• Innvier nybygg og ombygginger for 49 mill kr
• Dr.grad om lek og læring i naturen
• Ærefullt USA-stipend
• Dr.grad om kjemometri og bildeanalyse
• Dr.grad om klor og membraner
• HiT-studenter vant EUROWEEK-pris
• HiT øker med 10 prosent
• Gjeninnfører bever i Storbritannia
• Satser på nettbasert læring
• Hovudfag i tradisjonskunst frå 2002
• FoU-plan, omstilling og tradisjonskunst

 HiT-nytt arkiv

Redaktør: 
Per M. Holtung  

Tilbake til  
HiTs hovedside 

Nytt fra høgskolene - felles nyhetstjeneste

Møtebok for siste styremøte

Varden
TA
Telen
Vest-Telemark Blad 
Porsgrunns Dagblad

Aftenposten
Dagbladet
VG

Innvier nybygg og ombygging for 49 mill kr

(07.06.01)
Høgskolen i Telemark innvier fredag offisielt nybygg og ombyggingsarbeider for samlet nær 49 millioner kroner på Kjølnes i Porsgrunn. Dermed har studiestedet Porsgrunn blitt vesentlig styrket gjennom meget gode og tidsmessige lokaler både for studenter og ansatte.

Utbyggingen har sammenheng med at fellesadministrasjonen for den nye Høgskolen i Telemark ved sammenslåingen av de fire regionale høgskolene i fylket i 1994 ble lagt til Porsgrunn. Samtidig som det også ble vedtatt å overflytte all virksomhet ved den tidligere Telemark sjukepleierhøgskole fra Skien til Porsgrunn. Samlingen av aktiviteten i Porsgrunn er gjort i takt med utbyggingen, og er fullført i dette studieåret. 

Høgskolen i Telemark har i dag rundt 210 ansatte og mer enn 1000 studenter ved studiestedet sitt i Porsgrunn.

Utenom aktiviteten i fellesadministrasjonen har Høgskolen i Telemark ingeniørutdanning, sivilingeniørutdanning, sykepleierutdanning, vernepleierutdanning og barnevernspedagogutdanning i Porsgrunn. Også høgskolens allmenn- og førskolelærerutdanning i Notodden har nå etablert parallelle tilbud i Porsgrunn.

Innvielsen torsdag omfatter nybygg for henholdsvis fellesadministrasjonen og Avdeling for helse- og sosialfag, ny personalkantine, ny hovedinngang, ombygging av bibliotek og tidligere administrasjonslokaler og en totalrenovering av kjøkken og serveringsdel i studietstedets hovedkantine.

Åpningen kl. 12.00 skjer ved at regiondirektør Hans Pettersen i Statsbygg Sør overleverer bygningen til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ved avdelingsdirektør Arne Hovden som i sin tur stiller lokalene til disposisjon for Høgskolen i Telemark ved rektor Arvid Gjengedal.

Doktorgrad om lek og læring i naturen

(05.06.01)
Barn som lekte i et naturlig skogsområde fikk klart bedre balanse og koordinasjon enn en tilsvarende gruppe barn med en tradisjonell lekeplass. Dette er en av effektene som høgskolelektor Ingunn Fjørtoft (55) ved Høgskolen i Telemark påviser i sin doktorgradsavhandling.

I dag disputerer hun til dr.scient-graden ved Norges idrettshøgskole.  Hovedtemaet hennes er naturlandskap som potensielle lekeområder for barn og den læringseffekten som lek i et slikt miljø kan ha på barns motoriske utvikling. En slik positiv effekt blir dokumentert i avhandlingen.  Ingunn Fjørtoft ser samtidig på hvordan de ulike elementene i naturen innbyr til lek.

Avhandlingen er en artikkelsamling med fire artikler som fokuserer på ulike deler av hovedtemaet. Avhandlingen dokumenterer på hvilken måte barn tar naturen i bruk som lekemiljø. Sammenhengen mellom landskapets økologi og barnas bruk av landskapet til ulike former for lek er analyseret ved hjelp av landskapsøkologiske metoder og implementert i et Geografisk Informasjon System (GIS).

Hvordan lek i et naturlandskap påvirket barns motorikk ble undersøkt i ei gruppe barn i 5-7 års alderen. Disse ble sammenlignet med ei tilsvarende gruppe barn som lekte på en tradisjonell lekeplass. Begge grupper ble testet før og etter forsøksperioden på ni måneder. Her ble det blant annet påvist at barna som lekte i skogsområdet hadde fått klart bedre koordinasjon og balanse enn de barna som lekte på en tradisjonell lekeplass.

Avhandlingen til Ingunn Fjørtoft har tittelen "Landscape as Playscape, Learning effects from playing in a natural enviroment on motor development in children"

Ingunn Fjørtoft er opprinnelig fra Porsgrunn og er utdannet cand. real. med hovedfag i botanikk fra Universitetet i Trondheim og mellomfag i idrett fra Norges Idrettshøgskole.  Hun er nå høgskolelektor ved Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning ved Høgskolen i Telemark.

Se:
Enestående doktorgrad (Reportasje i Telen)

  

Ærefullt USA-stipend

(29.05.01)
Førsteamanuensis, dr. philos. Øyvind Gulliksen ved Avdeling for allmenne fag i Høgskolen i Telemark har blitt tildelt et ærefullt stipend (gjestelektorat) fra The American-Scandinavian Foundation for 2001-2002.

Et slikt stipend gis etter søknad fra amerikanske universiteter og høgskoler i skarp konkurranse for at de skal kunne invitere en svensk og en norsk forsker årlig. I fjor var det direktør ved Nansen-instituttet og professor ved NTNU, Willy Østreng, som hadde det. Luther College, Iowa, har fått neste års stipend og skal være vert for Øyvind Gulliksen. Fagområdet hans er amerikansk litteratur og kultur, spesielt immigrantlitteratur. Han vil både drive videre forskning på området, undervise og holde offentlige foredrag under oppholdet, blant annet i Norway House i New York.

Øyvind Gulliksen skal dessuten ha to fellesopptredner med den amerikanske poeten Robert Bly under oppholdet i Midt-Vesten.

American-Scandinavian Foundation (ASF) er en stiftelse for kultur- og kunnskapsmessig utveksling mellom USA og de nordiske landene. Blant annet har over 26 000  amerikanere og skandinaver til nå deltatt i ulike utvekslingsprogrammer gjennom ASF.

Linker:
American-Scandinavian Foundation
Luther College

Dr.grad om kjemometri og bildeanalyse

(22.05.01)
Kinesiske Jun Huang (28) disputerer i dag til sin dr.ing-grad innen kjemometri ved Høgskolen i Telemark. Bruk av bildeanalyse inngår som en vesentlig del av arbeidet.

Huangs dr.gradsarbeid tar for seg visse sider av anvendt kjemometri. Kjemometri er en betegnelse på metoder for å trekke maksimal informasjon ut fra ulike måledata som nå er tilgjengelig via moderne sensor- og datateknologi. Metodene bygger på databaserte matematiske og statistiske beregninger. Grafisk presentasjon og tolkning inngår som en vesentlig del av analysen. Utviklingen av metodene startet som støtte for kjemisk analyse, men blir nå tatt i bruk på en lang rekke områder, til og med på så ulike fagfelt som økonomi, psykologi og biologi.

Jun Huang har utviklet metoder der han kombinerer såkalt AMT (Angle Measure Technique), akustisk kjemometri og ulike typer bildeanalyse. Metodene kan blant annet brukes innen pulverteknologi, matvareproduksjon og til produkt- eller prosessovervåkning. I motsetning til tradisjonell prøvetaking med påfølgende og gjerne tidkrevende analyse, kan overvåkning, kontroll og styring ved hjelp av kjemometri foregå uten å gripe direkte inn i produksjonsprosessen.

I arbeidet hans er det også utviklet anvendelser av AMT som nå vil bli markedsført av et ledende internasjonalt programvareselskap.

Avhandlingen hans har tittelen "Developments in Applied Chemometrics. AMT (Angle Measure Technique), acoustic chemometrics and N-way image analysis". Før disputasen I dag prøveforeleser han over emnet "Image feature extraction methods and their use in different fields of science and technology - camera and non-camera sources".

Professor Kim Esbensen ved Høgskolen i Telemark har vært hovedveileder for Jun Huang.

Jun Huang er en av tre "kvotestudenter" ved Avdeling for teknologiske fag ved Høgskolen i Telemark, og den første av disse som  nå disputerer til sin doktorgrad.

Jun Huang's hjemmeside

Dr.grad om klor og membraner

(21.05.01)
Sivilingeniør Marianne Sørflaten Eikeland (30)  disputerer i dag, mandag,  til sin dr.ing-grad om holdbarheten til utvalgte polymere membranmaterialer når disse utsettes for klorgass. Både utdanningen sin og doktorgraden har hun gjennomført ved Høgskolen i Telemark.

Ved Høgskolen i Telemark er det et svært aktivt forskningsmiljø innen såkalt membranteknologi.  Membraner er både en energibesparende og en enkel, miljøvennlig metode for blant annet å rense gasser. Her utnyttes membranenes evne til å slippe gjennom visse molekyler og samtidig holde andre molekyler tilbake. 

Men klor er en svært aggressiv gass, og selv om mange polymere materialer - altså i hovedsak plastmaterialer - skal være kjemiske stabile, kan påvirkninger fra gassen føre til forandringer i materialet. Eikeland har studert mekanismene som bidrar til slike forandringer i materialet og hvordan materialets evne til å separere gasser dermed endres når det brukes som membran. De utvalgte polymere materialene er silikongummi og fluorinerte polymere.

Norsk Hydro vurderer å benytte membranmoduler for å fjerne oksygen fra en prosessstrøm som består av 90-95 prosent klorgass, resten luft. Klorgassen kommer fra elektrolysen ved magnesiumproduksjonen og utnyttes videre til å lage saltsyre (HCl). Her er det nødvendig å fjerne oksygenet for å unngå at det blir dannet vann. I dag benyttes andre metoder for å separere klor og oksygen. Som rensemetode er bruk av membraner både enklere og mer elegant, samtidig som metoden ikke forringer produktet.

Avhandlingen har tittelen «Durability of Selected Membrane Materials when Exposed to Chlorine Gas» (Holbarhet til utvalgte membranmateriale når de eksponeres for klorgass). Den er utført ved Telemark tekniske industrielle utviklingsenter, med professor May-Britt Hägg som hovedveileder og dr.ing. Dag A. Eimer som medveileder. Arbeidet er utført med støtte fra Norsk Hydro og Norges forskningsråd.

Marianne Sørflaten Eikeland er sivilingeniør innen industriell miljøteknologi (1996) fra Høgskolen i Telemark. Sivilingeniørutdanningen tok hun som påbygging på det treårige ingeniørstudiet i kjemi - også det ved Høgskolen i Telemark. Hun er nå ansatt som utviklingsingeniør ved Norske Skog Research.

HiT-studenter vant EUROWEEK-pris

(14.05.01)
To grupper med i alt seks studenter fra studiet Internasjonal markedsføring ved Høgskolen i Telemark vant annen og tredje pris i 7th European Week Conference of the European PRIME network, første uke i mai, i Brussel.

Bø studentene konkurrerte med 110 studenter fra 16 andre europeiske land innenfor tema: "E-global looks to E-volve: E-strategies, Issues and Practical Solutions." 

Institutt for økonomiske og administrative fag i Bø er aktive i PRIME (PRofessional Inter-University Management for Educational networking). Dette nettverket har som formål å stimulere til internasjonal faglig samarbeid blant studenter og ansatte, og utvikle tverrkulturell forsking og kreativt prosjektarbeid. 

PRIME arrangerer EUROWEEK hvert år ved et europeisk lærested der studenter presenterer sine forskningsprosjekter for deltagere og representanter for lokal næringsliv. Målet er å øke studentenes innsikt i egne og andre studier, samt å gi trening å presentere prosjektene på engelsk til et større publikum. Et viktig element er å få erfaring med å arbeide på tvers av kulturer. Konferansens prosjekter vil bli utgitt på CD-ROM. 

Den ene av  gruppene vant 2. plass for sitt tverrkulturelle prosjekt også innenfor kategorien ’Globalisering’: ”Creating Culturally Correct Corporate Websites”. Der deltok: Anita Bakke Westby, Tonje Lyngstad, og Andreas H. Lunde fra HiT og Remi Martinet, Marc Langrenet, og Antoine Gallet fra IUT de Lille, Frankrike. 

Den andre gruppen fikk 3. pris med prosjektet: ”Online Branding: Boon or Bust?” innenfor kategorien ’Globalisering.’ I gruppen var: Monica Johannesen, Kay Thomas Gjerde, og Robert Minnesjord. 

De norske studentene er fra påbyggingsstudiet ’Internasjonal Markedsføring’ i Bø. Begge prosjektene er utviklet med tanke på den nye e-teknologiens muligheter.
 
Se: 
EUROWEEK 
Prime 
Institutt for økonomiske og administrative fag

Søkning: HiT øker med 10 prosent

(11.05.01)
Etter at Høgskolen i Telemark (HiT) de siste årene har hatt noe sviktende studentsøkning, er utviklingen snudd i 2001. Omstilling, profilering og styrket markedsføring har gitt resultater.

Høgskolen i Telemark har i år  9,9 prosent flere primærsøkere enn i fjor til sine 53 grunnstudier, viser ferske tall fra det nasjonale opptaksorganet Samordna opptak. Den gjennomsnittlige økningen på landsbasis er bare 2,1 prosent.

Sykepleierutdanningen ved HiT er blant de utdanningene som utmerker seg på plussiden med hele 36 prosents framgang i søkningen, mot i gjennomsnitt ca. 19 prosent framgang for andre sykepleierutdanninger i landet. En tredjedel av søkerne til sykepleierutdanningen er tatt opp på grunnlag av realkompetanse. Søkningen til høgskolens sosialfaglige utdanninger (barnevernspedagog- og vernepleierutdanning) er tilfredsstillende og omlag på samme nivå som i fjor.

Svært oppmuntrende er også utviklingen for allmenn- og førskolelærerutdanning, som begge hadde en kraftig svikt i søkningen i fjor.   Det er særlig gledelig at søkningen til allmennlærerutdanningen har økt med hele 68 prosent (fra 104 søkere i fjor til 175 i år), mens økningen i gjennomsnitt bare er på 4,4 prosent for resten av landet. En hovedårsak til framgangen er utvilsomt det nye desentraliserte tilbudet i Porsgrunn. Søkningen til høgskolens førskolelærerutdanning har ikke økt i samme grad, men den er på linje med søkningen i landet for øvrig.

De økonomisk-administrative studiene har også en kraftig vekst. Tallet på søkere til de tradisjonelle studiene er omlag på samme nivå som i fjor. Men økningen til de to nye 3-årige studietilbudene i reiseliv (59 søkere til 15 studieplasser) og internasjonal markedsføring (54 søkere til 15 studieplasser) har vært langt bedre enn forventet. Dette gir samlet vekst på 56 prosent for øk.ad.studiene.

På landsbasis har søkningen til informatikkstudier generelt gått tilbake i forhold til i fjor. Dette gjelder også HiTs informatikkstudier, som har hatt en samlet nedgang i søkningen på 19 prosent sammenliknet med i fjor. God søkning til det nye 3-årige informatikkstudiet (42 søkere til 30 studieplasser) bidrar i vesentlig grad til at nedgangen i søkningen ikke er større. På dette fagområdet er det fremdeles samlet sett flere søkere enn studieplasser (1,13 søker per plass).

Med unntak for byggingeniørstudiet er søkningen til ingeniørutdanning fortsatt sviktende (101 søkere i år mot 146 i fjor). Men her vil situasjonen bedre seg noe, fordi søknadsfristen for den såkalte tre-semesterordningen ennå ikke har gått ut. Denne ordningen omfatter søkere med generell studiekompetanse, men som bl.a. gjennom to sommersemester får oppgradert sine matematikk- og fysikk-kunnskaper i samsvar med kravene for opptak til ingeniørutdanning.

Nedgangen i søkningen til natur-, helse- og miljøvernstudiene de senere år fortsetter også i år. Som for ingeniørstudiene, føyer nedgangen seg inn i nasjonale søkertrender. Det samme gjelder en forsatt nedgang i søkningen innenfor de humanistiske fagene (norsk, engelsk og historie) med en samlet nedgang på vel 11 prosent i forhold til i fjor.

Ledelsen ved høgskolen finner det gledelig at de  omstillingstiltakene som er satt i gang (bl.a. desentraliserte, fleksible og nye studietilbud) og intensiverte profilerings- og markedsføringstiltak allerede i år synes å ha snudd en flerårig negativ utvikling. 

Se:
SOs statistikkside

Gjeninnfører bever i Storbritannia

(30.04.01)
Fem par bevere fra Midt-Telemark blir i dag flyfraktet til England. Med innsatsen til forskere fra Høgskolen i Telemark skal bever gjeninnføres i britisk fauna etter å ha vært utryddet i flere århundrer.

Det er arbeidet til stipendiat Frank Rosell ved Høgskolen i Telemark som er grunnlaget for oppdraget fra britene om bevereksport.  Sammen med HiT-kollega Frode Bergan og viltekspert Bjørnar Hovde har han fanget inn de 10 beverne. De tre er også med på utsettingen av beverne i Kent i Sør-England i dag. 

I England forsvant beveren fra faunaen allerede på 1100-tallet, og etter midten av 1600-tallet var det heller ikke bevere igjen i Skottland.

Fra å være betraktet som et skadedyr, er det nå klarlagt at beveren har en viktig rolle i samspillet i naturen. Derfor ønsker britene å gjeninnføre beveren i sin fauna. Den norske beverstammen er genetisk svært lik de beverne som tidligere fantes på de britiske øyer.

Etter landing på Heatrow i dag blir de ti beverne fra Midt-Telemark i første omgang i karantenetid på seks måneder plassert i et inngjerdet vårmarksområde. Seinere skal bevere fra Telemark trolig også settes ut i Skottland. Oppdragsgiver og ansvarlig for utsettingen i dag er Kent Wildlife Trust.

- Både beverne og vi er nå vel framme, sier Frank Rosell på telefon på fra Kent i ettermiddag.

Beverforskingsmiljøet ved Høgskolen i Telemark er det fremste i landet, og Frank Rosell arbeider nå med sin doktorgrad om hvordan beveren bruker duftmarkeringer som kommunikasjonsmiddel. 

 I samband med forskningsarbeidet har et titalls bevere fått operert inn radiosendere. Koloniene med disse radiomerkede beverne følges nå kontinuerlig. Frank Rosell og kollegene hans har også utviklet effektive og skånsomme fangsmetoder til bruk ved slik merking. 

Via forskningsartikler i vitenskapelige tidskrifter ble britene oppmerksom på den beverforskningen og de fangstmetodene som har blitt utviklet i HiT-miljøet. Dette resulterer altså i at bevere fra Telemark på fredelig vis nå erobrer de britiske øyer. Sir David Attenborough er også invitert til utsettingen av beverne i dag.

Se:
Kent Wildlife Trust's beverprosjekt (for oppdateringer, se "Press Releases")
"Duftmarkeringenes funksjon i territorieforsvaret hos bever (Castor fiber)" 
Frank Rosell, publikasjonsliste
Først med radiomerking av bever
Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag ved Avdeling for allmenne fag i HiT.
Bringing home the beaver (Fra Beyond 2000)