I Øst- Asiatiske land er Buddhismen meget utbredt . Mange av landene her har Buddhismen som statsreligion, der Buddhismen inngår mye i hverdagslivet, både moralsk og etisk. Buddhismens hellige dager blir nasjonalt helligdager…

Hensikten med prosjektet er å få svar på spørsmål som oppstod da jeg leste om buddhismen i Religionboka. For eksempel: Hva er det som først brakte buddhismen til landene i Sørøst- Asia ? Hvordan er buddhismen i Norge? Er det forskjellige trossamfunn innen buddhismen? Etc…

Buddhismen var en av de første verdensreligionene. Den oppstod i India for ca. 2543 år siden. Buddhismen er litt annerledes enn de andre verdensreligionene. Den blir også kalt for verdensfilosofi. Buddhismens grunnlegger Buddha, var en meget spesiell mann som ble født i Lumbini, et sted som i dag tilhører Nepal. Han var prins i et lite kongedømme og vokste opp i en luksuriøs tilværelse, innenfor et flott palass. Da han ble eldre ble han etter hvert urolig til sinns og lurte på hva dette livet egentlig er for noe. Hans åndelige søken tok av for alvor etter fire episoder hvor han i voksen alder for første gang fikk se: En gammel mann, en syk mann, en død mann, og en munk. Denne siste observasjonen gav inntrykk for freden han søkte etter. Han bestemte seg for at han også måtte gi opp det sløve livet i palasset og bli munk han òg.

Det er den sannheten som Buddha selv kom fram til som er utgangspunktet for buddhismen. Buddha var ingen gud eller sønn av gud. Han var født som menneske men oppnådde en visdom som gjorde at han ble mer enn et menneske. Han brukte hele sitt liv etter at han hadde oppnådd opplysningen til å undervise andre i den veien som fører til opplysning og enden på all lidelse. Han understreket at hvis vi vil, og hvis vi følger denne veien, så kan vi også oppnå den samme opplysingen som han oppnådde.
Vi buddhister tar tilflukt til de tre juveler, disse er: Buddha som er vår lærer. Dhamma som er selve læren. Og sangha som er felleskapet av de som tilsluttet seg denne læren.

Da Buddha begynte å undervise, fortalte han sine første fem elever om følgende viktige ting: Nemlig de fire edle sannheter og den edle åtteleddede veien.

De fire edle sannheter:
1. Sannheten om lidelse: At lidelsen finnes. å fødes, å eldes, å bli syk, skilles fra dem man er glad i, osv. er lidelse.
2. Sannheten om årsaken til lidelse: Uvitenhet, hat og begjær, gjør at vi ikke forstår riktig og ikke klarer å frigjøre oss fra lidelsen.
3. Sannheten om lidelsens slutt: Det finnes en slutt på lidelsen og alle dens årsaker.
4. Sannheten om veien til lidelsens slutt: Den åtteleddede veien fører til lidelsens slutt.

Den åtteleddede veien
1. Rett forståelse: At man forstår de fire edle sannheter
2. Rett tenkemåte: Vennlige, fredelige, nyttige tanker.
3. Rett talemåte: Konstruktiv, sann tale, til riktig tid.
4. Rett handling: At man gjør gode ting og avstår fra skadelige handlinger.
5. Rett levevis: Et harmløst yrke. Ikke selge våpen, gift, osv.
6. Rett anstrengelse: Gi opp usunne tendenser, kultivere de gode.
7. Rett oppmerksomhet: Oppmerksomhet på kroppen, følelser, sinnet
8. Rett konsentrasjon: Konsentrert meditasjon og innsiktsmeditasjon.

De fem levereglene
Det er naturligvis store individuelle forskjeller på buddhister og hvordan deres religion spiller over i hverdagen. Buddhismen pålegger i liten grad plikter for sine tilhengere. Denne religionen er basert på frivillighet. Både hvor ofte og hvordan man vil utøve sin religion er helt opp til en selv, og hvor sterkt ønske man har om å nå frigjøringen. Det er stor forskjell på hvor aktivt den enkelte buddhist praktiserer sin egen religion. Men, for en god buddhist gjelder de fem reglene for legfolk. Disse er at man avstår fra å gjøre fem ting:
1. Avstå fra å drepe
2. Avstå fra å stjele
3. Avstå fra å være utro
4. Avstå fra å lyve
5. Avstå fra å drikke alkohol

Therevada - de eldstes lære
Betegnelsen hinayana brukes også, dvs. den lille vognen. Retningen dominerer på Sri Lanka, i Myanmar, Thailand, Kampuchea og Laos. I therevada er det lagt vekt på sangha som veien til å følge dhamma. En munk som oppnår nirvana, blir arha. Lekmenn er velkomne til å støtte sangha og slik forbedre sin egen karma.

Mahayana - den store vognen
Denne retningen gir større muligheter til å nå målet, som ikke nødvendigvis trenger å være nirvana. Det er ikke arha som er idealet, men bodhisattva, som er betegnelsen på en som står på terskelen til nirvana men utsetter egen inntreden for å hjelpe andre til det samme. Bodhisattvaene blir dyrket som guder. Mahayana-buddhisme hadde sitt sentrum i Kina, men er nå mest utbredt i Korea, Japan og Vietnam

Tantrayana
Denne retningen dukket opp rundt 500 e.Kr., den begrenser seg til landene omkring Tibet. Den er en blanding av mahayana-buddhisme og tantriske kultformer der gudene blir påkalt ved magiske riter. Mange nye guder oppstod, de er personifiseringer av Buddhas tanker og handlinger.

Tibetanskbuddhisme
Religionen utviklet seg fra buddhismen i India. Mange av ritualene er basert på en primitiv tibetansk religion. Den ble introdusert mellom år 600 og 700 e.Kr. Senere ble buddhistiske tekster oversatt fra sanskrit. Buddhismen ble først populær gjennom arbeidet til munken Atisa og Kublai Khan på 1200-tallet. I 1959, etter at Tibet hadde gjort opprør mot Kina, gikk Dalai Lama (bildet) - det er tibetansk og betyr Den øverste - i eksil i India.
Kineserne satte inn sin egen lama istedenfor og buddhistene i Tibet ble undertrykket. Siden 1980 har det heldigvis vært større toleranse for religiøs praksis i Tibet.
Guru Rinpoche eller Padmasambhava, er i Tibet regnet som den andre Buddha. Det var denne indiske yogi og mester som har æren av at buddhismen fikk fotfeste og spredte seg i Tibet på 750-tallet.

Zen
Zen er den japanske betegnelsen på en mahayana-retning der meditasjonen (kinesisk ch'an) er rendyrket på bekostning av både filosofiske og mer folkelige mahayana-retninger, for eksempel "Det rene lands skole", som dominerte i Kina med sin lære om "paradiset i vest". Innenfor zen-buddhismen finner vi et ideal om desinteressert nærvær. Desinteresse betyr i denne sammenhengen å ikke engasjere seg affektivt, og nærvær betyr å være 100% tilstede her på jorden. Disse idealene er i tråd med Buddhas opprinnelige lære. En annen konsekvens av dette synet er at hverdagslivet blir en kunstart. Å servere te, stelle i hagen og lage blomsteroppsatser er eksempler på dette. I tillegg finner vi innenfor zen meditasjonsteknikker som har form av kampsport (spesielt tai-chi), bueskyting, porselensmaling osv. De fleste zen-buddhister mediterer med åpne øyne. Idealet er å være til stede her og nå. Det er viktig med årvåkenhet, zanshin.

Offisiell religion: Thailand (90%), Bhutan.
Dominerende religion: Burma (85%), Laos, Kambodsja, Sri Lanka (65%), Tibet, Mongolia.
Betydelig religion: Sør-Korea, Japan, Taiwan, Vietnam (ca. 60%) , Nepal.
Buddhismen finnes: Kina, deler av Russland.
Minoritet: India, Bangla Desh, Indonesia, Malaysia.
Europa og USA: Innvandring, flyktninger.
Buddhistisk misjon: Europa, USA: Buddhistiske sentre, templer.

For det andre har det funnet sted en betydelig innvandring fra land med buddhistisk befolkning.
Medlemmer i Buddhistforbundet (BF) 1.1.2002
Organisasjoner/menigheter i BF:
Organisasjon Antall
Det vietnamesiske buddhistsamfunn 5275
Den thailandske buddhistforening 1783
Karma Tashi Ling buddhistsamfunn 500
Rinzai zen senter 123
Tisarana kultur- og utdannelsesforbund 93
Dharma-gruppen 71
Dharma Sah 44
Stavanger buddhistiske forening 28
Den vestlige buddhistordens venner 10
Ingen tilhørighet 144
Samlet i Buddhistforbundets register 8071

Personer i Norge med buddhistisk bakgrunn
En beregning av antall personer i Norge med buddhistisk bakgrunn kan gjøres med utgangspunk i SSBs statistikk over innvandrerbefolkningenetter landbakgrunn. Med bakgrunn i prosentandel av buddhister i hjemlandets befolkning får en et anslag over antall buddhister i Norge med innvandrer- eller flyktningbakgrunn.

Land Antall i Norge %
buddhister Buddhister i
Norge
Vietnam 14595 60% 8757
Kina 3304 25% 826
Thailand 2694 90% 2426
Hong Kong 754 40% 301
Japan 591 80% 472
Sør-Korea 342 20% 68
Kambodsja 233 90% 209
Malaysia 203 20% 40
Singapore 183 40% 73
Taiwan 105 40% 42
Sri Lanka 93
Laos 71 70% 49
Burma 48 85% 40
Nepal 43 40% 17

Buddhister med innvandrerbakgrunn 13412
Buddhister med norsk bakgrunn 920
Beregnet antall buddhister i Norge 14332

Buddha sa at hans lære (Dhamma) egentlig bare dreier seg om to ting: Nemlig om lidelse, og lidelsens slutt. For etter dyp og innsiktsfull analysering av kropp, sinn og fenomener, fant Buddha ut at nettopp frihet fra alt som er vondt, er den ytterste konsekvens av våre bestrebelser å bli lykkelige. Til og med de vonde tingene vi aksepterer og velger å leve med, godtar vi fordi det er en del av de tingene som gir oss gode følelser. Men Buddha oppdaget at å oppnå dyp og total fred, er enda bedre enn opplevelsen av gode følelser. Denne veien til opplysning og indre fred, var egentlig det eneste Buddha underviste, men vi finner allikevel stoff i Tipitaka om nær sagt alle sider av livet som Buddha og disiplene hans ble konfrontert med.

Virkelighetsoppfatning
Buddhismens forståelse av verden er veldig analytisk. Det er en dyp filosofi som tilbyr en mangesidig forklaringsmodell. Det er en pragmatisk virkelighetsoppfatning som tar tak i sider av livet som vi ikke slipper unna. Alle de tingene vi ønsker oss og håper å, er alltid kun en mulighet, et kanskje. Mens de tingene vi ikke ønsker oss, og som vi søker å utsette for enhver pris, er helt sikre, ufravikelige ting. Altså, vi kan kanskje bli rike og lykkelige, men vi må helt sikkert eldes, bli syke og til slutt dø. Så langt er dette helt realistisk. Men så får vi vite at det er en vei ut, en ende å lidelse en gang for alle. Og ikke nok med at vi ser en vei ut, men at alle har potensialet til å nå denne frigjøringen, ved egen, rettledet innsats. Dette er veldig positivt. Og at vi ikke engang er avhengige av noen andres nåde for å bli fri, er i religiøs sammenheng sann optimisme. Dette synet er de fire edle sannhetene som Buddha proklamerte i sin første tale etter opplysningen, og er utgangspunktet for Theravadabuddhismens virkelighetsoppfatning.

1. Sannheten om lidelsen.
2. Sannheten om liselsens årsak.
3. Sannheten om lidelsens opphør.
4. Sannheten om veien til lidelsens opphør.

En viktig ting i buddhisters virkelighetsoppfatning er de tre kjennetegn: Anicca, dukkha og anatta. Den første er en direkte bevissthet om at alle ting i verden er forgjengelige. Den andre at forgjengelige ting er forbundet med lidelse. Den tredje er at alle ting som er forgjengelige og forbundet med lidelse, ikke kan være et selv. Læren om Anatta er helt særeget for buddhismen. At det ikke finnes en evig uforanderlig sjel. Helt motsatt av den hinduistiske ideen om en evig sjel atta.

Et annet viktig utgangspunkt for buddhismens virkelighetsoppfatning er at sinnet går foran alle ting. Det at sinnet direkte forårsaker alle ting vi opplever i livet. Når Buddha snakket om verden mente han den "verden" som strekker seg fra toppen av hodet og ned til fotsålene våre. Dette er å en måte den verden vi opplever og som vi har forutsetninger for å si noe om. Det er også denne verden vi opplever den eksterne verden gjennom. Buddha definerte også våre seks sanser som "verden" Altså at syn, hørsel, lukt, smak, følesans og sinnets sans, er verden. Sinnet eller den mentale delen av oss innebefatter: Følelser, oppfattelse, mentale dannelser og bevissthet. Resten av verden, dvs. den materielle, eksterne verden, ble delt opp i de fire grunnelementene: Jord, vann, ild og luft. Eller for å si det mer vitenskapelig: soliditet, likviditet, temperatur og vibrasjon. Det beskriver å en måte hele den fysiske verden.
Buddha var ikke fremmed for at vi lever i et verdenssystem sammen med en hel masse andre verdenssystemer. Han beskrev faktisk kosmos som uendelig stort, bestående av verdener, og samlinger av verdener. Hele to tusen år før Gallileo oppfant kikkerten.

Menneskesyn
Buddha var en virkelig stor humanist. Grunnen til at han begynte å undervise det han hadde oppdaget i det hele tatt, var å grunn av dyp medfølelse med alle mennesker og levende vesener. Buddha talte i mot det sterkt diskriminerende kastesystemet i India, og folk fra alle samfunnslag fikk lov til å bli munker og nonner i hans sangha.

Buddhismen ser ikke å mennesker som herrer over alt levende liv å denne planeten. Vi er her å de samme vilkårene som alle de andre levende vesener å jorda, og vi fritas ikke for dårlig karma hvis vi dreper, dyr fordi at vi er mennesker. Menneskelivet ligger et sted midt på treet av livsformene. Under oss har vi de mindre heldige tilværelsene, og over oss har vi det himmelske hierarkiet. Buddha la særlig vekt på hvor sjeldent og dyrebart menneskelivet er. Menneskelivet er den beste plattform for åndelig fremskritt, fordi mennesker opplever en god halvpart av både gleder og sorger. Vi mennesker har derfor muligheten til å forstå og reflektere over virkeligheten. Helt teknisk så er et menneske en gruppe av fem ting. Det er: Kropp, følelse, oppfattelse, sinnsdannelser og bevissthet.

Metta, eller vennlig kjærlighet, er buddhismens grunninnstilling til hele menneskeheten og alle andre levende vesener for øvrig. Metta er en slags overordnet sympati med alle mennesker. Barn, voksne, kvinner og menn. Store, små, tykke og tynne. Både de som lever i nærheten av oss og de som lever langt unna oss. Vi ønsker oppriktig at de måtte leve i velbefinnende, at de er fri fra smerte, sorg og angst, og at de må leve i fred og harmoni. Metta er det motsatte av hat og aversjon.

Frelselære
Veien til frelse heter Denåttedelte veien. Dette er veien til nirvana. De åtte leddene å veien er:

Rett forståelse - At man skjønner de fire edle sannhetene
Rett tenkemåte - Vennlige, fredelige, nyttige tanker
Rett talemåte - Konstruktiv, sann tale, til riktig tid
Rett handling - At man gjør gode ting og avstår fra skadelige handlinger
Rett levevis (Yrke) - Et harmløst yrke. Ikke selge våpen, gift, osv.
Rett anstrengelse - Gi opp usunne tendenser, kultivere de gode
Rett oppmerksomhet - Oppmerksomhet å kroppen, følelser, sinnet
Rett konsentrasjon - Konsentrert meditasjon og innsiktsmeditasjon

Gudelære
Buddhismens kosmologi kan ligne litt å den man finner i hinduistiske bøker. Her blir verden delt inn i tre hovedsjikt. Disse er den sanselige verden. formverdenen, og den immaterielle verden. Det finnes 11 eksistenser i den sanselige verden. Fra de nederste helvetene, dyreverden og menneskeverden, til de lavere himmelske verdener. Kjennetegnet for alle som lever i den sanselige verden er at disse ønsker sansenytelse. De kan se, høre og føle osv. I sjiktet ovenfor eksisterer kun subtil form. Her er vesener utstyrt med andre sanser, de er ikke interesser i vanlig sansenytelse slik som vi kjenner det. Disse kalles for devaer. Det er 16 himmelske verdener i dette sjiktet. I den formløse verden har ikke beboerne kropper engang. Det er fire tilstander i den immatrielle verden. De eksisterer som former av ren bevissthet, og nyter tilstander som uendelig-rom-bevissthet, tilstanden av ingenting-bevissthet, og subtile ting som, verken-bevissthet-eller-ubevissthet.

I buddhismen lærer vi at man oppstår i gudeverden som et resultat av moralsk levnet, gavmildhet og meditasjons i et tidligere liv. For å bli "gjenfødt" som en brahma-gud eller høyere, må man ha mestret Jhana-meditasjon, som er evnen til å forbli i dyp absorbert meditasjon i timevis. Men i Buddhismen er ikke målet å komme til himmelen. I beste fall er livet i de himmelske verdener bortkastet tid. Et behagelig tidsfordriv. I verste fall kan man gå glipp av muligheten til å høre Buddhas lære og nå virkelig frihet, fordi man befinner seg i brahma-verden. Og når man endelig har "brukt opp" livet der, og kommer tilbake til menneske verden, er Buddha-dhamma kanskje ikke lenger tilgjengelig. deva-verden kan imidlertid være en mellomlanding for en som har oppnådd det første eller det andre eller det tredje opplysningsstadiet, men som ikke ennå har oppnådd arahant status. Slike vesener dukker opp i deva-verden, etter at de dør som mennesker. De blir ikke født som mennesker igjen, men oppnår nirvana derfra.