Studiehandbok 2003/2004

SO 220 050
Sykepleierutdanning

Målet for utdanningen er å utdanne kunnskapsrike, reflekterte sykepleiere som har skaperevne og mot til å være kreative, har engasjement og nysgjerrighet, selvstendig og kritisk tenkning, tar ansvar for egne handlinger og respekterer andres oppfatninger.

• kompetanse, eksamen og vurderingsformer 

• 1.året sykepleierutdanning - oversikt 

• 2.året sykepleierutdanning - oversikt 

• 3.året sykepleierutdanning - oversikt 

• Hovedemne 1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 

• Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget/praksisstudier 

• Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner 

• Hovedemne 4: Samfunnsvitenskpelige emner 

• Praksisvurdering og vurderingsuttrykk

Sykepleierutdanningen i Telemark har historie helt tilbake til 1908. Den gang var navnet Bratsberg Amts Sygepleieskole. I dag kan Institutt for helsefag ved Høgskolen i Telemark avd. Porsgrunn tilby moderne undervisningsfasiliteter og et studiemiljø som legger tilrette for læring. En velutstyrt øvingsavdeling er som læringsarena i kombinasjon med et utfordrende og spennende regionalt praksisfelt. Det er mulig å delta i internasjonale utvekslingsprogrammer. Sykepleierutdanning/bachelor er en treårig integrert høgskoleutdanning som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Rammene for sykepleierutdanningen/bachelorgraden ved Høgskolen i Telemark er lagt gjennom Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Kirke- utdannings og forskningsdepartementet. Rammeplanen deler utdanningen inn i fire hovedemner: (ny rammeplan er under utarbeidelse)

Kompetanse 

Sykepleierutdanninga/bachelorgraden innebærer utvikling av kompetanse på ulike fagområder:

• Teoretisk - analytisk kompetanse basert på teoretisk forståelse, evne og vilje til å vurdere handlinger 

• Praktisk kompetanse til å handle som sjukepleier 

• Sosial kompetanse til å inngå relasjoner 

• Yrkesetisk kompetanse som medfører etisk refleksjon begrunnet i yrkesutøvelse og

• Læringskompetanse til å utvikle seg i faget etter endt utdanning.

Sykepleierutdanninga fører fram til offentlig autorisasjon som sykepleier, og gir grunnlag for en rekke yrkesvalg og videreutdanninger innen helsefaget og universitetstudier i sykepleievitenskap. Studiet kvalifiserer enkeltpersoner til å gi sykepleie i forhold til mennesker som har helseskader eller sykdom med behov for pleie og omsorg samt arbeide med helsefremmende og forebyggende oppgaver. Målgruppene for deres arbeid er enkeltindivider, grupper i og utenfor institusjon og lokalsamfunn. Utdanningen gir gode muligheter for varierte oppgaver både nasjonalt og internasjonalt.

Oppbygging, gjennomføring og faglig innhold 
Sykepleierutøvelse læres i praktiske og teoretiske studier med basis i sykepleie fagets vitenskapelige og yrkesmessige grunnlag. I tillegg danner medisinske, natur- og samfunnsvitenskapelige emner utgangspunkt for videreutvikling av sykepleiefaget. Sykepleie er utdanningens integrerende hovedfag. Gjennom alle tre utdanningsårene vil studentene møte personer eller grupper i ulike helsestadier som har behov for ulike sykepleiefunksjoner. For å sikre sekvens og kontinuitet i utdanningen vektlegges helsestadiene og sykepleiefunksjonene ulikt i de 3. årene. I alle tre årene bygges læring på kunnskaper fra foregående år, og utdypes med spesielle fokus knyttet til den enkelte åresenhet. Fagplanen, som utdanningen bygger på tilstreber å tydeliggjøre sammenhenger mellom verdier og kunnskaper og handlinger. Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, refleksjon og praksisstudier. Undervisningen vil tildels være lærerstyrt og dels studentstyrt med ulik grad av læreraktivitet. Om lag 40 % av undervisningen vil være timeplanlagt og 60 % beregnes til selvstudium. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers studium. En uke regnes her som 40 timer. I hvert studieår er det lagt inn studiekrav som studentene må innfri. Dette kan være fordypningsoppgaver, arbeidskrav, prosjektoppgaver, ulike praktiske tester og eksamen. Studenter som har gjennomført sykepleierutdanninga skal ha utviklet både handlingskompetanse og handlingsberedskap for sin funksjonsdyktighet som sykepleier. Handlingskompetanse og handlingsberedskap er her et utrykk for sykepleiernes etiske, juridiske og faglig forsvarlige praksis. Nyutdannede sykepleiere er framtidige premissleverandører for kvalitet i sykepleie. I den forbindelse forventes det også deltakelse i samfunnsdebatt og engasjement i helsepolitiske saker og spørsmål som angår pasienter, utsatte grupper, sykepleieren og helsetjenesten. Studiet er bygget opp på følgende måte:

1. Studieår - 20 vekttall

2. Studieår - 20 vekttall

3. Studieår - 20 vekttall

Eksamen og vurderingsformer 
Vurderingsordningene i utdanningsløpet er fastsatt i forhold til: 

• Rammer og Forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av KUF 7. januar 2000. Med hjemmel i § 46, nr. 2 i lov av 12 mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler.
• Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark, fastsatt av styret 13. mars 1996 
• Det faglige og pedagogiske grunnlag som gjennom fagplanen er skissert for utdanningen. 

Hver modul i utdanningen har ulike typer vurderingsordninger: Eksamen, test eller studieoppgave. De to sistnevnte vurderingsordningene betegnes som studiekrav. 

• Studieoppgaver evalueres til godkjent/ikke godkjent. 
  Det er en forutsetning for å gå opp til eksamen eller påbegynne praksis at studieoppgaver er godkjent. 
• Tester evalueres til bestått /ikke bestått 
• Eksamener har individuell gradert karakter. 
  Hver eksamen skal i følge Rammeplanen ha et omfang på minimum 15 studiepoeng og maksimum 60 studiepoeng. 

Krav som må være oppfylt før studenten kan gå opp til eksamen: 
Studieoppgaver må være godkjent før studenten kan ta eksamen som tilhører en enkelt modul. Tester må også være bestått før det avlegges eksamen. 

Krav som må være bestått før studenter kan starte praksisstudier: 
Tester som tilhører kommende praksisstudium må være bestått før dette starter. Testen i medikamentregning må være feilfri for at studenten skal kunne håndtere legemidler i praksis (jamfør § 5 i Rammeplanen). Ved ikke godkjente studieoppgaver og ikke beståtte tester gis studenten to nye muligheter. I undervisningen kan det også være krav om obligatorisk deltakelse der studentene ikke kan tilegne seg stoffet på egen hånd. Behov for obligatoriske studiekrav vil bli vurdert før oppstart av hvert semester. Det er metodiske vurderinger som avgjør behovet. Det gjennomføres seks eksamener, fem tester og åtte studieoppgaver i løpet av utdanningen. Disse fordeler seg på følgende måte:

Modul 1, Modul 2, Modul 3, Modul 4

Praksisvurdering og vurderingsuttrykk 

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. For hver praksisperiode (unntatt den første) skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene. Ved den endelige vurderingen skal det i tillegg til studenten være minst to tilstede: En lærer fra høgskolen og en veileder fra praksisstedet. I tvilstilfelle skal vurderingen til læreren være avgjørende. Studentens mestring i praksis skal baseres på en totalvurdering av studentenes evne til å utøve sykepleie. Ved vurdering av praksisstudiene skal benevnelsen bestått/ikke bestått nyttes (jamfør Rammeplanen pkt.12.2.) For ytterligere presisering om praksisvurdering henvises til §4 i Rammeplanen.