10.1 Forurenset sjøbunn

Utfordringer

Fjordene og kystområdene våre representerer noe av det flotteste og mest særegne ved norsk natur. De utgjør et viktig grunnlag for verdiskapning innen fiske, oppdrett og turisme, og spiller en viktig rolle for folks rekreasjon og fritidsaktiviteter. En sjøbunn fri for miljøgifter og andre helse- og miljøskadelige kjemikalier er en forutsetning for et rikt dyre- og planteliv, for at man fritt kan spise eller omsette fisk og skalldyr, og for at områdene kan bygges ut uten ekstra kostnader ved opprydding av miljøgiftene.

Figur 10.1 I mange havner og fjordområder er sjøbunnen forurenset med miljøgifter

Forurensninger fra utslipp fra tidligere tiders aktiviteter ligger avleiret i sjøbunnen i mange havner og fjordområder langs kysten. Disse forurensningene er først og fremst en trussel mot planter og dyr i sjøen, både gjennom akutt påvirkning, men også gjennom mer langsiktige effekter som forstyrrelser i forplantning og arvestoff. En del typer forurensninger føres også videre gjennom næringskjedene i sjøen og kan ende opp i fisk og skalldyr som folk spiser.

Også på Svalbard er sjøbunnen utenfor nåværende og tidligere bosettinger og gruveområder forurenset av miljøgifter. Tilførslene fra enkelte lokaliteter kan være betydelige, og Sysselmannen prioriterer derfor arbeidet med å identifisere kildene og stanse ytterligere tilførsler av miljøgifter til sjøområdene utenfor.

Påvirkning fra direkte utslipp, langtransporterte tilførsler og bidrag fra forurenset sjøbunn har medført at flere fjordområder er betydelig forurenset. Mattilsynet har derfor innført kostholdsråd for 31 fjordområder hvor det er gitt anbefalinger om hvor mye og hva folk kan spise av fisk og skalldyr fanget i fjorden, se figur 10.2.

Opprydding i forurenset sjøbunn er kostbart og tidkrevende. Målet med tiltakene som gjennomføres er at forurensningen tas ut av sirkulasjon og bort fra økosystemet. Dette vil gi en renere sjøbunn og et sunnere livsgrunnlag for planter, fisk, skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr. Oppryddingen i forurenset sjøbunn vil bidra til at kostholdsrådene på lengre sikt kan fjernes, og at fisk og skalldyr trygt kan spises og omsettes uten fare for menneskers helse.

Figur 10.2 Kostholdsråd, august 2006

Kilde: Matportalen.no

Norge har siden 1970-tallet brukt ca. 45 milliarder kroner på kloakkrensing. Industriutslippene av organisk materiale ble også sterkt redusert i samme tidsrom. Derfor er vannet i de fleste elvene og fjordene blitt rent nok til å bade og fiske i, det er blitt klart nok til at man kan se bunnen igjen, og algeoppblomstringene er sjeldnere. Forurensningen av sjøbunnen er likevel fremdeles der, og regjeringen ønsker en bred innsats for å rydde opp i forurenset sjøbunn for å fullføre arbeidet med å restituere sjøområdene våre.

Det ble lagt frem en helhetlig strategi for arbeidet med forurenset sjøbunn i St.meld. nr. 12 (2001 – 2002) Rent og rikt hav. Gjennomføring av strategien har i tiden frem til 2005/2006 fokusert på kunnskapsoppbygging og planlegging av opprydding i den forurensede sjøbunnen. Enkelte oppryddingsprosjekter og pilotprosjekter har bidratt med verdifull erfaring og kunnskap. Også det bredt sammensatte Nasjonalt råd for forurensede sedimenter, som Miljøverndepartementet oppnevnte i oktober 2003, har bidratt med råd og innspill om hvordan sedimentoppryddingen bør gjennomføres. Nå vil regjeringen igangsette et helhetlig nasjonalt oppryddingsarbeid. Regjeringen legger her frem en handlingsplan for hvordan oppryddingsarbeidet skal gjennomføres i en første fase.

10.2 Handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn

Behovene for opprydding i forurenset sjøbunn er store og kostnadskrevende. Begrensede ressurser til opprydding fra ulike aktører gjør det likevel nødvendig å prioritere innsatsen. Det er nylig blitt utarbeidet forslag til fylkesvise tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn for de 17 høyest prioriterte områdene i Norge.

Figur 10.3 Områder med tiltaksplaner

Kilde: Statens forurensningstilsyn

De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til de deler av fjordene hvor sjøbunnen er sterkest forurenset, samt kildeområder på land i tilknytning til disse. Formålet med tiltaksplanene er å se kilder på land og forurenset sjøbunn i sammenheng, og å identifisere de tiltak som er nødvendige for å nå aktuelle miljømål for området. Så langt som mulig identifiserer også tiltaksplanene kostnadene som er forbundet med de foreslåtte tiltak og de ansvarlige som skal bidra i finansieringen. Planene er utarbeidet av fylkesmannsembetene i samarbeid med instanser som blir berørt av planene (kommuner, industri, organisasjoner). Figur 10.3 viser for hvilke områder det er utarbeidet tiltaksplaner. Planer for håndtering av øvrige områder med forurenset sjøbunn vil bli utarbeidet innen 2009, som en del av planen for vannforvaltning. Planer for vannforvaltning utarbeides i henhold til rammedirektivet for vann.

Prioritering av oppryddingstiltak er nødvendig for å sikre at innsatsen ut fra tilgjengelige ressurser rettes mot de områdene der det gir best resultater. Dette er blant annet avhengig av i hvilken grad forurensningssituasjonen er avklart i tiltaksområdet og hvorvidt pågående forurensningskilder er under kontroll.

Det er sentralt å koble oppryddingen i forurenset sjøbunn sammen med relevante utbyggingsprosjekter, der det også kan være pådrivere lokalt som kan bidra til å sikre finansiering og fremdrift av oppryddingsprosjektene. For eksempel utfører Kystverket utdyping av farleder og fiskerihavner. I den forbindelse utføres miljømudring, eller fjerning av forurensede bunnmasser, som en del av utdypingsarbeidet. Det vil være kostnadsbesparende å koble Fylkesmannens betingelser om miljømudring i slike prosjekter til den helhetlige planen for opprydding i forurenset sjøbunn. Spleiselaget i forbindelse med oppryddingen i Oslo havn er et godt eksempel på dette. Regjeringen vil derfor først prioritere opprydding i områder der det både er et særlig behov for opprydding på grunn av alvorlig forurensning, samtidig som det foreligger planer for andre tiltak i sjøområdene. Dette gjelder Hammerfest, Harstad, Farsund, Kristiansand og Oslo.

I noen områder tilsier forurensningssituasjonen at det er et særlig behov for oppryddingstiltak, samtidig som kartlegging og kontroll med kilder på land er tilstrekkelig til at tiltak i sjø kan vurderes. For en del av disse gjenstår imidlertid fortsatt noen tiltak overfor pågående kilder, og noe mer planlegging før selve oppryddingsarbeidet kan starte opp. Regjeringen vil prioritere tiltak i disse områdene i annen fase av oppryddingsarbeidet. Dette gjelder Bergen, Grenland, Sandefjord og Drammen.

For andre områder vil regjeringen legge opp til ulik oppfølging. Enkelte steder er det behov for en nærmere vurdering av sjøbunnens bidrag til forurensningssituasjonen. I noen områder er en slik vurdering først mulig etter til dels omfattende kartlegging av landbaserte kilder og tiltak for å bringe disse under kontroll. For andre områder viser nyere undersøkelser klare forbedringer i forurensningssituasjonen, slik at utviklingen bør overvåkes videre før oppryddingstiltak vurderes.

Regjeringen vil på denne bakgrunn sørge for at de 17 fylkesvise tiltaksplanene gjennomføres i tre trinn, se tabell 10.1.

Gjennom aktiviteter som overvåking, kontroller og utbygginger avdekkes det stadig nye områder med forurenset sjøbunn hvor det er behov for tiltaksvurderinger. Det er derfor behov for fleksibilitet i planen for videre opprydding, og det kan bli endringer i forhold til prioriteringer og finansieringsløsninger.

Kostnader og virkemiddelbruk

Kostnadene er avhengig av omfanget på tiltakene og valgte løsninger. Få av tiltaksplanområdene har fullstendig oversikt over dette. Ut fra anslag i tiltaksplanene kan kostnadene forventes å være mellom 800 millioner og 2 milliarder kroner. Det presiseres at kostnadsanslaget er svært usikkert.

Hovedprinsippet i arbeidet er at det er forurenseren som skal betale for sin forurensning. Det kan gis pålegg om undersøkelser og opprydding i medhold av forurensningsloven. Det vil imidlertid være tilfeller hvor den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke lenger eksisterer, ikke er betalingsdyktig eller det av andre grunner ville være urimelig å pålegge den ansvarlige de fulle kostnadene. Regjeringen vil derfor også bidra med statlige midler til undersøkelser og opprydding i forurenset sjøbunn. I tillegg vil det være tilfeller hvor staten selv kan ha ansvar for forurensningen. Det vil bli tilstrebet å etablere spleiselag så langt som mulig, spesielt der det er mange forurensningskilder eller vanskelig å identifisere klare ansvarsforhold. Regjeringen legger samtidig til grunn at pålegg om undersøkelser og eventuelt opprydding overfor den eller de ansvarlige vil kunne benyttes i de fleste saker hvor tiltak anses nødvendig. Ved eventuelle pålegg om opprydding vil en vurdering av kostnader og nytte ligge til grunn.

Videre arbeid med å redusere forurensning i sjøbunnen fra havner, skipsverft og småbåthavner

I tillegg til områdene i oversikten ovenfor, som i hovedsak er store områder med sammensatte forurensningsproblemer og flere ansvarlige, finnes det et stort antall mindre områder hvor et fåtall eller enkeltstående virksomheter har stått for forurensning av sjøbunnen.

Statens forurensningstilsyn vil i løpet av 2006 pålegge flere av de større offentlige havnene å redegjøre for omfanget av spredning av helse- og miljøfarlige stoffer fra havnene til sjø og sjøbunn. Disse havnene er: Oslo, Drammen, Sandefjord, Grenland, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Harstad, Tromsø og Hammerfest. Undersøkelsene skal være gjennomført og rapportert innen 2007. Det vurderes også å pålegge de store industrihavnene tilsvarende utredning . Regjeringen legger opp til at nødvendige tiltak skal være gjennomført innen 10 år, jf. St.meld. nr. 12 (2001 – 2002) Rent og rikt hav. Med nødvendige tiltak menes tiltak som tar sikte på å stanse spredningen av miljøgifter. Den ansvarlige etter forurensningsloven vil så langt det er mulig og etter en rimelighetsvurdering bli pålagt å dekke kostnadene ved slike tiltak. I havner vil det likevel være aktuelt med spleiselag, der staten også bidrar økonomisk. Det tas sikte på at de øvrige trafikkhavnene i løpet av neste tiårsperiode vil bli pålagt tilsvarende undersøkelser.

Regjeringen legger opp til at oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn i småbåthavner som hovedregel skal samordnes med annen opprydding av sjøbunn som pågår i nærområdet der småbåthavnen ligger. Fylkesmannen vil være ansvarlig for å påse at dette skjer.

Undersøkelser gjort av Statens forurensningstilsyn viser at sjøbunnen i områder hvor det i dag er aktive skipsverft, eller hvor det har vært skipsverft i tidligere tider, mange steder er meget alvorlig forurenset med miljøgiften tributyltinn (TBT). TBT ble brukt som bunnstoff på båter i mange år.

Figur 10.4 Kart over forekomst av skipsverft langs kysten

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Regjeringen legger opp til at det i løpet av 2007 skal igangsettes undersøkelser av sjøbunn utenfor aktive og nedlagte skipsverft i og utenfor de fylkesvise tiltaksplanområdene. Lokaliteter som har høyt potensial for forurensing og/eller hvor data viser sterk forurensing i sjøbunnen i nærområdet vil bli prioritert. Resultatene av undersøkelsene vil danne grunnlag for eventuell videre oppfølging med nødvendige undersøkelser og tiltak på land og i sjø. Innen 2010 skal forurensningstilstanden i sjøbunnen for de høyest prioriterte lokalitetene være undersøkt og eventuelle behov for tiltak være avklart.

Rådgivning

Nasjonalt råd for forurensede sedimenter ble opprettet av Miljøverndepartementet i 2003, og opphørte i forbindelse med utløpet av rådets funksjonsperiode 30. juni 2006. Sedimentrådet var tilpasset oppstartfasen i arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn. Hovedfokus i sedimentrådets arbeid har vært å bidra til kunnskapsinnhenting, gi råd til Statens forurensningstilsyn om utvikling av ulike typer beslutningsverktøy, og sørge for forankring av gjennomføringsstrategier og planer i ulike miljøer. Det er fortsatt et behov for rådgivning og innspill fra fagmiljøer m.v. i forbindelse med det videre arbeidet med forurenset sjøbunn, og miljøvernmyndighetene vil sørge for at slik utveksling av råd og innspill fortsatt vil skje fremover, på egnet måte.

Boks 10.1 Hvor farlig er forurenset sjøbunn?

Forurenset sjøbunn består i hovedsak av sand, silt og leire. Konsentrasjoner av miljøgifter som bly, kvikksølv, PCB eller TBT ligger som regel langt under nedre grense for å klassifisere produkter som farlig avfall. (Grafer). Innhold av organisk materiale (døde planterester, rester fra gamle kloakkutslipp o.l.) vil ofte gi mørk farge på bunnmassene, og gir råtten lukt når massene tas opp i luft. Det er sjelden det vil være konsentrasjoner av farlige stoffer som utgjør noen direkte, akutt fare for mennesker, f.eks. ved bading. Hovedårsaken til at vi ønsker å rydde opp i forurensninger i sjøbunnen, er å bedre forholdene for livet i sjøen, og også på lenger sikt bidra til økt matvaretrygghet.

Figur 10.5 Konsentrasjon av noen miljøgifter i sjøbunnen i Oslo havn, sett i forhold til nedre grense for farlig avfall.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

10.3 Forurenset jord

10.3.1 Utfordringer

Utslipp fra tidligere tiders aktiviteter har ført til forurensning av jorden mange steder i Norge. Dette kan ha vært lokale utslipp fra industri og næringsvirksomhet, gamle fyllinger o.l., og mer generell forurensing fra for eksempel trafikk, vedfyring, bybranner, overflatebehandling og bygningsmaterialer. Miljøgifter som kommer ut i jordmasser fortynnes lite. De blir værende på samme sted over lang tid og lekker sakte ut til omgivelsene.

Opprydding i slike gamle forurensninger har pågått i flere tiår allerede. Miljøvernmyndighetene har nylig sørget for gjennomføring av nødvendig opprydding på rundt 100 og kartlegging på rundt 500 særlig prioriterte steder med forurenset grunn. I forbindelse med oppryddingen av de ca. 100 prioriterte stedene, har det siden 1990 påløpt ca. 1 milliard kroner totalt i oppryddings- og undersøkelseskostnader.

Figur 10.6

Det gjenstår imidlertid fortsatt flere tusen steder hvor det er – eller grunn til å tro at det er – forurenset grunn. For de fleste av disse stedene vil forurensningene trolig ikke utgjøre særlig miljø- eller helsefare med dagens arealbruk. Likevel er det fortsatt mange steder der det er behov for videre oppfølging fordi forurensningen kan medføre helserisiko for mennesker eller der det lekker ut forurensninger til områder hvor det skal ryddes opp i forurenset sjøbunn.

Det foregår også en utlekking av farlige stoffer fra stående bygningsmasse. For eksempel skjer det en transport av PCB fra husfasader med PCB i maling, fugemasse og betong til omkringliggende grunn og nærliggende sedimenter. Regjeringen vil vurdere tiltak mot denne type kilder og grunnforurensning.

Bygging eller graving i forurenset byjord medfører ofte at overskuddsmengder av forurenset jord blir fraktet bort. Det må sikres at slik forurenset jord håndteres forsvarlig etter oppgraving.

10.3.2 Økt opprydding og kartlegging

På ca. 130 av de 500 lokalitetene som er undersøkt de siste årene, representerer forurensning i jorden en risiko for menneskers helse og for spredning av miljøgifter. I tillegg er det parallelt identifisert andre saker med tilsvarende risiko. Regjeringen vil sørge for at det blir gjennomført tiltak på de dokumentert alvorligste av disse slik at det innen 2012 er gjennomført tiltak på grunnforurensningslokaliteter med utslipp til områder som er prioritert i arbeidet med forurenset sjøbunn (høyrisikoområder og områder med kostholdsråd i sjø) og på steder hvor forurensningen kan medføre helserisiko for mennesker. Også på Svalbard vil Sysselmannen prioritere arbeidet med å identifisere og gjennomføre nødvendig oppfølging av steder med forurenset grunn som gir pågående utlekking av miljøgifter til sjøområdene utenfor.

Regjeringen legger til grunn at pålegg om undersøkelser og eventuelt opprydding i forurenset grunn vil kunne benyttes i de fleste saker hvor tiltak anses nødvendig. Ved eventuelle pålegg om opprydding vil en vurdering av kostnader og nytte ligge til grunn.

Regjeringen vil innen utgangen av 2009 utarbeide en mer fullstendig oversikt over eiendommer som trolig har forurensning i grunnen. En slik oversikt vil ta utgangspunkt i de gjenværende potensielt mest forurensende virksomhetstypene og stoffene som ikke har vært kartlagt grundig tidligere. Dette dreier seg f.eks. om virksomheter som gartnerier/drivhus (plantevernmidler), skipsverft, galvaniske bedrifter, mellomstore og små gruver, brannøvingsfelt og bensinstasjoner. Virksomheter der det kan antas at de nye prioriterte kjemikaliene som bromerte flammehemmere, ftalater, PFOS-relaterte stoffer og klorerte parafiner kan finnes i grunnen, må også kartlegges. En fullstendig undersøkelse av tungmetallavrenning fra sivile og militære skytebaner skal være gjennomført innen utgangen av 2007.

For å sikre forsvarlig håndtering av forurenset jord fra bygge- og graveaktiviteter vil regjeringen vurdere å utvikle et egnet system for håndtering og disponering av forurensede masser som sørger for at man får kontroll på de typene gravemasse som i dag er på avveier og som legger til rette for en fremtidig bedre håndtering av forurenset jord. Regjeringen vil også vurdere om det bør etableres en produktstandard for rene jord- og fyllmasser, med krav til dokumentasjon på innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Krav om at all ren jord som selges skal oppfylle en slik standard vil kunne forhindre at forurenset jord brukes ukontrollert og havner som fyllmasser i for eksempel barnehager, slik vi ser eksempler på i dag.

For å minimere risiko knyttet til grunnforurensning på tidligere næringseiendommer, vil regjeringen vurdere å kreve at virksomheter før avvikling eller flytting må dokumentere at grunnforurensning på eiendommen ikke medfører fare for helse og miljø, og ev. gjennomføre avbøtende tiltak dersom grunnforurensningen medfører uakseptabel risiko. Slike krav er allerede fastsatt av forurensningsmyndighetene i enkeltsaker.

10.3.3 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser

Utslipp fra tidligere tiders aktiviteter har ført til forurensning av jorden mange steder i Norge.

Opprydding i slike gamle forurensninger har pågått i flere tiår allerede. Arbeidet har så langt vært konsentrert om de mest forurensede eiendommene. Regjeringen ønsker nå i tillegg å gjøre en spesiell innsats for å beskytte barn. Hensikten med dette arbeidet vil være å redusere miljøgiftbelastningen på norske barn og å skape en reel trygghet blant foreldre for at det er helsemessig uproblematisk å ha sine barn i barnehager og på lekeplasser.

Figur 10.7 Undersøkelser har vist at jorden er forurenset i mange barnehager i de største byene

Utfordringene

I Norge har vi rundt 40 000 lekeplasser, inkludert ca. 6000 barnehager. Målinger har vist at i de største byene og i de mest utsatte industristedene der grunnen jevnt over er forurenset, finner vi også forhøyde verdier av bly, PAH og arsen i mange barnehager og på andre lekeplasser. Kildene er industriforurensning, forurensning fra trafikk, generell byvirksomhet forøvrig eller at det er brukt forurensede fyllmasser. Noen steder finner vi også forhøyde verdier av PCB og kvikksølv. Nivåene med miljøgifter som finnes i barnehagejord vil typisk være lik det som finnes i jord rundt om i byen eller på tettstedet.

I tillegg til slik forurensning, har alle barnehager og lekeplasser med CCA-impregnerte lekeinstallasjoner (treverk impregnert med kobber, krom og arsen) arsenforurensning i jordsmonnet rundt installasjonene. Eksisterende data tyder på at utenom de utsatte industristedene og største byene vil normalt bare grunnen rundt CCA-lekeapparater være forurenset. Dette bør imidlertid dokumenteres bedre.

Det er ikke forventet å finne konsentrasjoner av stoffer i jorden som medfører akutt helsefare for barna, men miljøvernmyndighetene ønsker å redusere den totale eksponeringen mennesker blir utsatt for gjennom et helt liv. Regjeringen har derfor valgt å utarbeide en handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser.

Hvor og når skal det foretas undersøkelser og ryddes opp?

1. I de 10 største byene og 5 store industriområder i Norge skal det gjennomføres undersøkelser av forurenset jord i barnehager og på særlig utsatte utendørs lekeområder innen utgangen av 2008.

Rundt en tredjedel av Norges befolkning bor i de 10 største byene og 5 store industriområder, se figur 10.8. De fleste av utelekeområdene som inneholder forurensning i grunnen ut over det som følger av utlekking av arsen fra lekeapparatene, vil trolig være i disse byene og industristedene. Det legges derfor opp til at det i de 10 største byene og 5 store industriområder skal gjennomføres undersøkelser av forurenset jord i barnehager og på særlig utsatte utendørs lekeområder innen utgangen av 2008. Dette vil omfatte rundt 2.000 barnehager, og 40 – 50 særlig utsatte utendørs lekeområder. Det skal også foretas undersøkelser i et utvalg andre barnehager som er antatt å ikke være særlig utsatt for forurensningspåvirkning, som referansesteder.

2. Nødvendige tiltak som følge av undersøkelsene skal gjennomføres innen sommeren 2010.

Undersøkelsene vil bli fulgt opp gjennom nødvendig opprydding av forurenset jord og andre tiltak innen sommeren 2010. Forurensningsmyndighetene vil ved eventuelle pålegg om gjennomføring av oppryddingstiltak vurdere om tiltakene står i rimelig forhold til de skader og ulemper forurensningen forårsaker. Den enkelte barnehages økonomiske bæreevne vil inngå som et moment i en slik vurdering. Dette vil sikre sammenheng i regjeringens politikk om makspris i barnehager, målet om full barnehagedekning og målet om å redusere miljøgiftbelastningen på norske barn.

3. Plan for videre håndtering av landets øvrige barnehager og utendørs lekeplasser skal utarbeides innen sommeren 2010.

På bakgrunn av erfaringen og kunnskapen fra undersøkelsene i disse 15 første byene og industristedene, samt referansebarnehagene, skal det utarbeides en plan for videre håndtering av landets øvrige barnehager og utendørs lekeplasser. Slik plan skal være ferdig innen sommeren 2010.

Mange kommuner har allerede på eget initiativ satt i gang undersøkelser og oppryddingstiltak i barnehager. Dette er veldig positivt, og kommuner utenom de 15 utvalgte som ønsker å undersøke barnehagene sine før sommeren 2010, vil oppmuntres til det.

Figur 10.8 De 10 største byene og 5 store industristeder

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Hva skal gjøres?

Jord som er forurenset fra generell by- og industriaktiviteter over grenser satt i henhold til nye kvalitetskriterier for jord i barnehager og utendørs lekeområder, vil enten blir fjernet og erstattet med ren jord, eller dekket med fiberduk og ren jord. Der det er aktuelt vil det sås gress eller lignende.

Kvalitetskriterier for jord i barnehager og utendørs lekeområder er under utarbeidelse av Nasjonalt folkehelseinstitutt med bistand fra Statens forurensningstilsyn. Kriteriene skal ta hensyn til om barna bare vil komme i kontakt med eventuelle miljøgifter gjennom vanlig lek, graving, spising av jord, skitne hender og så videre, eller om det i tillegg er mer spesielle eksponeringsveier som vann fra lokale brønner, eller bær, frukt og grønnsaker som dyrkes lokalt på barnehagens eget område.

Jord som er forurenset med arsen fra impregnert trevirke på stedet, fjernes og skiftes ut med rene masser. Samtidig fjernes CCA-impregnerte kantstokker rundt sandbassenger og erstattes med annet treverk uten slik impregnering. Gjenværende impregnert treverk skiftes ut så snart som mulig, og det skal i mellomtiden sørges for hyppig overflatebehandling ved oljebeising (minst annet hvert år), slik at videre utlekking av arsen holdes på et minimum.

Det er vurdert at kantstokkene på sandbassengene er den viktigste arsenkilden for direkte eksponering av barna for arsen og for utlekking til grunnen. Å stille krav om å skifte ut alt som finnes av CCA-impregnert trevirke på en gang – utover kantstokken i sandbassengene – er vurdert å være uforholdsmessig dyrt, sett i sammenheng med risikoen for utslipp og barns eksponering.

For å unngå at det oppstår ny forurensning av jorden i barnehager og på lekeplasser skal alle tomter som planlegges til nye barnehager kontrolleres for forurensninger før bygging starter. Det skal også dokumenteres at tilkjørte jordmasser til nye og eksisterende barnehager er rene. Hyppig beising av eventuelt gjenstående CCA-impregnert trevirke vil også være viktig.

Hvem skal sørge for undersøkelser og eventuell opprydning?

Det er i utgangspunktet den ansvarlige (forurenser, grunneier, barnehageeier) som skal sørge for at det ikke er forurenset jord i barnehager, på lekeplasser eller lignende som kan føre til helse- eller miljøskader. Imidlertid stammer mye av jordforurensningene fra tidligere tider og diffuse kilder (trafikk, branner osv.). Det er beregnet at med foreslåtte ambisjonsnivå for opprydding, vil de totale kostnadene for undersøkelse og oppryddingstiltak som angitt over bli i overkant av 200 millioner kroner i perioden 2007 – 2010.

Der det av ulike grunner vil være urimelig at de fulle kostnadene blir belastet den ansvarlige, vil det bli vurdert bidrag fra statlige midler.

Flere kommuner har allerede satt i gang arbeid med kartlegging og undersøkelser av forurenset jord i barnehager. I Bergen er det ryddet opp i barnehager og særlig forurensede lekeplasser i de sentrale delene av byen (44 steder). I Oslo settes opprydningsarbeid i gang fortløpende på bakgrunn av undersøkelser gjennomført i byens 750 – 800 barnehager. Flere andre kommuner har også gjennomført eller skal sette i gang med undersøkelser. Dette er veldig positivt, og det er viktig å ikke ødelegge den store iveren mange kommuner viser for å undersøke og rydde opp i sine barnehager. Samtidig må undersøkelse og nødvendige tiltak skje tilstrekkelig raskt og med nødvendig kvalitet. Statens forurensningstilsyn vil sørge for gjennomføringen av handlingsplanen, i samarbeid med de berørte parter.

10.4 Mindre farlig avfall

Avfall er farlig avfall når det inneholder helse- og miljøfarlige stoffer over visse nivåer. Fordi stadig flere produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, øker også mengden av farlig avfall fra slike produkter. For å redusere risiko for helse og miljø fra farlig avfall vil regjeringen derfor redusere mengden farlig avfall som oppstår og samle inn mest mulig og sikre forsvarlig behandling av det farlige avfallet.

Det er i dag noen få deponier for farlig avfall i Norge, samt 100 kommunale deponier og 30 – 40 industrideponier. Gjennom tidene er også farlig avfall lagt på noen av disse deponiene. Deponiene utgjør derfor en miljørisiko for utslipp både til luft, vann og jord av miljøgifter. Størst forurensningspotensial knytter det seg trolig til eldre deponier.

Figur 10.9 Farlig avfall til ukjent håndtering

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Om lag 60 000 tonn, av totalt nesten 1 million tonn farlig avfall, går til ukjent håndtering. Det meste av dette avfallet håndteres trolig på en miljømessig forsvarlig måte, men kan i verste fall havne i naturen. På grunn av potensialet for alvorlige skader på helse og miljø som stoffene kan representere, vil regjeringen intensivere innsatsen for å sikre forsvarlig håndtering av det farlige avfallet, særlig avfall som inneholder miljøgifter. Regjeringen vil arbeide for at genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. Regjeringens innsats for å identifisere nye prioriterte typer farlig avfall kan likevel på kort sikt føre til at generert mengde farlig avfall øker.

Feildisponering av farlig avfall forekommer blant annet fordi det for enkelte avfallstyper er uklart om det defineres som farlig avfall. For den enkelte forbruker kan det også være vanskelig å skaffe oversikt over hvilke produkter som er farlig avfall ved kassering. Regjeringen vil derfor utrede hvordan informasjon om hva som er farlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall kan bli gjort bedre tilgjengelig for bruker/forbruker. Dette for å sikre en mer effektiv innsamling av disse produktene. En slik utredning skal inneholde en bred vurdering av mulige tiltak og virkemidler slik som merking og andre typer informasjon.

Figur 10.10 Farlig avfall

10.5 Avløp og slam

Bruk av miljøgifter i produkter og industriprosesser medfører utslipp av miljøgifter via avløpsanlegg, fordi avløpsanlegg transporterer avløpsvann fra husholdninger, industri, virksomheter som sykehus, deponier og bensinstasjoner, samt overflateavrenning fra tette flater (for eksempel veier, parkeringsplasser og tak).

Norsk avløpspolitikk har hatt som mål å fjerne miljøgiftene ved kilden før de slippes på avløpsnettet. Dette har redusert, men ikke fjernet tilførsler av miljøgifter til avløpsanlegg. I dag påvises fortsatt miljøgifter i avløpsvann, se tabell 10.2, men usikkerheten i tallene er store.

Figur 10.11 Gjennomsnittlig innhold av tungmetaller i avløpsslam i Norge fra 1993 – 2003

Kilde: Statistisk sentralbyrå – Avløp, SESAM (SFT), KOSTRA

På grunn av høyt innhold av organisk materiale og næringssalter er avløpsslam en ressurs som jordforbedringsmiddel og gjødsel. I 2004 ble ca. 112 000 tonn slam disponert i Norge. De mest vanlige måtene å disponere slammet på er som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruk, på grøntområder og som toppdekke på avfallsdeponier. Avløpsslam kan inneholde miljøgifter som stammer fra påslipp til avløpsnettet.

Økt fokus på mattrygghet krever økt kunnskap om effektene ved utnyttelse av avløpsslam. Den potensielle risikoen er usikker og henger delvis sammen med den faktiske bruken av slammet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet er derfor i gang med å gjennomføre risikovurderinger av miljøgifter i avløpsslam. Resultatene fra risikovurderingene er viktig for arbeidet med videre prioritering av tiltak for å forbedre avløpsslammet og bruken av dette. Overvåkingsprogrammer og risikovurderinger for å sikre nødvendig beslutningsgrunnlag for tiltak skal gjennomføres, jf. også kapittel 6.

For å nå generasjonsmålet om stans i utslipp av miljøgifter innen 2020 vil regjeringen styrke arbeidet med å stanse utslippene fra avløpsanleggene. Hovedinnsatsen vil bli gjort ved å stanse utslippene ved kilden, dvs. redusere tilførslene fra produkter og aktiviteter som i dag bidrar med slike utslipp.

I de tilfellene tiltak ved kilden er vanskelig, er rensing ved kommunale renseanlegg et ønskelig, men kostbart og teknisk vanskelig alternativ. I dag finnes det ingen etablert renseteknologi som fjerner tungmetaller, organiske miljøgifter og medisinrester fra kommunalt avløpsvann på en driftssikker og økonomisk forsvarlig måte. Regjeringen vil øke kunnskapen om forekomst av medisinrester i avløpsvann og legge til rette for at det satses på teknologiutvikling for fjerning av medisinrester og miljøgifter i avløpsvannet. Regjeringen vil vurdere om det er behov for å stille strengere krav til utslipp fra avløpsanlegg innen 2012 for unngå utslipp av miljøgifter og medisinrester til fjord og sjø. Det vil i denne sammenheng vurderes om fokuset på å redusere utslippet ved kilden gjennom utslippstillatelser og produktregulering fortsatt er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, eller om det er grunn til å stille krav om økt rensing ved noen renseanlegg.

Håndtering og bruk av avløpsslam er regulert gjennom forskift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. I forskriften er det blant annet stilt krav til hvor mye tungmetaller avløpsslammet kan inneholde. Forskriften begrenser også mengde avløpsslam som kan brukes per arealenhet når avløpsslam brukes i jordbruket. Det stilles i forskriften ikke konkrete krav til innhold av organiske miljøgifter.

For å sikre forsvarlig anvendelse av slammet vil regjeringen vurdere å innføre maksimumsgrenser for innhold av organiske miljøgifter i slammet. Grenseverdier for innhold av prioriterte miljøgifter vil bidra til trygghet for fortsatt bruk.