INNHOLD

Innhold i rapporten
Hovedkonklusjon
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Dokumentunderlag
4. Gjennomføring
5. Resultat fra verifikasjoner
6. Avvik
7. Anmerkninger
Vedlegg

Innhold i rapporten

Rapporten omhandler en tilpasset systemrevisjon av legetjenesten ved 330 skvadronens detasjement ved Rygge flystasjon. Revisjonsgrunnlaget er helsetjenestelovgivningen og relevante regler for Luftforsvaret.

Hovedkonklusjon

Revisjonsgruppen konstaterer at legetjenesten på alle vesentlige punkter drives i samsvar med gjeldene krav i lovgivningen og etter de forutsetningene som overfor sykehuset er lagt til grunn for tjenesten. Ved revisjonen ble det ikke påvist avvik fra gjeldende regelverk. I rapporten blir det gjort tre anmerkninger, hvorav den første handler om selve oppdraget som er gitt fra statens side (forholdet til luftambulansetjenesten) og de to siste vesentlig er knyttet til utfordringer i den lokale samhandlingen (utrykningstid og trening for legene).

Rygge, 13. september 2000/16. oktober 2000

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter revisjon av legetjenesten ved 330-skvadronens detasjement på Rygge onsdag 13. september 2000. Revisjonen er en videreføring av tilsvarende revisjoner gjennomført ved 330-skvadronens øvrige stasjoneringssteder i 1997 og 1998.

Formålet med revisjonen var å klargjøre hvordan legetjenesten er organisert med tanke på å kunne oppfylle kravene i helsetjenestelovgivningen og de krav som stilles til slike tjenester i Luftforsvaret.

Revisjonen ble i hovedsak gjennomført i samsvar med gjeldende prosedyre for systemrevisjoner hos fylkeslegene som er fastsatt av Statens helsetilsyn. På alle vesentlige punkter samsvarer denne med den tilsynspraksis som føres av Flytryggingsinspektoratet.

Fylkeslegen i Østfold var ansvarlig for revisjonen. Fylkeslegen i Rogaland stod for den praktiske planleggingen og var leder av revisjonen. Planlegging og gjennomføring skjedde dessuten i samarbeid med Flytryggingsinspektoratet.

Systemrevisjonen ble gjennomført ved granskning av dokumenter, ved intervjuer, befaring og ved verifikasjon av at rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis. Rapporten omhandler eventuelle avvik og anmerkninger som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Anmerkning er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Redningshelikoptervirksomheten er komplisert organisert i det Justis- og politidepartementet har ansvar for grunnfinansieringen, Forsvarsdepartementet har ansvaret for den flyoperative driften og Sosial- og helsedepartementet har ansvaret for legetjenesten. Spesielt for detasjementet på Rygge er at det er bestemt at dette ikke skal inngå i den offentlige luftambulansetjenesten som de øvrige redningshelikoptrene.

Basen bemannes flyoperativt ved at det lånes mannskaper fra de øvrige stasjoneringsstedene for redningshelikoptre. Fra september 2000 skal det være en fast person fra 330-skvadronen stasjonert på basen.

Sosial- og helsedepartementet har inngått avtale med Østfold fylkeskommune om legebemanningen. I henhold til denne avtalen er det forutsatt at helikopteret skal bemannes med allmennmedisiner, men i fylkeskommunens avtale med Sykehuset Østfold som står for den praktiske tjenesten, er det fastsatt at det skal være anestesilege. Legen er ikke tilstede på basen, men tilkalles ved utrykning fra sykehuset eller fra hjemmet. Dette tilsier at det kan gå 35-45 minutter før legen er på plass og klar i helikopteret. Kravet er formelt sett 60 minutter, men siden mannskapet oppholder seg på basen på dagtid, må de ofte vente på at legen skal komme.

De fleste legene har fått personlig flyutstyr gjennom Luftforsvaret. Luftforsvaret har ikke oversikt over utsjekkstatus på legene. Det forutsettes sykehuset å sørge for. Vingops og AMK-sentralen skal alltid ha oversikt over hvilken lege som er med på utrykninger. Sykehuset Østfold fører statistikk over avviksmeldinger som vedrører legetjenesten.

I og med at tjenesten ikke skal inngå i den offentlige luftambulansetjenesten, blir helikoptret på Rygge ikke tildelt helt tilsvarende utstyr som disponeres ved de øvrige basene. for eksempel vises dette gjennom at en på Rygge har noe mindre avansert utstyr for hjerteovervåkning enn det som ellers er vanlig. Oppfølgingen av medisinsk utstyr skjer som for øvrige helikoptre gjennom Regionsykehuset i Trondheim. Tilsynsgruppen merker seg at Fylkestinget i Østfold har vedtatt at beredskapen ved helikopteret skal integreres i den akuttmedisinske beredskapen i fylket og at helikopteret bør brukes som ambulansehelikopter.

Tilsyn med legemiddellageret i hangaren skjer gjennom Sykehuset Østfold. Legemiddellageret er plassert i låst skap i hangaren sammen med det medisinske utstyret. De medisinske prosedyrene som følges er i hovedsak samsvarende med de som følges innenfor den øvrige utrykningstjenesten ved Sykehuset Østfold.

Dokumentunderlaget for systemrevisjonen var:

Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, lov om leger, Luftforsvarets regelverk (m.a. HFL 65-9) samt samlehefte for ulik informasjon til leger som deltar ved redningshelikopteret stasjonert ved Rygge datert 28. august 2000.

Revisjonen ble gjennomført ved innhenting av dokumentasjon, deretter revisjonsbesøk på Rygge den 13. september 2000. Ved dette besøket ble det holdt åpningsmøte, intervjuer, verifikasjoner og avslutningsmøte, jf. vedlegg. Gjennomføringen gikk etter planen. Revisjonsgruppen fikk tilfredsstillende svar på alle spørsmål samt tilgang til alle nødvendige opplysninger.

Revisjonsgruppen tillot assisterende direktør (medisin) Hans Nielsen Hauge å være observatør gjennom hele tilsynet.

5. Resultat fra verifikasjoner

Verifikasjonene var knyttet til ordningene for dokumentasjon av utsjekk, utrykninger og vaktordninger. Videre ble ordningene for oppbevaring og vedlikehold av medisinsk utstyr og legemidler tilsett. Sykehuset presenterte også en dokumentasjon av registrerte avvik ved legetjenesten i tiden mai 1999 – september 2000.

Det ble ikke påvist avvik fra krav i regelverket ved revisjonen.

Anmerkning 1 – Forholdet til luftambulansetjenesten

Det ligger i forutsetningene fra sentralt hold at helikopteret ikke skal inngå i den offentlige luftambulansetjenesten. Dette framstår som noe ulogisk i det for eksempel medisinsk evakuering fra skip, som faglig sett er å se på som ambulanseoppdrag, i henhold til den gjeldende internasjonale sjøredningskonvensjonen skal være en del av nasjonens redningsberedskap. Dette ligger også til grunn for EØF-direktiv 92/29, jf. merknadene til dette.

Revisjonsgruppen konstaterer videre at dette medfører at helikopteret ikke blir optimalt utnyttet, verken når det gjelder fysisk kapasitet eller medisinske muligheter. Det bør foretas en analyse av de mulighetene som ligger ved å inkludere helikopteret i denne tjenesten innenfor forsvarlige økonomiske rammer.

Det framstår derfor ut fra de to foranstående avsnittene på grensen til å måtte karakteriseres som et avvik at den manglende tilknytingen til luftambulansetjenesten i praksis medfører at dette helikopteret har annerledes medisinsk utstyr enn det som stilles til disposisjon ved de andre stasjoneringsstedene. Revisjonsgruppen antar at dette i gitte situasjoner kan medføre at det blir gitt suboptimal behandling. Eksempelvis kan mangelen på 12-kanalers EKG medføre at det ikke blir iverksatt trombolytisk behandling når dette måtte være indisert ved medisinsk evakuering av personer med koronar hjertesykdom fra skip.

I flere av intervjuene kom det fram at ventingen på legen på dagtid før helikopteret kan lette, kan føre til noe misstemning blant mannskapet. De forutsetningene som ligger til grunn, er at legen skal være på plass innenfor helikopterets utrykningstid, som er 60 minutter. Revisjonsgruppen ser ingen annen løsning på dette enn at de utfordringene som ligger i at legen må kjøre til basen fra sykehuset, må være gjenstand for positiv kommunikasjon mellom sykehuset og detasjementet. For eksempel bør det drøftes hvordan legen skal trekkes inn i kommunikasjonen mellom helikopteret og hovedredningssentralen når det skal avgjøres om helikopteret skal dra av sted uten lege om bord.

I flere av intervjuene kom det fram at det kan by på problemer å sikre at de ulike legene får med seg nok trening til å tilfredsstille kravene i Luftforsvarets regler for slikt personell. Revisjonsgruppen tilrår derfor at sykehuset i samarbeid med den faste kontaktpersonen for skvadronen går gjennom og sikrer prosedyrene for trening slik at kravene til en hver tid kan være tilfredsstilt.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.