Samhandlingsrapport
November 2002
INNHOLD
Sammendrag
1.Innledning
2.Faktagrunnlag
3.Samhandling mellom sektorene i kommunene og
tilhørende BUPP - Øyregionen
4.Samhandling mellom sektorene i kommunene og
tilhørende BUBB - Trondheimsregionen
5.Fylkeslegens vurdering
Sammendrag
Tilsynet med helsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer, som fylkeslegen har gjennomført i 2002, er en del av fylkeslegens planlagte tilsynsoppgaver i 2002. I tillegg er tilsynet ledd i et felles tilsyn sammen med Statens helsetilsyn og landets øvrige fylkesleger.
I Sør-Trøndelag ble tilsynet gjennomført ved to enheter i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) og i seks kommuner. Rapporter fra tilsynet ved de enkelte virksomhetene er oversendt virksomhetseier, med kopi til Statens helsetilsyn. I for- og etterarbeidet med tilsynet har Statens utdanningskontor og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vært delaktig. Disse etatene har også deltatt som observatører ved tilsyn i tre kommuner. Ved tilsynene i BUPP har fylkeslegene i Nord-Trøndelag og Møre & Romsdal vært observatører.
I tillegg til de temaer som ble tatt opp ved tilsynet i de enkelte virksomheter, ble fylkeslegen bedt om å vurdere samhandling mellom etater i kommunen og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Fylkeslegens vurderinger om samarbeid mellom etatene/nivåene, bygger på opplysninger fra de tilsette enhetene ved BUPP, helsetjenesten i de seks kommunene og svar på spørreskjema fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og barnevernstjenesten (BVT).
Tilsynet har vist at samarbeidet fungerer ulikt innen de tilsette virksomhetene og mellom etatene/nivåene. En viktig forutsetning for et godt fungerende samarbeid, er at de ulike etatene i en kommune har kunnskap om hverandres kompetanse og myndighetsområde. Likeledes er det viktig at det fra ledelsen er uttrykt forventninger til samarbeid, gjennom det system som kommunen har bygd opp for å sikre kontroll med egen virksomhet. Hovedinntrykket er at der hvor samarbeidet internt (innen en kommune eller i en BUPP) fungerer godt, går også samarbeidet eksternt mye bedre.
Gjennom tilsynet har det fremkommet at det er potensiale for forbedring på området samarbeide. På et møte mellom de tilsette poliklinikkene og kommunene ble dette gjennomgått, og partene laget en strategi for hvordan arbeidet skal utvikles og forbedres. Det er en utfordring for tjenesten å videreutvikle dette arbeidet til å omfatte alle enhetene ved poliklinikken og tilhørende kommuner. Fylkeslegen vil også gjennom det arbeidet som forebyggingsrådgiver, psykiatrirådgiver, kvalitetsrådgiver og andre driver, være med å fremme forbedring innen området.
|
Revisjonsleder Ingrid K. Hegvold seniorrådgiver/fylkessykep |
Revisor Mona B. Parow rådgiver/jurist |
Revisor Ragnar Hermstad ass.fylkeslege |
1. Innledning
Statens helsetilsyn og fylkeslegene er i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, første ledd, pålagt å føre tilsyn med all helsetjeneste og alt helsepersonell (1). Hvert år gjennomfører Statens helsetilsyn og fylkeslegene et felles tilsyn. Temaet for felles tilsyn i 2002 er "helsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer" (2). Tilsynet gjennomføres både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Fylkeslegen i Sør-Trøndelag gjennomførte i juni 2002 slikt tilsyn ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) i Orkdal med tilhørende kommuner Hemne, Frøya og Hitra, samt BUPP i Trondheim med tilhørende kommuner Klæbu, Selbu og Trondheim.
Tilsynene ble gjennomført som systemrevisjon. I tillegg til tilsynsteamet fra Fylkeslegen i Sør-Trøndelag, var fylkeslegene i Nord-Trøndelag og Møre & Romsdal representert ved tilsynet ved BUPP. Ved tilsynet i kommunene var Fylkeslegen i Nord-Trøndelag representert ved ett tilsyn og Statens utdanningskontor og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag representert i to kommuner.
Temaene for tilsynet (3):
- Om kommunehelsetjenesten har planlagt, organisert og styrt sine helsetjenester slik at:
- barn og unge med psykiske problemer får individuelle undersøkelser og oppfølgning
- samarbeidet om barn og unge med psykiske problemer ivaretas
- det utarbeides individuelle planer for barn og unge med psykiske problemer.
- Om barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har planlagt, organisert og styrt sine tjenester slik at:
- barn og unge med psykiske problemer blir individuelt vurdert med tilbakemeldinger til henvisende instans
- pasientene gis rett prioritering.
- det utarbeides individuelle planer
- kommunehelsetjenesten gis veileding.
I tillegg er det besluttet at det etter tilsynene skal utarbeides en felles rapport som omhandler samhandling mellom de ulike sektorene i kommunene og mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Samhandlingsrapporten er basert på de tilsyn som er gjennomført overfor to enheter i BUPP og de seks kommunene (inkl. svar fra PPT og BVT). For hvert av tilsynene er det utarbeidet en rapport som påpeker avvik og merknader (4-11). Rapportene er tilgjengelig på Statens helsetilsyn sin web-side – www.helsetilsynet.no. Samhandlingsrapporten må sees i sammenheng med disse rapportene. Annen nyttig informasjon om tilsyn, tilsynsmetodikk og regelverk finnes også på nevnte web-adresse.
I tillegg til den informasjon som fylkeslegen har fått gjennom tilsyn i helsetjenesten, inkl. tilsendt dokumentasjon, har fylkeslegen fått informasjon i forhold til samhandling fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og barnevernstjenesten (BVT) i kommunene (unntatt Trondheim kommune). Denne informasjonen har fremkommet gjennom svar på spørreskjema (vedlegg 2).
2. Faktagrunnlag
Helsetjenesten til barn og unge gis i hovedsak gjennom helsestasjon 0-20 år. Når barn og unge får psykiske problemer får de tilbud fra helsesøstertjenesten, en del fra psykiatrisk sykepleietjeneste og fra legetjenesten i kommunene. I tillegg har skole, PPT og BVT i kommunene store oppgaver i dette arbeidet. I de fleste kommunene er disse etatene organisert i ulike organisatoriske enheter. Dette medfører at ledelsen må lage systematiske føringer for samarbeidsstrukturer.
b) Organisering i spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer, er i Sør-Trøndelag organisert i Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF (12).
Tjenesten er organisert i syv enheter;
- fem poliklinikker
- en familieavdeling med plass til to)familier
- en ungdomsavdeling bestående av seks døgnplasser i akuttpost, fem plasser i utredningspost og to langtidsposter, hver med plass til fire døgnplasser og en dagplass.
Poliklinikkene:
- Poliklinikken i Trondheim har ansvar for fem kommuner (Trondheim, Melhus, Malvik, Selbu og Klæbu), med et befolkningsgrunnlag på 47 772 i aldersgruppen 0-18 år
- Poliklinikken i Orkdal har ansvar for 10 kommuner (Orkdal, Meldal, Hemne, Snillfjord, Agdenes, Hitra, Oppdal, Rennebu, Frøya og Skaun), med et befolkningsgrunnlag på 10 893 i aldersgruppen 0-18 år
- Poliklinikken i Røros har ansvar for fire kommuner (Tydal, Røros, Holtålen og Midtre Gauldal), med et befolkningsgrunnlag på 3 300 i aldersgruppen 0-18 år
- Poliklinikken i Fosen har ansvar for fem kommuner (Roan, Åfjord, Rissa, Bjugn og Ørland), med et befolkningsgrunnlag på 5 256 i aldersgruppen 0-18 år
Forskningspoliklinikk i Trondheim har ikke ansvar for noen kommuner.
Osen kommune får sine tjenester fra Nord-Trøndelag.
c) Forekomst
I stortingsmelding nr. 25 (1997/98), vedlegg 1, vises det til en utbredelse av psykiske lidelser hos barn og unge på ca. 20%, men at forekomst av symptomer og tilstander varierer med alder, kulturelle og sosiale forhold og med kjønn. Det anslås at ca. 5% av barnebefolkningen har slike problemer at det er behov for spesialisthelsetjeneste (13).
Dersom en legger ovenstående til grunn, skulle forekomsten av psykiske lidelser hos barn og unge i Sør-Trøndelag være ca. 12 500. Ca. 3 126 barn og unge skulle ha behov for spesialisthelsetjeneste (14). I forhold til de tall som ligger til grunn for tilsynet, har spesialisthelsetjenesten i 2000 behandlet 878 barn/unge (15). Årsrapport fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk for 2000 oppgir 823 behandlede pasienter, d.v.s. ca 26 % av antatt behov.
3. Samhandling mellom sektorene i kommunene og tilhørende BUPP - Øyregionen
a) Øyregionen
Hemne
Hovedtyngden av arbeidet med barn og unge med psykiske problemer blir utført ved helsestasjonen/skolehelsetjenesten, og følger veilederen for området. Tjenesten har målrettet undersøkelse ved indikasjon, og arbeider systematisk med nødvendig oppfølging av barn og unge. Helsestasjon og skolehelsetjeneste har et nært samarbeid med legetjenesten og henvisning til spesialisthelsetjenesten skjer i samarbeid med legetjenesten.
Kommunen har psykiatritjeneste med bl.a. psykiatrisk sosionom med særskilt ansvar for oppfølging av barn og unge. Under tilsyn og ved verifikasjon fremkom at samarbeidet var under utvikling mellom helsestasjon/skolehelsetjeneste og psykiatritjenesten.
Det er etablert tverrfaglig samarbeid innen helsetjenesten og med PPT/skole og sosialtjeneste/barnevern. Kommunen har god praksis for å fange opp utsatte barn og unge. Kommunen har ikke kommet i gang med arbeidet med individuell plan, men arbeidet imidlertid godt med ansvarsgrupper.
I svar fra PPT og BVT fremkommer at det er et samarbeid mellom etatene i kommunen. Dette skjer både på bakgrunn av formelle henvisninger og uformelle samtaler, samt i forbindelse med møter med BUPP i Orkdal. Veiledning til/fra helsetjenesten skjer i de uformelle samtalene. Både PPT og BVT gir uttrykk for et ønske om å bli bedre kjent med hva de ulike tjenestene kan tilby hverandre/brukerne.
Videre fremkommer at meldeplikten til BVT er kjent, men at etterlevelsen er mangelfull.
Frøya
Arbeidet med barn og unge 0-20 år utføres i hovedsak av helsestasjonen/skolehelsetjenesten, og følger veilederens retningslinjer for kontroller og målrettede undersøkelser ved indikasjoner. Helsestasjonen ivaretar behovet for nødvendig undersøkelse av lege.
Kommunen har ikke etablert et strukturert samarbeid mellom helsestasjon/skolehelsetjeneste og andre instanser. Kommunen har imidlertid et tverrfaglig team for helsestasjon og skolehelsetjeneste hvor leder deltar. Helsestasjon og skolehelsetjeneste har god praksis med hensyn til samarbeid med andre instanser for enkeltbrukere.
Kommunehelsetjenesten arbeider systematisk for at elever som har spesielle behov får nødvendig oppfølging.
Kommunen på overordnet plan har ikke fordelt ansvar og myndighet eller igangsatt arbeidet med individuell plan. Helsetjenesten, PPT og barnevern utarbeider likevel i praksis slik plan som ivaretar hovedpunktene for individuell plan. Koordinering og ansvar for den enkelte plan blir ivaretatt. Innholdet i planen blir fulgt opp og evaluert ved jevnlige møter. Tjenesten har en god praksis for å få samtykke og etablere samarbeid med foresatte.
I svarene fra PPT og BVT fremkommer at det er uklare ansvarsforhold i forhold til deler av tjenesteområdene. Samarbeidet mellom tjenestene skjer ved enkeltsaker. Det finnes ingen faste rutiner for kontakt.
Hitra
Arbeidet med barn og unge 0-20 år utføres i hovedsak av helsestasjon- og skolehelsetjeneste, og følger veilederens retningslinjer for kontroller og målrettede undersøkelser ved indikasjon. Kommunehelsetjenesten arbeider systematisk for at elever som har spesielle behov får nødvendig oppfølging. Helsestasjon/ skolehelsetjenesten ivaretar behovet for nødvendig undersøkelse av lege, og samarbeider med andre etater for å gi barn og unge en best mulig tjeneste.
Kommunen har etablert ulikt strukturert samarbeid mellom helsestasjon/skolehelsetjeneste og andre instanser. Bl.a. har kommunen etablert ansvarsgrupper/andre samarbeidsmøter hvor barn/foresatte deltar. Tjenesten har en god praksis for å innhente samtykke fra, og etablere samarbeid med, foresatte.
Hitra kommune er ikke kommet i gang med individuell plan. Kommunen har imidlertid en overordnet strategi for å igangsette og bygge opp tverretatlig samarbeid. Arbeidet med dette er i startfasen.
I svarene fra PPT og BVT fremkommer at det er etablert strukturer som ivaretar samhandling mellom etatene. Det blir også tatt uformelle kontakter. Veiledning blir gitt ved behov. Det fremkommer videre at man ønsker å bli bedre kjent med hverandre. Det er nå etablert samarbeidsmøte i skole/barnehager mellom BVT, PPT, helsesøster og psykolog, som skal ivareta dette behovet. Meldeplikten til BVT er kjent, og det er etablert møter som har ført til bedre meldinger. Legetjenesten blir nevnt som et forbedringsområde, i forhold til at legen ofte kjenner til foreldre med tunge psykiske problemer/misbruksproblemer uten at BVT blir kontaktet.
Samhandling mellom BUPP i Orkdal og tilhørende kommuner
BUPP i Orkdal la godt til rette for at den kunne ivareta sin veiledningsplikt for førstelinjetjenesten. Den viste stor tilgjengelighet både for veiledning av kommunenes ulike deltjenester i grupper/møter og etter individuelt behov fra aktuelt personell. BUPP i Orkdal har faste konsultasjonsmøter med de kommunene som har ønsket dette. Det er faste personer som har kontakten med "sine" kommuner. Antallet møter varierer. Kommunene melder vanligvis saker på forhånd, men det er også mulig å ta opp saker som ikke er meldt. Dette gjøres da anonymt eller etter å ha innhentet samtykke på forhånd. Det blir skrevet referat fra møtene. I enkeltsaker samarbeider poliklinikken med kommunen gjennom møter/ansvarsgrupper.
Ved ordinær henvisning gis tilbakemelding om behandlingsstart eller ventetid innen 30 dager, evt. raskere. Dette går med kopi til foresatte og påtegnende lege. Dersom henvisning kommer som følge av telefonhenvendelse eller annen grad av hast, gis tilbakemelding umiddelbart under avklaring av mottak. Poliklinikken har en intensjon om å holde ansvarlig samarbeidspartner i kommunen løpende orientert om pågående behandling, som får konsekvenser for kommunenes virksomhet. Dette klarer de bare i varierende grad.
Avdelingen har ikke tatt i bruk individuell plan. Det var ingen klar forståelse av forskjellen mellom individuell plan og egne løpende behandlingsplaner.
4. Samhandling mellom sektorene i kommunene og tilhørende BUPP - Trondheimsregionen
b) Trondheimsregionen
Klæbu
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten følger veilederens retningslinjer for kontroller og målrettede undersøkelser ved indikasjoner. Under tilsynet fremkom at PPT, BVT og helsetjenesten hadde liten samhandling. Under intervju fremkom at legetjenesten sto for henvisning av bare en liten del av de barn som var tatt inn i, eller sto på venteliste for behandling i BUPP. Etter tilsynet har det fremkommet at pasientene er henvist fra lege.
Det eneste etablerte strukturerte samarbeidet innen dette feltet var lagt til Koordineringsteamet (bestående av deltagere fra helse- og sosialtjenesten), som arbeidet med de mest ressurskrevende pasientene i kommunen. Kommunen har kommet i gang med individuell plan, og har plassert ansvar og myndighet for arbeidet med individuell plan til Koordineringsteamet. Kommunen har gode rutiner for innhenting av samtykke og samarbeide med bruker/pårørende. Ungdomsskolen hadde etablert et ressursteam med deltagelse fra helsesøster i tillegg til PPT. Det var ikke strukturert samarbeid mellom helsetjenesten og BUPP. Det var opprettet ansvarsgrupper for noen pasienter. Ansvarsgruppene var tverrfaglig sammensatt.
Meldeplikten til barnevernet var kjent, men det forelå noe ulikt syn på hvordan opplysninger skulle formidles fra helsetjenesten når barnevernet ba om dette.
Svarene fra PPT og BVT viser at det ikke finnes noe strukturert samarbeid som samler alle etatene som arbeider med barn og unge. Det tas kontakt ved noen enkelttilfeller. Det er etablert et resursteam mellom PPT, BVT og helsesøster ved ungdomsskolen, og det arbeides med å få til dette også på barneskolen. PPT beskriver at man burde hatt bedre samhandling, men også et behov for å bli bedre kjent med hva helsetjenesten kan gjøre.
Meldeplikten til BVT er kjent. I løpet av siste to år er 5 av 97 meldinger gitt av helsestasjon. Det er ingen meldinger fra øvrige helsetjeneste.
Selbu
Helsestasjon for barn og unge 0-20 år følger veilederens anbefalinger for generelle og målrettede undersøkelser. Kommunehelsetjenesten ivaretar at elever som har behov for oppfølging får dette. Videre ivaretar kommunehelsetjenesten at barn og unge med spesielle problemer blir undersøkt av lege, og lege deltar ved henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Det er etablert strukturerte samarbeidsorgan i kommunen som ivaretar tverrfaglige vurderinger i forhold til barn og unge med psykiske problemer. Her deltar skole/PPT og sosialtjeneste/barnevern. Kommunehelsetjenesten er kjent med og ivaretar meldeplikten til sosialtjenesten/barnevernet.
Kommunen har ansvarsgrupper rundt enkeltindivider. Kommunen er kommet i gang med individuell plan. Ansvaret for etablering av individuell plan, så vel som for ansvarsgrupper, ligger til samordningsteamet i kommunen.
Kommunen har gjort forbilledlig arbeid i å rydde i interne samhandlingsforhold, og har lyktes i å få et godt samarbeid innen helsetjenesten og med andre etater som har ansvar for barn og unge.
PPT og BVT beskriver i sine svar at samhandling foregår i eget samordningsteam og i enkeltsaker. Veiledning til/fra helsetjenesten foregår i forhold til sak og i møter. Samhandlingsforholdene beskrives som godt, de kjenner hverandre og hverandres arbeidsområder.
Meldeplikten til BVT er kjent og etterleves.
Trondheim
Helsestasjon for barn og unge 0-20 år i Trondheim er delt i tre enheter. Tilsynet fant sted ved Heimdal og Saupstad enhet, som består av ni helsestasjoner, 22 barne- og ungdomsskoler, fire videregående skoler og en helsestasjon for ungdom. Intervjuer og verifikasjoner ble gjennomført ved Kattem helsestasjon og skolehelsetjeneste. Kattem helsestasjon/skolehelsetjeneste følger veilederens anbefalinger for generelle og målrettede undersøkelser. Tjenesten ivaretar at elever som har behov for oppfølging får dette. Videre ivaretar tjenesten at barn og unge med spesielle problemer blir undersøkt av lege, og lege deltar ved henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Det er i liten grad samhandling mellom helsestasjonstjenesten 0-20 år og fastlegene, og slik samhandling er ikke avklart fra ledelsen på rådmannsnivå. Fastlegen informeres ikke når helsestasjon/skolehelsetjeneste henviser til BUPP. Likeledes er det ikke noe system for tilbakemelding til helsestasjon/skolehelsetjeneste når hjelpetjenesten henviser til BUPP.
Samarbeidet mellom helsestasjon 0-20 år ved Kattem og den lokale arena, som for eksempel skolen, er godt fungerende. Det finnes faste møtearenaer mellom helsesøster, lege og skolens rektor og spesialpedagoger. Ungdomsskolen og helsestasjon for ungdom har faste konsultasjoner med BUPP i Trondheim.
Individuell plan er ikke tatt i bruk ved enheten. Kommunen har utarbeidet retningslinjer, men den formelle ansvarsplasseringen var ikke kjent i organisasjonen.
Fylkeslegen har ikke mottatt opplysninger fra PPT og BVT.
Samhandling mellom BUPP i Trondheim og tilhørende kommuner
BUPP i Trondheim er organisert i tre team. Teamene har fordelt kommunene mellom seg, og arbeider selvstendig i forhold til dette. BUPP i Trondheim har tilbudt veiledning/konsultasjon til kommunene og har etablert slik kontakt med en del av dem. Dette gjelder særlig kontakt med PPT og barnevern, men i mindre grad med de ulike deltjenestene i helsetjenesten.
Ved ordinær henvisning til BUPP i Trondheim gis tilbakemelding om behandlingsstart eller ventetid innen 30 dager, evt. raskere. Dette går med kopi til foresatte og påtegnende lege.
På grunn av de lange ventelistene, har en ved et av poliklinikkens tre team innført en ordning med forundersøkelser (FU), for å få bedre kunnskap om pasientene og ivareta nødvendige forsvarlighetsvurderinger.
Tilsynet avdekket at det forelå mangelfull systematisk tilbakemelding / veiledning til førstelinjetjenesten for å sikre forsvarlig helsetjeneste i ventetiden. Den tilbakemelding som ble gitt var ikke enhetlig for teamene.
Det var til dels betydelig forskjell på ventetiden for oppstart av behandling av pasienter mellom de 3 teamene innen poliklinikken. Alle teamene hadde pasienter som hadde ventet i 6 mnd. eller mer. Ett team hadde pasienter som hadde stått på venteliste i over ett år.
BUPP i Trondheim har ikke tatt i bruk individuell plan. Ansvaret var plassert, men avdelingen har ingen prosess som styrer samhandling med kommunene innen dette området. Det var også noe usikkerhet i organisasjonen om eget ansvar og oppgaver i forhold til individuell plan.
5. Fylkeslegens vurdering
Samarbeid innad i helsestasjonstjenesten (helsesøstertjenesten og helsestasjonslegen) synes å være godt fungerende, men samarbeidet mellom helsestasjonslegen og primærlegen (når denne er en annen enn helsestasjonslegen) fungerte mindre bra – til dels var det ikke fungerende.
Etter de informasjoner som er kommet frem gjennom tilsynet og svar fra PPT, har fylkeslegen inntrykk av at samarbeidet mellom skolen og PPT er godt fungerende. Dette bekreftes av Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag.
Samarbeidet innad i sosialtjenesten/hjelpetjenesten (inkl. barnevernstjenesten) fikk vi ikke kunnskap om gjennom tilsynet.
Samarbeidet mellom helsetjenesten, skole/PPT og BVT er imidlertid varierende. I enkelte kommuner hadde for eksempel BVT og PPT et samarbeid, i andre helsestasjonstjenesten og skole/PPT, mens andre igjen hadde et samarbeid mellom alle tre etatene. Legetjenesten ble av noen beskrevet som den som det var vanskeligst å få samarbeide med. Tilsynet var ikke slik anlagt at vi kan si noe om årsaken til dette.
I noen kommuner var samarbeidet strukturert og avtalefestet, mens i andre kommuner var samarbeidet mer sporadisk. Kulturen for å bruke hverandres kompetanse, samt å melde om problemer, var også svært forskjellig mellom kommunene. Det sporadiske samarbeidet besto i hovedsak av samarbeid i enkeltsaker.
Gjennom tilsynet kom det frem et ønske om mer kunnskap om hverandres kompetanse, ansvar og myndighet. Behovet om mer kunnskap om hverandres kompetanse, ansvar- og myndighetsområde, er også signaler som Statens utdanningskontor og fylkesmannen får gjennom sine kontakter med tjenestene.
Verktøyet "Individuell plan", som skal sikre samarbeid der hvor en bruker har rett til slik plan, var nesten ikke tatt i bruk. Ansvarsgrupper rundt enkeltpersoner var imidlertid utbredt. Brukermedvirkningen i disse ansvarsgruppene varierte.
Samarbeidet mellom kommunene og BUPP var også varierende. BUPP hadde gitt kommunene et tilbud om kontaktmøter. I noen kommuner var det kontakt med PPT, i andre med PPT og BVT, mens andre igjen var helsetjenesten kontaktarena – evt. sammen med PPT og BVT. Tilsynet avdekket at det var i større grad et samarbeid mellom BUPP og PPT/BVT enn med helsetjenesten. Behovet for samarbeid med BUPP ble uttrykt forskjellig i de tilsette kommunene. Etter det fylkeslegen erfarte kan det synes som om helsetjenesten i noen kommuner har en viss reserverthet, som skyldes at det tidligere har vært høy terskel for å få tjenester fra BUPP. Hovedinntrykket er at der hvor samarbeidet internt (innen en kommune eller i en BUPP) fungerer godt, går også samarbeidet eksternt mye bedre.
Fylkeslegen arrangerte 17.oktober 2002 et oppfølgingsmøte mellom de tilsette virksomhetene. Fokus for dette møtet var samarbeid. I dette møtet var representanter fra helsetjenesten, PPT og BVT i de tilsette kommunene til stede, samt representanter fra de to poliklinikkenhetene og poliklinikkens ledelse. I dette møtet kom det til konkrete forslag til forbedringsområder, og det ble oppnevnt ansvarlig for å iverksette tiltak.
Referanser:
- Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten
- Fylkeslegenes foreløpige tildelingsbrev fra Statens helsetilsyn for 2002, datert 01.03.2002
- Veileder for tilsyn med helsetjenesten til barn og unge med psykiske problemer, godkjent 15.04.2002
- Rapport bra tilsynet i Hemne kommune, utsendt i brev av 25.07.2002
- Rapport bra tilsynet i Frøya kommune, utsendt i brev av 25.07.2002
- Rapport bra tilsynet i Hitra kommune, utsendt i brev av 25.07.2002
- Rapport bra tilsynet BUPP i Orkdal, utsendt i brev av 24.07.2002
- Rapport bra tilsynet i Klæbu kommune, utsendt i brev av 25.07.2002
- Rapport bra tilsynet i Selbu kommune, utsendt i brev av 25.07.2002
- Rapport bra tilsynet i Trondheim kommune, utsendt i brev av 30.07.2002
- Rapport bra tilsynet BUPP i Trondheim, utsendt i brev av 23.08.2002
- Årsrapport fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk 2000
- Stortingsmelding nr. 25 (1997/98), vedlegg 1
- KOSTRA, årsstatistikk fra 2001
- Bakgrunnstall for tilsynet – se vedlegg 1 til rapporten
- Årsrapport fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk 2000