Obligatorisk oppgave IT-13 / ”IT i samfunn og arbeidsliv”

4. Hva skjer på Datarommet på Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning ? *

Det meste vi har av statistikk omkring multimediabruk i Norge, viser at det er stor forskjell på jenter og gutters bruk av informasjonsteknologi (IT). Dette ser ut til å gjelde både hvor ofte det er aktuelt å ta i bruk IT, holdningen til fenomenet og innholdet i bruken.

Det bildet vi sitter igjen med etter å ha studert norske og utenlandske undersøkelser om dette, er at jenter bruker PC i mye mindre grad enn gutter, at de viser mindre interesse for mediet og at de som aktive brukere fokuserer på andre områder enn det gutter vanligvis gjør. Nå er det likevel grunn til å reise spørsmål om dette bildet gir oss hele sannheten. Stipendiat Hege Nordli ved NTNU sier på Lillehammerkonferansen i januar 1999 at et påfallende fellestrekk ved datainteresserte jenter var at de ikke hadde storebrødre! (Skolemagasinet nr.1 1999)

På en studiereise til Mönsterås-gymnasiet i Sverige like før jul, møtte jeg rektor Pim Modig som også fortalte noe som nyanserer det litt mytepregede bildet av jentenes muligheter i forhold til IT. På dette gymnaset får alle de ca. 400 elevene hver sin bærbare Mac Powerbook ved skolestart. Elevene får et todagerskurs helt i starten, men etter det lærer de seg det meste selv, eller av hverandre, i tilknytning til det praktiske arbeidet i læresituasjonen. Jeg spurte om ikke dette førte til at guttene fikk en fordel, siden de sannsynligvis ville ha større forkunnskaper i datateknologi. Svaret var at jentene svært raskt lærte teknologien, og at de heller viste større evne til å utnytte IT effektivt i sitt læringsarbeid. Og årsaken var at de var sikret tilgang og bruk av utstyr uten å måtte konkurrere med guttene, samtidig som undervisningsformen var endret til problembasert læring, med vekt på samarbeid i grupper og kommunikasjon om læringsresultatene innefor klassens fellesskap.

Ut i fra dette kan det se ut som om satsing på individuell og fleksibel tilgang til PC, og fri mulighet til å bruke teknologien kan være et viktigere område å interessere seg for enn holdningskampanjer og tradisjonell kjønnsrolleforskning.

Hvis vi tar en kikk på den historiske siden ved utviklingen av matematikkfaget, databehandling og IT, forsterkes bildet av datateknologi som et revir for mannen.

Det er nesten bare mulig å skaffe fram navn på fem – seks kjente kvinner i løpet av en

utviklingsperiode fra 1600-tallet og Blaise Pascal og fram til IT - fenomenet "eksloderte" i

løpet av 90-tallet. De to viktigste og mulige historiske forbildene for dagens unge jenter er Ada Augusta Byron, Countess of Lovelace (1815 – 1852) og Commander Grace Murray Hopper (1906-1992).

Ada Byron Lovelace er kjent som den første

kvinnelige programmerer. Hun var datter av Lady Noel Byron, som var gift med poeten Lord Byron.

Hun begynte å studere matematikk hos Charles Babbage i 1834, og hun deltok i arbeidet med å utvikle

Teorigrunnlaget for "The Analytical Engine", en videreføring av "The Difference engine" som Babbage tidligere hadde bygd. Egentlig skulle hun bare oversette og skrive ut Babbage sine notater, men hun la til egne kommentarer og hadde egentlig mer å fare med enn sine mannlige kollegaer. Hun fikk likevel ikke fullført sine arbeider og fikk ikke anekjennelse for sine bidrag før i vår tid, hvor forsvarsdepartementet i USA har oppkalt et programmeringsspråk (ADA) etter henne.

Grace Murray Hopper var i utgangspunktet en jente med matematikkinteresse og forskertrang. Hun skaffet seg embetseksamen i matematikk fra Yale og gjorde senere en karriere i marinen. Endte opp som Commander og fikk utmekelsen "National Medal of Technology" av President George Bush i 1991.

Hun utviklet datamaskinen Mark 1 i 1944. Det var en maskin som kunne regne ut avskytningstabeller for våpensystemer. Men senere ønsket hun først og fremst å arbeide for at datamaskiner skulle kunne brukes uavhengig av eksperter. Hennes bidrag var å utvikle programmet

FLOW-MATIC, som ble forbildet for dataspråket COBOL. Og hun fant trolig det første dataviruset. Grace Hopper ble da også kalt "Grandmother of COBOL", og hun fikk tilnavn som "Amazing Grace" og ble omtalt som " a little, old lady who talks to computers."

Dette er damer som har gitt viktige bidrag til utviklingen, men mye tyder på at de har vært nødt til å arbeide i stor grad på menns premisser, og at de samtidig har endt opp uten å få den oppmerksomheten deres evner og innsats sannsynligvis burde ha ført til.

Og hva med alle de kvinnene som har utført alt grunnlagsarbeidet på IT-området og sannsynligvis lagt det meste til rette for at mennenes ideer kunne virkeliggjøres?

Sannsynligvis er IT-historien fylt med en rekke slike "ukjente soldater", i form av kvinner som ikke helt har fått sin rettmessige plass blant "heltene på galleriveggen". Kvinner som Ada Byron Lovelace og Grace Hopper er derfor spesielt viktige, fordi de har vist at kvinners bidrag til utviklingen også har hatt betydning i mer mannsdominerte perioder, og som forbilder burde de kunne inspirere også dagens unge "cyber-girls".

På den ene siden kan vi altså spørre om framstillingen av kvinners plass i det historiske IT-bildet er helt riktig, og samtidig kan det være riktig å stille spørsmål om problemet med jenters forhold til IT likevel ikke bare er en konsekvens av en sosialiseringsprosess fram mot egne, kjønnsbundne holdninger, evner og interesser, men heller først og fremst en følge av at IT-området fra starten av er blitt innlemmet i mannens definerte interessesfære ("garasje & bil-feltet"). Det vil innebære at både innhold i og tilgang på IT er gjenstand for en viss selvbeskyttende regulering fra mannlige "insidere", og at et mål om likeverdighet på dette feltet vil avhenge både av jenters egeninnsats for å tilkjempe seg en plass, men også av hvordan for eksempel skolen legger til rette for fri og likeverdig tilgang til utstyr i et naturlig læringsmiljø, og kombinerer dette med en pedagogikk som også vektlegger læringssituasjonens sosiale side.

Her i Norge finner vi materiale om dette i de store statistiske undersøkelsene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), men også i forskningsprosjekter som analyserer skoleerfaringer og utprøving av undervisningsopplegg tilrettelagt for å motvirke at jenter blir passive i forhold til bruk av IT i skolen.

I 1995 gjorde SSB en stor undersøkelse som ble kalt "Bruk av EDB i skolen 1995" etter oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). En viktig side ved denne undersøkelsen var fokuseringen på kjønnsrolleproblematikk. De viktigste konklusjonene her var at gutter brukte PC mye mer enn jenter, og at innholdet i bruken hadde klare kjønnskiller. Jenter brukte PC til å skrive oppgaver og brev ("ordentlige ting"), eksperimenterte lite og så seg selv som framtidige brukere. Guttene programmerte, surfet på Internett og eksperimenterte, samtidig som de så seg selv som Bill Gates "høyre hånd" i framtida.

Senere ble dette fulgt opp med en ny tilstandsundersøkelse , "IT i skolen 1997", men denne gangen var hensikten først og fremst å kartlegge omfang og bruk av IT i skolen, og ikke se på bakgrunnsfaktorer hos de enkelte brukerne. Dermed mistet vi en god mulighet til å analysere utviklingen på dette området. Nå finner vi noen punkter også her som er relevante:

Tallene viser en økning i mulig tilgang på utstyr og en utvikling i retning av modernisering. Men dersom det er viktig for jenter at de sikres tidlig kontakt med PC i hjem eller skole, så er det kanskje et problem at det ikke er før i videregående skole at de slipper til for fullt. Dessuten ser det ut til at lærerkompetansen er størst på de områdene som kan knyttes opp mot guttenes interessefelt (Jfr. "Internett – Jentenett"- 1997), selv om det største problemet her sannsynligvis er at lærere generelt har så liten IT-kompetanse at skolenes læringsmiljø framstår som dissonant i forhold til den virkeligheten som mange av elevene opplever i fritida, uansett kjønn.

For å komplettere bildet av den aktuelle situasjonen kan vi trekke fram konklusjonene fra den siste undersøkelsen til Norsk Gallup A/S, utført på oppdrag fra IBM, og lagt fram i mars 1999. Det bildet som tegnes av gutters og jenters forhold til IT er først og fremst at

Forskjellen er størst når det gjelder hyppig bruk, og de norske kjønnsforskjellene samsvarer ikke med det totale gjennomsnittet for Norden. Tilgangen til hjemme-PC er ikke så veldig ulik, men Norge ligger langt etter når det gjelder skole-PC i videregående skole.

Ellers ser det ut til at både gutter og jenter bruker PC´ene til mer "nyttige" ting nå enn tidligere, men jentene skiller seg ut ved å være mest "fornuftige" i denne sammenhengen.

Her ser det ut til at tendensen til store kjønnsforskjeller i aktivitetsomfang og innhold i bruken av PC fortsatt gjelder i Norge. Et poeng er at vi fremdeles har dårligere tilgang til PC i skolen enn våre naboland, og det spørs om ikke dette er noe av problemet. Tilgang til hjemme-PC er avhengig av økonomi, og skolen må møte denne nye utfordringen for enhetsskolen aktivt. Hvis vi tenker framover, så vil en slik tendens til lav kvinneaktivitet m.h.t. IT selvfølgelig ha innvirkning på jenters muligheter i yrkeslivet. Det vil likevel ha en særlig virkning at skolen som typisk kvinnearbeidsplass også framover vil få inn svært mange nye yrkesaktive kvinner med lav IT-kompetanse og interesse. Dette retter igjen søkelyset mot lærerutdanningens satsing på IT.

I rapporten Internett – Jentenett? (1998) som beskiver erfaringene fra prosjektet Jenter og IT i ungdomssskolen(KUF & Telenor), oppsummeres hovedtrekk i ungdomsskolejenters databruk og datainteresser. Det ble gjennomført intervjuer ved 5 skoler, og formålet var å finne ut hvordan det kan være mulig å endre de "ytre rammene som virker begrensende for jenter", ved å "ta utgangspunkt i de ressurser som jenter har, og som de kan ta i bruk til å utforme et positivt forhold til teknologien ut fra egne premisser."(s.3)

Denne vinklingen innebærer å undersøke mulighetene for å øke jentenes IT-aktivitet med utgangspunkt i deres egne interesser, verdier og forståelser, og ikke sett ut i fra det vi kan kalle en "gutte-norm".

Problemstillinger i dette prosjektet var da også om innføring av en ny, interaktiv informasjons– og kommunikasjonsteknologi i skolen vil åpne for økt IT-aktivisering av jentene, spørsmål om forholdet mellom skolenes IT-bruk og jenters interesser og om Internett kan ha spesiell betydning for jenters bruk av datamaskiner.

Konklusjonene i dette prosjektet var at jenter faktisk bruker IT når de "ser nytten av det og har behov og lyst til det" (Internett – jentenett? 1997, s.37).

De er i dag ofte bredt orientert mot de mange mulighetene som datamaskinen byr på, og passer ikke helt til det bildet som er skapt i offentlige dokumenter og tidligere undersøkelser.

Jenter kommuniserer med maskinen på flere måter en bare den "nyttige" bruken av tekstbehandleren og regnearket. Ofte handler det om dagbokskriving, dikt og kreativ "forfattervirksomhet", i tillegg til at jentene også er aktive i forhold til spill og lek; om enn på en litt annen måte enn guttene. De styrer unna de mest voldsomme actionspillene, satser mer på eventyr-og utforskingsspill, og konsentrerer leken i større utstrekning til utforsking av Internett, aktiv (og ofte global) kommunikasjon med e-post og deltaking på de ymse pratesidene.

Det ser ut til at jenter også vil utnytte data mer på sine egne premisser enn i overstyrte "pedagogiske" opplegg som mange skoler legger opp til. Dette betyr at motivasjonsutfordringen i forhold til jentene ligger i å kombinere fri bruk av teknologi med integrering av teknologien som et naturlig redskap i skolens pedagogiske opplegg.

En bevisst satsing på internett og multimedia med muligheter for jentene til å utforme

Et delprosjekt i denne undersøkelsen var å intervjue noen særlig datainteresserte jenter for å finne ut hvordan de framstilte sin "karriere og hverdag" som dataentusiaster. Rapporten har tittelen From "Spice Girls" To Cyber Girls? (Nordli, 1998) og gir et interessant innblikk i hvordan 6 svært IT-aktive jenter tenker om sitt liv.

Det drøftes også om kulturen blant IT-entusiastene i Norge skiller seg fra tilsvarende miljøer i for eksempel USA, og om jentenes økte engasjement skyldes endringer i det kulturelle innholdet i mediet og dermed også i brukerstrategiene – en overgang fra vekt på planmessig, stegvis programmering til en mer kreative og interaktive strategier basert på fri utprøving. Fra "hard mestring til myk mestring", eller fra "a culture of calculation to a culture of simulation" (Nordli, 1998, s. 3)

Konklusjonene i Nordlis arbeid var at de dataentusiastiske jentene hadde møtt datamaskinen i svært tidlig alder, og at de startet "karrieren" med å leke med dataspill. I tillegg hadde de fri tilgang til computeren, blant annet fordi de ikke måtte konkurrere med eldre brødre eller andre. Hovedpoenget var at de ikke ble styrt av opplæringshensyn i starten, og oppfattet computeren som et leketøy som det var moro å holde på med. Ellers var de som andre jenter, med vanlig sosial kontakt i sitt nærmiljø, selv om de framstod som varierte og aktive IT-brukere. Konsekvensen av deres budskap er at hvis jenter skal bli IT-entusiaster og følge guttene helt til døra på dette feltet, så må de få anledning til å nærme seg mediet på sine egne premisser. Det innbærer å leke seg fram til kompetanse og utvikle ferdigheter gjennom egen aktivitet, der "fritidsbruk" hjemme eller på skolen sannsynligvis spiller en større rolle en skolens planlagte opplæringstiltak på IT-feltet.

Disse synspunktene innebærer at vi kanskje bør tenke nytt i forhold til hvordan vi ser på IT i skolesammenheng. Fokus kan muligens flyttes fra opplæringsstrategier rettet mot IT, til utvikling av en generell pedagogikk som tillater at naturlig læring i en sosial sammenheng får en større plass i skolens hverdag. Problembasert læring i prosjektarbeid, med god virkelighetstilknytning, gir nye muligheter for kreativ utnytting av IT som multimedium.

Og jentene vil i tillegg profitere på fri og naturlig tilgang til mediet i et åpent skolemiljø, der veksling mellom lek og læring er en hovedidé. Tilgangsproblematikk synes også å stå sentralt her. Det vil være stor forskjell på en skole som sentraliserer sine få datamaskiner til et datarom, og en situasjon der alle elevene går rundt med en bærbar PC under armen.

Hensikten med å se nærmere på studentbrukerne og deres aktiviteter på høgskolens to datarom, var først og fremst å finne ut om tilgangen på PC skapte hindringer for jentene, og om bruken av IT var veldig ulik hos jenter og gutter. Samtidig ville det være relevant å sammenlikne noen "karriere-informasjoner" fra studentene med de funnene som er referert i andre norske undersøkelser.

Det er et poeng at tilgangen på PC ved avdelingen er bgrenset til to åpne student-datarom og et undervisningsrom med tradisjonell "datarom-utforming". I tillegg er det PC og videokanon i de to auditoriene og en mobil multimedia-tralle som kan brukes på de fleste rommene. Men problemet er at det ikke er plassert ut arbeidsstasjoner til studentene i de vanlige undervisningsrommene, og dette fører til at PC i hovedsak blir brukt som presentasjonsmedium for lærerne, og ikke som redskap for studentene, integrert i deres læringsarbeid. Følgelig vil aktiviteten på student-datarommene i utgangspunktet være styrt mot etterarbeid heller enn være knyttet til aktivt problemløsende arbeid i nær tilknytning til undervisning.

Denne undersøkelen er ikke en statistisk holdbar undersøkelse. Målet var heller å få til en slags "stemningsmåling" som kunne si noe om mulige tendenser. Derfor ble følgende begrensede opplegg gjennomført:

Det er vanskelig å si om det tilfeldige utvalget av studenter jeg traff på datarommene er representative for helheten, men jeg vil tro at materialet i det minste sier noe om tendenser som gjelder for de studentene som faktisk tar i bruk høgskolens datarom og dermed viser observerbar interesse for bruk av IT.

Undersøkelsen omfattet altå totalt 50 studenter – 25 gutter og 25 jenter.

Fordelinga på alder og studieretning var slik: Hovedtyngden var i alderen 20 –25 år, noe som samsvarer godt med gjennomsnittsalderen for studentene. Studentene fordelte seg på hovedstudieretningene med 33 lærerstudenter og 22 førskolelærerstudenter.

Når det gjaldt tilgangen til PC hjemme var det litt forskjell på gutter og jenter. 20 gutter og 13 jenter oppgir at de har hjemme-PC.

Det ser ut til at undersøkelsen har truffet studenter som vanligvis pleier å bruke datarommet, siden så mange (31 av 50) oppgir at de oppsøker dette tilbudet hver dag. Det er viktig å merke seg at dette handler om studentenes åpne datarom, slik at de kan i tillegg ha vært på skolens "datalab" i forbindelse med undervisning.

Mye tyder på at de fleste av studentene som bruker datarommene, er innom der stort sett hver dag. Inntrykket er at relativt mange av dem også har tilgang på PC hjemme. Dette betyr at muligheten for å utnytte IT som læringsstøtte for disse studentene absolutt er tilstede, selv om dette i liten grad er en integrert del av lærernes pedagogiske opplegg. Disse studentene utgjør jo også en mulig "medhjelper"-ressurs i forhold til gruppe- og prosjektarbeider.

For å finne ut dette ble studentene bedt om å svare på hva de brukte PC´en til både på datarommet og hjemme, men også angi hva som var de hyppigste aktivitetene.

De grafiske bildene i vedlegget fungerer slik at jo høyere kjegle på bildet, jo hyppigere forekommer denne aktiviteten når studenten bruker PC. Hvis kjeglene ser ut til å variere med samme verdi, så er det fordi verdien er avrundet, mens kjeglen viser den reelle verdi.

Her ser vi at den store vinneren for begge kjønn er e-post. Å sjekke og sende e-post er den dominerende aktiviteten m.h.t. forekomst. Hovedinnholdet i både gutter og jenters arbeid på datarommet ser altså ut til å være e-post, fagsøk på nettet, surfing og oppgaveskriving, altså ikke store forskjeller på m.h.t. innhold.

Videre oppfølging av denne problematikken var å undersøke tilsvarende i forhold til databruk hjemme. Jeg har tidligere redegjort for at forskning viser relativ store bruksforskjeller, der utviklingen går i retning av at jentene beskrives som mer "seriøse" brukere. Her kan vi merke oss et nesten totalt fravær av internett-aktiviteter. Det kan skyldes at studentene ikke har tilgang på nettet hjemme, eller at de av økonomiske grunner bruker høgskolens tilbud på dette området. Ellers merker vi oss at begge gruppene jobber mest med oppgaveskriving, men at guttene dominerer når det gjelder dataspill.

Undersøkelsen gikk også inn på mulige forskjeller i bruk hjemme og på skolen, og det ser ut til at guttene bruker Internett på skolens datarom og skriver en del oppgaver, mens de spiller dataspill hjemme. Jentene har samme profil, bortsett fra at de ikke viser tilsvarende tegn til interesse for dataspill som det vi ser av guttenes svar.

Det ser ut til at datarommene på vår avdeling først og fremst utnyttes i forhold til aktiviteter på nettet, samt til oppgaveskriving. Det er heller ikke her store forskjeller på gutter og jenter. Det eneste som skiller seg klart ut er at guttene spiller dataspill på hjemme-pc´ene. Og alle sjekker e-posten hver gang de er på datarommet!

Hensikten med disse spørsmålene var å se på hva slags "karriere" studentene hadde m.h.t. det å skaffe seg IT-kompetanse. Målet var å få et bilde av i hvilken alder de ble introdusert for PC og opplevde at de ble PC-brukere. Samtidig forsøker undersøkelse å gi svar på om det var i en skolesituasjon eller hjemme at opplæringen fant sted, men også konkret i forhold til hvem som var "ansvarlig" for opplæringen. Til sammen gir dette et bilde av om det er snakk om formell eller uformell opplæring som hovedtendens.

(På figurene 9 og 10 overstiger det totale antallet 50, og det er fordi studentene har krysset av påflere svaralternativer i spørsmål 6 og 7 på skjemaet. Dette uttrykker likevel en tendens.)

De fleste studentene oppgir å ha lært seg å bruke PC i 16-20-årsalderen, altså i løpet av den tida de gikk på videregående skole. Nesten ingen av dem var i barneskolealder, og vi kan legge merke til at noe flere jenter enn gutter oppgir ungdomsskolealderen.

Poenget her var å finne ut om det var i skolesituasjoner eller hjemme den første opplæringen hadde forgått.

Det viste seg at de fleste guttene oppgir å ha lært seg det hjemme eller på videregående skole, mens jentene i noe større grad oppgir høgskolen og ungdomsskolen.

Her ser vi at det er først og fremst snakk om uformell opplæring, da til fleste har krysset av på at de har lært det av seg selv eller av venner. Jentene oppgir i litt større grad å ha lært det av lærere. Dette betyr at selv om innlæringen har funnet sted på skoler, så har det trolig i stor grad vært jevnaldrende som har stått for opplæringa. Her ser vi kanskje en sammenheng med manglende it-kompetanse i lærerstanden? Og det at jentene ikke har helt den samme tendensen skyldes muligens at de ikke så lett har fått tilgang til guttenes kompetanse.

Vi ser i denne undersøkelsen at omtrent alle oppgir at de slipper til på datarommet når de har behov for det. Dette tyder på relativt god tilgjengelighet i forhold til maskinvare. Disse svarene samsvarer da også med større undersøkelser vi har gjort på høgskolen (avd.LU). Likevel er det grunn til igjen å minne om at IT i liten grad er integrert i undervisningen, og dette ganske sikkert reduserer studentenes behov for å utnytte maskinparken.

Noe av utgangspunktet mitt var antagelsen om at tilgjengelighet trolig har stor betydning for om kjønnsforskjeller i forhold til bruk av IT skjerpes. Nå viser mine tall en tendens i retning av at studentene opplever tilgjengeligheten som god, og dette samsvarer med en større undersøkelse fra skolen vår (Studieevaluering 1998), der 80% var fornøyde.

Likevel har jeg stilt spørsmål ved om ikke noe av forklaringen på at det er lite press på datarommene skyldes at mange studenter ikke bruker dem, blant annet fordi få lærere integrerer IT i undervisningsoppleggene. Dette sier imidlertid ikke undersøkelsen noe om, men hovedpoenget blir likevel til en viss grad illustrert:

Lærerhøgskolen er et relativt kvinnedominert miljø, slik at guttene i mindre grad får anledning til å prege de ulike aktivitetene. De forskjellene som likevel finnes i bruken av datarommene her er interessante, fordi de viser et mer tradisjonelt kjønnsrolle-preg i forholdet til IT hjemme ( Flere gutter har PC og gutter prioriterer dataspill mer) enn på skolen. Det viser seg også at studentene prioriterer Internett-aktiviteter på skolen, og her er jentene like aktive som guttene, og kjønnsskillene viskes mer eller mindre ut.

Når det gjelder "karriere-trekkene", så ser det ut til at jentene har vært mest avhengig av lærere for å tilegne seg de grunnleggende IT-kunnskapene. Guttene har hatt større tilgang på jevnaldrende eksperter. Dette viser at vi i større grad bør arbeide med å tilrettelegge de uformelle møteplassene med muligheter for fri bruk av PC på en slik måte at gutter og jenter lettere vil velge å samarbeide. Dette er sannsynligvis et viktig tiltak helt fra barnehagen og starten av grunnskolen. Samtidig bør vi stimulere elever og studenter til utvikling av egne IT-ferdigheter ved å utnytte de fordelene som problembasert læring i prosjektarbeid gir.

Min begrensede undersøkelse bekrefter ikke bildet av e-post og surfing på nettet som "jente-aktivitet". Det ser ut til at her har gutter og jenter felles interesse. De prioriterer også arbeidet med oppgaveskriving ganske likt, noe som er helt naturlig ut i fra at omfanget av slikt arbeid vil fordele seg likt, og variasjoner ville heller skyldes ulik studieretning enn kjønn.

Håpnes, Tove & Rasmussen, Bente: Internett – Jentenett? , Kirke-utdannings-og forskningsdepartementet (KUF), 1998