• Helsetilsynet er enig i at behovet for økte ressurser som en konsekvens av fylkesmennenes utvidete tilsynsansvar bør vurderes i forbindelse med ikrafttredelsen.

• Når det gjelder opplæring av og tilrettelegging i kommunene er det imidlertid vår vurdering at forberedelsene bør starte før selve ikrafttredelsen og at det derfor bør vurderes å gi Fylkesmennene og kommunene ressurser allerede fra 2003.
  
  Det er vår erfaring at innføring av internkontroll ikke er en enkel oppgave for tjenester eller kommuner og at staten må være innstilt på å bidra med ressurser og kompetanse, samt at det må tas hensyn til at dette kan ta relativt lang tid.
  
  Økonomisk sosialhjelp er en skjønnsmessig ytelse der kravene til hvordan dette skjønnet skal utøves vil innebære nye utfordringer når det skal etableres internkontroll. Det vil ikke være slik at de systematiske tiltakene som for eksempel er utviklet for pleie og omsorgssektoren automatisk kan overføres til økonomisk sosialhjelp. Det vil i hver kommune bli behov for juridisk og sosialfaglig vurdering og operasjonalisering av kravene til det skjønnet som skal ligge til grunn ved vurdering av tildeling av sosialhjelp. Det er grunn til å anta at kommune i større grad mangler juridisk enn sosialfaglig kompetanse på dette området og derfor vil ha behov for å kjøpe denne til arbeidet med etableringen av internkontroll. Disse kostnadene må tas med i det samlete behov for ressurser som kreves for å gjennomføre lovendringen.
  

• Regional stat har allerede en viss kompetanse på området, men det må forutsettes at det vil bli behov for en relativt ressurskrevende innsats både sentralt og fra regional stat for å bistå kommunene.
  
  Vi antar at det vil være en viss gevinst av integreringen av fylkeslegene i Fylkesmannsembetene fordi deres kvalitetsrådgivere allerede har god kjenneskap til deler av de kommunale tjenesten og har bidratt med ikke ubetydelig opplæring. Sosialkontortjenesten er imidlertid ofte organisert slik at det ikke er grunn til å tro at
  
  denne tjenesten har samme utgangspunkt som pleie og omsorgstjenesten. Det innebærer at kommunene vil stå overfor betydelig utfordringer og at regional stat vil måtte spille en svært viktig rolle for å oppnå effektiv implementering av internkontroll.
  
  Til sammenligning kan vi opplyse at fylkeslegene de senere årene samlet har fått seg tilstilet ca 10 millioner årlig til lønn til rådgiver og til kurs, nettverksoppbygging, møter og lignende for kommunene.
  

• Helsetilsynet har i andre sammenhenger vist at med de nye oppgaver vi er tildelt som overordnet tilsyn på sosialtjenesteområdet, jf også departementets brev av 2. april 2002, vil vi ha behov for nye stillinger blant annet for å kunne tilrettelegge for regional stats bistand til kommunene. Dersom tilrettelegging for innføring av internkontroll skal være effektiv er det vår erfaring at det er behov for kompetanse både om internkontroll og ikke minst om tjenestene og tjenestenes brukere.
  
  Når en forskrift om internkontroll i sosial- og helsesektoren eventuelt er vedtatt med hjemmel i både lov om sosiale tjenester og i helsetjenestelovgivning, vil det bli behov for å utvikle veiledningsmatriell for de ulike deltjenestene og program for opplæring av ledere og ansatte.

Annet
I høringsnotatet peker departementet på at kommunens oppgaver etter de ulike kapitler i sosialtjenesteloven henger nøye sammen, og må sees i et helhetsperspektiv både i forhold til den enkelte bruker og organisasjonsmessig. I den sammenheng vil vi peke på faren for at det særskilte ansvar som er lagt til kommunen for å sikre rusmiddelmisbrukere råd, veiledning og eventuelt et lokalt behandlingstilbud, og som følger av sosialtjenesteloven § 6-1, kan bli skadelidende når dette ansvaret faller utenfor internkontrollplikten og fylkesmannens særskilte tilsynsansvar.

Vi ber derfor departementet vurdere om sosialtjenesteloven §6-1 også skal omfattes av internkontrollplikten og tilsynet.

Høringsbrevet viser til at sosialtjenesteloven § 7-9 fra 1. januar kun vil dekke fylkesmannens ansvar for rusinstitusjoner, og at departementet vil utarbeide tilsynsforskrifter som skal regulere tilsynsansvaret for de kommunale tjenestene. Det betyr at bestemmelsene i kap. 3 i sosialtjenesteforskriften ikke lenger omfatter boliger med heldøgns omsorgstjenester hjemlet i sosialtjenesteloven §4-2 d. I den forbindelse ber vi departementet sikre videreføring av de kvalitetskrav til disse boligene/institusjonene om i dag indirekte er innbakt i tilsynsbestemmelsene i kap. 3, samtidig som de skilles fra selve tilsynsbestemmelsene. Dette vil klargjøre og forenkle regelverket ytterligere, og bedre tilgangen for de som berøres av bestemmelsene.

I forbindelse med utøvelse av overordnet tilsyn vil Helsetilsynet ha behov for innsynsrett i henhold til sosialtjenesteloven §2-5 annet ledd. Vi vil anmode departementet om å vurdere om det vil være hensiktsmessig å fremme forslag om slik lovendring i forbindelse med Ot.prp om internkontroll i kapittel 5.

Med hilsen