INNHOLD

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

Om kommunehelsetjenesten har planlagt, organisert og styrt sine helsetjenester slik at:

• barn og unge med psykiske problemer får individuelle undersøkelser og oppfølgning
• samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer ivaretas
• det utarbeides individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer

I tillegg til ovennevnte områder er fylkeslegen bedt om å se på om kommunen har et fungerende internkontrollsystem for de områder som tilsynet omfatter.

Fylkeslegen har under tilsynet ikke vurdert forekomst av psykiske problemer blant barn og unge i kommunen, men hvorvidt kommunen har systemer som fanger opp slike behov i befolkningen.

Lardal kommunen har etablert et internkontrollsystem som dekker området for tilsynet. Rutinene bygger på en innarbeidet praksis. Prosedyren for avvikshåndtering var imidlertid ikke helt innarbeidet, selv om den i enkelttilfeller hadde vært i bruk.

Helsestasjon for barn og unge følger veilederens anbefalinger for generelle og målrettede undersøkelser. Kommunen har medarbeidere med god kompetanse og har nyttiggjort seg godt tilbud om etter- og videreutdanning innen utsatte barn og unge/barn og unge med psykiske problemer. En psykiatrisk sykepleier deltar aktivt i helsestasjonsarbeidet som konsultativt medlem av medarbeider gruppen.

Fylkeslegens generelle inntrykk er at barn og unge med psykiske problemer får individuelle undersøkelser og oppfølgning. Det er imidlertid utmerket samhandling mellom helsestasjonstjenesten og fastlegene. Det er systematisk informasjon til fastlegen når helsestasjon/skolehelsetjeneste henviser til Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUPA). Det er lite systematisk samarbeid mellom PP-tjenesten og helsestasjon/skolehelsetjeneste når hjelpetjenesten henviser til BUPA, og manglende systematikk i at henvisningsblanketten sendes i kopi til helsestasjon/skolehelsetjeneste. Forklaringen kan ligge i PP-tjenestens interkommunale organisering. Samarbeidet med barneverntjenesten er svært godt.

Det finnes faste møtearenaer mellom helsesøster, lege og skolens rektor og spesialpedagoger og hjemmebaserte tjenester i form av såkalte tverrfaglig tiltaksutvalg og samhandlingsmøter

Lardal komme er i startfasen i forhold til arbeidet med individuell plan. Den formelle ansvarsplasseringen er ikke kjent ute i organisasjonen. Noen i personalet har deltatt på kurs om utarbeiding av individuelle planer og er i gang med å utarbeide planer for enkelt barn/unge (funksjonshemmede). Arbeidet med individuell plan for barn og unge med psykiske problemer er ikke igangsatt. Utstrakt bruk av ansvarsgrupper kompenserer delvis for mangelen på individuelle planer.

Fylkeslegens inntrykk etter tilsynet er at Lardal helsestasjon har en god helsetjeneste for området barn og unge med psykiske problemer, med engasjerte medarbeidere og god tverrgående kontakt i helse-, omsorgs- og (re)habiliteringstjenestene. Det er stor grad av bevissthet blant ansatte når det gjelder samtykke og overholdelse av taushetsplikten. Ved gjennomgang av et antall journaler ble det funnet forbedringsmuligheter i form at bedre dublering av dokumentasjon når andre enn helsestasjonen sto som henvisende instans til annenlinjetjenesten, samt bedre oppfølgingsnotater om resultater av samvirke med øvrige kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Fylkeslegen har sett på bare en del av helsetjenesten i Lardal kommune, heller ikke alle aspekter ved helsetjenestetilbudet til barn og unge med psykiske problemer ble vurdert.

Fylkeslegen fant følgende avvik under tilsynet:

• Individuell plan er ikke tatt i bruk i enheten.

I tillegg er det gitt én merknader om at

• Journalføringen i Helsetjenesten for barn og unge kan gjøres bedre.
  

Dato: 23.09.2002

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Lardal kommune i perioden 24. juni– 23. september 2002. Tilsyn med helsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer er et felles tilsyn for Statens helsetilsyn og fylkeslegene, og inngår som en del av fylkeslegens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.
  

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensiale.

Lardal kommune har ca. 2.400 innbyggere. Aldersgruppen 0-20 år utgjør i for 1. januar 2002 470 individer. For barn og unge antas det at 15% har alvorlige vansker i forhold til seg selv eller til andre mennesker. For Lardal kommune vil det utgjøre 70 barn og unge i 2002 og 5% (33 individer) anses å trenge tilbud innen psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.

Lardal har de siste årene hatt store utfordringer knyttet til liten stabilitet i ledelsesskiktet i helse- og pleie- ogomsorgstjenestene Det er nylig tilsatt helse- og omsorgssjef og det er blitt bedre stabilitet i kommunelegstillingene. Disse endringene har allerede gitt merkbar effekt. Pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT) ytes i samarbeid med Larvik. Det foreligger en rekke etablerte samarbeids organer og –former/møter i forhold til samarbeid og samordning av kommunale tjenester for barn og unge. Fokus skal legges på forebyggende arbeid med tanke på tidlig intervensjon for barn og unge med hjelpebehov fra flere instanser samtidig. Det betyr at det skal gjennomføres regelmessige møter mellom skoler og barnehager og representanter for PPT, Barneverntjenesten og Helsetjenesten for barn og unge. Det er ikke etablert samarbeidsformer mellom ulike deltjenester i kommunen og annenlinjetjenesten. Medarbeidere i førstelinjetjenesten ga uttrykk for at at man stort sett hadde sluttet å henvise pasienter til BUPA pga at man hadde inntrykk av at BUPA hadde manglende kapasitet til å yte hjelp. I stedet hadde man henvist noen pasienter til privatpraktiserende barnepsykiater. Det ble særlig gitt uttrykk for bekymring omkring manglende muligheter for å henvise barn fra flyktningemottaket til annenlinjetjenesten. Det er utarbeidet en Omsorgsplan 2002-2005 som omfatter omsorgen for elder og funksjonshemmede, psykiatriplan og plan for kompetanseheving, samt plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 200172002. Jf for øvrig brev fra Lardal kommune datert 18.07.2002. (se nedenfor).

Korrespondanse mellom fylkeslegen og virksomheten:

• Brev fra fylkeslegen av 24. juni 2002, varsel om tilsyn
• Svar datert 18. juli 2002 med dokumentasjon fra Lardal kommune
• Brev fra fylkeslegen av 6. august 2002, om felles formøte
• Brev fra fylkeslegen av 6. august 2002, med forespørsel om opplysninger fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og barneverntjenesten (BVT)
• Brev av 219. august 2002 fra PPT
• Brev fra fylkeslegen av 9. september 2002 med program for tilsynet

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 24. juni 2002

Felles formøte for alle tilsynsobjektene ble avholdt 30. august 2002

Åpningsmøte ble avholdt 23. september 2002

Intervjuer 4 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner

Følgende verifikasjoner ble gjennomført:

• Gjennomgang av ca 20 journaler

Sluttmøte ble avholdt 23. september 2002

Område 1:

Har kommunehelsetjenesten planlagt, organisert og styrt sine helsetjenester slik at barn og unge med psykiske problemer får individuelle undersøkelser og oppfølging.

Det er ikke funnet grunnlag til å påpeke avvik eller gi noen merknad.

Område 2:

Har kommunehelsetjenesten planlagt, organisert og styrt sine helsetjenester slik at samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer ivaretas

Det ble ikke funnet avvik på dette området.

Merknad

• Journalføringen i Helsetjenesten for barn og unge kan gjøres bedre.

Merknaden bygger på følgende observasjoner:

• dels mangler dokumentasjon av henvisninger når disse er foretatt av samarbeidende tiltak som f eks PPT el. BVT,

Område 3:

Har kommunehelsetjenesten planlagt, organisert og styrt sine helsetjenester slik at barn og unge med psykiske problemer får utarbeidet individuelle planer

Avvik

• Individuell plan er ikke tatt i bruk i enheten

Avviket er basert på følgende myndighetskrav:

• Forskrift om individuell plan av 8. juni 2001.

Avviket bygger på følgende observasjoner:

• Kommunen har ikke utarbeidet retningslinjer.
• Arbeidet med individuell plan for barn og unge med psykiske problemer er ikke iverksatt
• Den formelle ansvarsplasseringen er ikke kjent ute i organisasjonen, men det arbeides sentralt i kommunen med avklaringer.

* Lardal kommune

** Fylkeslegen i Vestfold