Studiehandbok 2004/2005

1. Innledning og bakgrunn for utdanningen
2. Studiets varighet, omfang og nivå
3. Målgruppe og opptakskrav
4. Mål for studiet
5. Arbeids- og læringsformer
6. Forholdet mellom teori og praksis
7. Studiets innhold, oppbygging, sammensetning og vurderingsformer
8. Pensum

Fagplan for helsesøsterutdanning Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 12 mars 1998. i henhold til §46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".

Innholdet i helsesøsterutdanningen utgjør totalt 60 studiepoeng.

Fagplan for helsesøsterutdanning ved Høgskolen i Telemark er studentenes kontrakt med lærestedet. Fagplanen inneholder beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles.

Fagplanen bygger på følgende dokumenter:

• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" -
• Kvalitetsreform av høyere utdanning
• Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 12. mars 1998 i henhold til §46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".
• Lov om universitet og høgskoler §50 nr.7 av 12. mai 1995 nr.22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62.
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark av 26.09.02, endringer fastsatt 27.02.03.
• Fagplan for helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Telemark av 26.01.01

Denne reviderte utgaven trer i kraft fra og med høsten 2003.

Fagplanen er vedtatt i Avdelingsstyret 26. juni 2003.

Helsesøsterutdanningen ble etablert i statens regi i Oslo i 1947.
I 2002 var det helsesøsterutdanninger ved 7 høgskoler. Alle utdanningene har utarbeidet egne fagplaner på grunnlag den Nasjonale rammeplanen av 12 mars 1998 , fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Lov om helsesøstertjenesten kom i 1957, men den ble opphevet da Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) trådte i kraft i 1984. Helsetjenesten skal i henhold til denne loven fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte.
Helsesøstertjenesten er en lovpålagt tjeneste innenfor kommunehelsetjenesten og helsesøsterutdanningen kvalifiserer for tilsetting i helsesøsterstilling.
Forskrifter til loven angir formålet med og grunnlaget for helsesøstertjenesten, og dermed også fokus og innhold i utdanningen.
De virksomhetsområder som listes opp i loven og som tradisjonelt har vært knyttet til helsesøsteroppgaver er helsestasjonsvirksomhet, helsetjenester i skoler, opplysningsvirksomhet og miljørettet helsevern.
Helsesøstertjenesten har et selvstendig ansvar for ivaretakelse av arbeidsoppgaver innenfor fire virksomhetsområder:

• Miljørettet helsevern
• Helsestasjon
• Helsetjenester i skoler
• Helseopplysningsvirksomhet

Forebyggende arbeid fikk en videre betydning og oppmerksomhet gjennom WHOs strategi "Helse for alle år 2000."
WHOs prinsippnotat (Ottawa-charteret fra 1986) definerer det helsefremmende arbeid som " den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse."
Følgende grunnprinsipper blir framhevet:

- Å bygge opp en sunn helsepolitikk

- Å skape et støttende miljø

- Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling

- Å utvikle brukernes personlige ferdigheter

- Å tilpasse helsetjenestene til brukerne

I Norge er denne planen fulgt opp ved flere offentlige meldinger.
Det er pekt ut fire hovedinnsatsområder for det helsefremmende og forebyggende arbeidet:

-psykososiale problemer

-belastningslidelser

-ulykker og skader

-astma, allergi og inneklimasykdommer

Folkehelsearbeid i vid forstand betyr bedring av folkehelsen gjennom forebyggende og helsefremmende arbeid i mange samfunnssektorer.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten er satsningsområder for dette arbeidet.

Forutsetningene for god helse grunnlegges allerede i fosterstadiet og utvikles gjennom hele livet. Barn og unge er avhengig av tilhørighet i et fellesskap med tilstrekkelig omsorg og utfordringer for at positiv utvikling skal finne sted. Miljøet er menneskets samlede livsvilkår og ethvert menneske har rett til livsvilkår som fremmer utvikling, trygghet og helse. Dette slås fast i både menneskerettskonvensjonen og FNs konvensjon om barns rettigheter.
God helse betraktes som en ressurs og det helsefremmende og forebyggende arbeid er ressursorientert.

Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning for sykepleiere. Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng. Den organiseres som en deltidsutdanning over to år.
Utdanningen bygger på sykepleiens verdigrunnlag, og gir en fordypning i sykepleiens forebyggende funksjon, det helsefremmende og forebyggende arbeid. Etter endt utdanning skal helsesøster være kvalifisert til å planlegge, igangsette, gjennomføre og utvikle helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten.
Fokus for utdanningen er helsesøsters ansvar og oppgaver i det primær-sekundær og tertiærforebyggende arbeid.
Utdanningen følger sentrale føringer og retter innsatsen mot psykososiale problemer, belastningslidelser, ulykker og skader, astma, allergi og inneklimasykdommer. I tillegg skal den forebyggende innsatsen innen ernæring, rus, tobakk og infeksjoner fortsette. Et særlig ansvar har helsesøster innenfor opplysningsvirksomhet og primærforebygging.
Helsesøsters helsefremmende og forebyggende arbeid retter seg mot å bygge opp rundt menneskets iboende ressurser, og å utvikle og opprettholde støttende nærmiljø/lokalsamfunn. Dette innebærer ressursorientering og løsningsfokusering i forhold til brukerne. Studiet vektlegger også det humanøkologiske perspektivet der mennesket er en integrert del av naturen og forstås i samspill med miljø og samfunn.

Studiet er en påbyggingsstudium for sykepleiere -etter bachelor-nivå.
Helsesøsterutdanningen er et deltidsstudie med varighet over 2 år.
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng .
Studiet er organisert med ukesamlinger med totalt 17 teoriuker og 10 uker i praksis.
Fordelingen mellom teoretiske og praktiske studier er 45 studiepoeng teoretiske studier og 15 studiepoeng praktiske studier.
Etter fullført studium er studenten kvalifisert som helsesøster i kommunehelsetjenesten.

Målgruppe for studiet er samfunnsbevisste sykepleiere som er villige til å møte endringer i samfunn og levekår spesielt for barn, unge og deres familie og ut fra dette utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten i forhold til befolkningens behov. Helsesøster skal være en aktiv premissleverandør og deltager i lokalmiljøet når det gjelder helsepolitiske spørsmål. Studiet forutsetter aktive studenter som selv tar ansvar for egne læreprosesser og deltar aktiv i utforming av studiet

Krav til opptak ved helsesøsterutdanningen er autorisasjon som sykepleier og minimum 1 års fulltidspraksis i direkte utøvelse av sykepleie.
Ut over dette følges vedtatte opptaksregler for påbyggingsstudier ved HiT.

Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for funksjonshemmede studenter. Den bygger på prinsippet om at funksjonshemmede skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning for alle er hjemlet i lovverket. Loven fastslår det skal, så langt det er rimelig og mulig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.
Den enkelte student vil ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen. Målet ved Avdeling for helse- og sosialfag er å tilrettelegge studiesituasjonen slik at de ulemper funksjonshemningen medfører, så langt råd er, kan oppheves. Avdeling for helse- og sosialfag har oppnevnt en egen kontaktperson for studenter med ulike funksjonshemminger.

Et hovedmål for studiet er å utdanne sykepleiere som er engasjert i forebyggende helsearbeid, er samfunnskritiske, modige og kreative.
Videre er formålet med helsesøsterutdanningen å utdanne sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier.
I utdanningen skal det legges vekt på at studentene videreutvikler sykepleiefaglig forståelses- og kunnskapsformer, og stimuleres til selvstendighet, kreativitet, initiativ, og likeledes til samarbeidsevne og ansvarsbevissthet.
Studentene skal utvikle evne til å være kritisk i forhold til egen og andres kunnskap, og til å videreutvikle kunnskap i praksis.

Helsesøsterutdanningen skal bidra til at studentene tilegner seg aktuell kunnskap om arbeid for å bedre folkehelsen.
De skal videre gjennom studiet tilegne seg kompetanse i å planlegge, iverksette og evaluere tiltak som bidrar til å ivareta helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor helsestasjonens og skolehelsetjenestens virksomhetsområder i kommunen. Det skal legges vekt på at studentene utvikler forståelse for og evne til å delta i tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å identifisere og forutse behov og stimulere brukernes oppmerksomhet på og evne til å ivareta egen helse.

Studentene skal kunne avdekke og kartlegge risikofaktorer i individ og individets miljø, formidle opplysning om disse til enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn, og delta i det problemløsende arbeidet med aktuelle yrkesgrupper.
Studiet skal vektlegge bruker- og nærmiljømedvirkning i arbeidet.

Den nasjonale Rammeplanen av 12 mars 1998 fremsetter følgende mål:

• utøve helsesøstertjeneste utfra en forståelse av at det er ulike perspektiver på helse
• vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse
• planlegge, administrere og utvikle helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold
• delta aktivt i og påvirke kommunenes helseplanlegging, dokumentere skriftlig og formidle kunnskap om helseforhold til lokale beslutningsmyndigheter og andre etater
• utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenester
• utøve helsesøstertjenesten med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen
• vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk perspektiv, og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak
• være bevisst sine egne verdier og normer, reflektere over og ta standpunkt i forhold til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, og kunne arbeide etisk forsvarlig
• videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som helsesøster

Verdier er styrende for all menneskelig handling. Det er viktig at utdanningens verdier er synlige og tilgjengelige for yrkesutøverne, de personer eller grupper helsesøstertjenesten skal yte tjenester til og samfunnet forøvrig

Samfunnet er organisert i ulike strukturer/ handlingsarenaer som enkeltmennesket er avhengig av og dermed også preges av. Vi lever alle i et samfunn som er preget av stadige omstillinger, stor mobilitet, nye kommunikasjonsformer og miljøforstyrrelser. Samfunnet preges også av at menneskene har stadig færre felles verdinormer. Solidaritetstanken kan syntes å være på vikende front. Dette får konsekvenser for livsførsel og samhandling. Mennesker som ikke mestrer endringene i samfunnet kan lett komme i et avhengighetsforhold til ulike helse- og sosialtjenester.

Endringer i samfunnet endrer også helseproblemene. Utfordringene til forebyggende helsearbeid vil øke både når det gjelder omfang og kompetanse. I tiden framover vil sykdom knyttet til samfunnsutvikling lokalt og globalt også gi føringer for helsesøsters ansvarsområde.

Helse betyr ikke bare et liv uten sykdom. Helse er i stor grad også knyttet opp mot enkeltmenneskets ressurser. Med ressurser forstår vi her både ytre materielle forhold, sosiale relasjoner og personlige og eksistensielle forhold. I det samfunn vi lever i ser vi klare tendenser til at til at helsetilstanden trues på nye måter på alle de nevnte områdene.

Helsesøsterfaget er en praksisdisiplin hvor forståelse av kunnskap reflekterer en filosofi om at teori og praksis står i et gjensidig forhold til hverandre. Dette reflekteres ved at utdanningen legger til rette for at studentene skal erkjenne betydningen av å utforske og forstå teori som en viktig kilde til å utvikle helsesøsterfaglig kompetanse i praksis.
Høgskolen forstår kunnskapsutvikling og læring på bakgrunn av sosial - og kognitiv læringsteori, som fremhever at læring, kunnskaps -og kompetanseutvikling finner sted i og gjennom kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. Det forventes av den grunn at studentene tar aktivt del i de læringsløp høgskolen tilrettelegger, og at studentene selv tar ansvar for egen og deltar i andres læring.

Høgskolen vil legge til rette for ulike læringsløp som skal stimulere til at studentene får presentert, reflektert og anvendt nødvendig og relevant kunnskap for helsesøsterfaget. Strategier og metoder for læring og undervisning vil være en kombinasjon av 

• forelesninger - med utgangspunkt i teoretisk kunnskap
• prosjektarbeid
• grupper

Gjennom studieformene mener vil studentene få anledning til å fordype seg innenfor

• En teoretisk kunnskapsbase bestående av ulike fagområder hentet fra så vel naturfagvitenskapen som fra samfunnsvitenskap og humanistisk vitenskap
• En praktisk kunnskapsbase bestående av evnen til å planlegge gjennomføre og evaluere direkte og indirekte etisk overveie ulike helsefaglige tiltak
• En erfaringsbasert kunnskapsbase bestående av evnen til å kunne omsette og anvende sine personlige og særegne erfaringer i en helsesøsterfaglig sammenheng

Denne tilnærmingen til, og forståelsen av, kunnskapens mangfoldige vesen kommer blant annet til uttrykk gjennom studiets organisering og tilrettelegging av studentenes læring.

Gjennom ressursforelesninger og klasseromundervisning skal studentene ha tilgang til utvikling av nødvendige teoretisk kunnskap. Videre er prosjektarbeid, refleksjonsgrupper og andre studentorienterte og læringsaktive arbeidsformer en del av det totale studietilbudet for å stimulere studentene til bearbeiding, analyse og integrering av fagstoff fra ulike kilder. Gjennom studietiden vil studentene stifte bekjentskap med forskjellige læringsarenaer som alle vil stille særegne krav til teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og personlige egenskaper. Som et ledd i å bygge bro mellom de læringsløp som finner sted i skolen og de læringsløp som tilrettelegges i praksis, vil det gis individuell veiledning og veiledning i ulike former for grupper. Hovedfokus i disse læringsformene er å bearbeide, analysere og integrere egne holdninger og erfaringer opp mot de krav som stilles i praksisfeltet og de ideal som finnes i det teoretiske fundament for studiet.
Helsesøsterstudiet vil organisere deler av studiet innenfor et læringskonsept med ideologi og forståelse fra Problembasert læring (PBL).
PBL har en historie tilbake til Grundtvig og pedagogiske ideer for folkehøgskolene. I nyere tider vant denne læringsideen nytt terreng på 70-tallet med pedagoger som eksempelvis Illris og Pablo Freire, som setter PBL inn i en samfunnsmessig og utdanningsmessig utvikling, som endrer kravene til kunnskap og kunnskapsbruk.
En idé bak PBL er at studenter skal skaffe seg intellektuell og praktisk beredskap for livslang læring. Kunnskapsmengdene øker og kravene til oppdatering og vilje til ajourføring øker med. Det som de yrkesutøvende en gang lærte i sine grunnstudier er som oftest ikke tilstrekkelig til å gjøre en kvalitativt god jobb i hele det yrkesaktive livet. Yrkesutøverne trenger tankesett og strukturer for utvikle og utvide "kunnskapskroppen" (body of knowledge) til erfaringsbasert og anvendbar kunnskap.

En annen ideologisk forankring knyttet til PBL, er at menneskene lærer og oppdager mer om vi tar i bruk egne erfaringer fra egen verden ved tilegnelse av nye kunnskaper. Ny kunnskap skal inkorporeres og settes i system med tidligere kunnskap og erfaring for så å få praktiske konsekvenser i selve yrkesutøvelsen. Videre skal yrkesutøveren (her: helsesøsteren) ha evne å tillempe og tilpasse generell kunnskap til den spesielle enkeltsituasjonen.
PBL er et læringskonsept som henvender seg til menneskets mentale og intellektuelle prosesser knyttet til læring.
Problembasert læring orienterer seg rundt følgende grunnkomponenter

- problemløsning

- selvstyrt læring

- arbeid i grupper

Hvor "problemløsning" innebærer at studenten arbeider med faglige forhold relevant for det kommende yrket og "selvstyrt læring" understreker studentens eget ansvar for tilegnelse av kunnskap.

Den tredje grunnkomponenten - basisgrupper - kan illustreres på følgende måte

PBL har som fokus å legge til rette for å oppdage "livslang læring" som et grunnlag/en holdning i fagpersonen selv. Metoden stimulerer videre til erfaring med samarbeide i problemløsningsprosesser.
Helsesøsterstudiet vil organisere etter prinsipper fra PBL. Det innebærer konkret at undervisning, timeplaner og studieoppgaver tilrettelegger for en fordypning innenfor studiets ulike deler.

Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære studium i utlandet. Utvekslingsavtalene er knyttet til Nordisk Råd`s utdanningsprogram i Nordplus og EU-systemets utdanningensprogram Socrates-Erasmus. Videre har instituttet avtaler med sykepleierutdanninger i USA, samt kontakter med frivillige organisasjoner i Afrika og Asia. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til transkulturell sykepleie.

Utdanningen vektlegger utvikling av praktisk kompetanse innenfor helsesøsters roller og funksjoner. Praksisstudiene foregår innenfor ulike læringsarenaer. Viktig i denne sammenheng er det å avgrense og definere helsesøster arbeidsområde.. Sykepleietjenesten generelt og helsesøstertjenesten spesielt kjennetegnes blant annet ved å være en sosial, mellommenneskelig, moralsk og reflektert praksis. Dette impliserer at læring i praksis er et relasjonelt anliggende hvor meningsfull læring både er knyttet til kontekstuell og individuell læring. Undervisning i teori om praksis og praksisteorier bidrar til at studenten får "verktøy" til å reflektere kritisk over konkrete handlingssituasjoner i helsesøsterpraksis.

En pedagogisk reaktualisering av Mester-lærlingmodellen gir i denne forbindelse nye perspektiver på et læringsmiljø som er praksisrelevant. Høgskolens undervisningspersonell og praksisstedets helsesøstere vil fungere som kyndige veiledere og rollemodeller når det gjelder å tilegne seg helsesøsterfagets kunnskaper og verdier. Læring gjennom observasjon og imitasjon, gjennom trening, instruksjon og veiledning er sentrale læringsformer innen mesterlæren, og er relevant for praksisstudiene Utvikling av praktisk kompetanse relateres også til atferdsendringer hos studentene når det gjelder kommunikative og kliniske ferdigheter. Handlings-og refleksjonsmodellen danner også et grunnlag for studenters læring i kliniske studier.

Studiet er organisert med tre hovedemner;

• Hovedemne I 15 studiepoeng

Grunnlagstenkning i helsefremmende og forebyggende arbeid

• Hovedemne II 30 studiepoeng

Barn og unges helse

• Hovedemne III 15 studiepoeng

Kvalitet og kvalitetsutvikling i helsesøstertjenesten

Praksisperiodene er 2 uker i hovedemne I og 8 uker i hovedemne II (4 + 4 uker)

Vurderingsordningene for studiet er som følger:
Hvert delemne utdanningen har ulike typer vurderingsordninger: Studieoppgaver og eksamen.

Studieoppgaver vurderes til bestått/ikke bestått.
I studiet vil det være ulike studieoppgaver som må være gjennomført og bestått før studenten kan framstille seg til den enkelte eksamen. Studiekrav kan f. eks være individuelle oppgaver, prosjektarbeid gruppeoppgaver, etc. Bekreftelse på beståtte studieoppgaver registreres i studieadministrasjonssystemet M-stas ved høgskolen. Samtlige studieoppgaver må godkjennes av lærer.
Det er en forutsetning for å gå opp til eksamen eller påbegynne praksis at forutgående studieoppgaver er bestått.

Studieoppgavene skal:

• Bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis

Nærmere beskrivelse av studiekravene - problemområder og vurderingskriterier følger

• Forutgående studieoppgaver må være bestått før studenten kan ta eksamen.

Eksamener har gradert karakter
Følgende gradert karakterskala benyttes.

Mål for hovedemne I er at studenten;

• erkjenner viktigheten av vitenskapelig forståelse i praksis
• reflekterer over etiske dilemma som er knyttet til velferdsstaten og prioritering av folkehelsearbeid
• kan reflektere kritisk over sammenhengene mellom samfunnsutvikling,
• økonomi og teknologi i forhold til oppvekstvilkår og helse
• har kunnskap om lovverket og de politiske/administrative virkemidler for det helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten
• har forståelse for hvordan beslutningsprosesser i offentlig forvaltning påvirkes
• har kunnskap om ulike historiske og kulturelle betydninger av helsebegrepet
• har kunnskap og forståelse om hovedstrategier og aktuell forskning på området helsefremmende og forebyggende arbeid
• videreutvikler sin kompetanse i kommunikasjon, pedagogisk metodikk og prosjekt som metode
• identifiserer muligheter og vilkår for samarbeid på ulike arenaer

• Vitenskapsretninger
• Etiske utfordringer og dilemmaer

• Samfunnsutvikling
• Offentlig forvaltning

• Pedagogikk og veiledningsteori
• Epidemiologi
• Humanøkologi
• Samfunnsmedisin
• Forebyggende- og helsefremmende strategier

• Samarbeidsarenaer for helsesøstertjenesten
• Tverrfaglighet og flerfaglighet

Individuell skriftlig semesteroppgave relatert til praktiske studier. Oppgaven er knyttet til kommunehelsetjenesten, kommunehelseprofil og kartlegging av helsesøsterdistrikt. Omfanget er 6700 ord (20 s). Se egne kriterier.

Refleksjonsnotat hvor studenten velger et perspektiv i forhold til grunnlagstenkningen Omfanget er 1000-1600 ord (3-5s).

Praksis må være gjennomført før hovedemne II

Studieoppgavene vurderes til bestått/ikke bestått. Ved ikke bestått studieoppgaver gis studenten to nye muligheter. Oppgavene må være bestått

før studenten går opp til eksamen i hovedemne I og II.

7.2 Hovedemne II 30 studiepoeng

Mål for hovedemne II er at studenten;

• har innsikt i barn og unges utvikling
• kan vurdere betingelser for helse og helsetrusler på ulike nivå
• kan intervenere i familier ved helsetrussel for barn og unge
• tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å delta i miljørettet helsevern og smittevernarbeid
• videreutvikler og anvender sin kompetanse og omsorg i praktisk helsefremmende og forebyggende arbeid med barn, unge og deres familier
• anvender kunnskap om kommunikasjon og pedagogikk i helsefremmende og forebyggende arbeid
• tar initiativ til og organiserer tiltak i samarbeid med brukere med utgangspunkt i den enkeltes behov
• kommuniserer med barn, unge og familier fra ulike kulturer
• har innsikt i samfunnets innvirkning på familiestruktur og barns livsvilkår
• har innsikt i foreldres rolle og funksjon, og anvender kompetansen til å styrke "det gode samspill" i familien
• anvender kunnskap om seksuell helse i veiledning av ungdommer
• utvikler en personlig og reflektert helsesøsterrolle
• tar i bruk ressursorienterte metoder ut i fra holistisk og humanøkologisk forståelse
• utdyper sin kunnskap om andre yrkesgruppers oppgaver og ansvar spesielt innen helsefremmende og forebyggende arbeid

• Barn og unges livskvalitet og helse
• Betingelser for barn og unges vekst og utvikling
• Trusler for barn og unges vekst og utvikling
• Undersøkelses- og forebyggings metoder
• Miljørettet helsevern

Delemne II: Metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid i helsesøstertjenesten

• Kommunikasjon- og relasjonsteori
• Helseopplysning, teori og praksis
• Pedagogikk og læring
• Deltagelse og mestring (empowerment)

• Kultur- og livsstilsfaktorer
• Sosioøkonomiske vilkår
• Nettverksteori og nettverksbygging

• Ulike familiestrukturer i den moderne samfunn
• Tilknytnings- og samspillteori og oppdragelse
• Veiledningsmetoder/foreldreveiledning

• Seksualitet, kultur og utrykksformer
• Obstetrikk og seksuelt overførbare infeksjoner
• Farmakologi og prevensjonsveiledning

986EKS1 ST3 Hovedemne 2 Gruppearbeid om om barns utvikling til resilience (motstandsdyktighet).

Omfang 3350 ord (10s)

986EKS1 ST4 Hovedemne 2 Planlegging og gjennomføring av et undervisningsopplegg

986EKS1 ST5 Hovedemne 2 Øvelse i kommunikasjon med refleksjonsnotat

Videoopptak med refleksjonsnotater fra praksis.

Notat fra veiledningsøvelse som veileder

986EKS1 PR2 Praksis 8 uker Hovedemne 2 Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Studieoppgavene vurderes til bestått/ikke bestått. Ved ikke bestått studieoppgaver gis studenten to nye muligheter.
Studieoppgavene må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen.

Individuell hjemmeeksamen over 3 dager med spørsmål fra hovedemne I og II
Det gis graderte karakterer. (Se egne kriterier)

Mål for hovedemne III er at studenten;

• erkjenner betydningen av å anvende ulike vitenskapelig metoder i praksis
• tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å administrere og kvalitetsutvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten i pakt med samfunnsendringer, prioriteringer og forskning
• utvikler innsikt og ferdigheter i hvordan påvirke besluttende myndigheter og media
• utdyper sin kunnskap om andre yrkesgruppers oppgaver og ansvar spesielt innen helsefremmende og forebyggende arbeid.
• anvender prosjekt som metode
• anvender og evaluerer forskning innen det forebyggende og helsefremmende arbeid

• Forskning i eget arbeidsfelt
• Prosjektarbeid og fagutvikling

• Organisasjon og ledelsesteori
• Planlegging og saksbehandling
• Dokumentasjons- og kvalitetsutviklings redskap og metoder

• Formidling og argumentasjon

Emnekode:

Prosjektplan for avsluttende prosjektoppgave skal utarbeides gruppevis.
Prosjektplan skal inneholde begrunnelse for valg av tema/problemstilling, metodetilnærming, selvvalgt litteratur og framdrift for prosjektet.

986EKS2 000 Eksamen modul 3 Avsluttende prosjekteksamen m/muntlig høring 15 studiepoeng

Prosjektarbeid i grupper er avsluttende eksamen og skal favne kunnskap som er ervervet gjennom hele studiet. Det er prosjektoppgave med problemstilling knyttet til helsesøsters yrkesutøvelse. På det skriftlige arbeidet gis det gradert karakter.
Dersom det skriftlige arbeidet får bestått-karakter, skal studentene opp til muntlig høring. Ved muntlig høring kan karakteren justeres.
Dersom den skriftlige delen av prosjektet vurderes til ikke bestått må gruppen ta prosjekteksamen om igjen neste studieår.
Studenter som etter individuell vurdering får karakteren ikke bestått, gis det en individuell hjemmeeksamen med oppgavetekst i tilknytning til prosjektet. Tid til besvarelse av denne oppgavetekst er 5 dager.
Dersom denne besvarelsen heller ikke bestås, må studenten ta hele prosjekteksamen om igjen.

Pensumlitteraturen utgjør til sammen 4000 sider. Skolen velger ca 3500 sider (felles pensum) og den enkelte student velger selv ca 500 sider (selvvalgt pensum). Selvvalgt pensum skal være knyttet til det tema og fremgangsmåte som studenten velger for fordypningsoppgaven.

Aadland, Einar: "Og eg ser på deg...." Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Tano Aschehoug, Oslo 1997. Del II. 40 s.

Alvsvåg, Herdis: Kunnskap, kropp og kultur. Oslo: Ad Notam Gyldendal,1997, kap. 11. 28 s.

Antonovsky, Aaron: Hälsans mysterium. Bokforlaget Natur och Kultur, Finland 1991. Kapittel 1, 2, 3 og 5. 120 s.

Bakketeig, Leiv S: Epidemiologi og prosjektplanlegging. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1993. 93 s.

Frønes, Ivar og Brusdal, Ragnhild: På sporet av den nye tid. Kulturelle varsler for en nær Fremtid. Fagbokforlaget, Bergen 2000. S. 21 - 56, 95 - 126 og 137 - 154. 83 s.

Fyrand, Live: Sosialt nettverk. Teori og praksis. Tano AS, Otta 1994. Kapittel 1 og 3. 56 s.

Glavin, Kari og Erdal, Bodil: Tverrfaglig samarbeid i praksis. Kommuneforlaget, Oslo 2000. Del I og II. 109 s.

Hovig, Berit og Lystad, Arve: Infeksjonssykdommer. Epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. 4. utgave. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2001. Kapittel 9 - 11 og 13 - 15. 67 s.

Karoliussen, Mette: Sykepleie - tradisjon og forandring. En humanøkologisk tilnærming. Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2002. Kapittel 2 - 6. 182 s.

Lyngstad, Rolf, Støkken, Anne Marie og Lichtwarck, Willy (red): Kommunen som velferdsyter. Universitetsforlaget, Oslo 1997. Kapittel 2 og 7. 25 s.

Mæland, John Gunnar: Forebyggende helsearbeid- i teori og praksis. 225 s. Oslo: Tano Aschehou, 1999.

Røkenes, Harald Odd og Hanssen, Per-Halvard: Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Fagbokforlaget, Bergen 2002. Del 1 og 2. 120 s.

Solli, Hans Magnus m.fl: Økologisk helselære: En innføring for medisin –og helsefag studenter. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996. Kapittel 1 - 9. 190 s.

Tveiten, Sidsel. Pedagogikk i sykepleiepraksis. Fagbokforlaget, Bergen 2001. Kapittel 4, 5, 7 og 8. 102 s.

Teslo, Anne-Lise: Mangfold i faglig veiledning. Universitetsforlaget, Oslo 2000. Del II: Kapittel 1 - 4, del III: Kapittel 1 - 2. 120 s.

Aarø, Leif Edvard, Klepp Knut Inge, (red): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Universitetsforlaget, 1997. Kap 1, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11, 13, 14, 15, 16, 17 157 s.

Barr, Bengt og Junker, Karin Stensland: Tidig upptackt av hørselsskada – en delfunksjon av BOEL – provet kritisk utvarderad. Sartryck ur Lakartidingen 72: 4741-4746 6 s.

Bergsjø, Per: Svangerskapsomsorg i allmennpraksis. Universitetsforlaget, Oslo 1998. Kapittel 7, 8, 9, 10 og 13. 70 s.

Bertelsen, Torstein (red): Ny nordisk lærebok i oftalmologi Bergen, Alvheim og Eide Akademisk forlag, 1993. Kapitel "Visus. Synsstyrke" 9 s.

Biancuzzo, Marie: Breastfeeding the Newborn. Mosby. Kapittel 7, 9, 12 og 13. 132 s.

Elvebakken, Kari Tove og Thommesen, Maria: Det er vårt bord! Ernæringsarbeid i helse og sosialsektoren. Oslo:Kommunefoelaget, 1994. Kapitel 1,3,4,6,12 95 s.

Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag: Barne- og ungdomspsykologi. 4. reviderte utgave. Gyldendal Akademisk, Oslo 2000. Kapittel 1 - 15. 295 s.

Fabritius, H F: Veiledning for helsesøstre om hørsel og hørselundersøkelse. Helsedirektøren ( Ik- 1930 ) Oslo, 1979. 41 s.

Finne, Per: Propedeutisk pediatri. Vekst, utvikling og ernæring. Oslo: Universitetsforlaget, Oslo 2001. 153 s.

Grøholt, Berit, Sommerschild, Hilchen og Garløv, Ida: Lærebok i barnepsykiatri. 3. utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2001. Del II og III 330 s.

Killèn, Kari og Olofsen, May: Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusproblemer. Kommuneforlaget, Oslo 2003. Kapittel 1 - 6. !00 s.

Markestad, Trond: Klinisk pediatri. Fagbokforlaget, Bergen 2003. Kapittel 10 - 23 190 s.

Mossige, Hanne og Schjetlein Eva: Fra menneskekryp til gående barn. Observasjon og forståelse av barns bevegelsesutvikling fra 0 – 15 måneder. Oslo: Universitetsforlaget, 1997 134 s.

Rye, Henning: Tidlig hjelp til bedre samspill. Nye metoder og muligheter. Oslo: Universitetsforlaget AS, 1994. Kapittel 1 - 6. 185 s.

Sortland, Kjersti: Ernæring mer enn mat og drikke. Fagbokforlaget, Bergen 2001. Kapittel 9, 10, 12 og 14. 44 s.

Thommessen, Maria: Som barn spiser. Kostutvikling og spiseproblemer hos barn. Kommuneforlaget, Oslo 1993. Kapittel 1,3,4,5,9,10,17. 104 s.

Aadland, Einar: "Og eg ser på deg...." Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Tano Aschehoug, Oslo 1997. Del III. 18 s.

Høst,Tor: Å være leder i helse og sosialsektoren. Oslo: Tano Aschehoug. Oslo 1997 Kapittel 1,2,3,4,5,6,11 og 12 107 s.

Klepp, Knut Inge, Thuen, Frode og Wilhelmsen, Britt Unni (red): Ungdom for helse. Fra teori til praksis i helsefremmende arbeid med ungdom. Oslo: Kommuneforlaget, 1995. Kapittel 2 og 3, side 47-87 40 s.

Langslet, Gro Johnsrud: Løft for ledere. Løsningsfokusert tilnærming til typiske Ledelsesutfordringer. Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2002. 150 s.

Barneloven. Cappelen akademisk forlag, Oslo 1999.

Barnevernsloven. Grøndahl, Oslo 1991.

Castle, Caroline: Alle barn har rett til-. FN konvensjonen om barnets rettigheter i tekst og bilder. Libretto forlag, Oslo 2000.

Det kongelige helsedepartement: Forskrift om tuberkulosekontroll. Oslo 2002.

Det kongelige helsedepartement: Forebygging av uønsket svangerskap og abort. Rundskriv 1-3/2002

Folkehelsa: Smittevern. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. Statens institutt for forlkehelse, Oslo 2002

Folkehelseinstituttet: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo 2002.

Grøsland, Anne Margrete: Barnekonvensjonen. Rettigheter for barn i Norge. TANO, Oslo 1993.

Helsedepartementet: Resept for et sunnere Norge. St. meld. nr. 16, 2002-2003.

Hjort, Peter F : Helse for alle! Utredningsrapport nr U1. Oslo 1994 Statens institutt for folkehelse. " Om samsykdommene " 

NOU : Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Nou 1998.18

NOU 1999: 13. Kvinners helse i Norge.

Programmet for foreldreveiledning, Pedagogisk Forum, Oslo 1997.

Statens helsetilsyn: Gruppearbeid – Metode og muligheter. Veiledningsserie 3 – 95. IK – 2484

Statens helsetilsyn: Fysisk aktivitet og helse. IK 1011

Statens helsetilsyn: Graviditet og røyking. IK 1016.

Statens helsetilsyn: Mat for spedbarn. IK 1047.

Statens helsetilsyn: Røykfrihet og helse. IK 1017.

Statens helsetilsyn: Veileder i svangerskapsomsorg for kommunehelsetjenesten. Veiledningsserie 5 – 95. IK – 2492

Statens helsetilsyn: Veileder i habilitering av barn og unge. Veiledningsserie 1- 98. IK – 2614

Statens helsetilsyn: Veileder i individuelle plan. IK 1013

Statens helstilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Veiledningsserie 3 - 98. IK - 2619

Statens helsetilsyn: Sykepleietjenester i kommunene. Skriftserie 1-95.

Statens helsetilsyn: Smittevernloven. Veileder. En generell innføring. IK 8/95.

Statens Institutt for folkehelse: Veileder i vaksinasjon. Folkehelsa 1996.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: Anbefalinger for spebarnsernæring.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: Mat for spedbarn.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: Matvaretabellen. Gyldendal undervisning 2001.

Sosialdepartementet: St.meld. nr 37, Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid.

Del I situasjons og problembeskrivelse. 1993

Sosial- og helsedepartementet: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

Rundskriv 1-10/2001.

Sosial- og helsedepartementet: Lov om pasientrettigheter. Rundskriv 1-60/2000.

Sosial- og helsedepartementet: Lov om helsepersonell m.v. Rundskriv 1-20/2001.

Sosial- og helsedepartementet: Lov om spesialisthelsetjenesten. Rundskriv 1-59/2000.

Sosial- og helsedepartementet: Om folkehelsen. Dagfinn Høybråtens redegjørelse 1999.

Utredningsserie 1-98 Statens helsetilsyn IK 2611

Utredningsserie 1-98 Statens helsetilsyn IK 2617

Utredningsserie 1-98 Statens helsetilsyn IK 2618

Utredningsserie 5-98 Statens helsetilsyn IK-2621

Veiteberg, Jorunn: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Det kongelige kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet. Nasjonalt læremiddelsenter, Oslo 1996.

Warberg, Lasse: Kommunehelsetjenesteloven. Norsk Lovnøkkel Oslo. ad Notam Gyldendal, 1995

Aas, Kjell: Godt innemiljø for barn. Veiledning til kartlegging og tiltak. Høgskoleforlaget, Kristiansand 1999.

Arborelius, Elisabeth: Du bestemmer! En annorlunda halsovagledning. Halsouniversitetet i Lindkoping, avd. For socialmedicin, 1988.

Bang, Susanne og Heap, Ken: Skjulte ressurser. Om veiledning i grupper. Universitetsforlaget, Oslo 1999. Del IV.

Benner, Patricia og Wrubel Judith: The primacy of caring. Stress and coping in Health and illness. Addison_Westley Publishing Company, 1989.

Brudal, Lisbeth: Kunsten å være foreldre. Fagbokforlaget, Bergen 2003.

Brudal, Lisbeth: Psykiske reaksjoner ved svangerskap. Oslo: Fagbokforlaget, 2000.

Bruset, Stig: Helse på grønn resept.

Dalland, Olav: Metode og oppgaveskriving for studenter. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2000.

Dyregrov, Atle, Lorentzen, Gustav og Raaheim, Kjell (red.): Et liv for barn. Utfordringer, omsorg og hjelpetiltak. Fagbokforlaget, Bergen 2001. S. 23 - 220.

Eriksen, Thomas Hylland og Sørheim, Torunn Arntsen: Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Gyldendal Akademisk, Oslo 2000. Del I.

Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag: Familiepedagogikk. Oppdragelse hva, hvordan og hvorfor.Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2002.

Bruset, Stig: Helse på grønn resept.

Davis, Hilton: Rådgivning til foreldre med kronisk syke og funksjonshemmede barn. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1994.

Dyregrov, Atle: Barn og Traumer. En håndbok for foreldre og hjelpere. Fagbokforlaget, Bergen 2000.

Dyregrov, Atle: Sorg hos barn. En håndbok for voksne. Bergen: Sigma forlag A/S, 1989.

Flytlie, Knut: Vitaminrevolusjonen. Hilt & Hansteen, Oslo 2002.

Frønes, Ivar: Den norske barndommen. Cappelen akademisk forlag, Oslo 1998.

Gjærum, Bente, Grøholt, Berit og Sommerschild Hilchen (red): Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. Oslo:Tano Aschehoug , 1998.

Glavin, Kari og Kvarme, Lisbeth Gravdal: Helsesøstertjensesten. Fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Akribe Forlag, Oslo 2003.

Gullestad, Marianne: "Barnas egen kultur" - finnes den? Særtrykk av: Samtiden nr. 4 1991.

Hafstad, Reidun og Øvreeide, Haldor: Foreldrefokusert arbeid med barn. Høyskoleforlaget AS, Kristiansand 1998.

Haga, Ole Sverre: Hverdagspediatri. Tano, Otta 1998.

Helland, Håvard og Øia, Tormod: Forebyggende ungdomsarbeid. Fagbokforlaget, Bergen 2000.

Helseth, Sølvi: Spedbarnskolikk, foreldreopplevelse og helsesøstertilbud. dr.grad arbeid, 1999.

Henriksen, Øystein: Ikke som jeg gjør, men som jeg sier. Om rus kommunikasjon og oppdragelse.

Tano Aschehoug, Otta 2000.

Horn, Erna og Hagtvedt, Bente E: SATS. Screening av to-åringers språk. Håndbok. Oslo: Universitetsforlaget, 1997 Kapittel 2,3,4 og 5, side 11 – 24

Juul, Jesper, Jensen, Helle: Fra lydighet til ansvarlighet. Pedagogisk Forum, Oslo 2003.

Kelly, Kristina Berg: Ungdomsmedicin. Liber AB forlag, Stocholm 1998.

Killèn, Kari: Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar. Kommuneforlaget AS, 1994. Del I og del II.

Kjær, Margrethe (red): Skjønner du? Kommunikasjon med barn. Oslo: Kommuneforlaget 1996.

Kumar, Loveleen: Djulaha!. Om å forstå annerledeshet. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2001

Kvam, Marit Hoem: Seksuelle overgrep mot barn. Universitetsforlaget, Oslo 2001.

Langslet, Gro Johnsrud: Løft. Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, Ledelsesutvikling og konfliktløsning. Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 1999.

Leenderts, Torborg Aalen: Person og profesjon. Om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. Universitetsforlaget, Oslo 1995.

Matheson, Ingrid: Spedbarnskolikk – hva hjelper?

Tidsskrift Norske Legeforening nr. 19, 115: 2386-9

Michelsson, Katarina: Varfor kommer ni inte nar jag gråter? Det skrikende spedbarnet.

Lakartidingen. Volym 90, nr 50, 4555- 7

Misvær, Nina og Oftedal, Gunnar (red.): Håndbok for helsestasjoner 0 - 5 år. Kommuneforlaget AS, Oslo 2002.

Pedagogisk forum. Foreldreveiledningsprogrammet BFD, Oslo 1996.

Ohnstad, B: Juss for helse og sosialarbeidere. En innføring i juridisk tenkning, metode og lovgivning. Oslo: Fagbokforlaget, 1997.

Repstad, Pål: Mellom nærhet og distanse. Universitetsforlaget, Oslo 1998.

Sandbæk, Mona: Barn og unges levekår og velferd. Kunnskapsbilder og forskningsbehov. Nova 1 / 02.

Schaffer, H. Rudolph: På barns vegne. Psykologiske spørsmål og svar om barns oppvekst. Gyldendal Akademisk, Oslo 2000.

Schibbye, Anne-Lise Løvlie: En dialektisk relasjonsforståelse i psykoterapi med individ, par og familie. Universitetsforlaget, Oslo 2002. Kapittel 1, 2 og 3.

Skretting, Astrid: Ungdom og rusmidler. Rusmiddeldirektoratet 2000.

Smith, Lars og Ulvund Stein Erik: Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget,1999

Smith, Lars: Tilknytning og barns utvikling. Høyskoleforlaget AS, Kristiansand 2002

Træen, Bente: Ungdom og seksualitet. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1995.

Tveiten, Sidsel: Veiledning - mer enn ord. Fagbokforlaget, Bergen 2002.

Vejleskov, Hans: Barnets språkutvikling. Nyere forskning og dens konsekvenser m h t rådgivning af foreldre.

Waaktaar, Trine og Christie, Helen Johnsen: Styrk sterke sider. Håndbok i reciliencegrupper for barn med psykososiale belastninger. Kommuneforlaget AS, Oslo 2000.

Webster-Stratton, Carolyn: De utrolige årene. En foreldreveileder. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2000.

Weisæth, Lars og Dalgard, Odd Steffen: Psykisk helse. Risikofaktorer og forebyggende arbeid.

Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2000

Øvreeide, Haldor: Samtaler med barn. Høgskoleforlaget , Kristiansand 2000.

Høgskolen i Telemark
Studiehandbok 2004/2005