Studiehandbok 2004/2005

1.  Forord
2.  Studiets varighet omfang og nivå
3.  Målgruppe og opptakskrav
4.  Mål for studiet
5.  Arbeids og læringsformer
6.  Studiets innhold, oppbygning og sammensetning
7.  Vurderingsformer og studiekrav
8. Litteraturliste

Vedlegg 1

Kriterier for praksisstudier, tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Vedlegg 2

Vurderingsskjema for praksisstudier.

Fagplanen for den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Telemark har til hensikt og realisere rammeplan og forskrift for "videreutdanning i psykisk helsearbeid" av 27. mai 1997 og ajourført 18. desember 1998 i h.t. § 46, nr 2 i lov av 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler.

Videre bygger fagplanen på følgende dokumenter:

• St.meld. nr 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett.
• Lov om universitet og høgskoler § 50 nr. 7 av 12. mai 1995 nr 22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62.
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark av 26.09.02, endringer fastsatt 27.02.03
• Fagplan for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, godkjent i avdelingsstyret, juni 2002
• Krav til fagplan ved avdeling for helse- og sosialfag

Fagplanen er studentenes kontrakt med lærerstedet og vil gjennom sin beskrivelse av studiets innhold, målsetninger, oppbygging og organisering skissere hva studentene kan forvente fra lærerstedet, og hva lærerstedet vil forvente av studentene.

Da dette er et studium som ikke retter seg mot en bestemt profesjon, men mot et avgrenset helse- og sosialfaglig felt har vi innledningsvis valgt å utdype de elementer studiet benevnes med:

• videreutdanning
• tverrfaglighet
• psykisk helsearbeid

Studiet kvalifiserer helse- og sosialarbeidere til arbeid med mennesker som har psykiske problemer og lidelser. Arbeidet foregår innefor den statlige, fylkeskommunale og kommunale helse- og sosialtjeneste.

Videreutdanningen bygger på grunnutdanningene innenfor helse- og sosialfagene.

De ulike grunnutdanningene har noe ulikt faginnhold som skaper faglige og pedagogiske utfordringer.

Målene for videreutdanningene generelt er ifølge St.meld. nr. 40 (1987-88) Nasjonal Helseplan:

• å sikre den enkelte students kunnskaper
• å tilføre helse- og sosialarbeidere kunnskap i tråd med nye behov og målsettinger.

Den enkelte student skal altså bygge på den kunnskap, og erfaring, de har fra sin grunnutdanning og gjennom videreutdanning erverve seg nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger finne sin rolle i et tverrfaglig samarbeid.

I denne videreutdanning skal studentene utvikle en samlet profesjonell kompetanse som innebærer teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter (Skau 1998).

Disse tre kompetanseområdene vil ha sin basis fra ulike vitenskaper og vitenskaplige retninger. Ulike forskningsmetoder blir brukt i utvikling av kunnskap. På et videreutdanningsnivå skal studentene problematisere/reflektere over ulike typer kunnskap og utvikle en analytisk og kritisk evne, både i forhold til kunnskapsgrunnlaget og innenfor det praksisfelt som helsearbeideren skal virke i.

Rammeplanen setter krav om utvikling av kompetanse innenfor områdene:

• relasjon
• handling
• samarbeid

I forhold til videreutdanningen vil den ønskede kompetanse innenfor de overnevnte områder gjenspeile seg i fagplanens konkretisering både av mål og tema som beskrives i rammeplanen. De 3 kompetanseområdene vil i studiet relateres til etisk, juridisk og faglig forsvarlig praksis.

Utfordringene for sosial- og helsetjenesten fremover er å utvikle tjenestetilbudene slik at de fremstår som gode og helhetlige. For å få til dette må det foregå samordning av tilbudene på ulike nivåer, og samarbeid mellom personalet innenfor og på tvers av disse nivåer.

Hovedtanken med tverrfaglig videreutdanning er ifølge rammeplanen å gi flere yrkesgrupper økt kompetanse i psykisk helsearbeid og slik stimulere til samordning og samarbeid. Begrepene tverrfaglighet/flerfaglighet er ikke definert i rammeplanen, men knyttes til begrepene "samordning/samhandling".

Lauvås og Lauvås (1994) beskriver tverrfaglighet som kombinasjon av flere fag som til sammen danner et nytt fag og flerfaglighet som flere enkelt fag som samarbeider på eget fags premisser.

I fagplanen forstås begrepene tverrfaglighet og flerfaglighet på to nivåer:

• et begrepsmessig/teoretisk nivå
• et praktisk/utøvende nivå

På det begrepsmessige og teoretiske nivå vil begrepene klargjøres og problematiseres gjennom gruppearbeid/debatter i studiet (teoretisk tilnærming). I forhold til det praktiske/utøvende nivå vil tverrfaglighet forstås som evnen til å bruke elementer fra de ulike yrkesgruppers fag, og å sette dette sammen på en slik måte at det blir terapeutisk/intervenerende i forhold til ulike pasienter, klienter, og brukergrupper. Flerfaglighet vil på sin side forstås som evnen til at flere fagpersoner bruker eget fag i en terapeutisk/intervenerende sammenheng i forhold til de ulike målgrupper. Dette prøves ut i de kliniske studier. Det vil stilles krav til studentene om synliggjøring av sin egen faglighet som så trekkes inne i det tverrfaglige samarbeid.

Psykisk helse er et overordnet og omfattende begrep i utdanningen. Begrepet er valgt med omhu da en med dette ønsker å komplementere den medisinsk faglige psykiatri med en klar humanistisk- orientert ideologi. Fagplanen er i så måte forankret innenfor et humanistisk menneske og vitenskapsideal, og studiets innhold og arbeidsformer vil ha tydelig preg av sin humanistiske forankring. Kunnskaper om psykisk helse vil profileres gjennom hele studiet.

Psykisk helsearbeid omfatter arbeid med, og tjenester til, mennesker som har psykiske lidelser og problemer. I dette arbeidet må også pasientens familie og nære relasjoner inkluderes.

Gjennom disse tjenester gis omsorg og hjelp til mennesker med det som litteraturen betegner som alvorlige psykiske lidelser og mindre alvorlige lidelser/tilstander.

Tjenesten gis både i og utenfor institusjonen. En av de store utfordringene for sosial- og helsetjenesten fremover, er å utvikle tjenestetilbudene slik at de fremstår som gode og helhetlige. Dette innebærer samordning av tjenestetilbudene på ulike forvaltningsnivåer, og samarbeid mellom personalet innenfor og på tvers av disse nivåer.

I følge rammeplanen omfatter tjenesten også migrasjonsproblematikk og hjelp til mennesker fra ulike kulturer.

Tjenesten innebærer ulike tilnærmingsmåter til mennesker med ulik grad av lidelse/problemer og omfatter forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering og gjelder for alle aldersgrupper, barn/ungdom, voksne og eldre.

I vårt studium vil fokus være på den psykisk lidende og dennes relasjoner. Dette medfører at barne- ungdoms, voksen og eldreperspektivet i hovedsak vil bli belyst og bearbeidet gjennom en humanistisk og nettverksorientert forståelse av hva psykisk helsearbeid innebærer . Dette innebærer at helsearbeideren må ta hensyn til pasienters/brukeres aktive deltagelse i utformingen av eget behandlingsopplegg.

I St.meld. nr. 25 "Åpenhet og helhet" er målet for tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv, og/eller å opprettholde funksjoner for å bidra til opplevelse av velvære.

Psykisk helsearbeid ser pasienten i en større sammenheng, familie, sosialt nettverk, skole, arbeid, osv.

St.meld. nr. 25 vektlegger det forebyggende arbeid på forskjellige nivå og i forskjellige sammenhenger. Det er brukernes behov som skal avgjøre hvilket tilbud som gis. Tjenestene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gis som individuelt tilbud.

Psykisk helsearbeid bør gis i mest mulig åpne og frivillige former. Psykisk helsearbeid har likevel i seg ytterpunktene frivillighet og tvang. Dette stiller store krav til etisk/kritisk refleksjon hos helsearbeideren. St.meldingen nevner sentrale begreper/verdier som grunnlag for psykisk helsearbeid. Disse er blant annet:

• tilgjengelighet
• faglighet
• forsvarlighet
• ansvarlighet
• åpenhet
• helhet

Helsearbeideren er forpliktet på å ivareta pasienten og familien gjennom disse verdier. Gjennom studiet skal studenten få kunnskap om helsetjenesten innenfor psykisk helsevern og organiseringen av disse tjenestene. Studenten skal også ha kunnskap om de lover som regulerer tjenestene.

 2.0 Studiets varighet omfang og nivå

Studiet er et kompetansegivende videreutdanningstilbud på 60 studiepoeng. Studiet er videre delt opp i to moduler, hver på 30 studiepoeng. Modul I utgjør studiets fellesfaglige grunnlag og modul II utgjør en tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid. Gjennomført og bestått modul I kvalifiserer også for at studenter som ønsker å ta en annen fordypningsenhet enn den som tilbys her ved høgskolen kan søke overgang til en annen høgskole som tilbyr den ønskede

fordypningsenhet. I tillegg til den tverrfaglige fordypningen i psykososialt arbeid som tilbys her ved høgskolen, finnes det fagspesifikke fordypninger innen sykepleie, sosialt arbeid og fysioterapi.

Studiet er et deltidsstudie som strekker seg over to år, og med en stipulert arbeidsuke på ca 20 timer. Fra skolens side legges det opp til et organisert lærings- og undervisningstilbud som organiseres i ukesamlinger. Ut over dette vil studentene selv være ansvarlig for å organisere sin egen studietid.

Studiets kliniske del er lagt til 3. semester og utgjør 15 studiepoeng. Det er organisert som en sammenhengende 10 ukers praksisperiode der studentene selv, etter nærmere angitte kvalitetskriterier, velger sitt praksissted.

I siste semester gjennomfører studentene ( i grupper) et avsluttende prosjektarbeid. I den forbindelse vil den organiserte undervisningen fra høgskolens side relateres til prosjekt og metodeundervisning.

Etter fullført studium vil studentene være kvalifisert til ulik type arbeid innenfor første og andre linjetjenesten som fordrer en videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Målgruppen for studiet er helse og sosialarbeidere som ønsker å arbeide med, og utvikle sin kompetanse, overfor mennesker med ulike former for psykiske lidelser. Det stilles krav til 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på høgere nivå, og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med 2-årig høgere helse- eller sosialfaglig utdanning etter tidligere rammeplaner kan også tas opp. Søkere med annen 3-årig høgskole eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp til den tverrfaglige fordypningsenheten i psykososialt arbeid.

Målet med dette studiet er å forstå mennesket i en helhet der de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner er likeverdige områder. Mennesket er i et kontinuerlig samspill med omgivelsene. Helsearbeideren må derfor forstå mennesket både ut fra eksistensielle, personlige, mellommenneskelige og samfunnsmessige sammenhenger.

Studenten skal gjennom studiet reflektere over eget menneskesyn, og slik øke bevisstheten om hvordan dette blir synliggjort i møte med den hjelpetrengende.

Det humanistiske perspektivet omtales noen steder også som det fenomenologiske perspektivet. Den fenomenologiske virkelighetsforståelse står sentralt innenfor det psykiske helsearbeidet med grunnleggende begreper som forståelse og meningssammenheng.

Innenfor humanismen står menneskets subjektive og personlige opplevelse av verden sentralt. Denne forståelsen innebærer det syn at ethvert menneske er unikt og har sin egen forståelse av hva som er verdifullt og meningsbærende for det enkelte individ. Det er derfor en målsetning at studentene gjennom studiet skal oppøve sin evne til å sette seg inn i, og forstå, opplevelser og konsekvenser den enkelte har i forbindelse med en psykisk lidelse.

I den humanistiske tradisjon står videre troen på det enkelte menneskets verdi og iboende verdighet sentralt. Innenfor dette perspektivet har mennesket iboende krefter og muligheter som gjør dem i stand til å foreta valg og realisere seg selv så langt det er mulig. Dette innebærer at sentrale verdier som respekt, autonomi og integritet må danne grunnlaget for det psykiske helsearbeid. I så henseende er det en målsetning at studentene utvikler og reflekterer over sin kompetanse i å etablere relasjoner med psykisk lidende og deres pårørende som bygger på de nevnte verdier.

Psykiske lidelser kan forstås som hindringer som mennesket søker å løse, tilpasse seg eller forsone seg med (Andersen, Karlsson, 1998). Fagplanen setter som mål at studenten skal delta i et forpliktende samarbeid slik at mennesket med psykiske lidelser kan øke sin livskvalitet og mestring av hverdagen. Det vil derfor være en målsetning at studenten oppøver sin evne til problemløsning i sin fremtidige yrkesfunksjon, både som medarbeider og terapeut/behandler.

Litteraturen beskriver ulike teorier/perspektiver på psykisk lidelse. De ulike perspektiver representerer også ulike innfallsvinkler til forståelsen av hva mennesket er, hva psykisk lidelse er og hva adekvat behandling/terapi bør være. Studiet skal derfor gi studentene innsikt i ulike perspektiver på psykiske lidelser og sette dem i stand til å forholde seg analytisk til sammenhengene mellom ulike årsaksforklaringer og behandlingsmodeller.

Mennesker med psykiske lidelser har krav på å bli møtt som enkeltpersoner, og på å bli sett og behandlet som en naturlig og nødvendig del av de sammenhenger de lever under; herunder medregnet de særegne behov, ressurser og ønsker den enkelte måtte ha. Fagplanen beskriver i denne sammenheng viktige etiske og juridiske prinsipper som studiet skal vektlegge:

• rett til selvstendig liv
• krav på respekt for egne valg uansett lidelsens alvorlighetsgrad og art
• krav til rettssikkerhet

Studiet legger vekt på at kunnskap ikke er et entydig fenomen, og at kunnskapens kilder er mangfoldige. Kunnskap tilegnes ikke alene gjennom teoretiske studier. En vel så viktig kunnskapskilde er den kunnskap som ligger nedfelt i de ulike praksisfellesskap, og som man får del i gjennom deltakelse i det aktuelle praksisfellesskap. Dette er imidlertid to eksterne kilder til kunnskap som vil være til liten nytte for den enkelte med mindre denne kunnskapen lar seg omforme til en personlig og erfaringsbasert kunnskap som hjelper oss til å forstå og handle i den verden vi er en del av. Læring betinger med andre ord mer enn teoretiske studier og praktisk deltagelse. Læring forutsetter også refleksjon, bearbeiding og personlig språkliggjøring av de tanker, idéer, opplevelser og inntrykk en sitter igjen med etterhvert som en blir presentert for ny innsikt av teoretisk og praktisk art.

For best å kunne ivareta de kilder til kunnskap som her er skissert vil høgskolen ta i bruk ulike former for arbeids og læringsløp. Ressursforelesninger og klasseromsundervisning vil bli anvendt for å sikre at studentene skal få tilgang til nødvendig teoretisk kunnskap.

Videre vil refleksjonsgrupper, seminarer/konferanser, prosjektarbeid og andre studentorienterte arbeidsformer utgjøre en vesentlig del av det totale studietilbudet. Utprøving og tilgang til praktisk kunnskap vil studentene være sikret gjennom de kliniske studier der studentene i samarbeid med praksisfeltet skal legge sine individuelle og personlige læringsløp.

For å sikre god oppfølging gjennom studiet vil studentene ved studiestart bli delt inn i tverrfaglige studiegrupper fra 5 - 7 studenter. Disse vil være faste studie - og veilednings grupper gjennom modul I. Gruppene vil få tildelt arbeidsoppgaver som er i tråd med fagplan, og pensumlitteratur. Studentene må gjennom dette arbeidet ta i bruk så vel tidligere yrkes og erfaringskunnskap som ny teoretisk kunnskap. Den enkelte student vil under dette arbeidet ha et selvstendig ansvar for å skape en læringsfremmende dialog.

Det knyttes en faglig veileder til gruppene gjennom modul I. Veileder skal hjelpe studentene til diskusjon/argumentasjon og kritisk refleksjon både i forhold til litteratur, arbeidsoppgaver, forelesninger og praktiske/kliniske erfaringer. Disse timene markeres på timeplanen. Tiden som studentene ellers må bruke for å gjennomføre arbeidsoppgavene, organiseres av studentene utenom den oppsatte timeplanen.

I annet og tredje semester av studiet skal studiegruppene fungere som veiledningsgrupper. Fokus i veiledningsgruppene vil være konsentrert rundt faglig og personlig vekst, og der veiledningen i stor grad vil være knyttet opp mot refleksjon rundt egen og andres praktiske yrkesutøvelse. Det vil imidlertid gis rom for rent faglige refleksjoner og avklaringer som knytter seg til studiets innhold. Veiledningstiden vil utgjøre 15 timer.

Studiet legger vekt på at læring i all hovedsak er et sosialt fenomen, og at læring først og fremst finner sted i og gjennom kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. Det forventes av den grunn at studentene tar aktivt del i de læringsløp høgskolen tilrettelegger, og at studentene selv tar ansvar for egen og andres læring.

Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet. Høgskolen har tilknytning til ulike utvekslingsavtaler knyttet til Nordisk Råds utdanningsprogram i Nordplus og EU-systemets utdanningsprogram Socrates og Erasmus. Videre har instituttet avtaler med sykepleierutdanninger i USA, samt kontakter med frivillige organisasjoner i Afrika og Asia. Studenter som ønsker å ta deler av utdanningen i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet og være villig til å delta på kurs knyttet til transkulturell forståelse. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes ta kontakt med instituttets internasjonale koordinator for i samarbeid med den faglig ansvarlige å avklare nødvendige formaliteter.

I følge lov om universiteter og høgskoler er høgskolen ansvarlig for at undervisningen er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap på det aktuelle fagfelt. Høgskolen skal benytte undervisningspersonale med formell kompetanse og/eller kunnskap fra aktuelle fagområder innen psykiatri/psykisk helsearbeid. Det vil også være ønskelig, men intet krav om formell veiledningskompetanse i praksis. Det stilles imidlertid krav om at praksisveiledere minimum må ha høgere helse/sosialfaglig utdanning, og relevant praksis innenfor psykisk helsearbeid.

• er at studentene bevisstgjør sitt menneskesyn og erkjenner betydningen av sammenhengen mellom grunnlagstenkning og relasjonen som skapes i ulike situasjoner.
• er at studentene forstår mennesket i et helhetsperspektiv og anvender helhetstenkning i møtet med pasient/bruker og pårørende.
• er at studentene videreutvikler evne til innlevelse og samhandling med mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende.
• er at studentene anvender kritisk tenkning og etisk refleksjon i psykisk helsearbeid.
• er at studentene analyserer ulike risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser og handler ut fra en helhetstenkning både i individuelt og samfunnsmessig perspektiv.
• er at studentene har forståelse for sammenheng mellom vitenskapsteori, kunnskapsutvikling og klinisk praksis.
• er at studentene kan vurdere muligheten for utvikling av psykiske lidelser ut fra ulike teoretiske perspektiver.
• er at studentene anvender prinsipper for brukermedvirkning og myndiggjøring i psykisk helsearbeid.
• er at studentene forstår sammenhengen mellom faglig arbeid og organisering av tjenester og kunne anvende kunnskapen i målrettet påvirknings- og endringsarbeid.
• er at studentene har kunnskaper om ulike lover og retningslinjer for organisering av tilbud og anvender dette i gjennomføringen av behandling i psykisk helsevern.
• er at studentene videreutvikler kompetanse i kommunikative ferdigheter og samarbeid med andre faggrupper på ulike nivå.
• er at studentene har kunnskaper om og forståelse for ulike faglige tilnærmingsmåter og kunne bidra til tverrfaglige arbeidsrelasjoner.
• er at studentene anvender sikre systemer for dokumentasjon og kvalitetssikring av tjenesten.
• er at studentene har innsikt i sammenhenger mellom migrasjon og psykisk helse.

6.1.2 Delemne 1: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø
12 studiepoeng

Temaområder:

1. Samfunnsforhold, etikk, menneske-, livs og vitenskapssyn
2. Psykisk lidelse og psykisk helsearbeid (helsevern) i et historisk perspektiv
3. Samfunnsutvikling og det sosiale miljøs betydning for utvikling av psykisk lidelse
4. Utvikling i lys av ulike teoretiske perspektiver
5. Intervensjon/behandlingstilbud til mennesker med psykiske lidelser innenfor forebyggings- behandlings- rehabiliterings- og habiliteringsperspektiv
6. Konsekvenser av psykiske lidelser for enkeltmennesker familier og lokalsamfunn
7. Farmakologi og psykiske lidelser
8. Migrasjon og psykisk helse

6.1.3 Delemne 2: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning
9 studiepoeng

Temaområder:

1. Sentrale eksistensielle, etiske og relasjonelle begrep i møtet med den psykiatriske pasient
   • forståelse
   • empati
   • ekthet
   • anerkjennelse
   • autonomi
   • avhengighet
   • tillit
   • mestring
   • selvaktelse
   • verdighet
   • lidelse
   • sårbarhet
   • mening
   • håp
   • egenverd
   • skam
2. Kommunikasjon og rolleforståelse
3. Relasjon i tilknytning til makt, tvang og kontroll
4. Konflikt og konflikthåndtering
5. Etikkens betydning i relasjon, handling og samarbeid i psykisk helsearbeid

6.1.4 Delemne 3: Organisering av tjenester til mennesker med psykiske lidelser
9 studiepoeng

Temaområder:

1. Utvikling av velferdssamfunn og velferdsstat
2. Helse og sosialpolitikk, konsekvenser for mennesker med psykiske lidelser
3. Organisering av kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester for mennesker med psykiske lidelser/tverrfaglig samarbeid
4. Brukerbehov og brukermedvirkning
5. Aktuell lovgivning i tilknytning til psykisk helsearbeid
6. Etikken og jussens betydning for innhold, tilrettelegging og organisering av tjenester
7. Kvalitetsutvikling og internkontroll

• er at studentene erkjenner relasjonens betydning for omsorgsutøvelse og behandling i det psykososiale arbeid
• er at studentene har kunnskap som forsterker og utvikler eget fagområde og som beriker det tverrfaglige samarbeidet
• er at studentene utvikler relasjons- og samarbeidskompetanse i et tverrfaglig perspektiv
• er at studentene kan identifisere sammenhenger mellom vitenskapstradisjoner, forskning og kunnskapsutvikling som gir begrunnelse for handlingsvalg
• er at studentene videreutvikler sin kompetanse innen familie- og nettverksarbeid
• er at studentene kan planlegge og utføre tjenester til klienter utenfor institusjon
• er at studentene kan fremme brukerens interesse og behov både innenfor kommune og spesialisthelsetjeneste
• er at studentene videreutvikler analytiske og problemløsende ferdigheter i ulike samhandlingssituasjoner
• er at studentene anvender prinsipper for helsefremmende- og forebyggende arbeid som sikrer kvalitet i tiltak og metode
• er at studentene systematiserer og dokumenterer erfaringer fra praksisstudier

6.2.2 Delemne 4: Psykososialt arbeid - faglig fundament, teori og etikk
12 studiepoeng

Temaområder:

1. Det psykososiale arbeidets røtter og utvikling
2. Psykososiale problem hos barn, unge og voksne
3. Familieterapi, nettverksarbeid
4. Kvalitetssikring av metode og tiltak
5. Etiske dilemma knyttet til følgende perspektiv;
   • brukerperspektivet
   • samfunnsperspektivet, sentralt og lokalt
   • eget fags perspektiv

6.2.3 Delemne 5: Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse
18 studiepoeng (3 studiepoeng teori, 15 studiepoeng kliniske studier).

Temaområder:

1. Problematisering og refleksjon rundt kompetanseområdene;
   • teoretisk kunnskap
   • yrkesspesifikke ferdigheter
   • personlige kompetanse

Studentene gjennomfører 10 uker sammenhengende kliniske studier i 3. semester. Se vedlegg 1 og 2.

Vurderingsformene følger rammer nedfelt i Rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, lov om universitet og høgskoler og forskrift om eksamen ved høgskolen i Telemark.

Gjennom hele studiet vil studentene bli presentert for ulike studiekrav som må gjennomføres for at studiet skal kunne godkjennes. De enkelte studiekrav vil imidlertid bli tillagt ulik vekt og form for vurdering. Med hensyn til vurdering nyttiggjør høgskolen seg av følgende vurderingsformer; bestått/ikke bestått og følgende graderte karakterskala.

Delemne 1: Menneske psykiske lidelser og det sosiale miljø

Kriterier for skriftlig klargjøring og muntlig fremlegg i gruppe vedrørende kartlegging av profesjonsfaglig ståsted.

• Bli bevisst egen faglig ballast og profesjonstilknytning
• Beskrive hvordan egen erfaring og kunnskap praktisk lar seg anvende innenfor psykisk helsearbeid.
• Bli kjent med de andre helse og sosialfaglige profesjonsgruppene

Studentene forelegges et tenkt tilfelle der en eller flere personer kan ha behov for psykisk støtte og hjelp. Ut fra dette grunnlaget skal studentene så beskrive hvilken form for hjelp de som profesjonsgruppe kan tilby. Hjelpen som tilbys må begrunnes ut fra teoretisk- og erfaringsbasert kunnskap.

• Oppgaven skal avvikles umiddelbart etter studiestart
• Refleksjonsnotatet skal være mellom 3 - 500 ord og leveres ansvarlig lærer
• Oppgavens innhold skal muntlig presenteres og drøftes i klassen

• Oppgaven anses som bestått dersom kriteriene er oppfylt
• Studenter og ansvarlig lærer gir tilbakemelding i plenum etter fremlegg.

Delemne 1: Mennesket psykisk lidelse og det sosiale miljø

Kriterier for skriftlig klargjøring av eget menneskesyn.

• Bli bevisst eget menneskesyn
• Forstå menneskesynets betydning i møte med mennesker

Studentgruppene skal ut fra et gitt utsagn reflektere og drøfte hvilket menneskesyn som kan ligge til grunn for utsagnet. På bakgrunn av denne refleksjon/drøfting skal hver student gi en beskrivelse av sitt eget menneskesyn.

• Diskusjon og drøfting foregår i studiegruppene
• Beskrivelsen skal være individuell og inneholde 800 ord (+/- 10 %)
• Besvarelsen leveres lærer til et angitt tidspunkt
• Besvarelsen skal levers før studiekrav tre påbegynnes

• Oppgaven anses som bestått dersom kriteriene er oppfylt

Delemne 2: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning

Kriterier for praktisk øvelse og skriftlig redegjørelse i gruppe av relasjonens betydning i møtet med mennesker med psykiske lidelser.

• Anvende helhetstenkning i møtet med mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende
• Videreutvikle evne til innlevelse og samhandling

Studiegruppene utarbeider en video basert på et møte med et menneske og eventuelt han/hennes pårørende som trenger hjelp fra den psykiske helsetjeneste. Videoen skal avspeile terapeutens tilnærming til den/de hjelpetrengende og ta utgangspunkt i et av fagplanens (s 12) sentrale relasjonelle begrep. I tilknytning til videoen skal studiegruppen utarbeide en skriftlig oppgave som faglig begrunner helsearbeiderens handlemåte ut fra relevant teori.

• Studentene i studiegruppene ferdigstiller en video på 4 - 5 minutter
• Videoen vises i plenum, analyseres og drøftes av lærere og medstudenter
• Skriftlig besvarelse skal innholde 3500 ord (+/- 10 %)
• Besvarelsen leveres i resepsjonen i 2 eksemplarer til et angitt tidspunkt
• Besvarelsen teller 40 % av den samlede karakter på modul 1.
• I tilknytning til den skriftlige besvarelsen velger studiegruppen 200 sider litteratur fra et nærmere angitt litteraturtilfang (se s 27).

• Vurderes med bokstaver etter gjeldende karakterskala, av to
• interne sensorer
• Ved ikke bestått karakter må studiegruppa med utgangspunkt i sensorenes kommentarer utbedre den skriftlige besvarelsen

• at oppgavebesvarelsen utdyper og viser den valgte teoriens relevans i forhold til videoens innhold
• at oppgavebesvarelsen viser selvstendige og faglige vurderinger
• at oppgavebesvarelsen gjenspeiler en kritisk vurdering av egen innsats sett i lys av de refleksjoner/kommentarer som kom frem i plenum

Delemne: 1, 2 og 3

Kriterier for individuell skriftlig hjemmeeksamen som omfatter hele modul 1, 30 studiepoeng.

(Jfr Rammeplan og forskrift til Videreutdanning i psykisk helsearbeid 1999: 31).

• at studentene viser forståelse for - og anvendelse av ny kunnskap innenfor fagområdene i modul 1
• at studentene viser en kritisk og analytisk holdning til egen fagutøvelse
• at studentene kritisk vurderer den litteratur som anvendes i oppgaven

Eksamen tar utgangspunkt i målene for modul 1 ved at studentene får utlevert et skriftelig materiale (case, fagartikkel, debattinnlegg o.l.). Studentene skal besvare problemstillinger relatert til det skriftlige materialet. Disse problemstillingene vil ta utgangspunkt i målene i modul 1.

• Eksamen er en individuell, skriftlig hjemmebesvarelse som strekker seg over 2 uker (deltid) fra utlevering av oppgaven.
• Besvarelse skal innholde 6000 ord (+/- 10 %)
• "Retningslinjer for anonymisering, samtykke m.m. vedd skriftlige oppgaver" skal følges, og litteraturliste må være i tråd med formelle retningslinjer
• Besvarelsen leveres i resepsjonen i 2 eksemplarer til bekjentgjort tid
• Besvarelsen teller 60 % av den samlede karakter på modul 1.
• Ved tvil om egenproduksjon av oppgaven kan studenten kalles inn til muntlig høring

9821ÅR ST4 Modul 1 Studiekrav 4 Felles innhold indv. skriftlig hjemmeeksamen

• Oppgaven vurderes med bokstaver etter gjeldende karakterskala
• Oppgaven vurderes av intern sensorer i samråd med en ekstern sensor.
• Ved ikke bestått har studenten har anledning til å gå opp til fornyet eksamen to ganger

• at eksamensbesvarelsen viser teoretisk forståelse og innsikt i den litteratur som anvendes
• at eksamensbesvarelsen viser selvstendig faglige vurderinger, og evne til å velge ut og nyttiggjøre seg av relevant faglig stoff
• at eksamensbesvarelsen gjenspeiler evnen til å anvende teoretisk kunnskap som et redskap til å forstå og forklare eventuelle sammenhenger som måtte finnes i oppgaveteksten som utleveres
• at eksamensbesvarelsen er logisk og sammenhengende i sin struktur

Kliniske studier.

Kriterier for skriftlig klargjøring av personlige læringsmål og læringsønsker for kliniske studier.

• Bli bevisst egne læringsmål og læringsønsker for de kliniske studier
• Faglig og etisk kunne begrunne sine læringsmål og læringsønsker
• I samarbeid med praksisveileder kartlegge relevante læringssituasjoner og læringsløp som vil ivareta og realisere fagplanens kliniske målsetninger (se vedlegg 1 og 2) og studentens egne læringsmål.

Studentene vil i forkant av de kliniske studier få utlevert et praksisskjema som i tillegg til formell informasjon vedrørende praksisstedet også vil innbefatte studentens egne læringsmål og læringsønsker. Disse læringsmål- og ønsker må være i tråd med fagplanens intensjon, og studentene skal i så henseende gi en faglig og etisk begrunnelse for hvorfor de anser sine personlige læringsmål- og ønsker som viktige. Videre skal studentene i samarbeid med praksisveileder avklare og skissere hvordan egne så vel som fagplanens målsetninger best lar seg realisere.

• Studentene får utlevert et praksisskjema i forkant av de kliniske studier
• Praksisskjemaet skal leveres ansvarlig lærer en uke etter at kliniske studier har startet

• Praksisskjemaet anses som bestått dersom kriteriene er oppfylt
• Student, praksisveileder og ansvarlig lærer nyttiggjør seg av praksisskjemaet som et hjelpemiddel i forhold til å reflektere og justere kursen rundt de kliniske studier generelt, og de personlige læringsmål spesielt.

Delemne 5: Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse.

Kriterier for praktisk øvelse og analytisk bearbeiding av en klinisk erfaring med fokus på relasjonens innhold og betydning

• Oppøve ferdigheter i kommunikasjon, samhandling og samarbeid
• Integrere teoretisk kunnskap i praktisk handling
• Bli bevisst den personlige kompetansens betydning for utøvelsen av egen fagrolle

I løpet av de kliniske studier skal studentene gjennomføre et rollespill. Rollespillet skal bygge på erfaringer gjort gjennom de kliniske studier og omhandle et møte mellom pasient/bruker eventuelt pårørende og helsearbeideren. Hver student skal i forkant av øvelsen ha skrevet ned situasjonen rollespillet bygger på. Rollespillets innhold vil bli analysert ut fra relevant kunnskap.

• I forkant av øvelsen har studenten nedtegnet situasjonen som skal belyses, ca 300 ord
• Rollespillet utøves på skolen og tas opp på video
• Videoens innhold vil bli gjenstand for analyse, og studenten vil få veiledning på egen fagutøvelse

• Oppgaven anses som bestått når kriteriene er oppfylt

Delemne 4: Psykososialt arbeid - teoretisk fundament, teori og etikk

Kriterier for individuell skriftlig fagartikkel.

• Gi rom for faglig fordypning og refleksjon rundt et selvvalgt tema innenfor det psykososiale arbeidsområdet
• Oppøve skriftlig formidlingsevne av et fagstoff og bli bevisst de krav som stilles til fagformidling.

Det skal utarbeides en skriftlig oppgave i et relevant faglig emne. Dette er en skriftlig individuell oppgave som skrives som en fagartikkel med tilknytning til modul II. Artikkelen skal inneholde studentens egne faglige synspunkter og refleksjoner i forhold til det selvvalgte tema.

• Fagartikkelen er en individuell skriftlig oppgave som påbegynnes under de kliniske studier og innleveres 2 uker etter at de nevnte studier avsluttes
• Fagartikkelen skal inneholde 2500 ord (+/- 10 %)
• "Retningslinjer for anonymisering, samtykke m.m. ved skriftlige oppgaver" skal følges, og henvisning og litteraturliste må være i tråd med formelle retningslinjer
• Det gis inntil 2 timers veiledning hvorav 1 time er obligatorisk
• Besvarelsen leveres i resepsjonen i to eksemplarer til bekjentgjort tid
• Besvarelsen teller 40 % av samlet karakter på modul II
• Fagartikkelen må være bestått før studiekrav 8 kan påbegynnes

• Fagartikkelen vurderes med bokstaver etter gjeldende karakterskala.
• Fagartikkelen vurderes av to interne sensorer
• Ved ikke bestått karakter må studenten med utgangspunkt i sensorenes kommentarer utbedre artikkelen

• at fagartikkelen viser teoretisk forståelse og personlig engasjement for det valgte tema
• at de kriterier som gjelder for formidling av fagstoff er fulgt
• at argumentasjon og ressonement har en logisk sammenheng
• at fagartikkelen har et klart og tydelig språk

Delemne 1 - 5:

Kriterier for prosjektskisse utarbeidet i gruppe.

• klargjøre emneområdet, metode og forskningsfelt for avsluttende prosjekt
• avklare selvvalgt pensum for avsluttende prosjekteksamen

• I prosjektskissen skal det redegjøres for valg av emne og metode samt fremdriftsplan for prosjektarbeidet. I tillegg skal selvvalgte pensum på 400 sider klargjøres. Minimum 70 av disse sidene skal være litteratur tilknyttet metode.

• Antall medlemmer i prosjektgruppene skal være 4 - 6
• Prosjektgruppene skal legge frem for drøfting i plenum skissen over prosjektoppgaven hvor medstudenter og veiledere gir tilbakemelding. Veileder godkjenner valg av tema og metode etter drøfting i plenum
• Prosjektskissen leveres inn til veileder i forkant av fremlegget
• Prosjektskissen skal være godkjent før prosjektarbeidet starter

• Prosjektskissen anses som bestått dersom kriteriene er oppfylt
• Ved ikke bestått prosjektskisse må prosjektgruppa levere ny skisse som tar hensyn til de kommentarer som fremkommer i plenum. Eventuell ny skisse leveres til veileder.

Delemne 1 - 5:

Kriterier for avsluttende prosjekteksamen i gruppe.

• Få innsikt i vitenskaplig produksjon og forskningsprosess
• Kunne anvende vitenskaplig metode på et nærmere definert problemområde
• Kunne presentere prosjektoppgaven, og forsvare denne, ut fra vitenskaplige kriterier

Prosjektgruppene skal finne frem til et tema/problemområde de ønsker å undersøke/studere. Innenfor dette området skal gruppen arbeide seg frem til en presis problemformulering.

Problemformuleringen skal definere et problemområde innenfor psykisk helsearbeid og kan knyttes opp til enkeltindivid, grupper eller samfunn. Prosjektet kan ha et forebyggende, behandlende eller rehabiliterende fokus. Prosjektoppgavens tema og problemområde kan også utarbeides i samarbeid, og etter ønske, fra det kliniske felt.

• Prosjektoppgaven er en skriftlig gruppeeksamen som strekker seg over 12 uker (deltid)
• Prosjektoppgavens besvarelse skal minimum innholde 10 500 ord (vedlegg ekskludert)
• "Retningslinjer for anonymisering, samtykke m.m. ved skriftlige oppgaver" skal følges, og henvisning og litteraturliste må være i tråd med formelle retningslinjer
• Det gis inntil 5 timers veiledning i gruppe
• Endelig problemformulering og metode godkjennes av veileder
• Besvarelsen leveres i resepsjonen i to eksemplarer til bekjentgjort tid
• Besvarelsen teller 60 % av samlet karakter på modul II

• Den skriftlige prosjektoppgaven gjennomgås av en intern og en ekstern sensor og vurderes med bokstaver etter gjeldende karakterskala
• Ved bestått skriftlig prosjektoppgave skal studentene presentere og forsvare rapporten i plenum
• Ved ikke bestått skriftlig karakter må prosjektgruppen med utgangspunkt i sensorenes kommentarer utbedre den skriftlige oppgaven

Følgende momenter vektlegges i vurderingen av prosjekteksamen

• at bruk av teori utfyller og forklarer funn av emperi
• at metodetilnærmingen er relevant for problemformuleringen
• at det empiriske grunnlaget som anvendes er metodisk gyldig (valid) og pålitelig (reliabelt)
• at forskningsetiske retningslinjer er fulgt

Det gjelder spesiell nærværsplikt i følgende deler av studiet:

• studie- og veiledningsgrupper
• øvelser knyttet til "kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning"
• kliniske studier
• prosjekt og metodeundervisning
• prosjekteksamen.

Den enkelte student skal innenfor disse områder være tilstedet i 75 % av tiden.

For kliniske studier er nærværskravet 90 %, uavhengig av fraværsgrunn.

Kontroll av nærvær:

I forhold til studie/veiledningsgrupper og kommunikasjonsøvelser, registreres nærvær av lærer/veileder.

For prosjekteksamen skal det føres en nærværsliste, der det fremgår fremmøtetidspunkt og varighet for fremmøtet for den enkelte student, samt signatur. Nærværslistene kontrolleres av veileder og oppbevares til studiet er avsluttet.

For kliniske studier skal fravær fremkomme på vurderingsskjema

Konsekvenser av ikke oppfylt nærværsplikt:

Dersom en student ikke oppfyller nærværsplikten i studiegruppa må vedkommende levere inn til godkjenning en skriftlig oppgave relatert til et tema som har vært oppe til drøfting i gruppa. Dersom nærværsplikten ikke er oppfylt med hensyn til deltagelse i veiledningsgruppa vil studenten ikke få utstedt et veilederbevis som bekrefter deltagelse i veiledning.

Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i prosjekteksamen, gis evalueringen "ikke godkjent". Studenten skal da utarbeide et nytt prosjekt innen den frist veileder setter.

Dersom en student har mindre nærvær i de kliniske studier enn 50 %, må studenten ta perioden om igjen. Dersom nærværet er mindre enn 90 %, men større enn 50 %, må studenten kompensere det antall dager som mangler etter nærmere avtale.

Instituttleder kan i spesielle tilfeller dispensere for nærværsreglene.

Almvik, Arne. Borge, Lisbet. Tusenkunstnerne. Bergen: Bokforlaget, 2000. Del 1, 2, 4. 116 s.

Andersen, Anders Johan W. Karlson, Bengt. Psykiatri i endring. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998. Kap. 3, 4, 6, 7 110 s.

Borg, Marit og Topor, Alain. Virksomme relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget, 2003. 115 s

Bøe, Tore Dag. Thomassen, Arne. Mot en mer menneskelig psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget, 2000. Del 1, 2, 3. 247 s.

Cullberg, Johan. Psykoser i et humanistisk og biologisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. 2001. Kap. 1-6. 59 s.

Eide, Solveig Botnen m.fl. Fordi vi er mennesker. Bergen: Fagbokforlaget, 2003 125 s

Hammerlin, Yngve og Larsen Egil. Menneskesyn i teorier om mennesket. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997. Side 96 - 144. 48 s

Haugsgjerd, Svein. Jensen, Per. Karlsson, Bengt. Perspektiver på psykisk lidelse. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 2002. 2.utg. 329 s.

Hermundstad, Gunvald. Psykiatriens historie. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999. Kap. 1, 2, 3, 7. 71 s.

Kjellevold, Alice. Retten til individuell plan Bergen: Fagbokforlaget, 2002 90 s.

Norvoll Reidun (red). Samfunn og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2002. Kap. 2, 4, 5 - 7. 107 s.

Skau, Greta Marie. Gode fagfolk vokser... Oslo: Cappelen Akademiske forlag, 1998. 140 s. 

Teslo, Anne-Lise. Mangfold i faglig veiledning. (2. oppl). Del I og II Oslo: Universitetsforlaget 2001. 120 s.

Aadland, Einar. "Og eg ser på deg...." Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Tano Ascheoug, 1997. Kap. 3, 4, 5, 6, 8. 146 s.

I tillegg vil det i forbindelse med studiekrav 3 påløpe 200 sider selvalgt pensum som studentene velger fra følgende liste:

Berge m.fl (red). Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Bergen: Fagbokforlaget 2003.

Falk Bent. Å være der du er. Bergen: Fagbokforlaget 1999.

Rønnestad Michal Helge og Lippe Anne von der (red) Det kliniske intervjuet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 2002.

Løvlie Schibbye Anne Lise. En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universitestsforlaget 2002. Del 3.

Røkenes Odd Harald og Hanssen Per-Halvard. Bære eller briste. Bergen: Fagbokforlaget 2002. 

• Lov 2.juli 1999 nr. 62. Om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
• Lov 2.juli 1999 nr. 61. Om spesialisthelsetjenesten m.m.
• Lov 2.juli 1999 nr. 64. Helsepersonelloven.
• Lov 2.juli 1999 nr. 63. Pasientrettighetsloven.
• Lov 10. februar 1967. Forvaltningsloven.
• Lov 19.november 1982 nr. 66. Kommunehelsetjenesteloven.
• Lov 13.desember 1991 nr.81. Sosialtjenesteloven.
• Lov 17.juli 1992 nr. 100. Barnevernloven.
• Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. ....sammen om psykisk helse. Publikasjonsnummer I-1088
• St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Sosial og helsedepartementet.
• St.meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdier for den norske helsetenesta. Sosial- og helsedepartementet.
• St.prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.
  Sosial- og helsedepartementet.

Almvik, Arne. Borge, Lisbet. Tusenkunstnerne. Bergen: Bokforlaget, 2000. Del 3. 125 s.

Andersen, Anders Johan W. Karlsson, Bengt. Psykiatri i endring. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998. Kap. 5. 21 s.

Andresen, Ragnhild (red.) Fellesskap og sammenhenger. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2000. Kap. 1, 2, 4, 5, 7, 9. 95 s.

Borge, Anne Inger H. Resiliens. Risiko og sunn utvikling Oslo: Gyldendal Akademisk 2003. 145 s

Hummelvoll, Jan Kåre. Helt - ikke stykkevis og delt. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 5. utg. 1998. Kap. 5, 6, 7, 8,10, 14, 19, 23. 186 s.

Hårtveit, Håkon. Jensen, Per. Familien - pluss èn. Oslo: Tano Aschehoug, 1999. 180 s.

Jacobsen, Dag. Vennerød, Anne Marie (red.) Farmakoterapi for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1999. Kap. 8, 14. 32 s.

Mehlum, Lars (red.) Tilbake til livet. Selvmordsforebygging i teori og praksis. Kristiansand: Høgskoleforlaget, 1999. Kap. 4, 8, 9, 13, 14, 15, 19, 25, 26. 154 s.

Seikkula Jaakko. Åpne samtaler. Oslo: Tano Aschehoug 1999 164 s.

Stolanowski, Per Arne. Rønnestad, Michael Helge. Profesjonell utv. i psykososialt arbeid. Oslo: Cappelen Akademiske forlag, 1997. 110 s.

Sveaass, Nora. Hauff, Edvard (red.) Flukt og fremtid. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997. Kap. 12. 17 s.

Torsteinsson Vigdis Wie m.fl (red). Samspill og selvopplevelse Oslo: Ascheoug, 2000. Kap 1, 4, 7, 8 og 12. 85 s.

Aamodt, Laila Granli. Den gode relasjonen: støtte, omsorg eller anerkjennelse. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997. 200 s.

Alsvåg, Herdis. Kunnskap, kropp og kultur: helsefaglige grunnlagsproblemer. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997.

Austrem, Liv Marie. Møte med psykiatrien. Oslo: Det Norske Samlaget, 1999.

Bakken, Runar. Modermordet. Oslo: Tano Aschehoug, 2000.

Berg, Nina. Blåmann: ung psykisk lidelse - familiens smerte. Oslo: Aschehoug, 2002. 220 s.

Berge, Torkil, Repål, Arne. Trange rom og åpne plasser: hjelp til mestring av angst, panikk og forbier. Oslo: Tano Aschehoug, 1997.

Bernler, Gunnar, Johnsson, Lisbeth. Handledning i Psykosocialt arbete. Malmø: Natur og Kultur, 1993.

Borchgrevink, Tone S., Fjell, Anne, Rund, Bjørn Rishovd. Psykososial behandling ved psykoser. Oslo: Tano Aschehoug, 1999.

Brandal, Alv Dag. Selvskade - et skremmende mysterium?
Videreutdanning i psykisk helsearbeid. Essay HS vår 2000.

Bråten, Stein. Kommunikasjon og samspill: Fra fødsel til alderdom. Oslo: Tano Aschehoug, 1998.

Bunkholdt, Vigdis. Utviklingspsykologi. Oslo: Tano, 1994.

Bunkholdt, Vigdis. Psykologi: en innføring for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget, 2002, 2.utgave.

Caude-Pierre, Peggy. Spiseforstyrrelsen hemmelige språk: en ny og revolutionerende forståelse af anoreksi og bulimi. København: Borgen, 1999.

Christensen, Tom, Engeberg, Morten. Forvaltningskunnskap. Oslo: Tano Aschehoug, 1997.

Christoffersen, Svein Aage. Handling Person Samfunn. Oslo: Tano Aschehoug, 1997.

Dahl, Alv. A., Dalsegg, Aud. Sjarmør og tyrann. Oslo:Tano Aschehoug, 1997.

Dahl, Alv A. m/flere: Lærebok i psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget, 1999.

Dalgard, Odd Steffen, Døhlie, Elsa, Ystgaard, Mette. Sosialt nettverk, helse og samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 1995. Kap. 1, 3, 5, 7, 10.

Dalland, Olav. Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Universitetsforlaget, 2000.

Evjen Reidunn m.fl. Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og rusmisbruk. Oslo: Universitetsforlaget 2003.

Gjærum, Bente. Kunnskap og ettertanke: psykisk utviklingshemning som flerfaglig utfordring. Oslo: Universitetsforlaget, 1993.

Gjærum, Bente, Ellertsen, Bjørn. Hjerne og atferd. Utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom i et nevrotisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget, 1993.

Grina, Terje. Det viktiga møte. Om borderline i psykososialt arbete. Köping: Natur og Kultur 1997.

Hatland, Aksel m/flere. Den Norske Velferdstaten. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998.

Helland, Håvard, Øia, Tormod. Forebyggende ungdomsarbeid. Bergen: Fagbokforlaget, 2000.

Henriksen, Øystein. "Ikke som jeg gjør, men som jeg sier." Om rus, kommunikasjon og oppdragelse. Oslo: Tano Aschehoug, 2000.

Hotvedt, Terje. Konflikt og konflikthåndtering i arbeidslivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997.

Hummelvold Jan Kåre (red). Kunnskapsdannels i praksis. Handlingsorientert forskningsarbeid i akuttpsykiatrien. Oslo: universitetsforlaget 2003.

Haaland, Kirsti R., Montgomery, Mai Njå og Hedvig. Fagutvikling i sosialt arbeid - et systemisk perspektiv. Oslo: Tano Aschehoug, 1999.

Jordahl, Helge, Repål, Arne, Mestring av psykoser. Bergen: Fagbokforlaget, 1999.

Jørgensen, Per (red.) Tidlig indsats ved skizofreni, udvikling og behandling, FADL's Forlag, København, 2000.

Karterud, Sigmund. Monsen, Jon T. (red.) Selvpsykologi, utvikling etter Kohut. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997.

Kirkevold, Marit. Vitenskap for praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997.

Kjønstad, Asbjørn. Syse, Aslak. Velferdsrett. Oslo: Ad notam Gyldendal, 1997.

Kristoffersen, Kjell. Pårørende og søsken i psykisk helsevern. Oslo: Fagbokforlaget, 1998.

Krøvel, Bernt. Rund, Bjørn Rishoved. Rør, Elisabet. Vold og psykiatri- om forståelse og beh. Oslo: Tano Aschehoug, 1997.

Lauvås, Per, Lauvås, Kirsti: Tverrfaglig samarbeid: perspektiv og strategi. Oslo: Tano, 1994.

Leenderts, Torborg Aalen. Person og profesjon. Oslo: Universitetsforlaget 2. utg., 1997.

Lie, Ivar. Rehabilitering og habilitering. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998.

Mehlum, Lars (red.). Tilbake til livet. Kristiansand: Høgskoleforlaget, 1999. Del 1, 2 og 3.

Monsen, Jon. Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi. Oslo: Tano 1991.

Mosher, Loren, Burti, Lorenzo. Samfundspsykiatri. København: Hans Reitzels Forlag, 1996.

Moberg, Åsa, Inczèyd-Gombos, Adam. Adams bok. Stockholm: Bokförkaget Natur och kultur, 1999.

Peplau, Hildegard E. Interpersonal Theory in Nursing Practice. New York: Springer publishing company, 1989.

Repstad, Pål. Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.

Repstad, Pål. Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Tano Aschehoug, 1997.

Rovik, Anne Marie. Voldssituasjoner i psykiatrien. Publikasjonsserie 33/1997. Institutt for sykepleievitenskap.

Skårderud, Finn, Isdahl, Per Johan. Kroppstanker: kropp, kjønn, idèhistorie. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.

Snoek, Jannike Engelstad: Psykiatri, kunnskap, forståelse, utfordringer. Oslo: Akribe, 2000.

Surber, Robert W. Clinical case management: a guide to comprehensiv treatment og serious mental illness. Thousand Oaks: Sage Publications, 1994.

Tilly, Stephen. The Mental Health Nurse. Blackwell Science, 1997.

Thinberg, Unni. Gir rusmisbrukende pasienter nye utfordringer for psykiatrien? Fagartikkel, tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, 2002.

Vatne, Solfrid: Pasienten først? Om medvirkning i et omsogsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget, 1998.

Wifstad Åge. Vilkår for begrepsdannelse og praksis i psykiatri. En filosofisk undersøkelse. Oslo: Tano Aschehoug 1997.

Waaktaar, Trine. Johnsen Christi, Helene. Styrk sterke sider. Oslo: Kommuneforlaget A/S, 2000.

Yalom Irvin D. Terapiens gave. Oslo: Pax Forlag 2003.

Ørstavik, Sunniva. Brukerperspektivet - en kritisk gjennomgang. Oslo: Instituttet for sosialforskning, 1996.

Øxnevad, Anne Lise (red.) Familiearbeid ved psykoser. Stavanger: Stiftelsen psykiatrisk opplysning, 2000.

Aanderaa, Inger. Pasienten og sykepleieren: et gjensidig påvirkningsforhold. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1994. 

Aas, Monrad I.H.: Styring av helsetjenesten. Oslo: Kommuneforlaget A/S, 1999.

I praksisstudiene skal studenten vurderes i forhold til sin personlige og faglige kompetanse i møte med mennesker med psykiske lidelse, deres pårørende og andre samarbeidspartnere. Studentens holdninger og ferdigheter skal evalueres ut fra følgende vurderingsområder (krav i rammeplan).

• relasjonskompetanse
• samarbeidskompetanse
• handlingskompetanse

Disse vurderingsområder er nærmere utdypet i vurderingsskjema for praksisstudiet. (vedlegg 1). Studenten skal utarbeide egne mål og sette opp plan for studiet. Dette vil være styrende for valg av læresituasjoner og i tråd med målene som er satt i fagplanen.

Det tilstrebes at studentene selv skaffer seg praksissted.

Studenten skal gjennomføre 10 uker (5 vekttall) praksisstudier. I henhold til fagplanen er dette studiet plassert i utdanningens 3. semester. Det kan åpnes for brukerrettet prosjektpraksis ved egen arbeidsplass.

Studentene skal ha en veileder (fra praksisstedet) og så langt det er mulig skal veileder ha kompetanse i veiledning. Studenten har kontaktlærer fra skolen.

Kontaktlærer har hovedansvar for gjennomføringen av midt- og sluttevalueringene. Vurdering av den enkelte student forgår i konferanse mellom student, veileder og kontaktlærer.

Studenten skiver rapporten fra denne konferanse i samråd med veileder og lærer. Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. Det er veileder som sammen med lærer vurderer om praksisperioden skal godkjennes. Ved uenighet har læreren den avgjørende beslutning. Vurderingsskjemaet underskives av veileder, lærer og student.

(Se forøvrig nærværsregler i fagplanen punkt 8.1.5.)

Dersom det på et tidspunkt i praksisstudiet kan være tvil om at studenten vil bestå praksis, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest og senest 3 uker før praksisstudiets avslutning.

Overnevnte bestemmelser er ikke til hinder for at studenten kan få en veiledet praksisperiode vurdert til ikke bestått dersom ikke akseptabel praksis skjer de siste 3 ukene av perioden.

Ved underkjenning av veiledet praksis gis det adgang til å kontinuere en gang. Vedtak om underkjenning av praksis kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Jfr. Lov om universitet og høgskoler, § 52.5.

Vedlegg 2

Dette punktet omhandler studentens evne til å etablere og opprettholde gode og hensiktsmessige relasjoner til mennesker med psykiske lidelser og andre samarbeidspartnere.

Vurderingsområder:

A Evne til selvrefleksjon.

Her skal studentens evne til kritisk selvrefleksjon vurderes. Det er av avgjørende betydning at studenten evner å reflektere over egen deltakelse og rolle i ulike samhandlingssituasjoner og påvirkning på interaksjonsprosessen. Det er vesentlig at studenten har god innsikt i egen vurderingsevne og egne følelsesmessige reaksjoner. Under dette punkt vurderes også om studenten oppsøker og nyttiggjør seg de læresituasjoner som praksisstedet har. Studentens eget ansvar og initiativ er vesentlig.Her vurderes også mottakelighet og initiativ vedrørende personlig vekst og utvikling. Vilje til selvrefleksjon viser seg bl.a. i form av forberedthet til veiledningssituasjonen, og om studenten mottar veiledning til egen innsikt på en åpen og saklig måte.

B Kommunikasjon.

Her skal studentens kommunikasjonsferdigheter vurderes. Her legges det vekt på at studenten viser økende innsikt og forståelse for hvorledes hans/hennes kommunikasjon påvirker "den andre". Punktet omhandler såvel kommunikasjon til individ som til grupper, og såvel muntlig som skriftlig kommunikasjon. Studentens og derigjennom bruk av terapeutiske spørsmål og evne til lydhørhet og varhet overfor "den andres" gjensvar vektlegges også.

C Evne til å forstå andres perspektiv.

Under dette punktet skal studentens evne til å forstå andres perspektiv vurderes. Viktige elementer under dette punktet er derfor bl.a. ; evnen til å være lydhør overfor andre og nysgjerrig på deres virkelighetsforståelse, evnen til å dvele ved egen fortolkningsprosess, evnen til å være ydmyk i forhold til egen virkelighetsforståelse.

Dette vurderingsområdet omhandler studentens dyktighet til å arbeide metodisk og systematisk i praksis.

Vurderingsområder:

A Evne til sammenhengsforståelse.

Under dette punktet skal studenten evne til å vurdere sammenhengsforståelse når det gjelder psykiske lidelser. Dette innebærer bl.a. en interesse for å forstå mennesker og menneskelige fenomener ut fra ulike teoretiske perspektiv, og den situasjonen pasienten befinner seg i, og deriigjennom utvide mulige handlingsalternativ. Det vurderes om studenten søker informasjon fra aktuelle samarbeidspartnere, og hvordan denne informasjonen anvendes videre.

B Evne til å arbeide planmessig og reflektert.

Under dette punktet skal studentens evne til å arbeide systematisk og brukerorientert vurderes. Studentens evne til å knytte faglige refleksjoner til egen yrkesutøvelse skal vurderes. Her vurderes det også om studenten evner å evaluere sitt arbeid. Dette innebærer at behandlingsopplegg i samsvar med de aktuelle tilbakemeldingen.

C Evne til å anvende kunnskaper om eget fags særegne arbeidsmåter.

Under dette punktet skal studentens fagspesifikke handlingsrepertoar vurderes. En vurdering av hvordan studenten møter og behandler mennesker med psykiske lidelser:

1) Er studentens initiativ, aktivitet og besluttsomhet tilfredsstillende?

Under dette hovedpunktet skal studentens samarbeidskompetanse vurderes. Dette punktet omhandler samarbeid både til mennesker med psykiske lidelser, deres familier og sosiale nettverk samt til kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Vurderingsområder;

A Ideologi og organisasjon.

Studenten forventes å ha oversikt over praksisstedets ideologi og målsetting, dets organisatoriske plassering i behandlingsnettverket samt kunnskap om hvilke lover og regler som regulerer virksomheten.

B Evne til samhandling og samarbeid.

Under dette generelle vurderingsområdet skal studentens evne til å inngå konstruktive samarbeidsforhold vurderes. Ved et konstruktivt samarbeid anses, respekt, fleksibilitet, raushet, orden, og punktlighet som vesentlige aspekter. Studenten skal videre spesielt utfordres på sitt forhold til brukermedvirkning.

C Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Her skal studentens evne og vilje til å arbeide tverrfaglig og tverretatlig vurderes. Studenten skal ha et reflektert forhold til taushetspliktens innflytelse på slikt samarbeid, og ha tanker om hvilke faktorer som fremmer og hemmer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Studenten skal også ha et reflektert forhold til fordeler og ulemper ved tverrfaglig og tverretatlig samarbeid sett ut fra et brukerperspektiv.

Høgskolen i Telemark
Studiehandbok 2004/2005