|
Deres ref.: |
Vår ref.: 2001/1366 532 |
Dato: 24. oktober 2001 |
|
Virksomhetens adresse: |
Sopelimkroken 4, 1341 SLEPENDEN |
|
Tidsrom for revisjonen: |
26.09.2001 |
|
Kontaktperson i virksomheten: |
Inger Schanche |
|
Regelverk: |
- Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, § 2: "Fylkeslegen skal føre tilsyn med alt helsevesen og alt helsepersonell i fylket
|
INNHOLD
Innledning
1. Dokumentunderlag
2. Strømmen av asylsøkere
3. Ansvarsforhold samarbeidspartnere og beskrivelse av helsetjenesten
4. Helseundersøkelser
5. Spørsmål fra leder av helsetjenesten på Tanum
6. Fylkeslegens konklusjon
Innledning
Rapporten er utarbeidet etter tilsynsbesøk til helsetjenesten ved Tanum og Lysaker mottakersentraler for asylsøkere. Bakgrunnen for tilsynet er at kommuneoverlegen i Bærum har gjort Statens helsetilsyn oppmerksom på den store tilstrømmingen av asylsøkere som gjør det vanskelig å gjennomføre en forsvarlig tuberkulosekontroll. På tross av at tuberkulinprøver og røntgenundersøkelser gjennomføres snarest mulig etter ankomst , blir en stor del av asylsøkerne videresendt før resultatet foreligger. Flere personer med aktiv tuberkulose er videresendt før diagnosen blir stilt. Konsekvensene kan være økt smitterisiko både under transport og etter ankomst til nytt sted. Det har vært problemer med å oppspore personer med tuberkulose som har forlatt mottakersentralen.
Tilsynet ble gjennomført ved samtaler og verifikasjoner.
Denne rapporten beskriver den informasjon som fylkeslegen fikk ved tilsynsbesøket og avsluttes med fylkeslegens konklusjon.
Tilsynet omfattet undersøkelse om tuberkulosekontrollen av asylsøkere gjennomføres i henhold til forskriften.
Tilstede:
|
Daglig leder, mottak Norges Røde Kors |
Øystein Gussgard |
|
Kommuneoverlege |
Karin Rønning |
|
Almenlege |
Astrid Boon Mundal |
|
Leder/sykepleier, helsekontoret Tanum og Lysaker |
Inger Schanche |
|
Repr. Utlendingsdirektoratet Reg. midt Norge |
Reidun Nybo |
|
Repr. Mottakskontoret, INA |
Helene Løken |
Fra fylkeslegen:
Fylkeslege Anders Smith
Fylkessykepleier Lise Sjømoen
1. Dokumentunderlag
a) Aktuelle lover, forskrifter og rundskriv.
- Lov om helsetjenesten i kommunene
- Lov om vern mot smittsomme sykdommer
- Forskrift om tuberkulosekontroll
- Smittevernloven veileder.Førstegangs helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere , flyktninger og andre innvandrere
b) Virksomhetens egen dokumentasjon følger vedlagt til Statens helsetilsyn:
- Statistikk
Antall ankomne asylsøkere fra 01.01 til 25.09.01, fordelt på de 14 største nasjoner.
Månedsvise ankomster til Tanum 2000 kontra 2001. til 25.09.2001.
Døgnankomster, fordeling mellom Tanum/Lysaker pr. 01.09.2001.
Ukeplan for ankomster fra og med uke 36 i år.
Antall flyttinger hvor screening ikke er foretatt/fullført på Tanum pr.10.09.01.
Antall funn som må følges opp.
-Brev av 16.01.2001 til Statens helsetilsyn fra leder av helsekontoretfor asylsøkere med spørsmål: Finnes det hjemmel i loven til å holde vedkommende asylsøker på Tanum til den lovpålagte tuberkulosescreeningen er ferdig? Brevet er ikke besvart.
- Presseoppslag.Aftenposten 18.september 2001. Frykt for tuberkuloseøkning i Oslo.
- Daglige rutiner og prosedyrer for tuberkulosekontroll, helseundersøkelser henvisning, og etterundersøkelser
- Oversendelse av helseopplysninger.
2. Strømmen av asylsøkere
Alle som søker asyl i Norge skal henvende seg til politiet og blir transportert til Tanum mottakssentral for registrering. Fra mars d.å. har det vært en betydelig økning av antall asylsøkere.
Fra 01.01 2001 til 25.09.2001 kom det 9473 personer til landet. 84 nasjoner er representert. Flest fra Bulgaria, Russland, Kroatia Somalia, Bosnia, Irak, Jugolavia, Ukraina, Afganistan, Tsjekkia, Mongolia, Iran og Algeri. De fleste velger å bo i mottak. I underkant av100 personer flytter direkte til familie og venner etter at de er registrert hos politiet, uten å være innom Tanum. I tillegg kommer flyktninger som oppholder seg illegalt i Norge. Antallet kjenner man ikke.
Det finnes en ukeplan for ankomster fra og med uke 36 i år. Planen gjør det lettere for Utlendingsdirektoratet, politi, helsetjeneste og mottakene å planlegge.Dessuten kan Utlendingsdirektoratet til enhver tid vite hvor mange plasser de må skaffe. Planen går ut på at asylsøkere som kommer til landet og blir registrert på mandager, tirsdager, torsdager og fredager blir innlagt på Lysaker og de som kommer på onsdager lørdager og søndager legges inn på Tanum. Asylsøkerne er som regel på Tanum/Lysaker i tre dager, før samtlige blir flyttet videre til Onsrud eller til Løren transittmottak som fungerer som et avlastningsmottak for Tanum/Lysaker. De som er til skjerbilde/pirquet på torsdag ved Tanum avleses på Onsrud
3. Ansvarsforhold samarbeidspartnere og beskrivelse av helsetjenesten
Røde Kors er operatøransvarlig overfor Utlendingsdirektoratet ved Tanum mottakssentral. Norsk folkehjelp har samme funksjon ved Lysaker transittmottak. Til sammen disponerer de 580 plasser. Helsetjenesten som betjener de to mottakene, er en del av kommunehelsetjenesten i Bærum. De har sine lokaler på Tanum mottakssentral og på Lysaker(hvor det er to sykepleiere daglig og to legedager).
Det er et nært samarbeid mellom leder av mottakene, leder av helsetjenesten, Bærum kommune v/kommuneoverlegen og representanter for Utlendingsdirektoratet
Bemanning
9 sykepleierstillinger herav en psykiatrisk sykepleier og 2 helsesøstre.
Legestillingen er 80 % og betjenes av flere leger.
1 stilling for merkantilt personell. (For tiden er det engasjert en ekstra på grunn av økt arbeidsmengde).
Helsetjenesten er betjent hver dag fra kl. 0800 til 1600.
Det foreligger planer om å øke antall stillinger, slik at helsetjenesten også kan være bemannet lørdag og søndag.
Lokaler
Lokalene er dimensjonert for å motta 2-6000 asylsøkere pr. år. Med den store tilstrømningen som har vært det siste året, er lokalene blitt for små. Særlig er venterommet for lite. Kapasiteten for skjermbildefotografering er også blitt for liten. Det er behov for et røntgenapparat til. Det er ønskelig å rasjonalisere virksomheten med digital overføring av skjermbilder for tydig på SHUS og evt. andre steder.
4. Helseundersøkelser
Helseundersøkelsen på Tanum består av screening for tuberkulose med skjermbilde og tuberkulinprøve, samt oppfølging og behandling av sykdommer og tilstander som ikke kan vente til neste bosted. Journalføring forgår på data, og blir etter innhentet samtykke oversendt kommunelegen i neste mottakskommune. Det finnes prosedyrer for de viktigste arbeidsoppgaver.
Under forutsetning av at antall ankomne holder seg på samme nivå, med ca.90 i døgnet, kan den tidligere nevnte ukeplanen følges. Da sikrer man at tuberkulosekontrollen blir gjennomført i et og samme mottak, før flytting skjer, bortsett fra dem som legges inn på Tanum på onsdager. De må leses av på neste oppholdssted.
Hvordan fungerer helsetjenesten på Tanum Lysaker
Helsetjenesten må til enhver tid innrette virksomheten etter det antall asyksøkere som kommer. Med det økende antall flyktninger de siste månedene, blir kontrollundersøkelser når det gjelder tuberkulose, tiltak for dem som trenger øyeblikkelig hjelp og oversendelse av helseopplysninger til neste bosted ,stort sett det de makter å gjennomføre. Når det kommer flere enn forventet, slik som i sommer da det kom mange busslaster asylsøkere fra Bulgaria, måtte disse transporteres til andre mottak uten at de ble undersøkt.
Resultat av tbc-undersøkelsene ved Tanum/Lysaker
Basert på opplysninger fra Tanum (se vedleggene) har fylkeslegen satt opp følgende tabellariske oversikt:
Andel som har behov for videre tbc-oppfølging, av de undersøkte med kjent resultat
|
Antall asylsøkere totalt 01.01-10.09.01 |
|
|
8517 |
|
Direkteflyttet |
784 |
|
|
|
Uavlest |
1750 |
|
|
|
Sum med ukjent tbc-status |
|
2534 |
|
|
Antall med kjent tbc-status ("nevner") |
|
|
5983
|
|
Prosent med kjent tbc-status |
|
|
70% |
|
"Teller" pr. 26.9.01(avvikende funn) |
|
|
|
|
Pirquet m avvik |
|
626 |
|
|
Skjermbilde, funn |
|
103 |
|
|
Øyeblikkelig.hjelp tbc |
|
11 |
|
|
Klinisk etterundersøkelse |
|
6 |
|
|
Positivt funn (hver person teller en gang) |
|
157 |
|
|
Teknisk feil, behov for ny |
|
106 |
|
|
Antall med kjent behov for videre oppfølging 01.01-26.09.01 |
|
|
1009 |
|
Prosent med videre oppfølging* |
|
|
17% |
* Kilde: oppstilling fra Tanum. Det kan være uklart om dette faktisk er sum av personer med avvik, eller sum av tilstander hvor hver person kan være registrert med flere tilstander. Det er en uoverensstemmelse på 16 dager mellom dato for antall i teller og nevner. Hvis dette medfører at nevner burde vært justert noe opp i forhold til teller, gir det en noe lavere prosent med behov for videre oppfølging.
Når tilgangen på asylsøkere ikke overstiger hva mottakene er dimensjonert for vil de fleste bli undersøkt ferdig på mottaket. Manglende lørdags-bemanning, kombinert med rutinemessig videresending den 3. dagen, medfører likevel at selv ved "normal" belastning på mottakene, flytter ca 20% videre før tbc-undersøkelsen er ferdig gjennomført. Med større pågang, slik som i sommer, øker gjennomstrømningshastigheten slik at bare anslagsvis 50 % blir ferdig undersøkt før videre flytting. Når dette skrives, har imidlertid asylsøkerstrømmen gått noe ned, slik at ingen blir sendt videre før tuberkulinprøve er avlest og skjerbildefotografering gjennomført.
Resultatene for de undersøkte viser at 17% av asylsøkere med kjent tbc.- status, har behov for videre tbc-oppfølging i ny mottakskommune. For årets første tre kvartaler vil det si at 1009 hadde funn som tilsa spesiell oppfølgning, mens 1750 ikke hadde fått avlest pirquet-prøvene før avreise. Siden disse prøvene må avleses innen tre dager, må prøvetakingen gjøres på nytt for de fleste. Sammen med de 784 som flyttet direkte videre, betyr det at helsetjenesten på de nye mottaksstedene må gjennomføre en fullstendig tbc-undersøkelse for ca 2600 i tillegg til oppfølgingen av de 1009 med funn.
Hva beskriver de tilstedeværende på møtet som problemer
- Det er for få plasser på Tanum og Lysaker til å huse alle ankomstene i 3 dager for å fullføre TBC screening
- Helsekontorets lokaler er for små.
- Asylsøkere flytter privat eller til andre mottak før tuberkuloseundersøkelsen er ferdig. En del møter ikke opp til avlesning av pirquet på neste mottak eller til etterundersøkelse etter avtale på diagnosestasjonen. Det kan være språkproblemer, eller manglende forståelse for betydningen av å fullføre undersøkelsen.
- Helsetjenesten på Tanum får klager fra kommuneleger på neste bostedet og faste mottak over at tuberkulosescreening ikke er fullført på Tanum.
- Henvendelser som kommer til helsetjenesten på Tanum, bekrefter mangel på systemer og underdimensjonert helsetjeneste i andre mottak . Dette har ført til at mange med store vesikuløse pirquets prøver ikke blir fulgt opp på neste bosted. Ved noen anledninger har disse utviklet tuberkulose.
- Asylsøkere faller utenfor fastlegeordningen. Helsetjenesten i mottak er ikke definert som allmenn-medisinsk offentlig legearbeid. Dette er utelatt i sentrale forhandlinger og asylsøkeren er prisgitt den enkelte kommunes velvilje.
- Man etterlyste nærmere øremerking av kommunens tilskudd til asylsøkere. Det var mange eksempler på kommuner hvor helsetjenestetilbudet til asylsøkere ikke ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte, både i transittmottak og i mottakskommunen.
- Formidling av helseopplysninger om den enkelte asylsøker videre til avlastningstransittene Onsrud og Løren som er neste mottak, fungerer bra. Formidlingen derfra videre ut i ordinære mottak, fungerer ikke tilfredsstillende.
- Behov for enkelte transittmottak eller mottak i kommunene som har en "forsterket" helsetjeneste til å følge opp asylsøkere med særlige helseproblemer.
5. Spørsmål fra leder av helsetjenesten på Tanum
Finnes det hjemmel i loven til å holde en asylsøker på Tanum tilbake til den lovpålagte tuberkulosescreeningen er ferdig?
I henholdt til forskrift om tuberkulosekontroll av 20.oktober 1996 med hjemmel i lov om vern mot smittsomme sykdommer § 2-4, finnes det ingen lovhjemmel for å holde asylsøkere på Tanum/Lysaker til undersøkelsen er ferdig.
6. Fylkeslegens konklusjon
Bærum kommune har i hovedsak lagt forholdene til rette for en tilfredsstillende førstegangsundersølelse av asylsøkere ved Tanum mottakssentral. Samarbeidet mellom utlendingsdirektoratet operatøransvarlig, kommunen og helsetjenesten fungerer bra. Med den korte oppholdstiden i førstegangsmottakene oppfatter vi det imidlertid som en strukturell svikt at det ikke er lørdags- og søndagsbemannining i helsetjenesten der. Det medfører at selv ved normal pågang blir ca 20% av innsatsen, i form av prøvetaking, muligens bortkastet fordi man ikke rekker å avlese resultatene før videresending.
I topp-perioder, slik som i sommer, må en betydelig del av asylsøkerne flytte videre direkte, eller med så kort opphold på Tanum/Lysaker at det ikke er mulig å gjennomføre tbc-undersøkelser der, uansett lørdags- og søndagsbemanning.
Spørsmålet er i hvilken grad sekundærmottakene på Løren og Onsrud for det første er i stand til å følge opp dem som helsetjenesten ved Tanum har gjort funn for, og for det andre dem som ikke er tilfredsstillende undersøkt. Blant dem som har fått gjennomført helseundersøkelse på Tanum, er det 17% med funn som skal følges opp i transittmottaket eller i ordinære mottak.
Fylkeslegen har så langt brakt på det rene at det her kan være en betydelig svikt i form av både rutiner og utilstrekkelig kvalifisert personell til å ivareta flyktningenes helseproblemer, slik forskrift om tuberkulosekontroll forutsetter. Asylsøkere kommer ikke inn under fastlegesystemet, fordi dette ikke er definert som allmennmedisinsk offentlig legearbeid.
På grunn av flere forhold som er nevnt i rapporten, møter mange asylsøkere ikke opp til avlesning av tuberkulinprøve og til undersøkelse på diagnosestasjonen. Det er ikke angitt tall over hvor mange det kan dreie seg om .
I Norge er det 104 mottak for flyktninger. Det må vurderes om enkelte av disse skal ha en "forsterket" helsetjeneste til å ta seg av asylsøkere med særlige helseproblemer.
Asylmottaket på Onsrud faller inn under fylkeslegens tilsynsansvar, og vi tar sikte på et tilsynsbesøk der for å klarlegge disse forhold nærmere.