INNHOLD

Sammendrag

Tilsynet med helsetjenester til barn og unge med psykiske problemer er utført etter oppdrag fra Statens helsetilsyn. Den overordnede hensikt med tilsynet er å bidra til kontinuerlig forbedring av helsetjenesten.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon.

Det ble ikke funnet avvik ved tilsynet. Det er gitt 4 merknader.

Reviderte områder og konklusjoner:

Individuelle undersøkelser og oppfølging av barn og unge med psykiske problemer

• Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ulik praksis med hensyn til om barn som henvises til BUPP blir undersøkt av lege før henvisningen signeres. Det er gitt merknad for dette.
• Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ulik praksis på om barnets fastlege får informasjon om at henvisning er sendt til spesialisthelsetjenesten. Det er gitt merknad for dette.
• Det blir gjennomført helseundersøkelser av alle barn mellom 15 måneder og skolestart i henhold til Veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste.
• Det blir foretatt målretta undersøkelser ved indikasjon.
• Det er et system som sikrer at barn som ikke møter til helsekontroll blir fulgt opp av helsesøster.
• Elever i grunnskole og videregående skole får oppfølging av helsesøster og lege.
• Helsestasjon for ungdom er et fast tilbud med lege og helsesøster.
• Kommunen har et internkontrollsystem for helsetjenesten.

Ivaretakelsen av samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer

• Det foreligger ingen dokumentasjon som viser at skolehelsetjenesten har ansvar for å organisere det tverrfaglige samarbeidet i skolen. Det er gitt merknad for dette.
• Det er faste tverrfaglige møter med BUPP hver måned.
• Det er etabler faste møter med barnevern og PPT.
• Det er etablert ansvarsgrupper for en del barn.
• Kommunen har ikke klarlagt om det er en lege som har det overordna medisinsk faglig ansvaret for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Det er gitt en merknad for dette.

Utarbeidelse av individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer

• Kommunen har godtgjort at det er fordelt ansvar og myndighet og at det systematisk igangsetter utarbeidelse av individuell plan for barn og unge med behov for langvarig og koordinerte tjenester.

Dato: 30. oktober 2002

Den overordnede hensikt med tilsynet er å bidra til kontinuerlig forbedring av helsetjenesten.

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i Steinkjer kommune i perioden 13. juni – 13. september 2002. Tilsyn med helsetjenester til barn og unge med psykiske problemer er et fellestilsyn som gjennomføres i alle fylker på oppdrag av Statens helsetilsyn. Revisjonene inngår som en del av Fylkeslegens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Tilsynet er rettet både mot kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I tillegg til Steinkjer kommune vil det bli ført tilsyn i kommunene Stjørdal, Steinkjer, Namsos og Nærøy. I spesialisthelsetjenesten blir tilsynet rettet mot barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos.

Under systemrevisjonen blir det vurdert hvordan virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Fylkeslegen har innhentet supplerende opplysninger fra PPT og barneverntjenesten i kommunen og fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Det er 20483 innbyggere i Steinkjer kommune. Antall barn og unge mellom 0-19 år er 5350. Steinkjer kommune har størst folketall av alle kommunene i Nord-Trøndelag og har et lite fødselsoverskudd.

Det er i helsestasjon 3.95 årsverk for helsesøster og 0,56 årsverk for lege. I skolehelsetjenesten er det 2,05 årsverk for helsesøster og 0,25 årsverk for lege. I tillegg har enhet for forebyggende og helsefremmende arbeid brukt av psykiatrimidler til å styrke tjenesten med helsesøster, spesialpedagog og fysioterapeut med i alt 1,70 årsverk.

Steinkjer kommune har i 2002 gjennomført en omorganisering. Helsestasjon og skolehelsetjenesten inngår i Enhet for forebyggende og helsefremmende arbeid.

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

• Organisasjonskart
• Oversikt over ansatte i helsestasjon og skolehelsetjenesten.
• Stillingsbeskrivelser.
• Målsetting for virksomheten.
• Virksomhetsplan for 2002.
• Arbeidsprogram for skolehelsetjenesten.
• Aktuelle prosedyrer; Individuell plan, Ansvarsgruppe og Støtteteamet.
• Årsmelding for 2001.
• Rutiner for kontakt med spesialisthelsetjenesten.
• Beskrivelse av organisering av samarbeidet mellom barnehager/skoler og avdeling for PPT og barnevern fra høsten 2002.
• Utfylt spørreskjema fra barneverntjenesten og PPT

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkeslegen:

• Brev fra Fylkeslegen med varsel om tilsyn, datert 13. juni 2002
• Brev fra Steinkjer kommune med dokumentasjon, datert
• Brev fra Fylkeslegen med program for revisjonsdagen datert
• Brev fra Fylkeslegen til barneverntjenesten og PPT datert 13. juni 2002
• Brev fra Steinkjer kommune med dokumentasjon, mottatt 15. juli 2002

Vi har i tillegg innhentet rapport fra fylkesmannens tilsynsbesøk i barneverntjenesten i Steinkjer kommune 11. desember 1998 og 15. mars 2000.

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel: ble utsendt 13. juni 2002

Formøte: 27. august 2002 i Statens Hus i Steinkjer, for kommunene og sykehusene.

Åpningsmøte: 13. september i Steinkjer

Intervjuer: 6 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner: gjennomgang av 10 journaler.

Sluttmøte: 13. september i Steinkjer.

1. Individuelle undersøkelser og oppfølging av barn og unge med psykiske problemer

Det ble ikke funnet avvik. Det er gitt 2 merknader på dette området.

Merknad 1:

Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ulik praksis med hensyn til om alle barn som henvises til BUPP blir undersøkt av lege før henvisningen signeres.

Det vises til Lov om helsetjenesten i kommunene § 6-3, jf § 2-1.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det er muntlig opplyst at lege signerer henvisning uten å undersøke barnet. Og det er muntlig opplyst at lege alltid ser barnet og undersøker før henvisningen signeres.
• Gjennomgang av 10 journaler viser ulik praksis.
• Det er ofte PPT som sørger for opplysninger på henvisningsskjema og at lege blir bedt om å signere, for at spesialisthelsetjenesten skal godta henvisningen.

Kommentar til merknaden:

Kravet om faglig forsvarlighet tilsier at den som henviser må ha forsikret seg om at det ikke foreligger en risiko for at annen sykdom overses og dette medfører en forsinket vurdering av pasienten.

Merknad 2:

Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ulik praksis på om barnets fastlege får informasjon om at henvisning er sendt til spesialisthelsetjenesten.

Det vises til Lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3a.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Gjennomgang av journaler viser ulik praksis.
• Det er opplyst muntlig at noen ganger blir fastlege informert, mens andre ganger har dette ikke blitt gjort.

Øvrige observasjoner på området:

• Det blir gjennomført helseundersøkelser av alle barn mellom 15 måneder og skolestart i henhold til Veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste. Dette er dokumentert i virksomhetsplan.
• Det blir foretatt målretta undersøkelser ved indikasjon.
• Det er etablert et utvidet tilbud på helsestasjon hvor fysioterapeut, helsesøster og spesialpedagog samarbeider med foreldre og barn i gruppe.
• Elever i grunnskole og videregående skole får oppfølging av helsesøster og lege.
• Helsestasjon for ungdom er et fast tilbud med lege og helsesøster tirsdag og torsdag.
• Det er avsatt 25% stilling i videregående skole for å kartlegge alle elever på grunnkurs, slik at skolehelsetjenesten kan følge opp med målrettet tiltak.
• Det er et system som sikrer at barn som ikke møter til helsekontroll blir fulgt opp av helsesøster.
• Helsekontroll og målretta undersøkelser er dokumentert i barnets journal.
• Kommunen har opplyst at de har personell med nødvendig kompetanse i helsestasjon og skolehelsetjenesten.
• Kommunen har et internkontrollsystem for helsetjenesten.

2. Ivaretakelse av samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer

Det ble ikke funnet avvik. Det er gitt 2 merknader på dette området.

Det foreligger ingen dokumentasjon som viser at skolehelsetjenesten har ansvar for å organisere det tverrfaglige samarbeidet i skolen. Helsetjenesten overlater til skolen å kalle inn til møter.

Det vises til Forskrift om skolehelsetjeneste § 3, jf Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det foreligger en beskrivelse av organisering av samarbeidet mellom barnehage/skoler og avdeling for PPT og barnevern.
• Det er skolen som kaller inn til møter.
• Det er muntlig opplyst at helsesøstertjenesten har jobbet lenge med å få en struktur på det tverrfaglige samarbeidet for å hjelpe elver med helsemessige problemer.

Øvrige observasjoner på området:

• Det er faste tverrfaglige møter med BUPP hver måned.
• Det er etabler faste møter med barnevern og PPT.
• Det er etablert ansvarsgrupper for en del barn.
• Det er dokumentert referat fra tverrfaglige møter i journal.
• Helsepersonell er kjent med meldeplikten til barnevernet.
• Det er utarbeidet beskrivelse av Støtteteamet og plan for krisearbeidet.
• Det forberedes et samarbeidsprosjekt med BUPP i forhold til barn av foreldre med psykisk sykdom.

Merknad 2:

Kommunen har ikke klarlagt om det er en lege som har det overordna medisinsk faglig ansvaret for helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Det vises til Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Stillingsbeskrivelsene sier ikke noe om et overordet faglig ansvar.
• Det er muntlig opplyst at dette området er uklart med hensyn til det medisinsk faglig ansvaret.

3. Utarbeidelse av individuelle planer for barn med psykiske problemer

Det ble ikke funnet avvik eller påpekt merknader på dette området.

Kommunen har godtgjort at det er fordelt ansvar og myndighet og at det systematisk igangsetter utarbeidelse av individuell plan for barn og unge med behov for langvarig og koordinerte tjenester.

Følgende observasjoner er lagt til grunn:

• Kommunen har en prosedyre for individuell plan.
• Det er utarbeidet en mal for individuell plan.
• Kommunen har prosedyre på ansvarsgrupper.

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

Fra Fylkeslegen deltok:
Erna-Gunn Moen, fung. fylkeslege
Bente Molde, rådgiver/sykepleier
Kenneth Ledang, rådgiver/sykepleier