Studiehandbok 2003/2004

SO 220 060
Vernepleierutdanning

Fagplan med mappekrav og vurderingsordninger for 1. og 2. studieår vil foreligge ved studiestart august 2003.

Modulbasert studium

Fagplanen for grunnutdanning vernepleie er under omorganisering, og studiet legges nå opp som et modulbasert studium hvor hver modul har et særskilt fokus. Denne ordningen trådde i kraft for studieåret 2002/2003, og vil utvikles videre for studieåret 2003/2004.
1.studieår har flg. opplegg:

Modul 1. Introduksjon til vernepleierstudiet ca. 6 stp
Modul 2. Barns utvikling ca. 15 stp
Modul 3. Funksjonshemmede i samfunnet ca. 9 stp
Modul 4. Miljøarbeid ca. 15 stp
Modul 5. Praksis ca. 15 stp

Hver modul har egne målsettinger, innholdsbeskrivelser og evalueringsformer.
Undervisningsopplegget har hovedfokus på læring, og det legges opp til ulike pedagogiske virkemidler for å drive fram læringsprosessene. Alle modulene vil knyttes sammen gjennom hele studiet ved at de pedagogiske virkemidlene i utdanningen fokuserer på "Fra kunnskap og etisk refleksjon til profesjonsfaglig handling."
Nærmere beskrivelse av målsettinger, innhold og kriterier for studieopplegget legges fram for studentene som tas opp til studiet for studieåret 2003/2004.

Mål for utdanningen

Fagplanen bygger på rammeplaner og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar 1999 i.h.t §46, nr 2 i lov av 12.mai 1995 nr.22 "Om universiteter og høgskoler."
Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å utføre miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker som har bruk for slike tjenester.
Lov om universiteter og høgskoler beskriver institusjonens ansvar for å gi en utdanning som er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap.
Høgskolen skal:

  1. legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som vernepleiere basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap

  2. tilby et læringsmiljø som fremmer studentenes faglige engasjement, deltaking og personlige utvikling

  3. fremme studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen
    yrkesrolle og samfunn

  4. motivere og legge grunnlaget for studentenes integrering av kunnskap og videre faglige utvikling

  5. være i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder

Studentene skal etter endt utdanning:

  1. ha kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser og livssituasjonen til brukergruppene

  2. ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelser og kjennskap til funksjonshemninger av fysisk, psykisk og sosial art

  3. ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper og kjennskap til aktuelt lovverk, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar brukernes behov og rettigheter

  4. kjenne hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter

  5. ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere til å fremme brukeres interesser

  6. ha kompetanse til å identifisere personers ressurser og hjelpebehov og i samarbeide med bruker kunne iverksette ulike miljø- eller habiliterings- og rehabiliteringstiltak, og gi veiledning for å bidra til høy livskvalitet og størst mulig grad av mestring, og yte grunnleggende pleie og omsorg til brukere som ikke kan ivareta dette selv

  7. kunne utøve forsvarlig medikamenthåndtering

  8. ha kunnskap om de vanligste sykdommene, herunder psykiske lidelser og plager, kunne registrere de vanligste symptomer i forbindelse med disse og ha kompetanse til å kunne utføre grunnleggende pleieoppgaver til mennesker som ikke kan ivareta dette selv

  9. kunne samarbeide med familie, andre pårørende og nærmiljøet for øvrig med sikte på å gi et best mulig tilbud

  10. kunne møte brukere med respekt og empati og se likeverd som grunnleggende forutsetning for yrkesutøvelse

  11. kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, og håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser

  12. kunne arbeide med mennesker med ulik virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster

  13. ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper, kunne vurdere egen og andres kompetanse og kunne samarbeide med ulike yrkesgrupper

  14. kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlige og faglige videreutvikling

  15. kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid"

Innhold

Rammeplanen angir hvilke hovedemner og delemner som skal inngå i vernepleierutdanninga: Deltidsstudentene i Vestfold følger eget opplegg..
Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner 14 vt
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 4 vt
Sosiologi og sosialantropologi 4 vt
Jus 4 vt
Vitenskapsteori og forskningsmetode 2 vt
Psykologiske og pedagogiske emner 8 vt
Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 4 vt
Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 4 vt
Helsefaglige emner15 vt
Medisinske og naturvitenskapelige emner 7 vt
Pleie og omsorg 5 vt
Psykisk helsearbeid 3 vt
Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid23 vt
Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle 5 vt
Ferdighets- og adferdslæring 6 vt
Velferdsarbeid 4 vt
Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 3 vt
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 5 vt
Praksisstudier utgjør 16 vekttall. I studiet inngår også 2 prosjektperioder på til sammen 5 vt. Praksisstudiene og prosjektene knyttes til alle hovedemner gjennom at vekttall trekkes ut på følgende måte:
Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner: 5 vt
Psykologiske og pedagogiske emner: 1 vt
Helsefaglige emner: 5 vt
Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 10 vt

Faglige emner
Hovedemne

Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner

Hensikten med dette hovedemnet er at studentene skal utvikle reflekterte synspunkter på hvordan de politiske, samfunnsmessige og forvaltningsmessige strukturer påvirker funksjonshemmedes livsvilkår og livssituasjon. Studentene skal ha kunnskaper om og forstå samspillet mellom de individuelle og de samfunnsmessige forklaringene på problemstillinger de vil møte i sin yrkespraksis som vernepleiere. Studentene skal kjenne til lover og regler som er sentrale i arbeidet med målgruppa. Studentene skal forstå betydningen av og oppøve en kritisk innstilling til den kunnskap og de teorier som brukes i praksis eller for å begrunne praksis. Rammeplanen påpeker at makt og diskrimineringsaspekter, kjønnsperspektiv og flerkulturelt perspektiv skal vektlegges i undervisninga.
Under dette hovedemnet er det fire delemner: 1. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk der store deler av innholdet er felles med både barnevernpedagogutdanninga og sykepleierutdanninga. I delemne 2. Sosiologi og sosialantropologi er innholdsdelen felles med barnevernspedagogutdanninga. Delemne 3. Jus har store deler fellesinnhold med barnevernspedagogutdanninga, mens delemne 4. Vitenskapsteori og forskningsmetode i sin helhet har felles innhold både med barnevernspedagogutdanninga og sykepleierutdanninga. Det legges opp til at store deler av undervisninga under de forskjellige delemnene skal være felles for grunnutdanningsstudiene ved Avdeling for helse- og sosialfag.

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

Målsetting
Studentene skal utvikle en forståelse av samfunnets oppbygging, der forholdet mellom offentlig og privat sektor vil være i fokus. Undervisninga vil ta utgangspunkt i hvordan ulike velferdssystemer historisk har utviklet seg, med særlig vekt på de skandinaviske velferdsregimer. Siktemålet vil være å vise hvordan utviklinga av profesjonell virksomhet overfor utsatte grupper har vært nært knyttet til disse velferdsregimenes utvikling. Det vil være sentralt å vise hvordan "velferdsideologien" har vært et fundament for den rettighetstenkninga som har utviklet seg innenfor helse- og sosialsektoren de seinere år.
Studentene skal tilegne seg kunnskap om forvaltningsstrukturen på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. I undervisninga vil det fokuseres på forholdet mellom de ulike forvaltningsnivåene for å vise sentrale problemstillinger som knytter seg til den politiske og administrative beslutningsprosessen i helse- og sosialsektoren.
Studentene skal utvikle innsikt i hvilke konsekvenser offentlig politikk får for mennesker med funksjonshemming spesielt. Kunnskap om organisasjonsteoretiske perspektiver skal vise hvordan de organisatoriske rammene påvirker den praktiske yrkesutøvelsen for vernepleieren i møte med brukeren.

Innhold

  • helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå
  • velferdsstatens utvikling
  • velferdsstatens utvikling
  • velferdsstaten som politisk arena
  • sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og individuelle helse- og
    sosialproblemer
  • profesjonalisering i helse- og sosialsektoren samt beskrivelse av yrkesgruppene i
    helse- og sosialfeltet
  • offentlig politikk for funksjonshemmede
  • organisasjonsstruktur og -kultur, ledelse og samarbeid
  • brukerperspektiv og brukermedvirkning

Sosiologi og sosialantropologi

Målsetting
Sosiologi og sosialantropologi er samfunnsvitenskapelige fag som gir begreper og perspektiver for å forstå mellommenneskelig samhandling og samfunnsmessige forhold. Studentene skal gjennom innføring i disse fagene få en teoretisk begrunnelse for og innsikt i vernepleierens rolleforståelse og relasjonskompetanse. Studentene skal få innsikt i hvordan utøvelse av helse- og sosialarbeid skjer innafor en sosial og samfunnsmessig struktur, hvor sosial og kulturell ulikhet er viktige dimensjoner. I denne sammenhengen vil bevissthet om egen status, rolle og makt være viktig.
For vernepleiere er det viktig å ha spesielt fokus på ulike former for utstøtings- og diskrimineringsmekanismer, samt få kunnskap om perspektiver på utsatte grupper. Gjennom kunnskap om variasjon i livsbetingelser, virkelighetsoppfatninger og ulike kulturelle uttrykksformer, skal studentene utvikle handlingskompetanse til å møte mennesker med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Studentene skal lære seg å se ressurser, muligheter og utfordringer i slike møter.

Innhold

  • grunnbegreper og sentrale perspektiver i sosiologi og sosialantropologi
  • familien som sosial og kulturell institusjon
  • migrasjon og etniske relasjoner
  • sosialt avvik og normalitet
  • sosial ulikhet
  • diskriminering og rasisme

Jus

Målsetting

Hensikten med jus er at studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om menneskerettigheter og andre grunnlag som knytter seg til den enkelte persons rettigheter. Studentene skal utvikle basiskunnskap om juridiske spørsmål innafor vernepleierens arbeidsområde. De skal kunne identifisere juridiske aspekter i sammensatte problemstillinger. Studentene skal tilegne seg oversikt over rettssystemet og få kjennskap til prinsippene i alminnelig forvaltningsrett. Studentene skal kunne anvende juridisk kunnskap i praktisk saksbehandling med grunnleggende innsikt i spørsmål om rettssikkerhet, personvern, herunder taushetspliktreglene med de muligheter og begrensninger som ligger i dette.
Studentene skal tilegne seg kunnskap om personers rettsstilling innafor velferdsstaten, herunder funksjonshemmedes rettigheter f.eks. i forhold til barnehage, opplæring og arbeid. Studentene skal tilegne seg inngående kunnskap om reglene for bruk av tvang, og kunne anvende disse i forhold til egen yrkesutøvelse. I denne sammenheng må de kjenne til reglene for vergemål og rettslig handleevne.

Innhold

  • rettssystemet
  • juridisk metode
  • menneskerettighetene
  • alminnelig forvaltningsrett
  • rettssikkerhet og etikk
  • tvang
  • vergemålslovgivning

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Målsetting
Vernepleierstudiet er som andre høgskole- og universitetsstudier i stor grad basert på vitenskapelig og forskningsbasert kunnskap. Denne kunnskapen brukes bl.a. i egen rolleforståelse og i forhold til arbeid med funksjonshemmede. Studentene skal gjennom undervisninga i dette delemnet få innføring i ulike kunnskapssyn, og sammenhengen mellom kunnskaps- og menneskesyn. Studentene skal oppøve en reflektert og kritisk innstilling til all kunnskap. Undervisninga i vitenskapsteori og forskningsmetode skal gi studentene mulighet til å stille vitenskapelige krav til den kunnskapen og de teoriene som brukes i praksis eller for å begrunne praksis.
Studentene skal kunne lese og forstå forskningsrapporter og til en viss grad selv kunne gjennomføre undersøkelser på et vitenskapelig grunnlag. Studentene skal oppøve ferdigheter innen systematisk informasjonsinnhenting, ulike former for dokumentasjon og formidling, og prosjektorganisert arbeid i grupper. Hensynet til forskningsetikk skal stå sentralt under dette delemnet.

Innhold

  • vitenskapsteoretiske hovedretninger og konsekvenser for vernepleierfaget
  • forholdet mellom teori, empiri og praksis
  • hovedfaser i et forskningsprosjekt med vekt på problemformulering og
    datainnsamling
  • forskningsetikk
  • fagkritikk
  • prosjektarbeid

Hovedemne

Psykologiske og pedagogiske emner

Hensikten med hovedemnet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper om hvordan mennesker utvikler seg i samspill med omgivelsene. Studentene må ha kunnskap om både normalutvikling i et livsløpsperspektiv, og om hvordan ulike typer funksjonshemninger påvirker denne utviklinga.
Innsikt i hvordan mennesker lærer, og tilrettelegging av læring, er sentrale områder. Studentene skal ha kunnskaper om hvordan en kan kompensere for funksjonshemninger - både på individ- og samfunnsnivå. Kunnskaper om holdninger og holdningsbearbeidelse er sentralt for å kunne oppnå overordnede mål om integrering og normalisering på de funksjonshemmedes premisser.
Studentene må ha innsikt i egne følelser, holdninger og reaksjoner. Dette er vesentlig for å utvikle god relasjonskompetanse og rolleforståelse.
Generell-, utviklings- og sosialpsykologi

Målsetting
Studentene skal tilegne seg kunnskap om psykologiske teorier og metoder for å forstå og analysere menneskelig utvikling og atferd. Det skal legges vekt på utviklingspsykologi og utviklingsforstyrrelser. Studentene må tilegne seg kunnskaper om motorisk og språklig normalutvikling og avvik. Sosialpsykologi med vekt på samspill mellom individ, familie, gruppe og samfunn er også en del av teorigrunnlaget, likeledes kommunikasjonsteori og teorier om konflikter og konfliktløsning. Studentene skal også tilegne seg kunnskaper om læring og lærevansker. Videre legges det vekt på kunnskaper om og innsikt i hvordan man best tilrettelegger positive læringsmiljø, og derved anvender kunnskaper gjennom praktiske handlinger.
Delemnet skal bidra til å utvikle studentenes forståelse for rollen som profesjonell hjelper. Kunnskaper om og forståelse for hvilke komponenter som må ligge til grunn for å bygge gode relasjoner til brukere, vil her stå sentralt.

Innhold

  • utviklingspsykologi
  • utviklingsforstyrrelser
  • motorisk og språklig utvikling
  • samspill og samspillsvansker
  • familieteori
  • kommunikasjonsteori
  • konfliktteori og konfliktløsning
  • læring og lærevansker
  • rollen som profesjonell hjelper

Generell pedagogikk og sosialpedagogikk

Målsetting
Studentene skal tilegne seg kunnskaper om pedagogikk som fag, og få kjennskap til ulike teoretiske hovedretninger innen faget. Videre skal de ha kunnskaper om og innsikt i sosialisering, sosialiseringsprosesser og oppdragelse. Sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn tas opp, og det vektlegges hvordan ulike utstøtingsmekanismer virker og kan motvirkes.
Studentene skal tilegne seg kunnskaper om didaktikk, spesialpedagogikk, sosialpedagogikk og tilrettelagt opplæring, og lære seg anvendelse innfor vernepleieres arbeidsfelt. Dette innebærer også kunnskap om en systematisk arbeidsmodell.

Innhold

  • ulike pedagogiske retninger
  • sosialisering og sosialiseringsprosesser
  • motvirking av utstøtingsmekanismer
  • didaktikk
  • spesialpedagogikk
  • sosialpedagogikk
  • systematisk arbeidsmodell

Hovedemne

Naturvitenskapelige og helsefaglige emner

Hensikten med dette hovedemnet er at studentene skal utvikle forståelse for menneskekroppens oppbygging og funksjon i et livsløps- og samfunnsperspektiv. Studenten skal ha kunnskaper om både normalutvikling og hvordan utviklingsforstyrrelser av både fysisk, psykisk og sosial karakter kan føre til ulike grader av funksjonshemninger. En forutsetning for at studenten skal kunne yte tjenester innafor habilitering/rehabilitering, pleie og omsorg, herunder praktisk bistand og veiledning, er at de har kjennskap til og kan gjenkjenne symptomer på de vanligste lidelsene.
Under hovedemnet er det tre delemner: 1. Det medisinske fagområdet der store deler av innholdet er felles med sykepleierutdanninga, og der det legges opp til at store deler av undervisninga skal være felles. De andre delemnene er 2. Det pleie- og omsorgsmessige fagområdet og 3. Psykisk helsearbeid.

Det medisinske fagområdet

Målsetting
Undervisninga vil ta utgangspunkt i menneskets normalutvikling og funksjon, og hvordan utviklingsmessige forutsetninger påvirker menneskets totale utvikling og samhandling. Studenten skal utvikle kunnskaper i å identifisere årsaker til - og symptomer på - de vanligste sykdommer som kan oppstå i kroppen generelt, og med særlig vekt på personer med psykisk utviklingshemming.
Studenten skal utvikle handlingskompetanse i nødvendig førstehjelp ved akutt skade og sykdom, og kunne bidra til annen kompetent medisinsk behandling.

Innhold

  • anatomi, fysiologi
  • mikrobiologi og hygiene
  • gerontologi
  • farmakologi
  • generell og spesiell patologi
  • neurologi
  • pediatri
  • psykiatri
  • ernæringslære
  • førstehjelp

Det pleie- og omsorgsmessige fagområdet

Målsetting

Studenten skal gjennom sitt arbeid med delemnet utvikle og anvende sin helse- og sosialfagkompetanse for å identifisere og imøtekomme den enkelte persons behov for pleie og omsorg.
Studenten skal gjennom bruk av teori, praksis og ferdighetstrening utvikle kompetanse i å identifisere, vurdere og iverksette individuelle forebyggende og/eller behandlende hjelpetiltak for å forebygge helsesvikt, fremme almen helsetilstand og fysisk og psykisk velvære i et livsløpsperspektiv.
Studenten skal gjennom kunnskap om farmakologi kunne administrere, observere og rapportere om virkninger og bivirkninger av medikamentell behandling med utgangspunkt i gjeldende retningslinjer.

Innhold

  • pleie- og omsorgskompetanse i
  • ulike livsfaser med fokus på delemner som
    forflytningsteknikk
  • huden
  • stell av pleie- og omsorgstrengende
  • etikk, hygiene og estetikk
  • hjerte - puls og temperatur
  • blodkar - blodtrykk
  • lunger - respirasjon
  • klinisk kjemi - diverse prøver
  • administrering av medikamenter
  • administrering av injeksjoner
  • administrering av injeksjoner
  • forebyggende og helsefremmende arbeid i forhold til delemner
  • aktivitet og hvile
  • immobilisering
  • sårstell
  • ernæring/sondeernæring
  • ernæring/sondeernæring
  • omsorg ved livets slutt

Psykisk helsearbeid

Målsetting

Studenten skal gjennom sitt arbeid med delemnet tilegne seg kunnskap om vanlige livsproblemer, om psykiske lidelser og ulike syn på hvordan psykiske lidelser oppstår, forebygges og behandles.
For vernepleiere er det viktig å ha spesielt fokus på livsproblemer i forhold til mennesker som i utgangspunktet har en funksjonshemming, og som utvikler psykiske lidelser - med spesielt fokus på mennesker med psykisk utviklingshemming.

Innhold

  • psykiske risikofaktorer
  • psykiske problemer og reaksjoner
  • ulike former for forebygging, behandling og rehabilitering
  • ulike teorier om kriser og krisebehandling

Hovedemne

Miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid

Hensikten med dette hovedemnet er at studentene skal utvikle en reflektert forståelse av vernepleieren som helse- og sosialarbeider i miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid med funksjonshemmede. Hovedemnet skal bidra til å utvikle studentenes evne til å anvende kunnskap og kombinere ulike perspektiv fra alle fagområdene i studiet, og sette dem i stand til å planlegge og gjennomføre tiltaksarbeid både på individ- og samfunnsnivå.
Under dette hovedemnet er det fem delemner: 1. Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle, der deler av innholdet er felles med både barnevernspedagogutdanninga og sykepleierutdanninga. Delemne 2. Miljøarbeid - arbeid med funksjonshemmede og 3. Velferdsarbeid/aktivitetsfag har særskilte opplegg, mens 4. Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk har store deler felles med barnevernspedagogutdanninga og 5. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning har felles innhold både med barnevernspedagogutdanninga og sykepleierutdanninga. Det legges opp til en stor grad av felles opplegg der det er felles innholdsdel.

Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle

Målsetting
Studentene skal utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter. De skal videre utvikle forståelse for etiske dilemmaer på samfunnsplan knyttet til helse- og sosialpolitikken og konsekvenser for levekår og velferd. Studentene skal oppøve evne til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og oppøve evne til kritisk refleksjon og utvikle etiske handlingsberedskap og profesjonalitet. Det legges spesielt vekt på avveininga mellom krav til målrettede metoder og den funksjonshemmedes subjektive opplevelse av livskvalitet.
Studentene skal ha kjennskap til vernepleiernes historiske bakgrunn og samfunnsmessige sammenheng.

Innhold

  • menneskerettighetene
  • etisk grunnlagskunnskap
  • ulike verdioppfatninger
  • etiske dilemmaer og etisk refleksjon
  • makt, tvang og kontroll
  • yrkesetikk og profesjonalitet
  • fagområdets utvikling og vernepleierens funksjon og kompetanse
  • fagkritikk
  • egenutvikling og skikkethet

Miljøarbeid - arbeid med funksjonshemmede

Målsetting
Studenten skal gjennom dette delemnet utvikle kunnskap om kartlegging og analyse av den funksjonshemmedes livssituasjon ut fra en helse- og sosialfaglig forståelse, og skal kunne planlegge og gjennomføre tiltak som vil opprettholde og/eller bedre den funksjonshemmedes livskvalitet og levekår. Dette stiller spesielle krav om kunnskaper og evner til å sette seg inn i og forstå den funksjonshemmedes egne forutsetninger, hensikter og ønsker, og evne til å samarbeide med den funksjonshemmede om ivaretakelse av egne behov.
Studenten skal tilegne seg kunnskap om og forståelse for lov og rammebetingelsenes betydning for utøvelse av miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid.
Studenten skal gjennom delemnet tilegne seg kunnskap om ulike arbeidsmodeller for habiliterings- og rehabiliteringsarbeid, og utvikle forståelse for sammenhengen mellom valg av arbeidsmodeller og innvirkninga på den funksjonshemmedes livssituasjon.

Innhold

  • kartleggingsforståelse og metoder
  • analyseredskaper
  • rehabiliteringsarbeid
  • dokumentasjon og kvalitetssikring
  • rammevilkår og posisjonsforståelse

Velferdsarbeid/aktivitetsfag

Målsetting
Gjennom delemnet skal studenten tilegne seg kunnskap om og forstå uttrykksformer som vektlegger fantasi og skapende virksomhet, og kunne tilrettelegge for ulike kulturaktiviteter for funksjonshemmede. Emnet skal bevisstgjøre studentens egne ressurser i aktivitetssammenheng, og utvikle forståelse for egen rolle i relasjonen. Studenten skal utvikle forståelse for at bruk av aktiviteter/aktivisering skal forankres i faglig forståelse av den funksjonshemmedes totale livssituasjon.

Innhold

  • drama/bevegelse/musikk
  • kultur og friluftsliv
  • tilrettelegging av trivselsfremmende tiltak
  • individuell ressursutvikling
  • sosial deltakelse

Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk

Målsetting
Studentene skal tilegne seg kunnskap om arbeidsmåter som bidrar til å bedre eller vedlikeholde levekår og livskvalitet til utsatte grupper i samfunnet. I dette inngår kunnskap om hvordan befolkninga i et lokalsamfunn kan stimuleres til samhandling og til etablering av ulike brukergrupper og brukerorganisasjoner. Studentene skal tilegne seg kunnskap om og utvikle evne til å arbeide i og sammen med ulike typer grupper.
Studentene skal utvikle forståelse for betydninga av sosiale nettverk, og ha kunnskap om nettverkskartlegging, analyse og intervensjon på ulike nivå. Nettverksarbeid innebærer også kunnskap om og evne til samarbeid mellom bruker, offentlige instanser, frivillige organisasjoner og privatpersoner.
Studentene skal tilegne seg kunnskaper om hvordan helse- og sosialarbeidere i samhandling med brukere og andre yrkesgrupper kan bidra til endring på samfunns- og lokalsamfunnsnivå. De skal ha kunnskaper om ulike former for samfunnsarbeid og forebyggende arbeid der medvirkningsaspektet fokuseres. Bruk av kulturtiltak vektlegges i forhold til integrering og forebygging.

Innhold

  • arbeid i grupper
  • sjølhjelpsorganisering
  • nettverksarbeid
  • samfunnsarbeid/forebyggende arbeid
  • kulturtiltak

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning

Målsetting
Studentene skal i dette delemnet tilegne seg kunnskap om og utvikle ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid, både med brukere og med andre yrkesgrupper. Samarbeid med brukere skal bygge på respekt for deres kunnskaper, erfaringer, ressurser og personlige valg. Tverrfaglig samarbeid krever kunnskap om og forståelse for andre faggruppers kompetanse. Studentene skal også ha kjennskap til og forståelse for arbeid med mennesker med ulik kulturell bakgrunn.
Studentene må utvikle sin kompetanse til å kommunisere med personer som har begrensede evner og muligheter til å kommunisere, og kunne bidra til at disse personene utvikler sine kommunikative evner og muligheter. De må også oppøve ferdigheter i å kommunisere med enkeltpersoner og grupper med sikte på endringsarbeid overfor familie, nærmiljø og lokalsamfunn.
Studentene skal utvikle ferdigheter i veiledning overfor brukere og medarbeidere.

Innhold

  • kommunikasjonsteori og kommunikasjonsøvelser
  • ikke-verbale kommunikasjonsformer
  • kommunikasjonshjelpemidler
  • tverrfaglig samarbeid
  • tverrkulturell kommunikasjon
  • konfliktteori og konfliktløsning
  • veiledning og rådgivning

Praksisstudier

Praksisstudienes plass i utdanninga er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid, og skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon.
Gjennom praksis skal studentene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. Praksis er et viktig bidrag til utvikling av studentenes ferdigheter i yrket, som forberedelse til framtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver.
Praksisundervisninga innebærer en prosess hvor samspillet mellom teori og praktiske erfaringer i møte med brukere og samarbeidspartnere gir mulighet for utvikling, modning og bearbeiding av egne kunnskaper og holdninger.
Studentene skal i praksisstudiene:

  • få erfare direkte bruker/klientkontakt
  • praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte
    samhandling med brukere og under kyndig veiledning
  • reflektere over handling og handlingsalternativer og bearbeide egen forståelse og
    egne holdninger
  • møte etiske spørsmål og verdikonflikter innen vernepleierens arbeidsfelt
  • samarbeide med ulike yrkesgrupper

Mål for praksis skal ivareta studentenes faglige lærebehov i forhold til praksisperioden, og studentenes personlige lærebehov, knyttet til den utvikling studenten gjennomgår i løpet av utdanninga. Disse målene bygget på studentenes lærebehov, utarbeides av veileder og student i fellesskap, og skal stå i forhold til de generelle målene for praksisfeltet.

Praksis 1
Møte med den funksjonshemmede

Den første praksisperioden skal gi studentene opplevelser av hvordan hverdagen arter seg for den funksjonshemmede bruker/
familie, og på den måten skal de få innblikk i hva det innebærer å være funksjonshemmet. Studenten skal arbeide med evnen til innlevelse i den funksjonshemmedes situasjon, med hjemmet som utgangspunkt.
Praksisperioden fokuserer på bolig, nettverk og fritid. Studentene skal kunne delta, sammen med bruker, på daglige aktiviteter som skoletilbud, arbeidstilbud, fritidsaktiviteter m.m. for å bli kjent med og forstå hvordan hverdagen er for brukeren, og hvilke problemstillinger som er aktuelle når brukeren møter ulike instanser.

Praksis 2
Arbeid med mennesker med psykisk utviklingshemming

Studentene skal i denne praksisperioden møte mennesker med psykisk utviklingshemming. Studentene skal lære å forholde seg til de utfordringer og problemstillinger en møter i arbeidet med den utviklingshemmede.
Studentene skal fordype seg i hvordan miljøarbeid og rehabiliteringsarbeid forutsetter at ulike perspektiv i det samlede innholdet i vernepleierutdanninga må kombineres. Kunnskap om ulike metodiske tilnærminger skal styrke studentenes evne til å reflektere kritisk over og gjennomføre tiltaksarbeid i samarbeid med bruker på ulike nivåer.
Gjennom arbeid i dette praksisfeltet skal studentene få innsikt i hvordan kommunenes offentlige forvaltning er bygd opp og fungerer. Studentene skal få trening i utredning og saksbehandling, og kjennskap til beslutningsprosesser og de lover og bestemmelser som gjelder i offentlig forvaltning. Studentene skal få trening i å identifisere sammenhenger mellom rammebetingelser og behov for hjelpetiltak.
Relevante praksisplasser vil være bolig/hjemmetjenester, avlastningstiltak, dagaktivitet- og arbeidstilbud, pedagogiske tilbud, eller andre tiltak og tjenester der målsettingen for praksisperioden oppnås.

Praksis 3
Pleie, omsorg og rehabilitering

Gjennom arbeid i dette praksisfeltet skal studentene få kunnskap om kommunens tilbud innen pleie, omsorg og rehabilitering.
Studentene skal i praksisperioden utvikle og anvende sin helse- og sosialfaglige kompetanse. Gjennom praksis skal de tilegne seg ferdigheter i pleie, omsorg og rehabiliteringsarbeid, og oppnå nødvendige ferdigheter; herunder medikamenthåndtering.
Relevante praksisplasser vil være hjemmesykepleien, sykehjem, rehabiliteringstilbud eller annet praksissted der målsettingen for praksisperioden oppnås.

Oppbygging av utdanninga

1.studieår kull 2003 - Fagplan og vurderingsordninger er under revidering og vil foreligge ved studiestart.

2.studieår - kull 2002 - Fagplan og vurderingsordninger er under revidering og vil foreligge ved studiestart.

3.studieår for kull 2001

Vernepleierens arbeidsfelt

Samfunnsvitenskapelige
og juridiske emner 7,5 stp
Psykologiske og peda-
gogiske emner 1,5 stp
Naturvitenskapelige og helsefaglige emner 7,5 stp
Miljøarbeid og habilitering/rehabili-
teringsarbeid 16,5 stp
Praksis: Pleie, omsorg og rehabilitering 15 stp
Prosjekt 12 stp

Innhold
I dette studieåret skal forståelsen av vernepleieren i yrkesutøvelse på forskjellige arenaer og i ulike posisjoner utdypes. Vernepleierens bidrag til pleie- og omsorg overfor ulike befolkningsgrupper skal ha et særlig fokus.
Studentene skal ha innsikt i ulike teorier som beskriver begrepene helse og sykdom, og utvikle forståelse for hvordan menneskets helsetilstand påvirkes av indre og ytre faktorer - og hvordan disse faktorene igjen kan påvirkes av mennesket. Studentene skal gjennom praksis kunne ivareta vernepleierens forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon.
Studentene skal utvikle både faglig analytisk kompetanse og klinisk blikk som en del av sin samhandlingskompetanse, og kunne anvende sin samhandlingskompetanse som viktig bidrag i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper. Hovedfokus dette studieåret vil være forståelsen av vernepleieren i yrkesutøvelse på forskjellige arenaer og i ulike posisjoner.
Studentene skal ut fra gjeldende retningslinjer oppnå nødvendig kompetanse til å administrere forordnede medikamenter, og ha kunnskap om og forståelse for saksbehandlingsregler, organisasjonsteori og forvaltningsrett i forhold til vernepleierens arbeidsfelt. Det gis innføring i samfunnsarbeid.
Studentene skal også kunne anvende kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode inn i studiets fordypningsprosjekt.

Læringsmiljø og arbeidsformer

Studentene skal lære å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Gjennom kritisk og analytisk gjennomtenkning og drøfting basert på de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og egenskaper som studiet utvikler, skal hver student trenes til aktivt å delta i utforminga av sitt læringsmiljø, og legge grunnen for sin framtidige yrkesaktivitet. I samarbeid med medstudenter, lærere og veiledere, og ved refleksjon over egne erfaringer, skal de også arbeide med egen utvikling av verdier, holdninger og atferd. Studentene skal på den måten trenes i en arbeidsform der teori, praksis og refleksjon vekselvirker og bidrar til å styrke livslang læring og vurdering av egen yrkespraksis.
Ulike undervisnings- og evalueringsformer skal sikre at grunnutdanninga gir en oppdatert og profesjonell kompetanse. Utover dette vil studentens egeninnsats og samarbeidsorientering bestemme hvor god utdanninga skal bli, og hvordan de seinere kan bidra til fagutvikling i feltet.
Store deler av studiet bygger på fagintegrering ved at de enkelte fagdisipliner som inngår i studiet formidles tverrfaglig og organiseres rundt et tema eller problemstilling som berører vernepleieres yrkesutøvelse. Det er også et verktøy for å bygge opp profesjonell kompetanse og et helhetlig kunnskapssyn.
Fagintegrering forutsetter faglig fordypning. Studieforløpet er derfor samtidig bygget opp etter et spiralprinsipp, der perspektiver som presenteres i begynnelsen av studiet, vil bli utvidet og utdypet seinere.
Arbeidsformene i studiet er allsidige og skal utvikle evne til refleksjon. Aktuelle arbeids- og undervisningsformer kan være:

  • temaundervisning

  • forelesning med varierende gruppestørrelse

  • lærerleda seminar med mindre grupper

  • veiledning

  • ulike former for gruppearbeid

  • kollokviegrupper

  • prosjektarbeid

  • problembasert læring

  • rollespill

  • praktiske øvelser

  • skriftlig arbeid - individuelt og i gruppe

  • sjølstudium

  • ekskursjoner

Det vil legges vekt på utvikling av nye arbeidsformer i samarbeid med studentene.
Ferdighetstrening vil være et sentralt hjelpemiddel for å trene opp studentenes kompetanse i miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Dette innebærer at studentene under veiledning skal øve på og reflektere over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen, bl.a. ved hjelp av video- og datautstyr.

Vurdering

Hovedprinsippet for vurdering av studiet er at alle deler av studiet skal vurderes. Dette kan skje gjennom eksamen, praksisvurdering, arbeidskrav og nærværsplikt. Det er utarbeidet reglement for disse områdene.
For kull 2001 er det gjennomført tre eksamener i løpet av studiet, en eksamen ved avslutninga av hvert av studieårene. Eksamen er en prøving av den enkelte students faglige nivå ved eksamenstidspunktet, og dekker studiets samlede innhold; litteratur, undervisning, praksis, arbeidskrav, ferdighetsutvikling m.v.
1. år:8 timers skoleeksamen. Graderte karakterer.
2. år:1 ukes individuell hjemmeeksamen og muntlig høring. Graderte karakterer.
3. år:Fordypningsprosjekt i grupper og individuell muntlig høring. Graderte karakterer.

Arbeidskrav
Arbeidskrav er oppgaver studentene må gjennomføre og få godkjent før de kan gå opp til eksamen/påbegynne praksis. Arbeidskravene skal prøve studentenes evner i forhold til både kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
1. år:Prosjektoppgave med framlegg. Naturvitenskapelige og medisinske emner
2. år:Farmakologi/medikamentregning. Praksisoppgave
3. år:Hygiene, pleie og omsorg

Høgskolen i Telemark
Studiehandbok 2003/2004


Tilrettelagt for vev  Ralph.Stalberg@hit.no