Studiehandbok 2003/2004

SO 220 070
Barnevernpedagogutdanning

Studenter som startet barnevernspedagogutdanning høsten 2002 og studenter som starter høsten 2003 (kull -02 og kull -03)) følger ny modulbasert fagplan som vil foreligge med vurderingsordninger ved studiestart august 2003.

Modulbasert studium

Fagplanen for grunnutdanning barnevernspedagogikk er under omorganisering, og studiet legges nå opp som et modulbasert studium hvor hver modul har et særskilt fokus. Denne ordningen trådde i kraft for studieåret 2002/2003, og vil utvikles videre i løpet av studieåret 2003/2004.
1.studieår har flg. opplegg:

Modul 1. Studentrolle, profesjonsidentitet og yrkesrolle. ca. 9 stp
Modul 2. Barns og unges oppvekstvilkår. ca. 18 stp
Modul 3. Velferdsstatens utfordringer. ca. 9 stp
Modul 4. Metodisk arbeid med barn og unge. ca. 12 stp
Modul 5. Praktisk barnevern. ca. 12 stp

Hver modul har egne målsettinger, innholdsbeskrivelser og vurderingsformer.
Undervisningsopplegget har hovedfokus på læring, og det legges opp til ulike pedagogiske virkemidler for å drive fram læringsprosessene. Alle modulene vil knyttes sammen gjennom hele studiet ved at de pedagogiske virkemidlene i utdanningen fokuserer på "Fra kunnskap og etisk refleksjon til profesjonsfaglig handling."

Fagplanen bygger på

Fagplanen bygger på rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernpedagogutdanning fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 28.januar 1999 i.h.t. §46, nr. 2 i lov av 12.mai 1995 nr. 22 "Om universiteter og høgskoler." Rammeplanen har en felles generell del for helse- og sosialfagene med godkjenning av h.h.v. 08.12.94 og 07.08.95.
Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark har barnevernpedagogutdanning, sykepleierutdanning og vernepleierutdanning.
Rammeplanens generelle del innlemmes i de yrkesspesifikke i fagplanene for alle tre utdanningene. I tillegg har fagplanene for barnevernpedagog- og vernepleierutdanninga felles delemner.
Fagplanen for barnevernpedagogutdanninga ved Høgskolen i Telemark bygger på de begrunnelsene som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir for å møte sammensatte utfordringer i helse- og sosialfagene på bakgrunn av samfunnsutviklingen. Det er gitt et utdanningspolitisk samordningsmål for høgskolesektoren begrunnet med behovet for samordning og styrking av samarbeidet mellom ulike faggrupper i helse- og sosialfeltet. Det legges vekt på at godt samarbeid, inkludert faglig samordning og felles studiesituasjoner, bidrar til å bedre kvaliteten i de ulike fagtradisjonene i en situasjon hvor kompleksiteten fordrer løsninger på et høyt faglig nivå. Formålet med å ha felles innholdsdel er nedfelt i rammeplanene for generell del, der det bl.a. heter: "... skal bidra til at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene. ... legge forholdene til rette for at studentene gjennom ulike fellestiltak får trening i tverrfaglig samarbeid allerede i utdanningsperioden."
Helse- og sosialfagene har sitt viktigste fellestrekk i en yrkesutøvelse som skjer i et direkte samarbeid med enkeltmennesker som har behov for hjelp og/eller informasjon, råd og veiledning. I møtet med enkeltmennesker skal helse- og sosialarbeidere utøve et etisk forsvarlig arbeid basert på respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverd og solidaritet med svakstilte. Disse verdiene fordrer kunnskaper om og evne til kommunikasjon og samhandling med andre, kombinert med tilegnelse av en reflektert yrkesutøvelse i mangfoldige praktiske situasjoner. Mangfoldet setter krav til å utvikle helse- og sosialfagene slik at de favner menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige sider i sammenheng med samfunnsmessige faktorer av politisk, økonomisk og kulturell karakter. Barnevernpedagogenes hovedoppgave er å sikre og forbedre levekårene for barn og unge. Spesielt gjelder dette for de som har sosiale og/eller psykiske problemer eller står i fare for å få det.
Barnevernpedagogenes særskilte kompetanse er rettet inn mot barn og unges familiesituasjon og deres nærmiljø. Oppgavene omfatter både forebyggende og direkte klientrettet arbeid, samt saksbehandling og oppfølging av saker innafor barneverntjenesten. Barnevernpedagogens ansvar er å ha barnet og den unge i fokus i sitt arbeid. Barnevernpedagogen skal sammen med barn/unge og deres foresatte arbeide for å finne konkrete og alternative måter å forholde seg til problemskapende forhold på. Barnevernpedagogen skal gjennom sitt arbeid fokusere på ressurser hos den enkelte og i omgivelsene. Hvis barnets beste ikke oppnås gjennom samarbeid, skal hensynet til barnet gå foran hensynet til samarbeid og sjølbestemmelse. Barnevernpedagoger må kunne analysere sosiale problemer ut fra flere perspektiv for å forstå deres sammensatte karakter. Det er en generell faglig utfordring at ulike forståelsesmåter skal utfylle hverandre til en kritisk og analytisk reflekterende yrkesutøvelse og utvikle faglig kompetanse, skjønn og kreativitet. Faglige og skjønnsmessige vurderinger krever faglig oppdatert kunnskap, erfaringer og empatiske evner.
Barnevernpedagoger må videre ha et filosofisk og etisk grunnlag i vurderinga av etiske dilemma i konkrete klientsituasjoner. Flerkulturell kompetanse er nødvendig for å arbeide med og for mennesker med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Betingelser for å kunne påvirke samfunnsutviklinga er kjennskap til ulikhetsskapende mekanismer og prosesser i samfunnet og en samfunnskritisk holdning. Tverrfaglig samarbeid er også en forutsetning for å kunne bidra til bedring av barn og unges totale situasjon. Barnevernpedagoger må ha evne til å sette sitt arbeid inn i en større sammenheng, ha en fagkritisk holdning og bidra til fagutvikling.

Målsetting

Rammeplanen har en overordnet målsetting som gjelder samtlige helse- og sosialfaglige utdanninger: "Helse- og sosialfagutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere."
I tillegg er det utarbeidet målsetting spesielt for barnevernpedagogstudiet: "Formålet med barnevernpedagogutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for omsorgs-, oppdragelses-, behandlende og forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge, samt deres foresatte."
Lov om universiteter og høgskoler beskriver institusjonenes ansvar for å gi en utdanning som er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap.
Høgskolen skal:

  1. legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som barnevernpedagoger basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap

  2. tilby et læringsmiljø som fremmer studentenes faglige engasjement, deltaking og personlige utvikling

  3. fremme studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen yrkesrolle og samfunn

  4. motivere og legge grunnlaget for studentenes integrering av kunnskap og videre faglige utvikling

  5. være i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder

Studentene skal etter endt utdanning: 

  1. ha kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser, og sosiale og psykososiale problemer for barn, unge og deres pårørende

  2. ha kunnskap og forståelse for barn og unges utvikling og læring, og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår

  3. ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper, kjenne lover som omhandler barn og unge, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar barn og unges behov og rettigheter

  4. ha kjennskap til hovedmål og virkemidler i barne- og ungdomspolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter

  5. ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i arbeidet med å redusere barn og unges sosiale problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter

  6. kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre og sikre barn og unges livsvilkår - i samarbeid med de mennesker det gjelder

  7. kunne arbeide faglig i barn og unges daglige miljø, inkludert ulike institusjoner hvor barn og unge oppholder seg

  8. kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger og håndtere konflikter med fokus på barn og unges interesser

  9. kunne møte barn og unge og deres pårørende med respekt og empati, og se respekt og likeverd som grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelse

  10. kunne arbeide med mennesker med ulike virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster

  11. ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper og kunne vurdere egen og andres kompetanse og ha utviklet evne til tverrfaglig samarbeid

  12. kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlig og faglig videreutvikling

  13. kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid

Satsingsområder

Høgskolen i Telemark profilerer seg i forhold til kultur. I barnevernpedagogstudiet innebærer det at det legges vekt på kulturforståelse, kjennskap til kulturelle ytringsformer og ulike kulturtiltak. Videre vil det flerkulturelle aspektet tas opp.
I barnevernpedagogutdanninga blir det fokusert på barn/unge og deres foresattes ressurser, ønsker og valgmuligheter. I det yrkesfaglige arbeidet innebærer det at det blir lagt vekt på framgangsmåter som brukerstyring/empowerment og løsningsfokusert metode. Slike tilnærmingsmåter krever også tverrfaglig forståelse og samarbeidskompetanse i forhold til brukere, fagfolk og andre samarbeidsparter.

Innhold i barnevernpedagogutdanninga 

Rammeplanen angir hvilke hovedemner og delemner som skal inngå i barnevernpedagogutdanninga:
Samfunnsvitenskapelige emner 33 stp
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 15 stp
Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 stp
Sosiologi og sosialantropologi 12 stp

Samfunnsvitenskapelige emner

Hensikten med dette hovedemnet er at studentene skal utvikle reflekterte synspunkter på hvordan de politiske, samfunnsmessige og forvaltningsmessige strukturer påvirker deres framtidige arbeid som barnevernpedagoger. Studentene skal ha kunnskaper om og forstå samspillet mellom de individuelle og de samfunnsmessige forklaringene på problemstillinger de vil møte i sin yrkespraksis. Studentene skal forstå betydningen av og oppøve en kritisk innstilling til den kunnskap og de teorier som brukes i praksis eller for å begrunne praksis. Makt og diskrimineringsaspekter, klasse-, kjønnsperspektiv og kulturelt perspektiv skal vektlegges i undervisninga.
Under dette hovedemnet er det tre delemner: 1. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk der store deler av innholdet er felles med både vernepleierutdanninga og sykepleierutdanninga. Delemne 2. Vitenskapsteori og forskningsmetode har i sin helhet felles innhold både med vernepleierutdanninga og sykepleierutdanninga. I delemne 3. Sosiologi og sosialantropologi er innholdsdelen felles med vernepleierutdanninga. Det legges opp til at store deler av undervisninga under de forskjellige delemnene skal være felles for grunnutdanningsstudiene ved Avdeling for helse- og sosialfag.

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

Målsetting
Studentene skal utvikle en forståelse av samfunnets oppbygging, der forholdet mellom offentlig og privat sektor vil være i fokus. Undervisninga vil ta utgangspunkt i hvordan ulike velferdssystemer historisk har utviklet seg, med særlig vekt på de skandinaviske velferdsregimer. Siktemålet vil være å vise hvordan utviklinga av profesjonell virksomhet overfor utsatte grupper har vært nært knyttet til disse velferdsregimenes utvikling. Det vil være sentralt å vise hvordan "velferdsideologien" har vært et fundament for den rettighetstenkinga som har utviklet seg innenfor helse- og sosialsektoren de seinere år.
Studentene skal tilegne seg kunnskap om forvaltningsstrukturen på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. I undervisninga vil det fokuseres på forholdet mellom de ulike forvaltningsnivåene for å vise sentrale problemstillinger som knytter seg til den politiske og administrative beslutningsprosessen i helse- og sosialsektoren.
Studentene skal utvikle innsikt i hvilke konsekvenser offentlig politikk får for barns og unges oppvekst. Kunnskap om organisasjonsteoretiske perspektiver skal vise hvordan de organisatoriske rammene påvirker den praktiske yrkesutøvelsen for barnevernpedagogen i møte med brukeren.

Innhold
Sentrale tema:

  • helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå
  • velferdsstatens utvikling
  • velferdsstaten som politisk arena
  • sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og individuelle helse- og
    sosialproblemer
  • profesjonalisering i helse- og sosialsektoren samt beskrivelse av yrkesgruppene i helse- og sosialfeltet
  • barne- og ungdomspolitikk - ideologier, verdivalg og avveininger
  • organisasjonsstruktur og -kultur, ledelse og samarbeid
  • brukerperspektiv og brukermedvirkning

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Målsetting
Barnevernpedagogstudiet er som andre høgskole- og universitetsstudier i stor grad basert på vitenskapelig og forskningsbasert kunnskap. Denne kunnskapen brukes bl.a. i egen rolleforståelse og i forhold til praktisk sosialpedagogisk arbeid.
Studentene skal gjennom undervisninga i dette delemne få innføring i ulike kunnskapssyn.
Studentene skal oppøve en reflektert og kritisk innstilling til all kunnskap, og sammenhengen mellom kunnskaps- og menneskesyn. Undervisninga i vitenskapsteori og forskningsmetode skal gi studentene mulighet til å stille vitenskapelige krav til den kunnskapen og de teoriene som anvendes i praksis eller for å begrunne praksis.
Studentene skal kunne lese og forstå forskningsrapporter og til en viss grad selv kunne gjennomføre undersøkelser på et vitenskapelig grunnlag. Studentene skal oppøve ferdigheter innen systematisk informasjonsinnhenting, ulike former for dokumentasjon og formidling, og prosjektorganisert arbeid i grupper. Hensynet til forskningsetikk skal stå sentralt under dette delemne.

Innhold
Sentrale tema:

  • vitenskapsteoretiske hovedretninger og konsekvenser for det faglige arbeidet
  • forholdet mellom teori, empiri og praksis
  • hovedfaser i et forskningsprosjekt med vekt på problemformulering og
    datainnsamling
  • forskningsetikk
  • fagkritikk
  • prosjektarbeid

Sosiologi og sosialantropologi

Målsetting
Sosiologi og sosialantropologi er samfunnsvitenskapelige fag som gir begreper og perspektiver for å forstå mellommenneskelig samhandling og samfunnsmessige forhold. Studentene skal gjennom innføring i disse fagene få en teoretisk begrunnelse for og innsikt i egen rolleforståelse og relasjonskompetanse. Studentene skal få innsikt i hvordan utøvelse av helse- og sosialarbeid skjer innafor en sosial og samfunnsmessig struktur, hvor sosial og kulturell ulikhet er viktige dimensjoner. I denne sammenhengen vil bevissthet om egen status, rolle og makt være viktig.
Det vil bli spesielt fokusert på ulike former for utstøtings- og diskrimineringsmekanismer overfor ulike grupper. Gjennom kunnskap om variasjon i livsbetingelser, virkelighetsoppfatninger og ulike kulturelle uttrykksformer skal studentene utvikle handlingskompetanse til å møte mennesker med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Studentene skal lære seg å se ressurser, muligheter og utfordringer i slike møter.

Innhold
Sentrale tema:

  • grunnbegreper og sentrale perspektiver i sosiologi og sosialantropologi
  • familien som sosial og kulturell institusjon
  • migrasjon og etniske relasjoner
  • sosialt avvik og normalitet
  • sosial ulikhet
  • diskriminering og rasisme

Juridiske emner

Hensikten med jus er at studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om menneskerettigheter og andre grunnlag som knytter seg til den enkelte persons rettigheter. Studentene skal være i stand til å uttrykke seg skriftlig om rettslige emner og utføre saksbehandling innen eget fagområde. Det legges vekt på at studentene skal være i stand til å kjenne grensen for sin egen juridiske kompetanse.
Under dette hovedemnet er det to delemner: 1. Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett som har felles innholdsdel med vernpleierutdanninga. I delemne 2. Barnevernrett og andre sentrale rettsområder er det en spesifikk innholdsdel bare for barnevernpedagogutdanninga.

Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett

Målsetting
Studentene skal utvikle basiskunnskap om juridiske spørsmål innafor barnevernpedagogens arbeidsområde. De skal kunne identifisere juridiske aspekter i sammensatte sosialfaglige problemstillinger. Studentene skal tilegne seg oversikt over rettssystemet og få kjennskap til prinsippene i alminnelig forvaltningsrett. Studentene skal kunne anvende juridisk kunnskap i praktisk saksbehandling med grunnleggende innsikt i spørsmål om rettssikkerhet, personvern, herunder taushetspliktreglene med de muligheter og begrensninger som ligger i dette.

Innhold
Sentrale tema:

  • rettssystemet
  • juridisk metode
  • menneskerettighetene
  • alminnelig forvaltningsrett
  • rettssikkerhet og etikk

Barnevernrett og andre sentrale rettsområder

Målsetting
Studentene skal kjenne den lovgivning som regulerer barnevernpedagogens arbeid med barn, unge og deres foresatte. De skal ha grundig kjennskap til barneverntjenestelovgivningen og kunne saksbehandling innenfor denne. Det skal legges spesiell vekt på at studentene utvikler forståelse for de rettslige rammer barnevernets faglige vurderinger må ligge innenfor. Rettslige problemstillinger ved bruk av tvang og straff innenfor aktuelle arbeidsområder skal drøftes. Det samme gjelder sentrale strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål som gjelder spesielt for barn og unge.

Innhold
Sentrale tema:

  • barnevernlovgivning og saksbehandling
  • sosialtjenestelovgivning
  • barnekonvensjonen
  • skole- og barnehagelovgivning
  • familierett/personrett med utgangspunkt i barn og unges rettsstilling
  • adopsjonslovgivning
  • bruk av tvang

Psykologiske og helsefaglige emner

Studentene skal tilegne seg kunnskap og øke sin innsikt i psykologi med vekt på forståelse for kompleksiteten i menneskers mentale liv og menneskelig samspill, atferd og læring. Faget skal gi kunnskap om forhold som kan fremme motivasjon, mestring og forebygging. Hovedemnet skal også gi kunnskap om forhold som kan hemme en god personlighetsutvikling og føre til psykiske vansker. Videre skal hovedemnet bidra til at studentene utvikler sjølinnsikt og relasjonskompetanse.
Studentene skal også tilegne seg kjennskap til mennesket og menneskekroppen som et biologisk fenomen. De skal ha kjennskap til ulike perspektiv på helse og sykdom.

Generell-, utviklings- og sosialpsykologi

Målsetting
Studentene skal tilegne seg psykologisk kunnskap for å forstå barn og unges utvikling og atferd.
Det skal legges vekt på utviklingspsykologi der studentene skal tilegne seg kunnskap om sentrale forhold ved menneskers utvikling. Studentene skal særlig ha kunnskap om hva som stimulerer vekst hos barn og unge generelt, med vekt på barn og unge med særskilte behov.
Studentene skal tilegne seg teori og tenkning om relasjoner og kommunikasjon, med spesielt fokus på arbeid i grupper.

Innhold
Sentrale tema:

  • psykologiske teorier
  • utviklingspsykologi
  • samspill og samspillsvansker
  • kommunikasjonsteori

Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid

Målsetting
Studentene skal lære om følelsesmessige og personlige aspekter og mulige forstyrrelser hos barn og unge som har en vanskelig oppvekst- og livssituasjon. De skal tilegne seg kjennskap til ulike tilnærminger til de vanligste psykiatriske, psykosomatiske og psykiske lidelsene.
Studentene skal tilegne seg kunnskap om kriser, krisebehandling og sorgarbeid. Det skal legges vekt på barn og unges reaksjoner i vanskelige situasjoner som f.eks. innebærer rus, vold og overgrep.

Innhold
Sentrale tema:

  • risikoforhold hos barn og unge
  • psykiske problemer og reaksjoner
  • barn og unge med alvorlige atferdsavvik
  • kriser og krisebehandling
  • omsorgssvikt; herunder barnemishandling og overgrep
  • motivasjon, mestring og stress

Pediatri og sosialmedisin

Målsetting
Studentene skal tilegne seg kunnskap om somatisk helse, pubertet, seksualitet og om kroppslige uttrykk for barnemishandling og omsorgssvikt. De skal også tilegne seg kunnskap om rus, rusmidlers virkninger, rusmisbruk og symptomer på rusmisbruk. Forebyggende arbeid for barn og unge skal vektlegges.

Innhold
Sentrale tema:

  • barnemishandling og omsorgssvikt
  • rus
  • seksualitet
  • sammenhengen mellom sosiale forhold og helse
  • funksjonshemninger
  • forebyggende og helsefremmende arbeid

Pedagogiske emner

Gjennom hovedemnet skal studentene lære å forstå hvordan personer tilegner seg kunnskap, verdier, holdninger og ferdigheter som kan skape mening og mestring i tilværelsen. Emnet skal vektlegge sosialisering, oppdragelse og læring på ulike arenaer, med vekt på hjem, barnehage, skole og fritid.
Sosialpedagogikken skal bygge på og integrere kunnskaper fra de andre hovedemnene. Studentene skal utvikle forståelse for fagets historikk og idégrunnlag.

Generell- og spesialpedagogikk

Målsetting
Studentene skal ha kunnskaper om barn og unges oppvekstvilkår, barne- og ungdomskultur, jevnaldringsgrupper, fritidstiltak, lek og lekens betydning for utvikling og vekst. De skal tilegne seg kunnskaper om barnehagens og skolens funksjonsmåte som bakgrunn for å forstå miljøene barn og unge oppholder seg i til daglig, og hvordan de forberedes til samfunnslivet. Emnet skal vektlegge sosialisering, oppdragelse og læring.
Studentene skal ha innføring i pedagogisk idéhistorie og pedagogiske teorier og metoder. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om didaktikk, spesialpedagogikk og tilrettelagt opplæring. De skal lære å påvirke holdninger samt å forebygge og stoppe mobbing.

Innhold
Sentrale tema:

  • pedagogisk idéhistorie
  • pedagogiske teorier og metoder
  • oppvekstarenaer, sosialisering og oppdragelse
  • barne- og ungdomskultur
  • mobbing
  • didaktikk og spesialpedagogiske tiltak

Sosialpedagogikk

Målsetting
Delemne skal bidra til at studentene tilegner seg kunnskap om sosialpedagogikkens utvikling og historie nasjonalt og internasjonalt. Studentene skal lære seg sentrale og grunnleggende perspektiver og modeller, og utvikle forståelse for hvordan ulike perspektiver får konsekvenser for yrkesutøvelsen. Studentene skal ha innføring i systematisk sosialpedagogisk arbeidsmåte, med vekt på arbeid med barn og unge og deres foresatte.

Innhold
Sentrale tema:

  • sosialpedagogikkens historie og utvikling
  • fagtradisjon og yrkesutøvelse
  • sentrale teorier og modeller
  • sosialpedagogiske arbeidsmåter

Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge

Gjennom hovedemnet skal studentene tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i sosialpedagogiske arbeidsmåter i forhold til individ, grupper, organisasjoner og sosiale nettverk. Dette innebærer kompetanse for og øvelse i å tilrettelegge, gjennomføre og evaluere forebyggende og kurativt miljøarbeid med barn, unge og deres pårørende i deres sosiale omgivelser enten i eller utafor institusjon. Handlingskompetansen skal bygge videre på og integrere kunnskap tilegnet gjennom de andre hovedemnene.
Egenutvikling og bearbeiding av studentenes verdier og holdninger skal vektlegges.
Studentene skal utvikle evnen til å vurdere etiske og verdimessige sider ved yrkesutøvelsen.
Gjennom sitt arbeid med emnet skal studentene utvikle evne til å kombinere ulike fagområder i den hensikt å beskrive, analysere og handle i forhold til faglig forståelse og etiske refleksjoner. Dette innebærer bevisstgjøring og utvikling av studentenes analytiske ferdigheter, kommunikative og andre ekspressive ferdigheter, samt produktive ferdigheter. Studentene skal arbeide med å bli bevisst sitt menneskesyn og samfunnssyn, og utvikle evnen til empati.
Det blir lagt vekt på at studentene utvikler kreative tilnærmingsmåter i det sosialpedagogiske arbeidet, bl.a. ved å ha kjennskap til bruk av ulike kulturtiltak i forebygging og behandling. Tilnærmingsmåtene skal også ta utgangspunkt i løsningsfokusert arbeid, der brukernes ressurser danner grunnlaget for endringsarbeidet.
Under dette emnet er det 5 delemner: 1. Etikk og yrkesrolle der store deler av innholdet er felles med både vernepleierutdanninga og sykepleierutdanninga. Det samme gjelder for delemne 2. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Innafor delemnene 3. Barneverntiltak, 4. Miljøarbeid og 5. Aktivitetsfag er det hovedsaklig eget opplegg for barnevernpedagogstudentene, med noe felles opplegg med vernepleierutdanninga og sykepleierutdanninga, særlig i forhold til forståelse av ulike begreper. Delemne 5. Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk har felles innhold med vernepleierutdanninga. Det legges opp til at der det er felles innholdsdel mellom to eller tre av grunnutdanningene, vil det også være en stor grad av fellesundervisning.

Etikk og yrkesrolle

Målsetting
Studentene skal utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter. De skal videre utvikle forståelse for etiske dilemmaer på samfunnsplan knyttet til helse- og sosialpolitikken og konsekvenser for levekår og velferd. Studentene skal oppøve evne til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og oppøve evne til kritisk refleksjon og utvikle etiske handlingsberedskap og profesjonalitet.
Studentene skal ha kjennskap til barnevernpedagogenes historiske bakgrunn og samfunnsmessige sammenheng.

Innhold

  • menneskerettighetene
  • etisk grunnlagskunnskap
  • ulike verdioppfatninger
  • etiske dilemmaer og etisk refleksjon
  • makt, tvang og kontroll
  • yrkesetikk og profesjonalitet
  • taushetspliktens etiske sider
  • barnevernpedagogens historiske bakgrunn
  • barnevernpedagogens rolle på ulike arenaer.

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning

Målsetting
Studentene skal i dette delemne tilegne seg kunnskap om og utvikle ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid, både med brukere og med andre yrkesgrupper. Samarbeid med brukere skal bygge på respekt for deres kunnskaper, erfaringer, ressurser og personlige valg. Tverrfaglig samarbeid krever kunnskap om og forståelse for andre faggruppers kompetanse. Studenten skal også ha kjennskap til og forståelse for arbeid med mennesker med ulik kulturell bakgrunn.
Studentene skal utdype sine kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning med vekt på barn, unge og deres pårørende. Det skal legges vekt på at studentene lærer seg konfliktløsning, og det å håndtere konflikter.

Innhold

  • kommunikasjonsteori og kommunikasjonsøvelser
  • kommunikasjon med barn og unge
  • tverrfaglig samarbeid
  • tverrkulturell kommunikasjon
  • konfliktteori og konfliktløsning
  • veiledning og rådgivning

Barneverntiltak

Målsetting
Studentene skal bygge på kunnskap om lovgivinga i barnevernsaker, og utvikle evnen til å utøve faglige skjønnsmessige vurderinger. De skal lære seg å vurdere de ressurser og det endringspotensialet som finnes i klientgruppa, og arbeide med endringer for å fremme sosial fungering.

Innhold

  • forebyggende barnevernarbeid
  • arbeidsprosessen i barnevernsaker
  • familiers ressurser og endringspotensiale
  • tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
  • arbeid med etniske minoriteter
  • fosterhjemsarbeid
  • hjelpetiltak

Miljøarbeid

Målsetting
Studenten skal tilegne seg kompetanse i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre systematisk og metodisk miljøarbeid, både i og utafor institusjon i samhandling med barn, unge og deres foresatte. Dette krever kunnskap om behandling, omsorgsutøvelse, sosialisering og oppdragelse. Bruk av planlagte aktiviteter utgjør en nødvendig del av miljøarbeid.

Innhold

  • modeller og metoder i miljøarbeid
  • omsorgsarbeid, oppdragelse og behandling i institusjon
  • institusjonalisering
  • oppsøkende barne- og ungdomsarbeid, feltarbeid
  • forelderarbeid - oppfølgings- og
    tilbakeføringsarbeid

Aktivitetsfag

Målsetting
Studentene skal oppleve og erfare uttrykksformer som vektlegger fantasi og skapende virksomhet. Kjennskap til disse skal åpne for kreativ tenkning og bidra til å fremme utvikling av det metodiske arbeidet med brukergrupper. Emnet skal bevisstgjøre studentene på egne ressurser i aktivitetssammenheng.
Studentene skal få forutsetninger for å planlegge og gjennomføre aktiviteter med barn og unge - både i og utafor institusjon. De skal også ha kjennskap til mulige samarbeidsparter i slikt arbeid. Aktiviteter og aktivisering skal forankres i en faglig forståelse av ressurser og problemer hos barn og unge og deres foresatte.

Innhold

  • bruk av aktiviteter i sosialpedagogisk arbeid
  • drama/bevegelse
  • friluftsliv
  • ulike aktivitetsfagsområder
  • valgfri fordypning
  • formidling av aktiviteter med barn og unge

Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk

Målsetting
Studentene skal tilegne seg kunnskap om arbeidsmåter som bidrar til å bedre eller vedlikeholde levekår og livskvalitet til utsatte grupper i samfunnet. I dette inngår kunnskap om hvordan befolkningen i et lokalsamfunn kan stimuleres til samhandling og til etablering av ulike brukergrupper og brukerorganisasjoner. Studentene skal tilegne seg kunnskap om og utvikle evne til å arbeide i og sammen med ulike typer grupper.
Studentene skal utvikle forståelse for betydningen av sosiale nettverk, og ha kunnskap om nettverkskartlegging, analyse og intervensjon på ulike nivå. Nettverksarbeid innebærer også kunnskap om og evne til samarbeid mellom bruker, offentlige instanser, frivillige organisasjoner og privatpersoner.
Studentene skal tilegne seg kunnskaper om hvordan helse- og sosialarbeidere i samhandling med brukere og andre yrkesgrupper kan bidra til endring på samfunns- og lokalsamfunnsnivå. De skal ha kunnskaper om ulike former for samfunnsarbeid og forebyggende arbeid der medvirkningsaspektet fokuseres. Bruk av kulturtiltak vektlegges i forhold til integrering og forebygging.

Innhold
Sentrale tema:

  • arbeid i grupper
  • sjølhjelpsorganisering
  • nettverksarbeid
  • samfunnsarbeid/forebyggende arbeid
  • kulturtiltak

Praksisstudier

Praksisstudienes plass i utdanninga er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold.
Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid, og skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon.

Målsetting
Gjennom praksis skal studentene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. Praksis er et viktig bidrag til utvikling av studentenes ferdigheter i yrket, som forberedelse til framtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver.
Praksisundervisninga innebærer en prosess hvor samspillet mellom teori og praktiske erfaringer i møte med brukere og samarbeidspartnere gir mulighet for utvikling, modning og bearbeiding av egne kunnskaper og holdninger.

Innhold
Studentene skal i praksisstudiene:

  • få erfaring med ferdigheter i sosialpedagogisk arbeid som forberedelse til
    framtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
  • praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte
    samhandling med barn/unge og deres pårørende og under kyndig veiledning
  • reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse
  • reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse
  • samarbeide med ulike yrkesgrupper

Mål for praksis skal ivareta studentenes
faglige lærebehov i forhold til praksisperioden, og studentenes personlige lærebehov, knyttet til den utvikling studenten gjennomgår i løpet av utdanninga. Disse målene bygget på studentens lærebehov, utarbeides av veileder og student i fellesskap, og skal stå i forhold til de generelle målene for praksisfeltet.

Aktivitetsfagpraksis
Studentene skal i denne praksisperioden få kjennskap til organisasjoner, institusjoner o.l. som arbeider med barn og/eller unge i ulike aktiviteter. Det kan f.eks. være skolefritidsordning, ungdomsklubb eller ulike frivillige organisasjoner.
Studentene skal planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere bruk av aktiviteter.
Praksisperioden er parallelt med undervisning. Høgskolen har det primære ansvaret for veiledning og oppfølging.
Sosialpedagogisk praksis med barn og unge.
Studentene skal gjennom aktiv deltakelse og observasjon få mulighet til å erfare sosialpedagogisk arbeid, og reflektere faglig og etisk over viktige yrkesmessige problemstillinger. De skal få erfaring i å kartlegge, analysere, planlegge, gjennomføre og evaluere sosialpedagogisk arbeid med barn/unge og deres foresatte. Den sosialpedagogiske praksis er ikke bare en viktig del av utdanninga, men også målet med utdanninga.

Studieforløp

2. år
Praksis og refleksjon

Samfunnsvitenskapelige emner 9 stp
Juridiske emner 3 stp
Psykologiske og helsefaglige emner 9 stp
Pedagogiske emner 7,5 stp
Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 19,5 stp
Prosjekt 12 stp
Det overordnede tema i det siste studieåret er profesjonelt barnevernfaglig arbeid; dvs. en utviding og utdyping av kunnskaper og ferdigheter i det sosialpedagogiske arbeidsfeltet. Studentene skal utvikle forståelse for at yrkesutøvelsen innebærer kulturelle verdivalg. Det legges vekt på bevisstgjøring av at profesjonell yrkesutøvelse og sosialpedagogisk handlingskompetanse innebærer et samspill mellom faglig viten og personlige egenskaper.
Saksbehandling i barnevern knyttet til saksgang, samarbeidsparter, vurderinger ved omsorgsovertakelse og fosterhjemsarbeid tas opp. Både sosialpedagogiske, psykologiske, samfunnsmessige og juridiske sider belyses. Videre arbeides det med ferdigheter knyttet til miljøarbeid og miljøarbeiderroller der bl.a. sosialpedagogiske og pedagogiske teorier og metoder tas opp.
Temaer som seksualitet, rusproblematikk, psykiske problemer og vold tas opp.
Kommunikasjonsøvelser følges opp. Det legges vekt på samhandlingskompetanse i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper. Det gis innføring i samfunnsarbeid.
I løpet av studieåret er det to større prosjekter; ett i aktivitetsfag der formidling av aktiviteter i sosialpedagogisk virksomhet tas opp, og ett fordypningsprosjekt som utgjør en del av avsluttende eksamen. Studentene skal her kunne anvende kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode.

Læringsmiljø og arbeidsformer
Studentene skal lære å utføre sosialpedagogisk arbeid. Arbeidet skal være reflektert. Gjennom kritisk og analytisk gjennomtenkning og drøfting basert på de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og egenskaper som studiet utvikler, skal hver student trenes til aktivt å delta i utforminga av sitt læringsmiljø, og legge grunnen for sin framtidige yrkesaktivitet. I samarbeid med medstudenter, lærere og veiledere, og ved refleksjon over egne erfaringer, skal de også arbeide med egen utvikling av verdier, holdninger og atferd. Studentene skal på den måten trenes i en arbeidsform der teori, praksis og refleksjon vekselvirker og bidrar til å styrke livslang læring og vurdering av egen yrkespraksis.
Ulike undervisnings- og evalueringsformer skal sikre at grunnutdanninga gir en oppdatert og profesjonell kompetanse. Utover dette vil studentens egeninnsats og samarbeidsorientering bestemme hvor god utdanninga skal bli, og hvordan de seinere kan bidra til fagutvikling i feltet.
Studiet bygger på fagintegrering ved at de enkelte fagdisipliner som inngår i studiet formidles tverrfaglig og organiseres rundt et tema eller problemstilling som berører barnevernpedagogers yrkesutøvelse. Det er også et verktøy for å bygge opp profesjonell kompetanse og et helhetlig kunnskapssyn.
Fagintegrering forutsetter faglig fordypning. Studieforløpet er derfor samtidig bygget opp etter et spiralprinsipp, der perspektiver som presenteres i begynnelsen av studiet, vil bli utvidet og utdypet seinere.

Arbeidsformer

Arbeidsformene i studiet er allsidige og skal utvikle evne til refleksjon. Aktuelle arbeids- og undervisningsformer kan være:

  • temaundervisning
  • forelesning med varierende gruppestørrelse
  • lærerleda seminar med mindre grupper
  • veiledning
  • ulike former for gruppearbeid
  • kollokviegrupper
  • prosjektarbeid
  • problembasert læring
  • rollespill
  • praktiske øvelser
  • skriftlig arbeid - individuelt og i gruppe
  • sjølstudium
  • ekskursjoner

Det vil legges vekt på utvikling av nye arbeidsformer i samarbeid med studentene.
Ferdighetstrening vil være et sentralt hjelpemiddel for å trene opp studentenes kompetanse i sosialpedagogisk arbeid. Dette innebærer at studentene under veiledning skal øve på og reflektere over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen, bl.a. ved hjelp av video- og datautstyr.

Praksisstudier
Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanninga, og knyttes til alle hovedemner. Studentene skal ha kyndig veiledning. Praksis skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper.
Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid.

Vurderingsordninger
gjennom eksamen, praksisvurdering, arbeidskrav og nærværsplikt. Det er utarbeidet reglement for disse områdene.

Eksamensformer

Det vil bli gjennomført tre eksamener i løpet av studiet for kull 2000, en eksamen ved avslutninga av hvert av studieårene. Eksamen er en prøving av den enkelte students faglige nivå ved eksamenstidspunktet, og dekker studiets samlede innhold; litteratur, undervisning, praksis, arbeidskrav, ferdighetsutvikling m.v.
1. år:8 timers skoleeksamen. Graderte karakterer.
2. år:1 ukes individuell hjemmeeksamen og muntlig høring. Graderte karakterer.
3. år:Fordypningsprosjekt i grupper og individuell muntlig høring. Graderte karakterer.

Arbeidskrav
Arbeidskrav er oppgaver studentene må gjennomføre og få godkjent før de kan gå opp til eksamen/påbegynne praksis. Arbeidskravene skal prøve studentenes evner i forhold til både kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Innhold:
1. semester:Prosjekt i gruppe
2. semester:Dokumentasjon av aktivitetsfagpraksis - individuelt
3. semester:Praksisrapport - individuelt
4. semester:Etisk refleksjon, gruppearbeid med individuell besvarelse
5. semester:Formidling av aktivitetsfagprosjekt - gruppe
6. semester:Formidling av miljøterapiprosjekt - gruppe

Høgskolen i Telemark
Studiehandbok 2003/2004


Tilrettelagt for vev  Ralph.Stalberg@hit.no