Når det gjelder standpunktet som går på at skapelsen skal ha skjedd år 4004 før Kristus, så er det viktig med noen historiske betraktninger. Det ble lansert av Ussher, erkebiskop i Irland, på 1600-tallet. Standpunktet ble utbredt ved at det kom inn som fotnoter i den engelske King James Bibelen. Før dette var det mange av kirkefedrene som tolket de sju dagene som lange tidsperioder. Uheldigvis er det å tro på Usshers tidfesting, for mange blitt synonymt med å ta Bibelen alvorlig. Som Anfindsen påpeker så strider det mot helt elementære funn i vitenskap også.
Det er mange trekk i moderne vitenskap som viser at det er mulig å argumentere på en troverdig måte for eksistensen av en begynnelse og en skaper. For det første så startet fysikken ved begynnelsen av vårt århundre med et univers som man mente var uendelig stort og hadde vært der uendelig lenge. Med Einsteins teorier og mange andres bidrag er det i dag blitt akseptert at universet har endelig utstrekning og har en begynnelse. "Big bang"-teorien møtte motstand til å begynne med, da den inneholder elementer av en begynnelse og en skaper. Likevel har funn og målinger bare styrket teorien. For eksempel står teorien sterkere i dag enn noen gang etter funnene i 1992 av uregelmessigheter i den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Disse uregelmessighetene er restene etter det store smellet - universets begynnelse - og svarer til at massen ikke er spredd jevnt utover i universet, men er samlet i galakser og solsystemer. Det bemerkelsesverdige er at moderne fysikk nå klarer å leve med en slik modell, og at både troende og ikke-troende kan gjøre sin vitenskap innenfor dens rammer. Det er og interessant at astrofysikeren Hugh Ross bruker slike vitenskapelige oppdagelser til å peke på eksistensen av Gud. Han har utgitt flere bøker om dette, og mer informasjon om hans bevegelse, "Reasons to Believe", kan man finne på internett-siden www.reasons.org.
Like spennende og mer kontroversiell er bevegelsen "Intelligent Design" som Phillip Johnson og Michael Behe står i spissen for. Begge har utgitt bøker som har fått seriøs omtale i vitenskapelige tidskrifter og i pressen ellers. Det skal likevel ikke underslås at de er blitt kritisert, men det positive er at de ikke er blitt avfeid som useriøse. Johnson som er professor i jus, hevder i sine bøker at i det rådende vitenskapelige tankesett, naturalismen, ligger det pr definisjon en utelukkelse av en skaper. Dette er en konklusjon som nærmest er gitt på forhånd og som ikke er en slutning som avledes fra funn i naturen. Biokjemikeren Behe støtter Johnson i boka "Darwin's black box: The biochemical challenge to evolution", der han bygger på kunnskap om cellers indre som Darwin ikke hadde. Nå er biokjemi langt unna mitt eget fag og jeg kan bare referere Behe, men han bruker cellen og andre mikrosystemer i kroppen og viser at de er fulle av eksempler på strukturer som ikke kan ha utviklet seg fra det enkle til det mer kompliserte. Årsaken er at de ikke ville ha virket før de var helt ferdige. Behe er ikke mot utviklingsteorien som sådan, men går mot evolusjon i den forstand at livet oppstod og har utviklet seg av seg selv. Han prøver å få til et skille mellom det å vite hvordan noe virker, og det å vite hvordan det ble til. For biokjemi ville det være det samme som man allerede har oppnådd i fysikken i og med "Big Bang" teorien.
Utgangspunktet for naturvitenskap i Europa i middelalderen var
troen på en rasjonell skaper som hadde laget et skaperverk som er
forståelig og bestemt av naturlover. Etterhvert ble skaperen skjøvet
ut og erstattet av naturalisme. Det vi har sett i fysikk i vårt århundre,
og kanskje vil se i andre disipliner, er at vitenskapen frir seg fra tanken
om at det eneste som finnes er det man kan se og måle i naturen.
Dette synes jeg er en fruktbar utvikling og en god basis for videre fremskritt
i vitenskap. Som en hjelp til å formidle dette kunne en begynnelse
være å oversette en eller flere av bøkene fra "Reasons
to Believe" eller "Intelligent Design" til norsk.
Sverre Holm, professor ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo.
Tilførsel 2007: I dag ville jeg anbefale boka "Tro og vitenskap - sammenheng eller sammenstøt, Espen Utaker (red)" som utgangspunkt for å gå dypere inn i disse spørsmålene.