SO 220 050
|
| Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag | 11 vekttall |
| Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget | 24 vekttall |
| Medisinske og naturvitenskapelige emner | 15 vekttall |
| Samfunnsvitenskapelige emner | 10 vekttall |
| Sum | 60 vekttall |
| Praksisstudier relatert til disse skal til sammen utgjøre | 30 vekttall |
Sykepleierutdanninga/bachelorgraden innebærer utvikling av kompetanse på ulike fagområder:
Teoretisk - analytisk kompetanse basert på teoretisk forståelse, evne og vilje til å vurdere handlinger
Praktisk kompetanse til å handle som sjukepleier
Sosial kompetanse til å inngå relasjoner
Yrkesetisk kompetanse som medfører etisk refleksjon begrunnet i yrkesutøvelse og
Læringskompetanse til å utvikle seg i faget etter endt utdanning.
Sykepleierutdanninga fører fram til offentlig godkjenning som sykepleier, og gir grunnlag for en rekke yrkesvalg og videreutdanninger innen helsefaget og universitetstudier i sykepleievitenskap. Studenter som starter sykepleierutdanninga høsten 2002 får bachelorgrad når de er ferdige i 2005. Studiet kvalifiserer enkeltpersoner til å gi sykepleie i forhold til mennesker som har helseskader eller sykdom med behov for pleie og omsorg samt arbeide med helsefremmende og forebyggende oppgaver.Målgruppene for deres arbeid er enkeltindivider, grupper i og utenfor institusjon og lokalsamfunn. Utdanningen gir gode muligheter for varierte oppgaver både nasjonalt og internasjonalt.
Oppbygging, gjennomføring og faglig innhold
Sykepleierutøvelse læres i praktiske og teoretiske studier med basis i
sykepleie fagets vitenskapelige og yrkesmessige grunnlag. I tillegg danner
medisinske, natur- og samfunnsvitenskapelige emner utgangspunkt for
videreutvikling av sykepleiefaget.
Sykepleie er utdanningens integrerende hovedfag. Gjennom alle tre
utdanningsårene vil studentene møte personer eller grupper i ulike
helsestadier som har behov for ulike sykepleiefunksjoner. For å sikre sekvens
og kontinuitet i utdanningen vektlegges helsestadiene og sykepleiefunksjonene
ulikt i de 3. årene. I alle tre årene bygges læring på kunnskaper fra
foregående år, og utdypes med spesielle fokus knyttet til den enkelte
åresenhet.
Fagplanen, som utdanningen bygger på tilstreber å tydeliggjøre sammenhenger
mellom verdier og kunnskaper og handlinger.
Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid,
refleksjon og praksisstudier. Undervisningen vil tildels være lærerstyrt og
dels studentstyrt med ulik grad av læreraktivitet. Om lag 40% av undervisningen
vil være timeplanlagt og 60% beregnes til selvstudium. 1 vekttall tilsvarer 2
ukers studium. En uke regnes her som 40 timer.
I hvert studieår er det lagt inn studiekrav som studentene må innfri. Dette
kan være fordypningsoppgaver er bl.a. arbeidskrav, prosjektoppgaver, ulike
praktiske tester og eksamen.
Studentene som har gjennomført sykepleierutdanninga skal ha utviklet både
handlingskompetanse og handlingsberedskap for sin funksjonsdyktighet som
sykepleier. Handlingskompetanse og handlingsberedskap er her et utrykk for
sykepleiernes etiske, juridiske og faglig forsvarlige praksis. Nyutdannede
sykepleiere er framtidige premissleverandører for kvalitet i sykepleie. I den
forbindelse forventes det også deltakelse i samfunnsdebatt og engasjement i
helsepolitiske saker og spørsmål som angår pasienter, utsatte grupper,
sykepleieren og helsetjenesten.
Studiet er bygget opp på følgende måte:
| Modul | Vekt- tall | Modulnavn | Faglig innhold | Emne |
| 1-1 | 6 | Sykepleie |
|
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag |
| 2-1 | 4 | Praksis- forberedelser/ praksisstudier |
|
Sykepleiefaget og yrkes- grunnlaget |
| 3-1 | 6 | Naturvitenskap |
|
Medisinske og natur- vitenskapelige emner |
| 4-1 | 4 | Samfunns- vitenskap |
|
Samfunns- vitenskapelige emner |
| Modul | Vekt- tall | Modulnavn | Faglig innhold | Emne |
| 1-2 | 3 | Sykepleie |
|
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag |
| 2-2 | 11 | Praksis- forberedelser/ praksisstudier |
|
Sykepleiefaget og yrkes- grunnlaget |
| 3-2 | 5 | Naturvitenskap |
|
Medisinske og natur- vitenskapelige emner |
| 4-2 | 1 | Samfunns- vitenskap |
|
Samfunns- vitenskapelige emner |
| Modul | Vekt- tall | Modulnavn | Faglig innhold | Emne |
| 1-3 | 2 | Sykepleie |
|
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag |
| 2-3 | 15 |
|
Sykepleiefaget og yrkes- grunnlaget | |
| 3-3 | 1 |
|
Medisinske og natur- vitenskapelige emner | |
| 4-3 | 2 |
|
Samfunns- vitenskapelige emner |
Eksamen og vurderingsformer
Vurderingsordningene i utdanningsløpet er fastsatt i forhold til:
Hver modul i utdanningen har ulike typer vurderingsordninger: Eksamen, test eller studieoppgave. De to sistnevnte vurderingsordningene betegnes som studiekrav.
Krav som må være oppfylt før studenten kan gå opp til eksamen:
Studieoppgaver må være godkjent før studenten kan ta eksamen som tilhører en
enkelt modul eller en eksamensenhet med flere moduler. Tester må også være
bestått før det avlegges eksamen
Krav som må være bestått før studenter kan starte praksisstudier:
Tester som tilhører kommende praksisstudium må være bestått før dette
starter. Testen i medikamentregning må være feilfri for at studenten skal
kunne håndtere legemidler i praksis (jamfør § 5 i Rammeplanen). Ved ikke
godkjente studieoppgaver og ikke beståtte tester gis studenten to nye
muligheter.
I undervisningen kan det også være krav om obligatorisk deltakelse der
studentene ikke kan tilegne seg stoffet på egen hånd. Behov for obligatoriske
studiekrav vil bli vurdert før oppstart av hvert semester. Det er metodiske
vurderinger som avgjør behovet.
Det gjennomføres seks eksamener, fem tester og åtte studieoppgaver i løpet av
utdanningen. Disse fordeler seg på følgende måte:
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. For
hver praksisperiode (unntatt den første) skal det foretas avsluttende vurdering
i forhold til målene. Ved den endelige vurderingen skal det i tillegg til
studenten være minst to tilstede: En lærer fra høgskolen og en veileder fra
praksisstedet. I tvilstilfelle skal vurderingen til læreren være
avgjørende.
Studentens mestring i praksis skal baseres på en totalvurdering av studentenes
evne til å utøve sykepleie. Ved vurdering av praksisstudiene skal benevnelsen
bestått/ikke bestått nyttes (jamfør Rammeplanen pkt.12.2.)
For ytterligere presisering om praksisvurdering henvises til §4 i Rammeplanen.