|
(25.03.02)
Det ordinære 3-årige
sykepleierstudiet ved Høgskolen i Telemark blir nå fra høsten 2002
supplert med et likeverdig 4-årig delstidsstudium. Her blir
internett, videokonferanser og andre it-verktøy tatt i bruk i stor
skala.
Dette er et tilbud blant annet til alle dem
som ikke har anledning å flytte dit heltidsutdanningen er plassert,
eller som ønsker å fortsette i den jobben de har i dag.
Studiet er tilrettelagt slik at studenten
bor i sin hjemkommune største del av studiet. Foruten praksis består det
nye studietilbudet av selvstudier, arbeid i prosjekt- og kollokviegrupper,
fjernundervisning ved videokonferanser, internett osv og studiesamlinger
to til tre hele uker per semester.
I praksisperiodene, som utgjør rundt 50
uker i løpet av de fire årene, er studentene heltidsstudenter. Men i
størst mulig grad vil praksis bli lagt til institusjoner nærmest mulig
studentens hjemkommune.
Innholdet i studiet er det samme som i den
treårige heltidsutdanningen. For å gjennomføre studiet anbefaler
Avdeling
for helse- og sosialfag at studentene ikke har mer enn halv jobb ved
siden av.
Se: IKT-støttet sykepleierstudium på deltid over 4 år
Søknadsfrist er 15. april.
Studenter og ansatte klekker ut
forretningsideer
(19.03.02)
Har du en idé som du eventuelt kan
videreutvikle til å gi forretningsmessig drift, har du sjansen gjennom et
seminar midt i april om idéutvikling og kommersialisering .
Seminaret er beregnet på studenter og
ansatte i Høgskolen i Telemark og på ansatte i de tre
forskningsstiftelsene Telemarksforsking-Notodden, Telemarksforsking-Bø og
Tel-Tek i Porsgrunn.
- Dette er entreprenørskap i praksis. Men
entreprenørskap er slett ikke bare for ingeniører og økonomer. Uansett
faglig bakgrunn vil du ha noe å tilføre og noe å lære, sier
førsteamanuensis Nils Per Hovland, en av initiativtakerne til seminaret.
Seminaret arrangeres i et samarbeid mellom
Høgskolen i Telemark, Tel-Tek og Campus Kjeller, og foregår på Norsjø
hotell 11. og 12. april.
Se info
med program
Fargerik, meget fargerik Åpen Dør 2002!
(13.03.02)
Årets
store Åpen Dør-arrangement ved studiestedet Notodden har farger som tema
- med grønn torsdag, rød fredag og blå lørdag.
En lang rekke utstillinger i saler,
vestibyler og ganger, foredrag, demonstrasjoner og til og med dokketeater
står på programmet i dette populære arrangementet.
Åpen Dør henvender seg mot alle som har
interesse for det skapende, mot lærere, kunst og kulturformidlere, og
ikke minst til elever i den videregående opplæring som står overfor
valg når det gjelder utdanning. Åpen Dør vil forhåpentlig også vise
at Høgskolen i Telemark høgskole er et spennende, levende studiested.
Arrangementet er et fellestiltak der
studenter og tilsatte ved Institutt for forming og formgiving gjør et
felles løft. Det er ikke deltakeravgift eller påmelding til Åpen Dør.
Alle er velkomne til å se utstillinger og høre på foredragsholdere.
Utstillinger er åpne for publikum fra kl.
10:00 - 18:00 hver dag under Åpen Dør, 14-16. mars 2002. I alle
klasserom er det i tillegg til de utstillingene som her er nevnt,
utstilling av studentarbeider. Disse er på samme måte åpne for publikum
så lenge arrangementet varer.
Omvisning rundt om på huset kan bestilles.
Vi har stand med informasjon og guideformidling og tar gjerne i mot
klasser for omvisning.
Program
Åpen Dør 2002
Kontaktpersoner:
Peter Leu, Peter.Leu@hit.no tlf.
35026449
Morteza Amari, morteza.amari@hit.no
tlf. 35026433
Dag Kåre Borgen (IKT bildebehandling) u991668@student.hit.no
Allmennlærerutdanningene i HiT i Norges-toppen
(12.03.02)
Ingen slår
allmennlærerutdanningene ved Høgskolen i Telemark når det gjelder
faglig kvalitet, pedagogisk kvalitet og i lærernes evne til å skape
faglig engasjement. Dette dokumenteres i den store landsomfattede
undersøkelsen som Norsk Gallup og NIFU står bak.
I dag ble årets resultater fra
Studmag-undersøkelsen offentliggjort. Undersøkelsen blir utført av
Norsk Gallup og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU)
på oppdrag for Aftenposten, Adresseavisa, Bergens Tidende og Stavanger
Aftenblad.
I denne årlige undersøkelsen som nå er
gjennomført for fjerde år på rad, blir det gjort et utvalg studier der
studentenes oppfatning av studiet og studiestedet blir undersøkt ved de
universitetene og høgskolene som har de aktuelle studiene.
I de tre foregående årene har studier ved
Avdeling for allmenne fag i Bø toppet de nasjonale listene for sine
respektive studier.
I år er allmennlærerutdanningene de
eneste av HiTs studier som er med i undersøkelsen. Her blir både
allmennlærerutdanningen på Notodden og det nye desentraliserte tilbudet
i Porsgrunn undersøkt hver for seg, og begge plasserer seg helt i
tetsjiktet blant allmennlærerutdanningene i Norge.
I undersøkelsen sier studentene sin mening
om en lang rekke forhold som spenner fra faglig kvalitet og sosialt miljø
til lokaler og bosituasjon.
Begge allmennlærerutdanningene i HiT - som
undervises av de samme lærerne - ligger foran alle andre
lærerutdanninger både i kategorien faglig kvalitet, pedagogisk kvalitet
og i lærernes evne til å skape faglig engasjement.
I faglig kvalitet i utdanningen skårer
allmennlærerutdanningen i Porsgrunn 5,18 på en skala der toppkarakteren
er 6. Allmennlærerutdanningen på Notodden skårer 4,85, mens den neste
på lista er Høgskolen i Nesna med 4,8. Sist er Høgskolen i
Sør-Trøndelag med 2,73 poeng. Tilsvarende topplasseringer har de to
HiT-utdanningene i kategorien pedagogisk kvalitet og i lærernes evne til
å skape faglig engasjement.
Allmennlærerutdanningen i HiT var også
med i undersøkelsen for to år siden, men endte da langt ned på lista.
Bevisst målrettet innsats har gitt det kraftige kvalitetsløftet til
dagens tetplassering i Norge.
- Det er blant annet tett oppfølging av
studentene og lett tilgang til veiledning, sier Per Christian Hoen,
student ved andre året i allmennlærerutdanningen på Notodden.
- Og lærerne viser også vilje til å
forbedre seg ut fra de de evalueringene som studentene gjør av i løpet
av studieåret, supplerer Gjøril Brekke, også hun andreårsstudent i
allmennlærerutdanningen.
Topp-plasseringen i Studmag-undersøkelsen
ble feiret i personalkantina på Notodden der rektor Arvid Gjengedal og
høgskoledirektør Nils Røttingen takket for solid innsats og spanderte
bløtkake på de ansatte.
Først med samlivskurs for studenter
(06.03.02)
For første gang i Norge
arrangeres det samlivskurs med studenter som målgruppe. Kurset holdes
lørdag ved Høgskolen i Telemark.
 -
Studenter er i en livsfase hvor det er naturlig for mange å etablere
samliv for første gang. Men mange forhold som kunne vært liv laga,
avsluttes fordi paret ikke kjente til grunnleggende sammenhenger i
kommunikasjon og samspill, sier studentprest ved Høgskolen i Telemark,
Gunnar Fagerli. Sammen med sosialrådgiver Jan Helge Olsen i
Studentsamskipnaden i Telemark er han initiativtaker til kurset.
- Vi vet også at dersom mennesker
påføres mange brudd i nære relasjoner, gjør det oss mer sårbare for
blant annet depresjon og andre psykiske plager. sier Fagerli.
Kurset har deltakere fra høgskolens
avdelinger i Notodden, Bø og Porsgrunn. Kurset holdes lørdag 9. mars i
Høgskolens lokaler i Bø.. Foredragsholdere er familieterapeuter fra Vest
Telemark Familiekontor. Kursopplegget er et PREP kurs, som er utviklet i
USA. Kurset er livssynsnøytralt, og omhandler generelle tema som
- kommunikasjon,
- kjønnsforskjeller,
- faresignalene
- konfliktløsning.
Foreleserne er spesialkursede og godkjente
kursholdere. Barne- og Familiedepartementet har gitt støtte til
oversettelsen og fornorskningen, og gir støtte til PREP-kurs som
arrangeres lokalt.
Rikspolitikerne gjør kommune-Norge til
syndebukk
(01.03.02)
Uhemmet løftepolitikk og
uredelighet fra rikspolitikerne gjør kommunene til syndebukker for krisen
i velferdsstaten, hevder en gruppe forskere fra Høgskolen i Telemark og
Telemarksforsking - Bø. Konklusjonene presenteres snart i bokform som en
del av den nye maktutredningen i Norge.
 Professor
Halvard Vike ved Høgskolen i Telemark presenterte hovedkonklusjonen fra
forskningsprosjektet i TV2-nyhetene tidligere denne uka.
Gjennom to år har forskerne gransket
forholdet mellom Stortinget og kommunene. TV2 karakteriserer resultatet
som et frontalangrep på rikspolitikerne fra forskernes side.
- Forholdet mellom Stortinget og kommunene
er preget av en uredelighet som gjør at kommune-Norge sitter i klisteret,
sier Halvard Vike til TV2.
Stortingspolitikerne lover og vedtar
reformer som kommunene tvinges til å gjennomføre.
- Det er åpenbart et stort misforhold
mellom de ambisjonene Stortinget krever å få realisert på den ene sida,
og deres ansvar for kostnadene for det på den andre, sier Vike.
Rikspolitikken har blitt et knallhardt
marked der valgflesk selges til velgerne, mens kommunene får skylda for
krisen innen eldreomsorg, skole og barnevern.
- Det er langt flere oppgaver kommune blir
satt til å løse enn det de faktisk har mulighet til å gjennomføre,
konkluderer professor Halvard Vike.
(01.03.02)
Med
hele Vinje formannskap og studenter og ledelse fra høgskolens
folkekulturstudier i Rauland på tilhørerplassene sa styret for
Høgskolen i Telemark torsdag ja til likevel å starte det planlagte
mastergradsstudiet i tradisjonskunst fra høsten 2003 innenfor egen
budsjettramme.
Studiet har vært planlagt gjennom flere
år, blant annet etter at Stortinget hadde bedt høgskolen om det.
Departementet godkjente for snart ett år siden oppretting av studiet, men
uten å bevilge ekstra penger slik høgskolen hadde satt som forutsetning.
Etter en analyse
av den økonomiske situasjonen, blant annet virkningene av det nye
finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, anbefalte
høgskoledirektør Nils Røttingen at både dette og fem andre planlagte
nye studier ikke burde etableres fra høsten 2003. Bevilgningen fra
departementet er høgskolens dominerende inntektspost.
Utsettingsforslaget for mastergradsstudiet
i tradisjonskunst hadde vakt stort engasjement fra brede kretser
både i og utenfor Telemark. Vinje formannskap la også sitt
regulære møte til høgskolens studiested i Porsgrunn for samtidig å
følge høgskolestyrets behandling av innspillet til 2003-budsjett til
departementet der etableringsstopp for nye kostnadskrevende studier var
ett av forslagene.
Flertallet i styret la vekt på at det nye
mastergradsstudiet (hovedfag) i tradisjonskunst ville kunne styrke
rekrutteringen til studiene i Rauland og i tillegg gi en samlet god
profilering av høgskolen.
Rektor Arvid Gjengedal pekte på at styret
alt har vedtatt to bachelorstudier i Rauland, og at muligheten for
påbygging til mastergrad ville sikre den samlede rekrutteringen ved
studiestedet. Han la også vekt på høgskolens
"samfunnskontrakt" der en gjennom lang tid hadde forutsatt
oppretting av dette toppstudiet i Rauland.
- I omstillingens tegn må vi sørge for å
opprette studier som gir høgskolen profil og som bidrar til styrket
rekruttering, sa Terje Riis Johansen som sammen med prorektor Dag K.
Bjerketvedt la fram flertallsforslaget om at høgskolen skulle starte
mastergradsstudiet i tradisjonskunst ved høgskolens egen økonomisk
ramme.
- I løpet av to-tre år må vi redusere
forbruket vårt med 10 - 12 millioner kroner og om lag 15 årsverk. Ved å
opprette mastergradsstudiet i Rauland må vi nå kutte ytterligere
årsverk, advarte høgskoledirektør Nils Røttingen.
Det var et bredt ønske i styret om å
starte studiet fra høsten 2003. Men et mindretall på tre ville at
etablering av studiet i 2003 skulle gjøres avhengig av ekstern
finansiering. I flertallsvedtaket - åtte stemmer - om å opprette studiet
innen egen budsjettramme, blir det også bedt om å få en utredning av
mulighetene for ekstern finansiering.
I tillegg til mastergradsstudiet i
tradisjonskunst i Rauland, ønsker styret enstemmig å videreføre
hovedfagsstudiet i idrett som mastergradsstudium i egen regi etter at
samarbeidet med Norges idrettshøgskole om dette studiet opphører fra
høsten 2003.
Seminar om framtida for teknologiutdanningen
(27.02.02)
Framtida for teknologisk utdanning i
Telemark er temaet for et seminar torsdag der Høgskolen i Telemark har
invitert næringsliv, bransjeorganisasjoner, politikere, offentlig
forvaltning og representanter for forskning og høgre utdanning.
Dette er nettopp den kanskje mest aktuelle
utfordringen for Telemark og Grenland som industriregion: Hvordan
videreutvikle et framtidsrettet teknologisk kunnskaps- og forskningsmiljø
med basis i Høgskolen i Telemark?
Bakgrunn er den svikten i rekrutteringen
til ingeniør- og sivilingeniørutdanninger som rammer både Høgskolen i
Telemark og tilsvarende utdanninger ellers i landet. Planene om
ilandføring av naturgass i Grenland og mulighetene for lokalisering av et
forsknings- og kompetansesenter for naturgass til Grenland forutsetter
også et sterkt forsknings- og kompetansemiljø i regionen.
Avdelingsdirektør Rolf Larsen, Utdannings-
og forskningsdepartementet, direktør Ole Henrik Ellestad, Norges
forskningsråd, Petter Ellefsen, Porsgrunn kommune, professor Bjørn Erik
Kristiansen, Telelab, og rektor Per Dahl, Høgskolen i Stavanger, er
innledere på seminaret. I paneldebatten etterpå deltar blant andre
fylkesordfører Andreas Kjær.
Pangstart på studentuka Viko 2002
(25.02.02)
Revy med sprengfullt hus og
glimrende kritikker og BiG Bang-konsert er et par av programpostene som
allerede er unnagjort i den store årlige studentuka Viko 2002 i Bø.
Seinere i uka kommer blant andre Kaizers Orchestra.
I dag, mandag, er det byttemarked - Swap
Meet, Stand-Up-galla og siste sjanse til å se revyen "Hått skal me
gjæra, då".
Internasjonal dag, Norad-foredrag med
Astrid Versto, VIKO-cup i fotball, kurs i afrikansk dans, i salsa og i
linedance er del av tirsdagens program. Den nyervervede dansekompetansen
kan praktiseres samme kveld på "Latin lover fest" der dansesko,
mørk bukse, vest, åpen skjorte, hår på brystet og tilbakestrøket
brylkremglinsende frisyre nærmest er obligatorisk. Filmdager,
konserter blant annet altså med Kaizers Orchestra, eventyrstunder og
ballett følger videre utover i uka og i helgen. Det gjør også kurset i
origami. Hva det er? Japansk papirbretting!
Les mer på Viko
2002
Omtale
av studentrevyen i Varden
Omtale av revyen i
Telemarksavisa
(14.02.02)
I sin hovedoppgave til cand.
scient-graden ved Høgskolen i Telemark påviser Mona Søbø og Halvdan
Klæboe den fryktede listeriabakterien i norsk røykelaks og i
fiskeforedlingsanlegg.
- Norsk fiskeforedlingsindustri har
ikke tatt dette problemet alvorlig nok ennå, sier professor Olav Rosef
ved høgskolen. Han har vært veileder for de to hovedfagsstudentene.
Resutatene som er avdekket, kan få store konsekvenser for salg innenlands
og eksport av norsk røkelaks.
Listeriabakterien fins naturlig i
jord og vann. Dersom bakterien først har kommet inn i matvarer, vil den
formere seg videre også i kjøleskapstemperatur.
Listeriabakterien er farlig, spesielt for
gravide og folk med nedsatt immunforsvar. I Norge smittes ikke mer enn
mellom 10 og 20 personer årlig, men dødligheten er forholdvis stor.
Inntil nylig har det ikke vært fastsatt
grenseverdier for bakterier i matvarer, men EU vurderer nå nullgrense for
listeriabakterien. En tredjedel av straksmeldingene til EUs meldesystem
for helsefarlig mat gjelder nettopp listeriabakterien.
Mona Sæbø og Halvdan Klæboe påviste
listeriabakterier i rundt halvparten av de mange prøvene som ble hentet
inn fra hvert enkelt av de undersøkte foredlingsanleggene. Bakterien
spredde seg også videre til den røykelaksen som ble foredlet i
anleggene, men her var omfanget noe mindre.
Hovedproblemet er at listariabakterien
etablerer seg på selve produksjonsutstyret. Vansker med å rengjøre
utstyret gjør at bakterien fortsetter å smitte over på
fiskeproduktene. Bedre rutiner og bedre hygiene kan redusere
omfanget.
- Vi tok våre prøver over en
åtte-måneders periode, og vi registrerte forbedringer etterhvert som
bedriftene satt i verk tiltak for å få bukt med problemet, sier
Mona Sæbø og Halvdan Klæboe.
I går tok de som de to første sin eksamen
i det nye hovedfaget i miljø- og helsevern ved Høgskolen i Telemark, og
har derved nå tittelen cand.scient.
Ønsker nytt lærerutdanningsprosjekt i India
(04.02.02)
Ved årsskiftet avsluttet
lærerutdanningene i Høgskolen i Telemark et NORAD-støttet fireårig
bistandsprosjekt i India. Nå ønsker Avdeling for estetiske fag,
folkekultur og lærerutdanning å gjenta suksessen med et nytt prosjekt i
India - denne gang i byen Satara.
India-prosjektet startet via Bahài Norge
våren 1997 og har bestått av faglig rådgivning til en lærerutdanning
(New Era Development Institute, NEDI) i byen Panchgani i delstaten
Maharashtra. I november i fjor var en delegasjon fra høgskolen i India
på en storstilt markering av dette bistandsprosjektet.
Denne lærerutdanningen utvikler
undervisningsmateriell innen fagområdene Peace education, Cooperative
learning og Environmental education. I tillegg har Høgskolen i Telemark
bistått med utvikling av undervisningsmateriell med fagene naturfag og
utefag, drama og pedagogikk tilpasset indiske forhold, men basert på
norsk lærerutdanningskultur og kunnskap.
Dette NEDI-prosjektet ble avsluttet nå ved
årsskiftet, men høgskolen er i samtale med et stort university college i
byen Satara i den samme delstaten for å prøve et nytt samarbeid.
- Den høgskolen vi nå søker samarbeid
med, er knyttet til en stor undervisningsorganisasjon, "Rayat
Shikshan Sanstha", som har ulike typer skolevirksomhet fra grunnskole
til universitetsnivå, sier dekan ved Avdeling for estetiske fag,
folkekultur og lærerutdanning. Han legger også til at denne indiske
høgskolen også har en ideologi som blant framhever utdanning som redskap
til sosial framgang og utvikling.
Avdekker bitter unionsstrid mellom offiserer og politikere
(25.01.02)
Nils
Ivar Agøy, dr.philos og førsteamanuensis i moderne historie ved
Høgskolen i Telemark, avdekker i en ny bok at det forut for
unionsoppløsningen i 1905 var en bitter strid mellom politikere som ville
løsrive Norge fra unionen på den ene sida og unionsvennlige offiserer i
allianse med kongemakten på den andre.
 Med
100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen bare tre år unna, kommer Nils
Ivar Agøy med historisk forskning som også tar et oppgjør med en rekke
inngrodde myter omkring unionsstriden.
I årtier før unionsoppløsningen i 1905
hadde norske politikere - først og fremst partiet Venstre -
arbeidet for å sikre storting og regjering betryggende kontroll med hær
og flåte slik at militærapparatet ikke skulle bli brukt av politiske
motstandere til å hindre løsrivelse fra Sverige. Samtidig hadde det
unionsvennlige offiserskorpset svoret lojalitet både til den svenske
unionskongen - som var innbitt motstander av Venstres politikk - og til
forfatningen.
I 1905 sviktet likevel sikkerhetsmekanismen
som skulle hindre politisk misbruk av forsvaret nærmest totalt,
konkluderer Nils Ivar Agøy.
Militæretaten hadde en vesentlig rolle i
unionsstriden, men dette har vært sterkt underfokusert i
historieforskningen, hevder han.
Boka "For konge og fedreland?"
blir gitt ut av Den norske historiske forening".
Studentane på Rauland arrangerer vinterkappleik
(25.01.02)
Studentane
ved Institutt for folkekultur ved Høgskolen i Telemark - Rauland
arrangerer i helga 25. - 27. januar Vinterkappleiken 2002.
Dette har etter kvart blitt ein tradisjon
ved studiestaden Rauland. Som i fjor startar det heile i kveld, fredag,
med konsert. Attraksjonen denne gang er den svenske gruppa Harv. Den står
for ei kraftframsyning med norsk/ svensk folkemusikk på eit svært høgt
musikalsk nivå, lovar arrangørane. Gruppa spelar både ulike typer
feler, gitar, seljefløyte og moraharpe.
Sjølve kappleiken med premiefest er i
morgon., laurdag.
Sjå: Vinterkappleiken
2002
5000 kroner for idé om selvsotende husvinduer
(16.01.02)
En
idé om selvblendende eller regulerbar "soting" av vindusglass i
hus ga førsteplass og 5000 kroner i premie til sivilingeniørstudent
Bjørnar Asmund Johnsen i Høgskolen i Telemarks NyskapingsCup 2001-2002.
 Dette
var første fase i konkurransen som skal bidra til å stimulere nyskaping
og entreprenørånd blant høgskolens studenter og ansatte. I denne
omgang var målet å lokke fram spenstige, nyskapende og dristige ideer.
En jury med høgskolens rektor i spissen og med representanter fra blant
andre SND i Telemark, hadde 23 innsendte forslag til vurdering, og onsdag
ble vinnerne presentert ved et arrangement i studentkantina ved
studiestedet Porsgrunn.
Utvikling av kulturformidlingsverksted ga
andrepremie og 3000 kroner til instituttleder Bodil Akselvoll ved
høgskolens folkekulturstudier i Rauland. Delt tredjepremie, og 2000
kroner til hver, gikk til henholdsvis avdelingsingeniør Ralph Stålberg
og student Christian Ditlef Martens, begge ved høgskolens avdeling i Bø.
Ralph Stålbergs idé var en roterende
varmeveksler, mens Christian Ditlef Martens skisserer en robot for
jordbærplukking.
Fase 2 i konkurransen har 31. mars som
frist. Her er premiene enda større, og her skal deltakerne presentere en
mer detaljert forretningsplan eller prosjektrapport. Dette kan både
gjelde egen idé eller andre ideer.
HiT ønsker mer spesialisert lærerutdanning
(16.01.02)
Dagens allmennlærerutdanning - som
gir felles utdanning til undervisning på alle trinn i grunnskolen - ikke
kan fortsette, mener Høgskolen i Telemark.
I stedet ønsker høgskolen en
lærerutdanningen der studentene skal velge å spesialisere seg, enten til
undervisning i grunnskolens barne- og mellomtrinn eller til undervisning i
ungdomsskole eller videregående skole.
HiT vil også gjøre om den 4-årige
allmennlærerutdanningen til et 3-årig bachelorstudium, men med mulighet
til påbygging til mastergrad.
Dette er blant de klare kravene fra
Høgskolen i Telemark når Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD)
nå har bedt om synspunkter på hvordan lærerutdanningen kan omformes.
I høringsuttalelsen til forslaget fra
departementet sier HiT at den faglige kompetansen hos lærerne skal
styrkes på alle nivå i opplæringssystemet, at det må stilles større
krav til faglig fordypning innenfor sentrale skolefag på de ulike nivå i
opplæringssystemet, at det må legges til rette for at studentene i
større grad kan velge fag etter egen interesse og at antall obligatoriske
fag må reduseres.
Høgskolen i Telemark mener derfor det
kreves at
- studenter som ønsker å bli lærere i
småskolen og mellomtrinnet i grunnskolen kan ha forholdsvis stor
bredde i fagvalget
- studenter som ønsker å bli lærere på
ungdomstrinnet og i videregående skole skal konsentrere seg om færre
fag, men til gjengjeld med mer faglig fordypning.
- dagens allmennlærerutdanning - som gir
felles utdanning til undervisning på alle trinn i grunnskolen - ikke
kan fortsette
- det må være minstekrav til faglig
fordypning for å undervise på ulike trinn eller i ulike fag (minst
60 studiepoeng for å kunne undervise i sentrale skolefag på
ungdomstrinnet og 30 studiepoeng på småskole- og mellomtrinnet).
- dagens 4-årige lærerutdanninger blir
omgjort til 3-årige bachelorstudier.
Høringsuttalelsen ble også lagt fram på
en pressekonferanse ved Høgskolen i Telemark - Notodden tirsdag. Se bl a
oppslag i Varden.
Les HiTs
høringsuttalelse
Dr.grad om å hente nyttig informasjon fra støy
(14.01.02)
Støyen i industrianlegg er langt
fra bare en irriterende bieffekt. Den kan tvert om være en svært nyttig
kilde til å finne ut hva som foregår inne i produksjonsprosessen. Det
tar førsteamanuensis Maths
Halstensen (32) mandag sin doktorgrad på ved Høgskolen i Telemark.
 Så
godt som alle industrielle prosesser avgir en eller annen form for lyd og
vibrasjoner. Denne lyden oppfattes i alminnelighet ofte som ”støy”.
Avhandlingen til Maths Halstensen viser hvordan man ved hjelp av avansert
multivariabel dataanalyse kan finne den informasjonen som ligger gjemt i
disse ”støy”-signalene, og bruke informasjonen til å forutse viktige
parametre eller tilstander i produksjonsprosessen.
Avhandlingen tar for seg (liquid phase)
karakterisering av sammensetningen til strømmende væskeblandinger,
karakterisering av massestrøm i pneumatiske transportsystemer,
karakterisering av partikkelstørrelses fordeling i pulverblandinger og
prosessovervåking av av såkalte fluidiserte granuleringsprosesser.
Ved å bruke den latente informasjonen i
støyen fra prosessen kan eventuelle kritiske situasjoner oppdages tidlig
og dermed forhindre ukontrollerte driftsstopp. Gjennom doktorgradsarbeidet
er det utviklet eksperimentelle sensorprototyper. Disse er stor grad er
testet ut både i industrielle pilotanlegg og i fullskala prosesser,
først og fremst ved Hydros prosessindustrianlegg på Herøya.
Maths Halstensen er utdannet
høgskoleingeniør fra Høgskolen i Gjøvik og sivilingeniør fra
Høgskolen i Telemark, der han også har gjennomført
doktorgradsutdanningen sin. Han er i dag førsteamanuensis ved Høgskolen
i Telemark.
Hans hovedveileder har vært professor Kim
H. Esbensen.
Disputasen foregår i auditorium L-109 ved
Høgskolen i Telemark - Porsgrunn, mandag 14. januar 2002, kl 13.00.
|
