Studiehandbok 2004/2005

SO 220 070
FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I BARNEVERN

Godkjent av Dekan 10. juni 2004.

Forord

1. INNLEDNING
2. STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ
3. MÅLGRUPPE OG OPPTAK
4. MÅL FOR STUDIET
5. ARBEIDS- OG LÆRINGSFORMER
6. STUDIETS OPPBYGGING, INNHOLD OG VURDERINGSFORMER

Hovedemne I. BARNDOM, OPPVEKST OG KUNNSKAPSGRUNNLAG 

• Delemne 1. Introduksjon 
• Delemne 2. Utvikling og oppvekst
• Delemne 3. Samfunnsmessige rammebetingelser
• Delemne 4. Sosialpedagogisk arbeid og bruk av aktiviteter
• Delemne 5. Praktisk barnevernsarbeid i det kommunale, regionale og statlige barnevern

Hovedemne II. METODISK BARNEVERNSARBEID

• Delemne 6. Metodisk barnevernsarbeid og praksisstudier
• Delemne 7. Vurdering av omsorgskompetanse
• Delemne 8. Metodisk arbeid med utsatte barn og unge

Hovedemne III. DEN REFLEKTERENDE PRAKTIKER

• Delemne 9. Organisering og system
• Delemne 10. Samarbeid på tvers
• Delemne 11. Metodisk fordypnings/praksisstudier
• Delemne 12. Kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse

8. PRAKSISSTUDIER
9. PENSUM

Fagplanen for Bachelor i barnevern ved Høgskolen i Telemark er utarbeidet på grunnlag av rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernspedagogutdanning fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar 1999 i.h.t. §46, nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 "Om universiteter og høgskoler." Rammeplanen har en felles generell del for helse- og sosialfagene med godkjenning av hhv. 08.12.94 og 07.08.95.

Følgende dokumenter er gjeldende for den foreliggende fagplanen:

• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning
• Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernpedagogutdanningen, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar 1999 i henhold til § 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".
• Lov om universitet og høgskoler nr. 7 av 12. mai 1995 nr. 22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62.
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 02.10.2003.
• Fagplan for barnevernpedagogutdanningen ved Høgskolen i Telemark av 22.03.00

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærestedet, og innholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. I tillegg er fagplanen et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for enkeltvurdering for privatister i noen del av studiet.

Fagplanen for Bachelor i barnevern ved Høgskolen i Telemark er vedtatt av Dekan ved avdeling helse- og sosialfag,

Barnevernspedagogutdanningen i Telemark ble etablert i 1993, da som en linje på Telemark sykepleierhøgskolen. Ved innføring av høgskolereformen i 1994 ble det opprettet avdeling for helse- og sosialfag med to institutt. Institutt for helsefag med sykepleierutdanning og tilhørende videreutdanninger, og Institutt for sosialfag med barnevernspedagogutdanning. Fra 1998 inngikk også vernepleierutdanningen som del av institutt for sosialfag. Allerede fra oppstarten har barnevernspedagogutdanningen lagt vekt på kultur og aktiviteter som del av sitt spesielle fokus.

Høgskolen i Telemark har et godt utgangspunkt for å vektlegge og realisere rammeplanens felles del for helse- og sosialfagutdanningene, fordi avdeling for helse- og sosialfag nå har Bachelor i sykepleie, vernepleie og barnevern. Fagplanene for de tre nevnte utdanningene tar sikte på at studentene ved avdelingen gjennom utdanningen skal få et godt grunnlag for samarbeid i helse- og sosialtjenestefeltet. Det legges til rette for at studentene får oversikt over hva som er felles kunnskapsgrunnlag og hvilken særlig kompetanse de respektive profesjonsgruppene har.

Den stadige omorganiseringen av tjenestetilbudet til utsatte barn og unge og den generelle avinstitusjonaliseringen i offentlig tjenesteproduksjon kan medfører store endringer i barnevernpedagogens yrkesroller. Dette stiller høye kompetansekrav til utdanning av helse- og sosialarbeidere til et komplekst samfunn med krav til samfunnsforståelse, tverrfaglighet og fleksibilitet i kombinasjon med etiske fordringer i samarbeidet med den enkelte bruker, med familier og sosiale nettverk. Bachelor i barnevern skal utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er rustet til og kvalifisert for å utføre velferdsarbeid og metodisk sosialpedagogisk arbeid i samarbeid med mennesker som har bruk for slike tjenester.

Høgskolen i Telemark har tradisjon for internasjonaliseringsarbeid og som et ledd i høgskolens satsing på økt internasjonalisering vil Institutt for sosialfag være internasjonalt orientert. Dette gir seg blant annet utslag i arbeid med utvikling av internasjonale, globale og flerkulturelle tema og perspektiv i våre fag- og undervisningsplaner, og deltagelse i utdannings- og forskningsprogrammer. Det legges nå opp til muligheter for utenlandsstudier i 5. semester for studenter ved begge våre bachelorutdanninger. Ved Institutt for sosialfag har studiene i barnevern og vernepleie solidarisk globalisering som et gjennomgående perspektiv. Det ligger implisitt i begge yrkesprofesjonene å ha et særlig ansvar for risikoutsatte og marginaliserte grupper, og ivareta den menneskelige verdighet, vise solidaritet og påvirke samfunnsutvikling i retning av et rettferdig og inkluderende samfunn nasjonalt og internasjonalt. Med solidarisk globalisering som perspektiv vil instituttet bidra til å virkeliggjøre visjonen om en " rettferdig verden uten fattigdom, i fred og i økologisk balanse, der mennesker er frie og likestilte og har innflytelse på sine livsvilkår", og bygget på verdiene frihet, likhet og solidaritet.

Høgskolen i Telemark har i sine strategiske planer lagt særlig vekt på faglige satsingsområder innenfor kultur og kulturforståelse. For Institutt for sosialfag videreføres denne satsingen gjennom to særskilte profileringer;

• Flerkulturell forståelse i arbeid med utsatte grupper
• Kreativt metodisk arbeid med bruk av aktiviteter og kulturtiltak

Instituttet har omfattende kompetanse innen kultur og det flerkulturelle kunnskapsområdet, og satsingsområdene kommer til uttrykk gjennom læringsopplegg for bachelorutdanningene, eksisterende videreutdanninger og valg av nye videreutdanninger/masterstudier.

Bachelorstudiet i barnevern er legger vekt på at studentene skal kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster.

Bruk av aktiviteter og kulturtiltak som del av barnevernspedagogutdanningen har vært profilert fra Høgskolen i Telemark fra 1993. Dette kommer til uttrykk gjennom satsing på kulturforståelse og bruk av ulike aktiviteter og kulturtiltak i undervisningsoppleggene.

Bachelor i barnevern er normert til en studieprogresjon på 3 år og har et omfang på 180 studiepoeng. Bachelorgraden danner grunnlag for masterstudier.

Bachelor i barnevern kombinerer ulike kunnskapsområder, og studentene skal gjennom utdanningen tilegne seg en samlet kompetanse basert på praktiske og teoretiske studier.

Innholdet i rammeplanens hovedemner, d.v.s. samfunnsvitenskapelige emner, juridiske emner, psykologiske og helsefaglige emner, pedagogiske emner, og sosialpedagogisk arbeid med barn og unge er organisert i delemner, og foreligger slik i fagplanen:

Høgskolen legger til rette for at studenter kan ta deler av 5. semester som studier i utlandet.

Studiet henvender seg til mennesker med vilje og muligheter til å utvikle seg i forhold til kunnskaper, holdninger og ferdigheter i retning av ivaretakelse av andre menneskers verdighet, behov, ressurser og muligheter. Opptakskravet til bachelor i barnevern er generell studiekompetanse. Søkere som ikke fyller kriteriene for generell studiekompetanse, og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke opptak etter egne regler knyttet til en realkompetansevurdering.

Enkelte studenter vil kunne ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen. Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for studenter med funksjonshemning. Den bygger på prinsippet om at funksjonshemmede skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning er for alle lovregulert. Studiesituasjonen skal så langt som mulig legges til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen medfører ikke en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium⁴

samarbeid, demokrati, medbestemmelse og studentvelferd er et viktig anliggende for Høgskolen i Telemark.⁵

4. MÅL FOR STUDIET

Studentene skal etter endt utdanning inn i en helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse basert på et felles verdigrunnlag for helse- og sosialarbeiderutdanningene. Studentene skal ha utviklet et helhetlig syn på mennesket, vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og ivareta brukernes autonomi og rett til medbestemmelse.

Etter fullført studium skal studenten som helse- og sosialarbeider

• kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse
• kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn
• kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid
• vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid
• reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter
• ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner
• kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene
• kjenne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler
• kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer i en global sammenheng.
• ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken
• ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn
• være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper
• vise kunnskap om konfliktløsning

Barnevernspedagogstudentene skal etter endt utdanning ha kunnskap, holdninger og ferdigheter som gir grunnlag for å yte tjenester til utsatte barn og unge og deres nettverk. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd, respekten for enkeltindividets integritet og sette brukermedvirkning og brukerperspektiv i fokus. Barnevernspedagogen skal ha kompetanse som bygger på sammenhengen mellom teori- og praksisstudier gjennom utdanningen, og ha utviklet evne til anvendelse av kunnskapsgrunnlaget i praktisk arbeid.

• møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning
• ha kunnskap og forståelse for barn og unges utvikling og læring, og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår
• ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper, kjenne lover som omhandler barn og unge, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar barn og unges behov og rettigheter
• ha kjennskap til hovedmål og virkemidler i barne- og ungdomspolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter
• ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i arbeidet med å redusere barn og unges sosiale problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter
• kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre og sikre barn og unges livsvilkår i samarbeid med de mennesker det gjelder
• kunne arbeide faglig i barn og unges daglige miljø, inkludert ulike institusjoner hvor barn og unge oppholder seg
• kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger og håndtere konflikter med fokus på barn og unges interesser
• kunne møte barn og unge og deres pårørende med empati og respekt, og se respekt og likeverd som grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelse
• kunne arbeide med mennesker med ulike virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i internasjonale og flerkulturelle kontekster
• ha kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser, og sosiale og psykososiale problemer for barn, unge og deres pårørende
• kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid

Innholdet i barnevernspedagogutdanningen omfatter teoretisk fagkunnskap, prosessuell og erfaringsbasert kunnskap og utvikling av relasjonskompetanse. Målene for høy studiekvalitet knyttes til utviklingen av studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig, kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Teoristudier og praksisstudier må integreres og gjenspeiles i valg av studieformer og undervisningsmetoder. Studiet er organisert med et bredt og variert utvalg av fagligpedagogiske virkemidler med vekt på studentenes egenaktivitet og samhandling i tilegnelsen av teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og utvikling av en reflekterende praktiker som studiets sluttkompetanse. Alle undervisnings- og læringsformene er forankret i de didaktiske målområdene kognitive mål, holdnings- og ferdighetsmål. Dette gjenspeiles i prosjektorganisert undervisning, forelesninger, arbeid i grupper, ferdighetsøvelser, feltarbeid, praksisstudier og omfattende bruk av veiledning som fagligpedagogiske virkemidler.

Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold i en praksisorientert utdanning. Denne studieformen skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Praksisstudiene må være gjennomført og bestått for at det gis emnekarakter.

Studiet anvender en gjennomgående bruk av mappevurderinger som del av eksamensordningen. Dette er et fleksibelt konsept med mange variasjons- og utformingsmuligheter:

En mappe kan beskrives som en systematisk samling av arbeider og andre former for dokumentasjon som til sammen gir et bilde av an students utvikling og læring innenfor et visst område. En mappe kan altså inneholde alt fra besvarelse av studiekrav til egne og andres vurderinger av studentens teoretiske og praktiske arbeider/ferdigheter. Medstudentrespons og samarbeid studentene imellom inngår som en sentral del av mappekonseptet.⁶
Det forventes at studentene jobber i grupper gjennom hele utdanningsløpet. Det kan avtales veiledning til gruppene, og studentene forventes å bruke gruppene til både oppgaveløsning og egenutvikling.

Studiet er organisert i 3 hovedemner med til sammen 12 delemner fordelt på de ulike hovedemnene. De rammeplanstyrte fagområdene er innarbeidet i fagplanens hoved- og delemner. Det er lagt inn krav om mappevurderinger til hvert delemne, og alle kravene må være utført og godkjent som del av eksamen med påfølgende emnekarakter. Det er resultatene fra de fastsatte mappevurderingene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren.

Oversikt over hovedemner, delemner og emnekarakterer ved Bachelorstudium i barnevern.

 Emnekode: 070HEMN3 Hovedemne 3. Den reflekterende praktiker.

Praksisstudier og ferdighetstrening utgjør minimum 42 studiepoeng, hvorav 30 studiepoeng er direkte klientrelatert. Praksisstudiene og ferdighetstreningen er obligatorisk og kunnskapsgrunnlaget er knyttet til alle hovedemnene.

Hvert av de tre hovedemnene har flere delemner som skal utdype hovedemnets særskilte fokus. Det er knyttet mappevurderinger til hvert delemne, og vurderingskriterier av oppgavene utgjør grunnlaget for emnekarakteren for hvert hovedemne. Hovedemnekarakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av karakterene under de ulike delemnene. Det er hovedemnekarakteren som føres på vitnemålet. Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlag som fører fram til en karakter. Mappevurderingene (oppgave) er å forstå som en samlebetegnelse på andre vurderingsformer enn prøver - jfr. Forskrift om eksamen ved HIT - §2.⁷

 Oversikt over vurderingsmapper i Bachelor i barnevern:

Til hvert delemne er det lagt inn mappeoppgaver som til sammen utgjør grunnlaget for emnekarakteren. Det opereres med to typer mapper; Dokumentasjonsmappe og Vurderingsmappe

Dokumentasjonsmappe inneholder spesifiserte krav til dokumentasjon av f.eks. tilstedeværelse i undervisning og læringsgrupper, gjennomførte ferdighetsøvelser og praksisstudier, læringsprosesser i gruppe mm. Krav til dokumentasjonsmapper er beskrevet under hvert delemne (se pkt. 7 i fagplanen). Dokumentasjonsmappene må foreligge for at vurderingsmappen skal legges til vurdering.

Vurderingsmappe inneholder de oppgaver som danner grunnlaget for emnekarakterene. Det kan benyttes ulike vurderingsformer - jfr. §7 i Forskrift om eksamen ved HIT. Krav til vurderingsmapper er spesifisert under hvert delemne. Omfang på skriftlige arbeider er oppgitt i antall ord, og det beregnes +/- 10%. Mappene leveres som hovedregel ved avslutning av hvert delemne.

Følgende graderte karakterskala benyttes:

 Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen⁸

Målet med hovedemne I er at studentene skal få et bevisst forhold til sin rolle som student, besitte relevante studietekniske ferdigheter, kunne samarbeide i grupper og kjenne til det barnevernsfaglige praksisfelt. Kunnskap om barn og unges normalutvikling, ulike funksjonshemninger i et oppvekst- og utviklingsøkologisk perspektiv står sentralt, og settes i sammenheng med evnen til å kunne observere, identifisere og analysere mulige indikatorer på risikoatferd og/eller funksjonshemning.

Studentene skal videre tilegne seg grunnleggende kunnskap om de samfunnsmessige rammebetingelsene barn og unge, familier og foresatte og det sosiale nettverket befinner seg innenfor, og se disse rammebetingelsene i sammenheng med aktuelle helse- og sosialpolitiske spørsmål. Hovedemnet sikter mot å gjøre studentene kjent med sosialpedagogisk arbeid i forhold til individ, gruppe og samfunn, og utvikle forståelse for metodisk bruk av aktiviteter i dette arbeidet. Likeledes skal hovedemnet gi grunnleggende kunnskap om praktisk barnevernsarbeid i det kommunale, regionale og statlige barnevern.

DELEMNE 1: INTRODUKSJON
6 studiepoeng

Hensikten med delemne 1 er at studentene skal gis anledning til å etablere en god forståelse for studentrollen i en profesjonsrettet høgskoleutdanning og Høgskolen i Telemark som læringsarena, oppnå tilstrekkelige ferdigheter i bruk av aktuell teknologi i studiearbeidet og tilegne seg en begynnende kunnskap om grupper og gruppeprosesser som arbeids- og læringsform. I tillegg skal studentene introduseres for historisk og nåtidig kunnskap om barnevernspedagogenes virkefelt, kunnskapsgrunnlag og yrkesetikk.

Innholdet i delemnet dekker områdene etablering av den nye studentrollen i vid forstand, herunder et særlig fokus på begrepene undervisning og læring, og grunnlagskunnskap om barnevernfaglig utvikling, yrkesroller, ideologiske forankringer og etiske grunnlag.

Arbeids- og læringsformer: Delemnet er organisert slik at studentene får anledning til å bli kjent med Høgskolen i Telemark, avdeling for helse- og sosialfag og institutt for sosialfag. Studentene introduseres for ulike studentmiljøtiltak og organiseringen av studentdemokratiet. Et felles oppstartsprogram, fadderordning og ulike aktivitetsopplegg skal sikre at studentene blir kjent med medstudenter ved høgskolen og sitt eget kull. I tillegg kommer tilbud om nødvendig dataopplæring, Classfronter som kommunikasjonsverktøy og opplæring i bruk av bibliotek. Introduksjonen inneholder også forelesninger, introduksjon til gruppearbeid, refleksjonsarbeid, selvstudium, møte med barnevernspedagoger fra praksisfeltet og individuelle skriftlige arbeider.

Vurderingsformer: Delemne 1 har to dokumentasjonsmapper:

Dokumentasjonsmappe: Et refleksjonsnotat som skal medvirke til en bevisstgjøring av den enkelte students motivasjon for en barnevernspedagogutdanning, kunnskapsforventninger, forventninger til seg selv og studiemiljøet og tanker om fremtidig yrkesarena. Individuell besvarelse. 700 ord.

Dokumentasjonsmappe: En oppgave som omhandler begrepene undervisning og læring som utgangspunkt for studentens refleksjoner omkring identifiserbare læringsfremmende faktorer. Individuell besvarelse. 1500 ord.

DELEMNE 2: UTVIKLING OG OPPVEKST
13 studiepoeng

Hensikten med delemne 2 er at studentene skal tilegne seg kunnskap om barn og unges normalutvikling, ha kjennskap til ulike undersøkelsesmetoder og besitte grunnleggende ferdigheter i bruk av observasjon. Delemnet legger videre til rette for kunnskapstilegnelse om ulike funksjonshemninger og forståelse for funksjonshemning i et økologisk perspektiv. Studentene skal kunne redegjøre for den pedagogiske grunnlagstenkning, gjenkjenne de forskjellige pedagogiske retninger og være fortrolige med innholdet i begrepene læring, opplæring og sosialisering.

Innholdet i delemnet dekker områdene utviklingspsykologisk grunnlagsforståelse, persepsjon og motorikk, kognitiv utvikling, språk og kommunikasjon, emosjoner, sosiale relasjoner, virksomheter/aktivitetsområder, kjønn og ungdom og informasjonsinnhenting/undersøkelsesmetoder/ observasjon. I tillegg kommer kunnskapsområdet knyttet til ulike funksjonshemminger definert i diagnosesystemene (DSM-IV, ICD-10 og ICF) med vekt på særlig relevante diagnoser i et relasjonelt perspektiv, læringsteorier, humanistisk og dialektisk pedagogikk, sosialisering og didaktikk.

Arbeids- og læringsformer: Delemnet er delvis organisert sammen med Bachelor i vernepleie. Læringsformene omfatter selvstudium, forelesninger, observasjon av barn, arbeid i grupper, individuelle skriftlige arbeider, grupperapporter og plenumsframlegg

Vurderingsformer: Delemne 2 har tre vurderingsmapper og to dokumentasjonsmapper:

Delemnekode: 070HEMN1 2-1

En besvarelse som i det faglige innholdet skal belyse ulike funksjonshemninger i et medisinsk og et sosiologisk perspektiv. I tillegg stiller vurderingsmappe 2.1 krav i tilknytning til grupper som fagligpedagogisk virkemiddel. Gruppebesvarelse. 1200 ord. Bestått/ikke bestått.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere minimum 75 % nærvær ved gruppearbeidet som fører fram til vurderingsmappe 2.1.

Besvarelsen skal inneholde en observasjon av motorikk og en observasjon av ett annet utviklingsområde som studenten selv formulerer. Individuell besvarelse. 700 ord. Bestått/ikke bestått.

Vurderingsmappe 2.3: Psykologisk utvikling

Studenten velger en av et begrenset antall oppgaver innenfor området psykologisk utvikling. Individuell besvarelse. 1000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 25 % av emnekarakteren for

Hovedemne I.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere sin egen tilbakemelding på en annen students individuelle arbeid i forbindelse med vurderingsmappe 2.3- psykologisk utvikling.

DELEMNE 3: SAMFUNNSMESSIGE RAMMEBETINGELSER
8 studiepoeng

Hensikten med delemne 3 er at studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om den offentlige forvaltningens organisering og oppgavefordeling på statlig, regionalt og kommunalt nivå, og få innsikt i juridisk metode, forvaltningsrett og aktuell særlovskunnskap. Videre siktes det mot at studentene tilegner seg interesse for helse- og sosialpolitiske spørsmål i lys av den norske velferdsstatens utvikling og de globale rammevilkårene. Studentene skal gjøre seg kjent med den nasjonale fattigdomsutviklingen og tilegne seg kunnskap om sosiale forskjeller. Delemnet skal bidra til at studentene ser betydningen av at reflekterende yrkesutøvere deltar aktivt i diskurser om barn, unge og andre utsatte gruppers levevilkår og livskvalitet.

Innholdet i delemnet omfatter utvalgte emner fra stats- og kommunalkunnskap, juridiske emner, sosiologi og helse- og sosialpolitikk. Det legges særlig vekt på å etablere en forståelse for sammenhengene mellom de nevnte fagområdene, herunder betydningen av forholdet mellom fag/administrasjon og politikk i den offentlige forvaltningen.

Arbeids- og læringsformer: Delemnet er i stor grad organisert sammen med Bachelor i vernepleie. Ved siden av selvstudium, inngår felles undervisning, noe studievis undervisning, arbeid i grupper og framlegg i plenum. De studievise forelesningene skal ivareta kunnskap om samfunnsmessige rammebetingelser med en særlig relevans for barnevernspedagogenes og vernepleiernes yrkesutøvelse.

Vurderingsformer: Delemne 3 har en vurderingsmappe:

Vurderingsmappe 3.1: Grunnlagskunnskap om forvaltningen

Denne vurderingsmappen utarbeides i form av spørsmål fra fagområdene stats- og kommunalkunnskap, juridiske emner og helse- og sosialpolitikk. I vurderingen vil det bli lagt vekt på graden av presis kunnskap innenfor de nevnte fagområdene, og studentenes fortrolighet med sentral grunnlagskunnskap om den offentlige forvaltningen.

Individuell besvarelse innenfor en tidsramme fra. kl. 09.00 til 17.00 uten tilsyn. Alle hjelpemidler er tilgjengelige. Bokstavkarakter som utgjør 25 % av emnekarakteren for Hovedemne I.

DELEMNE 4: SOSIALPEDAGOGISK ARBEID OG BRUK AV AKTIVITETER
20 studiepoeng

Hensikten med delemne 4 er at studentene skal få kunnskap om de samfunnsgitte rammevilkår det sosialpedagogiske arbeidet befinner seg innenfor og hvilke konsekvenser dette får for forståelsen av helse- og sosialarbeiderrollen og fungering i forhold til både samfunns- gruppe- og individnivå. Delemnet legger særlig tilrette for tilegnelse av grunnslagskunnskap om sosialpedagogisk arbeid og erfaring med bruk av aktiviteter i arbeidet med barn og unge, deres familier og sosiale nettverk. Gjennom delemnet skal studentene bevisstgjøres det lov- og regelverk som regulerer opplæring og kjenne til internasjonale konvensjoner som omhandler vern om barns rettigheter og rettsikkerhet.

Studentene skal videre opparbeide kunnskap om og forståelse for begrepene sosialisering, anerkjennelse, omsorg og oppdragelse, og kunne planlegge, gjennomføre og evaluere aktiviteter med barn og unge. Det settes særlig fokus på å utvikle ferdigheter i forhold til bruk av faglig forankrede kultur og aktivitetstiltak.

Innholdet i delemnet inkluderer teori og forskning om sosiologi, sosialpedagogisk arbeidsmodell, ulike sosialiseringsarenaer for barn og unge, nettverkskartlegging, aktivitetsfag, aktuelt lov- og regelverk, samtale med barn og unge, barne- og ungdomskultur, lek, observasjon og rapportering.

Arbeids- og læringsformer: Delemnet tar i bruk gruppearbeid, ferdighetstrening, feltarbeid og forelesninger. Ferdighetstreningen vil være knyttet til aktiviteter og samtale med barn og unge, øvelser i systematisk sosialpedagogisk arbeid, rapportering, presentasjon og framstilling. I tillegg vil det bli gitt veiledning i grupper.

Vurderingsformer: Delemne 4 har en vurderingsmappe og tre dokumentasjonsmapper:

En gruppeoppgave hvor det tas utgangspunkt i et aktivitetsopplegg med en gruppe 6-åringer. Gjennomføringen av opplegget skal følge prinsippene for metodisk sosialpedagogisk arbeid. Resultatet presenteres i plenum. Opplegget skal til slutt framstilles i en rapport utarbeidet av gruppa.
4500 ord. Bokstavkarakter som utgjør 25 % av Hovedemne 1

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere minimum 75 % nærvær i gruppearbeid som fører fram til vurderingsmappe 4.1.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere minimum 75 % nærvær i læringsopplegg knyttet til ferdigheter i bruk av faglig forankrede kultur og aktivitetstiltak.

Dokumentasjonsmappe: Et individuelt refleksjonsnotat over egen innsats og ferdigheter i gruppeprosessen under gjennomføring av aktivitetsopplegget bygget på metodisk sosialpedagogisk arbeid. Refleksjonsnotatet utarbeides på bakgrunn av den enkelte students loggbok. 1000 ord

DELEMNE 5: PRAKTISK BARNEVERNSARBEID I DET KOMMUNALE, REGIONALE OG STATLIGE BARNEVERN
13 studiepoeng

Hensikten med delemne 5 er at studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om barnevernfeltets ansvarsområder, organisering og praksis. Det settes et særlig fokus på kunnskap om risikoutsatte barn og unge og deres familier. Delemnet legger videre vekt på etiske dilemmaer som oppstår i praktisk barnevernsarbeid, herunder forholdet mellom kontroll og hjelp i praksisfeltet. Studentene skal opparbeide seg forståelse for samfunnsmessige forhold som medvirker til sosiale forskjeller og problemer og som har betydning i det praktiske barnevernsarbeidet.

Innholdet i delemnet konsentrerer seg om praktisk barnevernsarbeid knyttet til lov om barneverntjenester. Delemnet inneholder områdene lovforståelse, saksbehandling og tiltaksarbeid med særlig vekt på det kommunale barnevernsarbeidet. Videre inneholder delemnet forebyggende arbeid og hjelpetiltak med fokus på risikoutsatte barn og unge, deres familier og sosiale nettverk.

Arbeids- og læringsformer: Delemnet inneholder forelesninger, gruppearbeid, veiledning og praktiske øvelser der studentene får trening i å arbeide med barneverntjenestelovens utfordringer.

Vurderingsformer: Delemne 5 har to vurderingsmapper:

Vurderingsmappen skal inneholde en skriftlig besvarelse knyttet til et eksempel ("case") fra praktisk barnevernsarbeid. Gruppebesvarelse. 3000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 25 % av emnekarakteren for Hovedemne 1

Individuell prøve innenfor en tidsramme på 3 timer under tilsyn. Hjelpemiddel er Lov om barnevernstjenester. Bestått/ikke bestått

Målet med hovedemne II er å sikre at studentene får praktisk erfaring i metodisk arbeid og kan utvikle evnen til å integrere praktisk erfaring, teoretisk kunnskap og refleksjon i yrkesutøvelsen. Videre skal hovedemnet gi studentene utvidet kunnskap og forståelse for begrepet omsorgskompetanse og konsekvenser for praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal etablere kunnskap om hva som kjennetegner utsatte barn og unge, deres familier og sosiale nettverk, og utvikle forståelse for sammenhengen mellom individuelle/gruppevise forutsetninger og metodisk arbeid.

DELEMNE 6: METODISK BARNEVERNSARBEID OG PRAKSISSTUDIER
30 studiepoeng

Hensikten med delemne 6 er å gi studentene kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom teori, forskning og praksisstudier. Barnevernfaglig kompetanse er forankret i praktisk samhandling, og faget utvikler seg i skjæringspunktet mellom praktiske og teoretiske kunnskapstradisjoner. Praksisstudiene skal bidra til at studentene utfordres til faglig, personlig og etisk refleksjon og til bearbeiding av egne kunnskaper holdninger og ferdigheter. Barnevernfaglig kunnskap utvikles gjennom vedvarende prosesser, der evnen til å integrere praktisk erfaring, teoretisk kunnskap og refleksjon i yrkesutøvelse er bærende element. Det legges vekt på arbeid med etiske problemstillinger og dilemmaer i den praktiske utøvelsen av metodisk barnevernsarbeid.

Innholdet i delemne omhandler praksisstudier på ulike arenaer der studentene utfordres i praktisering av barnevernfaglig arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle. Praksisstudiene skal videreutvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter gjennom direkte samhandling med barn og unge, deres familier og sosiale nettverk, og refleksjon over etikk og fagutøvelse.

Arbeids- og læringsformer: Delemne dekker områdene praksisforberedende seminar , praksisstudier innenfor det barnevernfaglige virkefelt og et praksisoppsummerende seminar. I det praksisforberedende og praksisoppsummerende seminar står gruppearbeid, rollespill, diskusjoner, refleksjonsarbeid og forelesninger sentralt. Under praksisgjennomføringen utgjør praksisfeltet og dets arbeidsoppgaver den viktigste læringsfaktoren for studenten i tillegg til samtale, diskusjon og veiledning med praksiskontakt på praksisstedet og bruk av veiledning i refleksjonsgrupper organisert av høgskolen og koordinert av skolens kontaktlærere.

Vurderingsformer: Delemne 6 har tre vurderingsmapper og to dokumentasjonsmapper:

En besvarelse som i sitt innhold er knyttet til utarbeidelse av en informasjonsbrosjyre om praksisstedet. Individuell besvarelse. 1000 ord. Bestått/ikke bestått.

Denne vurderingsmappen stiller krav til faglig redegjørelse for begrepet anerkjennelse som praksis. Individuell besvarelse. 4000 ord. Bestått/ikke bestått.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere minimum 75 % nærvær i seminarene før og etter praksis.

Vurderingsmappe 6.3: Etisk dilemma
Denne besvarelsen tar utgangspunkt i studentenes etiske dilemma fra praksis som skal danne grunnlag for gruppearbeid og ende opp i en individuelle besvarelse. 1500 ord. Bestått/ikke bestått.

Dokumentasjonsmappe: Studentene skal legge fram en skriftlig etisk problemstilling fra praksisstudiene. Innholdet i denne dokumentasjonsmappen danner grunnlag for vurderingsmappe 6.3

Emnekode: 070PRA1 METODISK BARNEVERNSARBEID OG PRAKSISSTUDIER
11 uker

Målet for praksisstudiene er at studentene skal få erfaring med barnevernfaglig arbeid med barn og unge, og utfordres til faglig, personlig og etisk refleksjon og til bearbeiding av egne kunnskaper holdninger og ferdigheter. Praksisstudiene i delemne 6 skal bidra til utvikling av studentenes ferdigheter i yrket på ulike arenaer, som en forberedelse til den framtidige yrkesrollen, ansvaret og oppgavene.

DELEMNE 7: VURDERING AV OMSORGSKOMPETANSE
14 studiepoeng

Hensikten med delemne 7 er at studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om hvilke individuelle forhold som medvirker til at barn og unge lever i omsorgssviktsituasjoner. Videre skal studentene utvikle en begynnende forståelse for og evne til å vurdere omsorgskompetanse og forstå betydningen av tilknytning og brudd i relasjoner mellom foreldre og barn. Delemnet sikter også mot å gi studentene kunnskap om og forståelse for hvordan tiltak kan iverksettes, samt kjennskap til det aktuelle lov- og regelverk som regulerer slike tiltak.

Innholdet i delemnet er knyttet til teorier og forskning om seksuelle overgrep, rus og rusatferd og omfatter kunnskap om barnets sårbarhet når foreldrefunksjoner preges av bl.a. vold i familien, psykisk syke foreldre og utviklingshemming. Videre inneholder delemnet områdene saksbehandling, lovforståelse og tiltaksarbeid med særlig vekt på å videreutvikle kunnskap om lovforutsetninger og rammevilkår for metodisk barnevernsarbeid knyttet til omsorgskompetanse. Det legges i tillegg vekt på arbeid med etiske problemstillinger og dilemmaer i den praktiske utøvelsen av metodisk barnevernsarbeid.

Arbeids- og læringsformer: Delemnet tar i bruk selvstudium, forelesninger og arbeid i grupper knyttet til konkret tiltaksarbeid.

Vurderingsformer: Delemnet har en vurderingsmappe og en dokumentasjonsmappe:

En besvarelse som i det faglige innhold skal sette fokus på vurdering av omsorgskompetanse. Gruppebesvarelse. 3000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 40 % av emnekarakteren for Hovedemne II.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere minimum 75 % nærvær i gruppearbeidet som fører fram til vurderingsmappe 7.1.

DELEMNE 8: METODISK ARBEID MED UTSATTE BARN OG UNGE
16 studiepoeng

Hensikten med delemne 8 er at studentene tilegner seg utdypende kunnskap om og forståelse for avvik som utviklingsforstyrrelse, sosial konstruksjon og kulturell klassifikasjon, og om metodisk arbeid knyttet til forståelsen av risikoutsatte barn, unge og deres nettverk. Delemnet skal bidra til å utvikle studentenes forståelse for sammenhengen mellom individuelle/gruppevise forutsetninger og valg av metodiske tilnærminger, samt flerkulturell forståelse i arbeid med utsatte grupper. Det legges vekt på bruk av aktiviteter og kulturtiltak som del av metodisk arbeid i samarbeid med andre. Delemnet skal synliggjøre det mangfold av muligheter metodisk arbeid med utsatte barn og unge har, og hvordan barnevernpedagoger inngår i et samarbeid med ulike aktører i dette arbeidet.

Innholdet i delemnet omfatter teorier og forskning om hvordan avvik konstrueres, barn og unge i sorg og krise, utviklingsforstyrrelser, motivasjon, mestring, sosialisering og samspill. Videre inneholder delemnet utdypende kunnskap om ulike metodiske tilnærminger knyttet til individ, familie/gruppe og samfunn. Bruk av aktiviteter og kulturtiltak og utfordringer knyttet til studentenes handlings- og samhandlingskompetanse vil stå sentralt.

Arbeids- og læringsformer: Delemnet legger vekt på bruk av ulike arbeids- og læringsformer for at studentene både skal forstå avvik og kunne arbeide metodisk i samarbeid med andre. Læringsformene vil være selvstudium, forelesninger, bruk av aktiviteter og kulturtiltak, bruk av grupper, praktisk ferdighetstrening og feltarbeid.

Vurderingsformer: Delemnet har en vurderingsmapper og en dokumentasjonsmappe:

Besvarelsen skal inneholde et faglig begrunnet aktivitetstiltak for utsatte barn og unge som bygger på kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom individuelle/gruppevise forutsetninger og valg av metodisk tilnærming. Gruppebesvarelse. 4000 ord. Bokstavkarakter som teller 60 % av emnekarakteren for Hovedemne II.

Dokumentasjonsmappe:Individuell muntlig høring i kunnskapsgrunnlaget for Hovedemne II og studentens forståelse av eget fag. Det er en forutsetning at vurderingsmappe 8.1. er bestått for å kunne framstille seg til muntlig høring. Endelig karakter fastsettes etter muntlig høring. Muntlig sensur er først og fremst en justering av karakteren fra vurderingsmappen, men det er anledning til å gi kandidaten "ikke bestått" dersom muntlig eksamen gir grunnlag for det.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere minimum 75 % nærvær i gruppearbeidet som fører fram til vurderingsmappe 8.1.

Målet med hovedemne III er å bidra til at studentene får utvidet kunnskap om og en dypere ideologisk, faglig og etisk forståelse for basis og posisjoner i praksisorienterte fag. Studentene skal utvikle en større bevissthet om praksisorienterte fags forankring, og hvilke handlingsrom og endringsmuligheter som finnes i tilknytning til dette. Hovedemne III gir studentene anledning til å utvikle kunnskap og ferdigheter på praksisarenaer som anses som særlig utfordrende og interessant for den enkelte. Hovedemnet skal gi studentene grunnlag for å videreutvikle sine evner til refleksjon, argumentasjon og nyorientering i utøvelsen av helse- og sosialfaglig arbeid. Det siktes mot å gjøre egen yrkesrolle og profesjon til gjenstand for en kontinuerlig vurdering i forhold til tradisjonelle oppfatninger, og bidra til en yrkesutøvelse i retning av økt solidarisk arbeid, et vedvarende engasjement for mennesker i nød og ivaretakelse av menneskeverd og menneskerettigheter i en globalisert verden.

DELEMNE 9 - AKTIVITETSFAG OG MILJØARBEID
7 studiepoeng

Hensikten med delemne 9 er at studentene skal tilegne seg et bredere teoretisk grunnlag om hva miljøarbeid er og forstå sentrale begreper og modeller som anvendes i litteraturen. Studentene skal kunne reflektere over vilkår for miljøterapeutisk arbeid, og skal selv kunne anvende teori i praksis ved å planlegge, gjennomføre og evaluere en aktivitet.

Innholdet i delemnet er teorier og forskning innen ulike metoder og modeller i miljøterapi. Det vektlegges spesielt modellene "Dannelsens blomst", "Miljøterapeutisk arbeidsmodell i et aksesystem", "Didaktisk relasjonstenkningsmodell" og "Arbeidsprosessen i sosialt arbeid".

Videre inneholder delemnet kunnskap om gruppedannelse og gruppeledelse, barne- og ungdomskultur, klasseinndeling, utvikling i et økologisk perspektiv og evalueringsteori.

Forelesningene skal anvendes som teoretisk forankring til planlegging, gjennomføring og evaluering av en aktivitet i grupper. Det blir avsatt tid på timeplanen til å arbeide med planleggingen av aktiviteten. Selve utførelsen av aktiviteten blir sentral samt evalueringen av den i etterkant.

Arbeids- og læringsformer: Delemnet legger opp til arbeids- og læringsformer som utfordrer studentene til både å tilegne seg ny kunnskap og anvende kunnskapen i praktisk arbeid. Det vil være bruk av forelesninger og gruppearbeid gjennom hele delemnet.

Gruppearbeidet foregår til å planlegge, gjennomføre og evaluere en aktivitet.

Aktiviteten går over 3 dager på Hydrostranda i uke 37. Studentene må selv bære kostnadene for reiseutgifter tur/retur reisemålet og også utgifter til mat. Skolen bærer kostnadene for overnatting samt leie av 6 båter. I tillegg får klassen som helhet et budsjett på til sammen kr. 2.500,- til dekning av utgifter til aktiviteter. Det er lagt et grundig forarbeid til gruppearbeidet på slutten av våren 2004, der inndeling av grupper er foretatt og aktiviteten bestemt.

Vurderingsformer: Delemnet har en vurderingsmappe og en dokumentasjonsmappe.

Studentene skal i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere et aktivitetsfagsopplegg. Til vurderingsmappa skal det ligge ved et planleggingsdokument og en beskrivelse og evaluering av gjennomføringen . Studentene skal anvende en av modellene for sosialpedagogisk arbeid som det er

gitt undervisning i. Planleggingsdokumentet, beskrivelsen og evalueringen skal besvares gruppevis og inneholde 1500-2000 ord. Bestått/ikke bestått.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere minimum 75% nærvær i gruppearbeidet som fører fram til vurderingsmappe 9-1.

DELEMNE 9: ORGANISERING OG SYSTEM -
7 studiepoeng

Hensikten med delemne 9 er at studentene skal tilegne seg utdypende kunnskap om og forståelse om organisasjonsstrukturer, kultur og dagens politiske og ideologiske omdannelse av bl.a. offentlige tjenester i en global sammenheng. Studentene skal reflektere over den markedsliberalistiske handlingslogikkens innvirkning på etiske og moralske hensyn som god forvaltningsskikk tradisjonelt pålegger offentlige sektor, og oppøve evnen til kritisk refleksjon over hvordan barnevernpedagogens yrkesrolle påvirkes av politiske og organisatoriske endringer.

Innholdet i delemnet er teorier og forskning om sentrale organisasjonsteoretiske perspektiv, ulike styringsideologier, helse- og sosialpolitikk, globalisering, aktuelt lov- og regelverk, rolleforståelse og etisk refleksjon.

Arbeids- og læringsformer: Delemnet legger opp til arbeids- og læringsformer som gir studentene kunnskap om organisering og system og gir mulighet for trening i å behandle yrkesetiske og faglige dilemmaer som oppstår når bl.a. offentlige sektor organiseres med et større fokus på markedsliberalistiske verdier. Det vil være bruk av forelesninger og gruppearbeid gjennom hele delemnet.

Vurderingsformer: Delemne 9 har en vurderingsmappe.

Vurderingsmappen tar utgangspunkt i en skrevet tekst og skal gi studentene anledning til å drøfte sammenhengen mellom verdigrunnlaget i en organisasjon og valg av begreper. Individuell besvarelse. 2000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 30 % av emnekarakteren i Hovedemne III.

DELEMNE 10: SAMARBEID PÅ TVERS
7 studiepoeng

Hensikten med delemne 10 er at studentene skal tilegne seg kunnskap om og interesse for samarbeid med ulike profesjoner og et bredt spekter av samarbeidspartnere i den framtidige yrkesutøvelsen. Delemnet skal gi studentene teoretiske, holdningsmessige og erfaringsbaserte bidrag til en reflekterende faglig utvikling. Det legges vekt på forståelse av behovet for samarbeid med brukere, brukergrupper, ulike offentlige tjenester på tvers av forvaltningsnivåene og samarbeid med frivillige. I tillegg inngår delemnet i en felles intensjon om ivaretagelse av et helhetlig syn på mennesket som gjelder for alle helse- og sosialarbeiderutdanninger. Et slikt menneskesyn nødvendiggjør en felles referanseramme for yrkesutøvelsen i helse- og sosialtjenestene og på andre velferdsrelaterte arenaer. Ved Høgskolen i Telemark kommer dette blant annet til uttrykk i delemne 10, hvor alle grunnutdanningene i Avdeling for helse- og sosialfag er ansvarlige for og deltar i en felles læringsarena. Det legges særlig vekt på at studentene tilegner seg kunnskap om felles utfordringer for helse- og sosialarbeidere når det gjelder koordineringsansvar og faglige bidrag til brukernes rettigheter i forhold til individuelle planer.

Innholdet i delemnet tar utgangspunkt i kunnskap om politiske, formelle og lovmessige forutsetninger for samarbeid, herunder en presis gjennomgang av taushetspliktsbestemmelsene gjeldende på ulike tjenestearenaer. Det gis en kort innføring i samarbeid på forskjellige arenaer og samarbeid som mangfold, muligheter og begrensninger. Det settes lys på samarbeid i forhold til brukere, pårørende, brukergrupper, ulike yrkesgrupper og profesjonsinteresser, forvaltningsnivåenes betydning, markedets betydning og det offentliges samspill med frivillige og private foretak og organisasjoner. Delemnet skal bidra til at studentene kan identifisere hva som fremmer og hemmer samarbeid, og utvikle studentenes bevissthet om egen samarbeidskompetanse.

For Bachelor i vernepleie og barnevern vil delemne 10 i videre inneholde en innføring i teorigrunnlaget for arbeid med grupper og trening i møtevirksomhet som samarbeidsform. I tillegg belyses metodiske retninger basert på løsningsfokuserte tilnærminger, "empowerment"- verdiene og "Independent Living"-tradisjonene. Delemnet skal også etablere et utgangspunkt for arbeid med problemstillinger med særlig relevans for samarbeidet mellom barnevernspedagoger og vernepleiere, eksempelvis arbeid med funksjonshemmede barn og vurdering av omsorgssvikt og problemstillinger knyttet til rusmisbruk, psykiske lidelser og psykisk utviklingshemning.

Arbeids- og læringsformer: Delemne 10 stiller store krav til studentenes engasjement, nysgjerrighet, deltakelse og samarbeidskompetanse. Arbeidet vil foregå som forelesninger, gruppearbeid med øvingsoppgaver og framlegg i plenum, feltarbeid og selvstudium.

Vurderingsformer: Delemne 10 har en dokumentasjonsmappe:

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student skal dokumentere minimum 75 % nærvær i hele delemneperioden. Undervisning som foregår som gruppearbeid må inngå i dette dokumentasjonskravet.

DELEMNE 11 - VURDERING AV OMSORGSKOMPETANSE
16 studiepoeng

Hensikten med delemne 11 er at studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om hvilke individuelle forhold som medvirker til at barn og unge lever i omsorgssviktsituasjoner. Videre skal studentene utvikle en begynnende forståelse for og evne til å vurdere omsorgskompetanse og forstå betydningen av tilknytning og brudd i relasjoner mellom foreldre og barn. Delemnet sikter også mot å gi studentene kunnskap om og forståelse for hvordan tiltak kan iverksettes, samt kjennskap til det akutulle lov- og regelverk som regulerer slike tiltak.

Innholdet i delemnet er knyttet til teorier og forskning om seksuelle overgrep, rus og rusatferd og omfatter kunnskap om barnets sårbarhet når foreldrefunksjoner preges av bl.a. vold i familien, psykisk syke foreldre og utviklingshemming. Videre inneholder delemnet områdene saksbehandling, lovforståelse og tiltaksarbeid med særlig vekt på i å videreutvikle kunnskap om lovforutsetninger og rammevilkår for metodisk barnevernsarbeid knyttet til omsorgskompetanse. Det legges vekt på foreldresamarbeid og arbeid med etiske problemstillinger og dilemmaer i den praktiske utøvelsen av metodisk barnevernsarbeid.

Arbeids- og læringsformer:Delemnet tar i bruk selvstudium, forelesninger og konkrete øvelser i kommunikasjon/relasjon.

Vurderingsformer: Delemnet har en vurderingsmappe og en dokumentasjonsmappe:

En besvarelse som i det faglige innhold skal belyse saksgangen fra vurdering av omsorgskompetanse til begrunnet tiltaksarbeid. Gruppebesvarelse. 3000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 30% av emnekarakteren for Hovedemne 3.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere minimum 75% nærvær i gruppearbeidet som fører fram til vurderingsmappe 111.

070PRA1 DELEMNE 11: METODISK FORDYPNING/PRAKSISSTUDIER
8 uker og 12 uker (utenlandspraksis)

Hensikten med delemne 11 er å gi den enkelte student mulighet for faglig fordypning gjennom praksisstudier. Det legges til rette for at studentene skal tilegne seg metodisk kunnskap og erfaring i tilknytning til et praksisområde de har en særlig interesse for. Videre skal organiseringen av disse praksisstudiene gi utvidet kunnskap om mangfoldet av yrkesarenaer i eget fagfelt, og utvikle innsikt i forskjeller og likheter i metodisk arbeid for helse- og sosialarbeidere på ulike felt.

Innholdet i delemnet er praksisstudier representert ved et bredt spekter av praksisarenaer i Norge og i utlandet. Tildelingen av fordypningsområder gjøres på bakgrunn av en dialog mellom faglærere og studentene. Studentene får anledning til å komme med forslag til praksissteder, men det er høgskolens ansvar å vurdere, kvalitetssikre og opprette praksisavtaler. Muligheten for å gjennomføre praksisstudier i utlandet er lagt til delemne 10 ved Bachelor i vernepleie og barnevern ved Høgskolen i Telemark. Det skal legges til rette for at studentens fordypningsområde og praksissted er faglig utfordrende og relevant i forhold til de respektive rammeplanenes intensjoner og mål.

Arbeids- og læringsformer: Delemne 11 er organisert likt for Bachelor i vernepleie og Bachelor i barnevern. Praksisstudiene skal følges opp med etterarbeid. En vesentlig del av etterarbeidet foregår i grupper som utveksler, sammenligner og reflekterer over egne og andres erfaringer. Studentene skal formidle kunnskap og erfaringer fra praksisstudiene i plenum.

Vurderingsformer: Delemne 11 har en vurderingsmappe og en dokumentasjonsmappe:

Studenten skal i løpet av praksisperioden utarbeide et faglig orientert og drøftende refleksjonsnotat. Besvarelsen skal bygge på studentens interesse for faglig fordypningsområde og erfaringer fra praksisstudiene. Studenten utarbeider selv en problemstilling som har relevans for praksisstedet. Med utgangspunkt i egne erfaringer fra praksisstedet skal refleksjonsnotatet speile studentens evne til å reflektere over faglige aspekter ved praksisstedets aktiviteter, samhandling og relasjoner. Dette innebærer at studenten utfordres til å forsøke å identifisere ideologier, verdier, faglig forankring og holdninger på praksisstedet, og drøfter hvordan disse kommer til utrykk i praksisstedets virksomhet.

Refleksjonsnotatets problemstilling med begrunnelser skal forelegges kontaktlærer innen tre uker etter påbegynt praksisperiode, og kontaktlærer skal gi en skriftlig og veiledende tilbakemelding til studenten. Individuell besvarelse. 1800 ord. Bestått/ikke bestått.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student må dokumentere minimum 75 % deltakelse i felles etterarbeidet med praksisstudiene i delemne 11.

DELEMNE 12: KRITISK PERSPEKTIV PÅ EGEN YRKESUTØVELSE
30 studiepoeng

Hensikten med delemne 12 er å legge til rette for et kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse som videreutvikler studentenes evne til refleksjon og argumentasjon rundt utøvelse av helse- og sosialfaglig arbeid. Studentene skal gjøre seg kjent med pågående diskurser i eget fagfelt og diskurser om de helse- og sosialfaglige profesjonenes bidrag til samfunnsutviklingen og legitimitet i befolkningen. Studentene skal arbeide med vurderinger av den framtidige yrkesrollen og egen profesjon, og kritisk vurdere brukernes behov og perspektiv opp mot faglige argumenters gyldighet. Delemnet skal i tillegg utvide innsikten i kontekstene som former premissene for utøvelse av helse- og sosialfaglig arbeid, og videreutvikle kompetanse i arbeidsformer som kan bidra til å bedre utsatte gruppers levekår, livskvalitet og posisjoner i samfunnet.

Innholdet i delemnet omfatter de tre hovedområdene vitenskapsteori og metode, en fordypningsoppgave og et kritisk perspektiv på helse- og sosialfaglig arbeid. På området vitenskapsteori og metode legges det til grunn at vår oppfatning av virkeligheten, kunnskap og menneskesyn er sterkt påvirket av vitenskapelige paradigmer. Innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger som positivisme, hermeneutikk og kritisk teori skal bidra til å oppnå selvinnsikt og kritisk distanse (refleksjon) til egne handlinger. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om forskningsmetode for å kunne forstå og tolke forskningsresultater, utøve kildekritikk og utføre egne undersøkelser. I tillegg legges det vekt på at studentene skal forstå hvordan vitenskapelig kunnskap frembringes og gir begrunnelser for praksis, som en sentral forutsetning for deltakelse i diskusjoner og endringsprosesser.

Fordypningsoppgaven skal utgjøre minimum 12 studiepoeng i delemne 12, hvor studentene får anledning til å utforske et faglig relevant tema. Retningslinjer for fordypningsoppgaven blir beskrevet nærmere i et eget kriteriedokument.

Kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse inneholder kunnskap om grunnleggende trekk ved det moderne og globale samfunn der sentrale kjennetegn er fragmentering, polarisering, marginalisering, mobilitet og endring som fenomen. Undervisningen tar opp aktuelle problemstillinger og perspektiver på helse- og sosialfaglig arbeid forstått i lys av prosesser og utviklingstrekk i samfunnet. I delemnet legges det vekt på at studentene skal tilegne seg kunnskap om globaliseringens menneskelige konsekvenser slik den ytrer seg på i det helse- og sosialfaglige praksisfeltet. Barnevernspedagoger og vernepleiere har et særlig solidarisk samfunnsansvar for ivaretakelse av risikoutsatte og marginaliserte grupper og deres menneskelige verdighet. I tillegg omhandler delemnet et kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse som sikter mot bevisste holdninger til makt- og avmaktsposisjoner i helse- og sosialtjenestefeltet og i samfunnet forøvrig.

Arbeids- og læringsformer: Delemne 12 tar i bruk selvstudium, forelesninger både yrkesspesifikke og felles og diskusjons- og refleksjonsgrupper som pedagogiske virkemidler. I tillegg utgjør veiledning i og framlegg av fordypningsoppgaven en betydningsfull læringsarena i delemne 12.

Vurderingsformer: Delemne 12 har en vurderingsmappe og en dokumentasjonsmappe:

Fordypningsoppgaven skal som hovedregel utarbeides som en skriftlig gruppeoppgave. Det skal legges til rette for å etablere grupper på tvers av utdanningene og/eller som utdanningsspesifikke grupper.

Skriftlig fordypningsoppgave. 10 000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 70 % av emnekarakteren for
Hovedemne III.

Den individuelle muntlige høringen tar utgangspunkt i fordypningsoppgaven. I tillegg kan studenten få spørsmål fra obligatorisk og selvvalgt pensum i Hovedemne III. Det er en forutsetning at fordypningsoppgaven er bestått for å kunne framstille seg til muntlig høring. Karakter på den skriftlige delen av fordypningsoppgaven kunngjøres før muntlig høring. Den muntlige høringen kan gi grunnlag for justeringer av karakteren på vurderingsmappe 12.1. Ved karakteren F blir studentens rett til nye forsøk ivaretatt ved en ukes individuell og skriftlig hjemmeeksamen, inkludert påfølgende muntlig høring etter samme retningslinjer som beskrevet ovenfor.

Dokumentasjonsmappe: Den enkelte student skal dokumentere minimum 75 % deltakelse i undervisningsoppleggene knyttet til temaene vitenskapsteori- og metode og kritisk perspektiv på eget helse- og sosialfaglig arbeid.

Praksisstudiene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement, og godkjenning er en forutsetning for at studenten kan gis emnekarakter.

Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass. Læringskontrakten skal også inneholde tid for veiledning, evaluering og studentens studiedager.

Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det vernepleiefaglige arbeidsområdet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap. De skal stå i forhold til de læringsmål som studenten har fastsatt og arbeidsplassens målsetting.

Arbeidstid. Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted. På arbeidssteder hvor det følges en døgnkontinuerlig turnus, bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende er 2 kvelder pr. uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid.

Ved fastsetting av arbeidstid som går utenom dette reglement, skal det avtales med den enkelte student på forhånd. Studenten skal ha avsatt tid tilsvarende en dag pr. uke til studiearbeid. Denne tiden kan evt. gis som en samlet studiedag. Studenten kan ikke pålegges overtid eller ekstravakter uten at han/hun selv samtykker i det. Det skal i så fall ytes godtgjørelse for arbeidet. (Nattarbeid blir regnet som ekstra tjeneste.)

Veiledning: For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veileder skal ha utdanning på minimum høgskolenivå, og studenten skal ha en veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksis.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praksisstudier. Studenten har ansvar for å legge fram aktuelle problemstillinger til veiledning, dette gjøres i god tid før avtalt veiledningstime og både studenten og praksisveileder skal forberede seg til veiledningstimen.

Høgskolen har ansvar for oppfølging av studenter i ekstern praksis. Høgskolen foretar minst ett praksisbesøk i hver praksisperiode. Hvis student eller veileder har behov for flere besøk, skal høgskolen imøtekomme dette. Høgskolen legger til rette for refleksjonsgrupper i praksisstudiene.

Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på fungering i praksis. Studenten skal ha en mer omfattende halv- og heltidsevaluering sammen med praksisveileder. Når det er naturlig, bør også andre ansatte medvirke. Veileder skal, i samråd med studenten, skrive en avsluttende evalueringsrapport som skal sendes skolen ved praksisperiodens avslutning.

Nærvær: Praksisstudier er obligatorisk. For praksisstudier er nærværsplikten 80 % uavhengig av fraværsgrunn. Deltagelse i skolens vedtektsfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentorganisasjonens lokalstyre/sentralstyre, landsstyre/landsmøte regnes ikke som fravær. Samlet fravær må ikke overstige 20 % av ordinær arbeidstid i hver praksisperiode. Ved avbrudd i praksis pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og evaluert før studenten kan fortsette studiet. Den resterende del av praksis skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisperioden bør den delen som tas igjen på et seinere tidspunkt, helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte.

Retningslinjer for vurdering av ekstern praksis: Godkjenning/underkjenning av ekstern praksis er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved slutten av den innholdsbestemte delen av praksis skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder. Veileder skal i samråd med studenten skrive rapporten. Denne regelen kommer også til anvendelse ved avbrudd i praksis.

På bakgrunn av evalueringsrapporten eller annen dokumentasjon, bestemmer høgskolen ved ansvarlig lærer for studenten om ekstern praksis skal godkjennes. Praksisrapporten sendes høgskolen med underskrift fra både veileder og student. Dersom det reises tvil om at praksisperioden ikke kan godkjennes, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, veileder, lærer) og/eller eventuelt andre som har hatt betydning for saken. Slik møte må avholdes senest tre uker før praksisperioden avsluttes.

Dersom grunnlag for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de omstendigheter som gir opphav til tvil om godkjenning. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slikt tiltak. Planen fungerer også som formell advarsel til studenten om at denne står i fare for ikke å få praksisstudiene godkjent. Partene skal bli enige om tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Det føres protokoll fra møtet, hvorpå ansvarlig lærerkontakt konkluderer med om praksisstudiene er bestått eller ikke.

Ved underkjenning av ekstern praksis gis det adgang til å kontinuere en gang. Ved kontinuasjon følges de vanlige prosedyrer for utplassering i praksis. I alminnelighet vil det si å følge høgskolens tider for praksisutplassering, dersom ikke annet avtales.

Vedtak om underkjenning av ekstern praksis kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning.

Til hvert studieår er det lagt opp inntil 3500 sider pensum. For 2. studieår skal 10 % av pensum være selvvalgt, og for 3. studieår skal 25 % av pensum være selvvalgt.

Selvvalgt pensum skal primært være anerkjent faglitteratur.

2. studieår er 10 selvvalgt pensum knyttet til delemne 6: Metodisk barnevernsarbeid og praksisstudier.

3. studieår er 25 selvvalgt pensum knyttet til delemne 11: Metodisk fordypning/praksisstudier og delemne 12: Kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse - fordypningsoppgave.

Søknad om godkjenning av selvvalgt pensum skal inneholde en begrunnelse for valg av hver tittel og en kort kommentar til innholdet.

Søknadene godkjennes av faglærer.

Aadland, E. (2000). Etikk for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Det Norske Samlaget s. 19-93 72 s

Dalland, O. (2000). Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, kap 1,2, 10 og 11 53 s

Dalland, Olav (1999) Pedagogiske utfordringer. For helse- og sosialarbeidere Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6 og 7. 48 s

Hagen, Gerd (2001) Barnevernets historie - om makt og avmakt i det 20. århundre. Oslo: Akribe Forlag, del 1+del 2, t.o.m. s184. 165 s
Kun barnevern

Nordland, Eva (1997) Grupper som redskaper for læring. Oslo:
Ad Notam Gyldendal kap.1 s.15-32 17 s

Horndalen, Bjørn (2001): Ideologi, fag og virkelighet Oslo: Universitetsforlaget kap.7-10 122 s
Kun vernepleie

Frønes, I. (2003) Moderne barndom Oslo: Cappelen akademisk forlag 144 s
Kun barnevern

Slettebø, Terje (2000): Empowerment som tilnærming i sosialt arbeid Nordisk sosialt arbeid nr.2 s.75-85 10 s
kun vernepleie

Sum Barnevern 779 sider

Sum Vernepleie 879 sider

Askheim, Ole Petter (2003). Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3 og 6. 65 sider.

* Askheim, Ole Petter og John Eriksen (red.)(2004). Familier med funksjonshemmede barn i velferdspolitikken. I Sosiale tjenester for familier som har barn med funksjonsnedsettelser. Oslo: Gyldendal Akademisk. 11 sider.

* Hagen, Kåre og Ivar Lødemel (2003). Fattigdom og sosial eksklusjon. I Det Norske samfunn, Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 24 sider.

* Halvorsen, Knut (2002). Grunnbok i helse- og sosialpolitikk, del I. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 4. 46 sider.

Hatland, Kuhlne og Tor Inge Romøren (red.)(2001). Den norske velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 5 og 8. 105 sider.

* Jacobsen, Dag Ingvar (1997). Administrasjonens makt - om forholdet mellom politikk og administrasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2. 14 sider.

Ohnstad, Bente (2001). Juss for helse- og sosialarbeidere. En innføring i juridisk tenkning, metode og lovgivning. Bergen: Fagbokforlaget. 250 sider

Rønning, Rolf (2001). Vårt politiske Norge. En innføring i stats- og kommunalkunnskap.Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 3, 10 og 11. 145 sider

* Slettebø, Tor og Sissel Seim (2001). Brukermedvirkningens kår under nye rammebetingelser i barnevernet. I Mona Sandbæk (red.). Fra mottaker til aktør.

Brukernes plass i praktisk sosialt arbeid og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider.

Solheim, Liv Johanne og Bjarne Øvrelid (2001). Samhandling i velferdsyrke. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5 og 7. 47 sider.

* Ytrehus, Siri (2004). Fattige barn i Norge. Hvem er de og hvor bor de? Fafo-rapport 442. Sammendrag. 24 sider.

Pensum til sammen: 751 sider.

(Titler merket med * vil foreligge som kompendium og/eller bestillinger til kullet)

* NOU 2001:22. Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Kap. 4, 7 og 8.

Andersen, Anders J. W. (red.) (1997). Uten fasit: Perspektiver på miljøterapi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap.2,3,og 9 73sider

Bae, Berit (1988). Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse. Art. i Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 2 *. 15 sider

Dalland, Olav (2000) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Kap 7 23 sider

Herberg, Eva Berthling (2001). Å være i praksis og å lære av det. HIO-hovedfagsrapport 2001 nr. 9. Høgskolen i Oslo. Kap 2, 4 og 5 69 sider

Hundeide, Karsten (2003) Barns livsverden Del 1-3 115 sider

Killen, Kari (1979 ) Faglig veiledning - et tverrfaglig perspektiv Oslo, Universitetsforlaget s.15 - 27 og s. 35-43 * 20sider

Larsen, Erik og Barbro Selnes (1983). Fra avvik til ansvar Oslo: Tanum-Norli s. 75 - 225 150 sider

Madsen; Bent (1993) Sosialpedagogik og samfundsforvandling København, Sosialpædagogisk Bibliotek, s 245- 273 27 sider

Repstad, Pål (1997). Sosiologiske perspektiver for helse og sosialarbeidere Oslo. Tano Aschehoug. Kap 7 * 28 sider

Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Harald (2001): Bære eller briste 60 sider

Aadland, Einar (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar Oslo: Samlaget Del II 45 sider

Bunkholdt, Vigdis og Erik Larsen (red.) (1995). Metodisk barnevern Oslo: TANO Kap. 1, 8, 10 og 12 71 sider

*: Samlet i et kompendium eller delt ut som enkeltartikler.

Samlet antall sider: 650 sider

Andreassen, Tore (2003) Behandling av ungdom i institusjoner. Hva sier forskningen? Oslo, Kommuneforlaget

Engja, Hilde og Verpe, Anne Marie (2004) Barn på venting. Institusjonsarbeid med barn under offentlig tiltak. Kristiansand, Høgskoleforlaget AS

Lindbæk, Bente (red.) (2004) Kommunikasjonsverksted i sosialt arbeid Kristiansand, Høgskoleforlaget AS

Paulsen, Tom ((red)(1995) Kultur og aktivering til folket? København. Københavns Socialpædagogiske Seminarium

Litteraturliste for delemne 9 -Aktivitetsfag og miljøarbeid 

Bø, Inge (1994) "Barnet og de andre" Oslo, Tano. kap.5 19

Frønes, I. (2003) Moderne barndom. Oslo, Cappelen akademisk forlag 144 s

Larsen, Erik og Barbro Selnes (1983). Fra avvik til ansvar Oslo: Tanum-Norli side 75-118 og side 166-187 64 s

Larsen, Erik Temahefte nr. 2 1992 Miljøarbeid og arbeidsmiljø i barnevernets ungdomsinstitusjoner 

Barnevernets utviklingssenter side 9-37 28 s

Rye, Henning (2003) Gyldendahl Tidlig hjelp til bedre samspill side 11-203 193 s

Saasen, Randi (2001). Nye Metoder og nye roller Norges barnevern nr 3. s 31 - 44 * 13 s

Helgeland, Ingeborg Marie, 2003, Ungdom med adferdsvansker 
Hvordan går det med dem som 30 åringer? Norges Barnevern nr 1 s 21-39 18 s

Andreassen, Tore (2003) Behandling av ungdom i intstusjoner – Hva sier forskningen. Kommuneforlaget AS Oslo. 373 sider

Anbefalt litteratur å repetere:

Madsen, Bent (1995) Sosialpedagogikk og samfunnsforandring: en grunnbok. Oslo, Ad notam Gyldendal, kap. 8, repetisjon

Andersen, A.J.W. (red.) (1997). Uten fasit. Side190-218, repetisjon

Bastøe, Per Øyvind og Dahl, Kjell (1994) Hjørnesteiner i sosialt arbeid kap. 7, repetisjon

Andenæs, Agnes (2000) Et barnevern med lydhørhet for barnet, hefte 100 s

Anderson, Gunvor Children in permanent foster care in Sweden Child and Family Social Work 1999, 4, side 175-186 11 s

Bengtson, Mette, Steinsvåg, Per Øystein og Terland, Hans (2004) Ungdom bak volden Universitetsforlaget s. 17-149 132 s

Bunkholdt, Vigdis og Larsen, Erik, (1995) Metodisk barnevernsarbeid kap 6, side 109-123 14 s

Claezon, Ingrid (1996) Mot alla odds. Barn till narkotikamissbrukare berättar om sin uppväxt Mareld. Kap 2 (artikkel) 18 s

Hansen, Frid A.(2001) Barn som lever med foreldres rusmisbruk Ad Notam Gyldendal 90 s

Killén, K. (2000) Barndommen varer i generasjoner Oslo, Kommuneforlaget side 13-66 53 s

Killén, K. Sveket Del 1,2 og 3, kap 23, kap 25 og kap 27 383 s

Mørch, Willy-Tore, Skår, Jens Erik, Andersgaard, Alice Beathe og Syse, Aslak (1993) Seksualitet og psykisk utviklingshemming Ad Notam Gyldendal kap 5 15 s

Kvam, Marit Hoem (2001) Seksuelle overgrep mot barn Universitetsforlaget Side 11-105 94 s

Nordstoga, Sigrid Nærhet til barnet s 121-133 i

Repstad/Ryen, 2001 Verneverdig Barnevern, forskning og etikk (artikkel) 12 s

Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvord, (2003) Fagbokforlaget Bære eller briste Del 3, kap. 6 s 151-185 33 s

Nygrän, Per Profesjonelt barnevern som barneomsorg kap 5 (artikkel) 7s

Sandbæk, M. (2201. Fra mottaker til aktør. Kap 1 og kap 5 25 s

Wyller, Trygve Hva skal vi gjøre for/med/hos Jenny s 69-82 (artikkel)

I Repstad/Ryen, 2001 Verneverdig Barnevern, forskning og etikk 13s

Anbefalt litteratur:

Backe-Hansen, Elisabeth og Havik, Toril (1998) Kunnskapssatus for fosterhjemsarbeidet

Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet

Bunkholdt Larsen, Vigdis (1995) Metodisk barnevernsarbeid kap 8 og 13

Havik, Toril (2002 - nr. 1) Slik saksbehandlerne ser det - Fosterhjem som hjelpetiltak og som omsorgstiltak Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet

Isdal, Per (2000) Meningen med volden Kommuneforlaget

Moxnes, Kari (2003) Skånsomme skilsmisser m med barnet i fokus Høyskoleforlaget

Schaffer, H. Rudolph København 1993 Beslutninger om børn Hans Reitzels Forlag

Sosial- og helsedirektoratet (2003) Seksuelle overgrep mot barn - en veileder for hjelpeapparatet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet

Aasland, Margrete Wiede (2004) ...si det til noen...HøyskoleForlaget

Repetisjon:

Hassel, Karen (Temahefte nr. 3 1993) Undersøkelsesfasen i barnevernsaker

Barnevernets Utviklingssenter

Høgskolen i Telemark
Studiehandbok 2004/2005