Turid Markussen
Research Fellow, University of Oslo

Home page


Kurs ved Kvinnforsk, Universitetet i Tromsø, høsten 2003
Feministiske og postkoloniale vitenskapsforståelser

Kursleder: Turid Markussen



Undervisningen vil gi en introduksjon til feministiske og postkoloniale vitenskapsstudier, med vekt særlig på poststrukturalistiske begreper og tilnærminger. Det legges særlig vekt på forståelser av annerledeshet i utvalgt postkolonial og feministisk teori, samt på hvordan slike forståelser kan danne grunnlag for forskningspraksis. Spørsmål omkring politikk og estetikk vil bli tematisert i denne sammenheng.

Skillet mellom vitenskap og samfunn er grunnleggende utfordret av poststrukturalismens syn på forskning. Med poststrukturalismen kan en si at forhold som politikk, materialitet, subjektivitet og estetikk alle i en eller annen forstand er del av selve vitenskapsinstitusjonen. Ikke minst blir den tradisjonelle vitenskapsinstitusjonen utfordret fra feministiske og postkoloniale posisjoner, og vitenskapelig praksis framstår som resultat som bare én av mange kunnskapspraksiser.

Undervisningen vil betone måter alternative vitenskapsforståelser - og med dem, alternative vitenskapspraksiser - søkes utviklet fra feministiske og postkoloniale posisjoner. Forskjellstenkning som fokuserer på subjektets kompleksitet, performativitet og ambivalens vil bli vektlagt. Herunder vil 'interseksjonalitet' bli berørt: spørsmålet om hvordan ulike former for forskjell (som kjønn, etnisitet, rase, seksualitet, religion, profesjon og klasse) virker sammen.

Det vil bli gitt rom for å arbeide med spesifikke utfordringer i deltakernes egne prosjekter som del av den felles undervisning. Tekster av forfattere som Donna Haraway, Gayatri Spivak, Helen Verran og Trinh T. Minh-ha vil bli diskutert. Undervisningen vil søke å fokusere på hvordan slike tekster og de måter å tenke forskjell på som de representerer kan utgjøre ressurser i studentenes eget arbeid.

Deler av undervisningen legges opp som en eksplisitt refleksjon og diskusjon omkring feminisme og postkolonialisme i relasjon til kunnskapspraksiser ved Universitetet i Tromsø.

Undervisningen organiseres i to deler, hver av to ukers varighet. Undervisningen vil bestå av en blanding av forelesninger og seminar. I oversikten nedenfor er det plukket ut enkelte tekster som er særlig sentrale for de aktuelle sesjonene. Også den øvrige litteraturen vil bli trukket inn. Merk at det legges opp til en gruppeoppgave (i del 1) og et individuelt framlegg (i del 2). Dette må det settes av noe tid til utover de oppgitte tider.


Første del - uke 42-43
Tirsdag 14. oktober kl 14.15-16.00, Lillehiet i Hovedgården
Introduksjon til kurset. Hvorfor et kurs om feminisme og postkolonialisme? Introduksjon av grunnleggende begreper. Presentasjon av gruppeoppgave.

Donna Haraway: Situated knowledges.

Torsdag 16. oktober kl 14.15-16.00, Lillehiet i Hovedgården
Subjektivitet og forskjell: Begreper om radikal annerledeshet.

Trinh T Minh-ha: Difference.

Tirsdag 21. oktober kl 14.15-16.00, Lillehiet i Hovedgården
Subjektivitet og forskjell: Genealogiske forbindelser.

Gayatri Spivak: History (utdrag).

Torsdag 23. oktober kl 12.15-16.00, E-1004, Hum.fak.
Framlegging av gruppeoppgave. Politikk og kunnskap. Avslutning første del.

Donna Haraway: Modest witness.


Om gruppeoppgaven
Oppgaven vil fokusere på et empirisk tema. Temaet skal brukes til å illustrere, diskutere eller kritisere begreper eller teorier fra kursets litteratur om subjektivitet og forskjell. Det er kort tid til rådighet og temaet må derfor være lite. Materiale kan hentes fra egne prosjekter eller fra en liten empirisk studie av andre kulturuttrykk, eksempelvis en avisartikkel, informasjonsmateriale fra en organisasjon, en samtale, e.l.

Merk spesielt at dette er en gruppeoppgave. Mye forskning er individuell. Hensikten nå er å prøve ut det å arbeide sammen. I tillegg er det særlig viktig å tenke over hvordan oppgaven best kan presenteres for øvrige kursdeltakere. Presentasjonen skal vare i maks 15. min.


Andre del - uke 47-48
Tirsdag 18. november kl 14.15-16.00, Lillehiet i Hovedgården
Oppsummering del 1: Subjektivitet og kunnskap. Et forskningseksempel: Anne Britt Flemmen gir en presentasjon fra eget forskningsarbeid i Etiopia.

Ellen Mortensen: Fra kjønnsidentitet til nomadisk subjekt

Torsdag 20. november kl 11.15-16.00, E-0105, Hum.fak.
Hvordan utvikle kunnskapspraksiser som er sensitive for forskjell? Individuelle presentasjoner.

Watson-Verran og Turnbull: Science and other indigenous knowledge systems

Tirsdag 25. november kl 11.15-16.00, Lillehiet i Hovedgården
Hvordan skrive fram forskjeller? Individuelle presentasjoner.

Annemarie Mol: Ontologisk politikk.

Torsdag 27. november kl 11.15-16.00, E-0105, Hum.fak.
Mangfoldsfeminisme: Om å arbeide med forskjellige forskjeller. Individuelle presentasjoner. Avslutning av kurset.

Nina Lykke: Intersektionalitet.


Om framleggingsseminaret
Presentasjonen skal fokusere på eget arbeid. Hensikten med seminaret er både at studentene skal få trening med å presentere eget arbeid og at de skal få en mulighet til å få eget arbeid diskutert. Presentasjonen skal vare i maks 15 min. I tillegg skal det leveres en skriftlig presentasjon på maks 3 sider innen oppstart av kursets del 2. Samlet skal skriftlig og muntlig presentasjon gi 1) tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon til at andre kan få tak i hva studentens prosjekt handler om og 2) en fyldigere presentasjon av det ved prosjektet studenten ønsker innspill på. Det siste punktet er det viktigste og det som bør få mest plass. Studentene oppfordres til å reflektere om temaer eller begreper fra kurset i relasjon til eget arbeid. Presentasjonen bør ha fokus på det studentene strever med, ikke det de allerede kan.


Øvrig praktisk informasjon

Søknadsfrist
Søknadsfristen for kurset er utløpt.

Mulig godkjenning som Mastergradskurs
Det arbeides for å få kurset godkjent som Mastergradskurs i sosiologi. Dersom dette går igjennom kan en få studiepoeng for kurset dersom en er student ved Universitetet i Tromsø. Dersom kurset blir godkjent må den enkelte student ta opp muligheten for innpassing i eget studieforløp med ens eget hjemmeinstitutt. Godkjenning forutsetter bestått oppgave, jf. evaluering, nedenfor. Nærmere informasjon om eventuell godkjenning følger.

Evaluering
Dersom kurset skal gi studiepoeng må studentene levere en skriftlig oppgave på ca. 5 sider senest fredag 5. desember. Oppgaven skal inneholde en diskusjon av begreper eller teorier fra kurset i relasjon til et tema eller spørsmål i eget avhandlingsarbeid. Den kan være basert på presentasjonen i veiledningsseminaret i kursets andre del. Oppgaven vurderes som bestått eller ikke bestått.


Litteratur (359 s.)

Altern, Inger og Lisbet Holtedahl 1995 Kunnskap om oss og andre. Norsk antropologisk tidsskrift 6(1):4-22. 16 s.

Gaski, Harald 1998 Den hemmelighetsfulle teksten. Joikelyrikken som litteratur og tradisjon. Vinduet 52(3): 33-39. 7 s.

Haraway, Donna J. 1991 Situated knowledges: The science question in feminism and the privilege of partial perspective. Simians, Cyborgs, and Women. The Reinvention of Nature. London: Free Association Books. 22 s.

Haraway, Donna J. 2001 Det beskjedne vitnet: Feministiske diffraksjoner i vitenskapsstudier. Kristin Asdal, Brita Brenna og Ingunn Moser (red.): Teknovitenskapelige kulturer. Oslo: Spartacus. 18 s.

Harding, Sandra 1994 Is science multicultural? Challenges, resources, opportunities, uncertainties. David Theo Goldberg (red.): Multiculturalism: A Critical Reader. Oxford: Blackwell. 27 s.

Kramvig, Britt 1999 I kategorienes vold. Harald Eidheim (red.): Samer og nordmenn. Temaer i jus, historie og sosialantropologi. Oslo: Cappelen Akademisk. 23 s.

Lykke, Nina 2003 Intersektionalitet - ett användbart begrepp för genusforskningen. Kvinnovetenskapligt Tidskrift 1:47-56. 8 s.

Mol, Annemarie 1999 Ontological politics. A word and some questions. John Law og John Hassard (red.): Actor Network Theory and After. Oxford: Blackwell / The Sociological Review. 16 s.

Mol, Annemarie og John Law 2002 Complexities: An Introduction. John Law og Annemarie Mol (red.): Complexities. Social Studies of Knowledge Practices. Durham: Duke UP. 21 s.

Mortensen, Ellen 1999 Fra kjønnsidentitet til nomadisk subjekt. Siri Meyer og Thorvald Sirnes (red.): Normalitet og identitetsmakt i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 17 s.

Spivak, Gayatri Chakravorty 1999 Utdrag fra kapittel 3: History (s. 248-311). A Critique of Postcolonial Reason. Toward a History of the Vanishing Present. Cambridge, Massachusetts: Harvard UP. 64 s.

Spring, Ulrike 2001 Identitetens ambivalens: Bondeungdomslaget i Oslo som eksempel. Nordlit 10:95-108. 12 s.

Stordahl, Vigdis 1996 Antropologi i den fjerde verden. Norsk antropologisk tidsskrift 7(3):175-186. 11 s.

Trinh T. Minh-ha 1989 III. Difference: "a special third world women issue". Woman, Native, Other. Writing Postcoloniality and Feminism. Bloomington: Indiana University Press. 40 s.

Verran, Helen 2002 A postcolonial moment in science studies: Alternative firing regimes of environmental scientists and aboriginal landowners. Social Studies of Science 32(5):729 762. 32 s.

Watson-Verran, Helen og David Turnbull 1995 Science and other indigenous knowledge systems. Sheila Jasanoff mfl. (red.): Handbook of Science and Technology Studies. Thousand Oaks: Sage. 25 s.