Statens helsetilsyn har de siste årene vært opptatt av å følge opp den helsemessig og sosial beredskapen i Norge. Fortsatt er det ca 35 kommuner som ikke har ferdigstilt planene, men de fleste av disse er i arbeid. Beredskapsplanene skal baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse for den enkelte kommune, og etter regelverket skulle planene vært ferdige innen 1. juli 2003.
 
Beredskapsplanlegging er sammen med beredskapsøvelser vesentlige elementer for å verne befolkningens liv og helse. Mangel på slike planer innebærer en økt risiko for skadelige følger for befolkningen, pasienter og klienter fordi kommunen ikke har planlagt hvordan den skal håndtere nødvendig helsehjelp og sosialhjelp ved kriser og katastrofer i fredstid og under krig.
 
Beredskapsplanen trenger ikke å være en egen plan, men kan integreres i kommunens øvrige beredskapsarbeid og planverk. Det er imidlertid et krav om at kommunene har planlagt beredskapen for de helse- og sosialtjenester de er ansvarlige for og at kommunen samordner sine beredskapsplaner på helse- og sosialområdet med øvrige kommunale beredskapsplaner.