INNHOLD

Sammendrag

Tilsynet med helsetjenester til barn og unge med psykiske problemer er utført etter oppdrag fra Statens helsetilsyn. Den overordnede hensikt med tilsynet er å bidra til kontinuerlig forbedring av helsetjenesten.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon.

Det ble funnet 4 avvik og gitt 1 merknad ved tilsynet.

Reviderte områder og hovedkonklusjoner:

Individuelle undersøkelser og oppfølging av barn og unge med psykiske problemer

• Skolehelsetjenesten kan ikke godtgjøre at de gir systematiske medisinske undersøkelser for å kunne avdekke og følge opp barn med psykiske problemer. Det er gitt avvik for dette.
• Kommunehelsetjenesten kan ikke godtgjøre at de systematisk ivaretar at barn/unge med psykiske problemer blir undersøkt av lege før henvisning til BUPP. Det er gitt avvik for dette.
• Kommunehelsetjenesten kan ikke godtgjøre at helsestasjons- og skolehelsetjenesten informerer fastlegen når de henviser eller iverksetter tiltak overfor barn med psykiske problemer. Det er gitt avvik for dette.
• Det utarbeides ½ årlige program for skolehelsetjenesten som også sendes ut til foreldre og skole.
• Alle skoler har regelmessig oppmøte av helsesøster.
• Elever i ungdomsskolen har tett oppfølging fra skolehelsetjenesten ved sykepleier. Det er ikke avsatt legeressurs i ungdomsskolen.

Ivaretakelsen av samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer

• Samarbeidet om barn og unge i tverrfaglige team bør dokumenteres i internkontrollsystemet. Det ble gitt merknad for dette.
• Kommunen har etablert formelt samarbeidsteam omkring barn og unge for hele kommunen med møtefrekvens 1g pr mnd.
• Det er etablert ansvarsgrupper omkring barn og unge med sammensatte behov for hjelp

Utarbeidelse av individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer

• Kommunen har ikke godtgjort at de har fordelt ansvar og myndighet og systematisk igangsatt utarbeidelse av individuelle planer for barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det er gitt avvik for dette.

Sted:

Dato: 30. oktober 2002

1. Innledning

Den overordnede hensikt med tilsynet er å bidra til kontinuerlig forbedring av helsetjenesten.

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Nærøy kommune i perioden 13. juni – 12. september 2002. Tilsyn med helsetjenester til barn og unge med psykiske problemer er et fellestilsyn som gjennomføres i alle fylker på oppdrag av Statens helsetilsyn. Revisjonene inngår som en del av Fylkeslegens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Tilsynet er rettet både mot kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I tillegg til Nærøy kommune er det ført tilsyn i kommunene Stjørdal, Steinkjer, Namsos og Levanger. I spesialisthelsetjenesten blir tilsynet rettet mot barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos.

Under systemrevisjonen blir det vurdert hvordan virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Fylkeslegen har innhentet supplerende opplysninger fra PPT og barneverntjenesten i kommunen.

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Nærøy kommune har 5297 innbyggere. Antall barn og unge mellom 0 – 19 år er 1495. (Tallene fra SSB pr 1. januar 2002).

Pr 01.01.02 var det avsatt 3 årsverk helsesøster/sykepleieressurs i kommunen, imidlertid er det for tiden gitt permisjoner i mer enn til sammen 0,5 årsverk. En av stillingene er opprettet med hjelp av psykiatrimidler med hovedarbeidsområde skolehelsetjenesten. Lege er knyttet til helsestasjon en dag pr 14.dag. Det er ingen legeressurs knyttet til skolehelsetjenesten, verken i grunnskolen eller videregående skole.

Det er utarbeidet Plan for psykisk helsevern. Handlingsprogram for 2002-2004. Barn og unges situasjon blir omhandlet i programmet.

Oppslutningen på helsestasjon- og skolehelsetjenesten er god.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten er organisert som egen enhet under helse- og sosialavdelingen.

Avstand fra Nærøy til Namsos, hvor sykehuset ligger er ca 140 km. Nærøy kommune er vertskommune for distrikspsykiatrisksenter. Nytt senter er under oppføring.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Organisasjonskart over helse- og sosialavdelingen
• Oversikt over ansatte,
• Målsetting for virksomheten
• Oversikt over internkontrollsystemet
• Årsmelding for 2001
• Samarbeidsavtale med BUPP
• Utfylte spørreskjema fra barnevern-tjenesten og PPT.

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkeslegen:

• Brev fra Fylkeslegen med varsel om tilsyn, datert 13. juni 2002
• Brev fra Fylkeslegen til barneverntjenesten og PPT datert 13. juni 2002
• Brev fra Nærøy kommune med dokumentasjon datert 15. juli 2002
• Brev fra Nærøy kommune med dokumentasjon, datert 15. juli 2002
• Brev fra Fylkeslegen med program for revisjonsdagen datert 17. juli 2002.

4. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel: ble utsendt 13. juni 2002

Formøte: 27. august 2002 i Steinkjer for kommunene og sykehusene.

Åpningsmøte: 19. september i Nærøy

Intervjuer: 6 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner: gjennomgang av 10 journaler.

Sluttmøte: 19. september i Nærøy.

5. Reviderte områder og funn

1. Individuelle undersøkelser og oppfølging av barn og unge med psykiske problemer. Det ble funnet 3 avvik på dette området.

Avvik 1:

Skolehelsetjenesten kan ikke godtgjøre at de gir systematiske medisinske undersøkelser for å kunne avdekke og følge opp barn med psykiske problemer.

Avviket er basert på følgende myndighetskrav: Forskrift om skolehelsetjeneste § 3,

jf Lov om helsetjenesten i kommunene § 2-1.

Følgende observasjoner ligger til grunn:

• Det opplyses muntlig at det ikke er knyttet lege til skolehelsetjenesten, hverken på grunnskole nivå eller videregående skoles nivå.
• Elever med behov for undersøkelse av lege i skolehelsetjeneste sammenheng blir noen ganger undersøkt av helsestasjonslegen og enkelte ganger henvist til fastlegen. Det er ikke nedfelt skriftlige prosedyrer på området.

Avvik 2:

Kommunehelsetjenesten kan ikke godtgjøre at de systematisk ivaretar at barn/unge med psykiske problemer blir undersøkt av lege før henvisning til BUPP.

Avviket er basert på følgende myndighetskrav: Lov om helsetjenesten i kommunene § 6 – 3 jf § 2 – 1.

Følgende observasjoner ligger til grunn:

• Det er muntlig opplyst at det er ulik praksis på om lege undersøker pasientene før de signerer henvisninger til BUPP.
• Det foreligger ingen dokumentasjon på at lege undersøker pasientene før henvisning.

Avvik 3:

Kommunehelsetjenesten kan ikke godtgjøre at helsestasjons- og skolehelsetjenesten informerer fastlegen når de henviser eller iverksetter tiltak overfor barn med psykiske problemer.

Avviket er basert på følgende myndighetskrav: Lov om helsetjenesten i kommunene § 6 – 3.

Følgende observasjoner er lagt til grunn:

• Muntlig opplysninger om ulik praksis, dvs. noen ganger informeres fastlegen, andre ganger ikke. Dette bekreftes ved gjennomgang av 8 journaler.
• Det finnes ikke skriftlig dokumentasjon på at fastlegen informeres.

Øvrige observasjoner på området:

• Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten legges til grunn for programmet og følges stort sett.
• Det utarbeides ½ årlige program for skolehelsetjenesten som også sendes ut til foreldre og skole.
• Stikkprøver viser at helsekontroller og målretta undersøkelser er dokumentert i barnets journal.
• Alle skoler har regelmessig oppmøte av helsesøster.
• Elever i ungdomsskolen har tett oppfølging fra sykepleier ved skolehelsetjenesten. Det er ikke avsatt legeressurs til skolehelsetjenesten ved ungdomsskolen.
• Kommunen har et internkontrollsystem som trengs å ajourføres på en rekke områder. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har prosedyrer på mange områder
• Tjenesten går etter hvert over til å bruke elektronisk journalsystem.
• Turnuslege knyttes opp mot videregående skole i perioder.
• Det foreligger rutiner for oppfølging av barn som ikke møter til helsekontroller de blir innkalt til.
• Kommunen opplyser at de har personell med bra kompetanse på de fleste områder, men ønsker seg spesialkompetanse på barn/unge med psykiske problemer.

2. Ivaretakelse av samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer

Merknad:

Samarbeidet om barn og unge i tverrfaglige team bør dokumenteres i internkontrollsystemet. Det vises til Lov om statlig tilsyn § 3.

Merknaden er basert på følgende observasjoner: Det tverrfaglige samarbeidet er ikke dokumentert i kommunens internkontrollsystem.

Øvrige observasjoner på området:

• Kommunen har etablert formelt samarbeidsteam omkring barn og unge for hele kommunen med møtefrekvens 1g pr mnd. Lederoppgaven går på årlig rundgang mellom de ulike samarbeidsetater.
• Det er etablert ansvarsgrupper omkring barn og unge med sammensatt behov for hjelp.
• Referat fra anvarsgruppemøter og samarbeidsteam kan dokumenteres i journaler.
• Ved muntlige opplysninger omkring samarbeidsmøtene med BUPP fremkommer det usikkerhet omkring hvem det er i kommunen som koordinerer og hva dette arbeidet egentlig skal innebære.
• Skolehelseteam er ikke opprettet ved alle skoler.
• Samarbeidet med jordmor og barnevern er godt.
• Det er ikke etablert et strukturert samarbeid mellom helsestasjon/skolehelsetjenesten og psykiatri- tjenesten omkring barn og unge med psykiske problemer eller barn av psykisk syke foreldre.
• Ansatte i helsetjenesten ser behov for helsestasjon for ungdom og undersøker mulighet for samarbeid med nabokommune.

3. Utarbeidelse av individuelle planer for barn med psykiske problemer

Kommunen har ikke godtgjort at de har fordelt ansvar og myndighet og systematisk igangsatt utarbeidelse av individuelle planer for barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Avviket er basert på følgende myndighetskrav: Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3, jf Lov om helsetjenesten i kommunene § 6 – 2a.

Følgende observasjoner er lagt til grunn:

• Det er muntlig opplyst at det ikke er laget et system for arbeidet.
• Det foreligger ingen dokumentasjon på hvordan arbeidet med individuell plan skal følges opp av helsetjenesten.

Øvrige observasjoner på området:

• Personellet er godt kjent med rettigheten i pasientrettighetsloven og er positive til å starte opp med dette arbeidet.

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

Sabine Moshøvel, kommunelege ble intervjuet på legekontoret om kvelden 18.september.

Fra Fylkeslegen deltok:
Ellinor Wessel Pettersen, rådgiver/jurist
Bente Molde, rådgiver/sykepleier
Ingrid S. Haugdahl, rådgiver/sykepleier
Ulf Seljelid, kommunelege i Snåsa