INNHOLD

Rapporten er utarbeidet etter tilsynsbesøk ved Vilberg helsetun 28. mars 2000. Tilsynet inngår som en del av fylkeslegens tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Rapporten beskriver den informasjon fylkeslegen fikk gjennom tilsynsbesøket. Tilsynet ble gjennomført med samtaler, observasjoner og verifikasjoner. Rapporten konkluderer med hvilke områder / forhold som eventuelt ikke tilfredsstiller myndighetskravene. Det blir også gitt forslag til forbedringer på områder hvor det er fare for svikt.

Formålet med tilsynsbesøket var å vurdere i hvilken grad virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav, samt å bevisstgjøre virksomheten på mulige forbedringstiltak.

Tilsynet omfattet blant annet undersøkelse om:

• Bemanning i forhold til sykepleieutfordringer/antall pasienter
• Hvordan pasientene får dekket sine fysiske og psykososiale behov

Tilstede fra kommunen/virksomheten:

• Hans M. Stubbe Pleie- og omsorgsleder
• Solveig Rusten Konst. Intitusjonsleder
• Britt Røysi Hjelpepleier, TV, NHS
• Edith Milli Avdelingssykepleier, avd.3
• Jane Hermstad Sykepleier, TV, NSF

Fra fylkeslegen:

• Gudny Fløttum Førstekonsulent/sykepleier
• Lise Sjømoen Fylkessykepleier

Sykehjemmet har 94 plasser fordelt på 3 somatiske avdelinger. I tillegg er det en psykiatrisk avdeling med 18 plasser. Kommunen eier og driver sykehjemmet. Den psykiatriske avdelingen drives i henhold til lov om psyksisk helsevern.

Sykehjemmet har enerom med eget bad til alle pasientene. I den somatiske enheten er det to avdelinger med 32 plasser for langtidsopphold , en avdeling med 22 plasser for korttids- og rehabiliteringsopphold og 8 plasser for senil demente.

• Lov om helsetjenesten i kommunene

• Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten

• Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie

• Kvalitetsforskriften

b) Virksomhetens egen dokumentasjon:

• Bemanningsplan

• Turnus

• Internt notat om vakanser/sykemeldinger

• Farmasøytisk rapport, 1999

• Div. sykepleiedokumentasjon

Innhold og organisering av tjenesten:

• På avdeling 3 var de fleste pasientene sterkt pleietrengende. De fleste brukte rullestol. Mange måtte mates.
• Morgenstell starter kl 0745. De fleste pasienter ønsker å komme opp før frokost kl 0900, men det er ikke mulig.
• Etter frokost er det arbeidsstue og forskjellige aktiviteter; bibliotektjeneste, avislesing, hårstell etc.
• Middag kl 1300 inntar de fleste i spisesalen. Personalet sitter sammen med pasientene der 10-15 må mates.
• Pasientene får legge seg for natten etter eget ønske.
• De fleste pasientene bruker bleie. Det ble opplyst at de blir skiftet etter behov. På natten blir pasientens behov for søvn prioritert framfor tørr bleie.
• Pasientene får dusje ca. hver 14 dag. Personalet uttrykker at pasientene får godt stell.
• I helgene, når det er kun 5 pleiere på vakt, hender det at noen pasienter må ligge. Ved sykefravær kan dette også skje på hverdager. Det ble opplyst at ca 10 ganger per måned må enkelte pasienter ligge i senga pga for lite bemanning.
• Det ble opplyst at de psykososiale behovene ikke blir tilfredsstillende ivaretatt. Det blir liten tid til sosiale aktiviteter eller kontinuerlig/planlagt oppfølging av psykiske problemer. Personalet slår av en prat med pasientene når de har tid. Det psykososiale tilbudet er blitt bedre etter omlegging av turnus til en "stuevakt", hvor en pleier har vakt fra 1300 – 1930 for å ta seg av sosiale aktiviteter på oppholdsrommet, hjelp under måltid etc.
• Det er ikke foretatt brukerundersøkelser de senere årene og det etterlyses. Personalet synes imidlertid å se at nye pasienter får en positiv forandring etter en stund i sykehjemmet. Det kommer få klager fra pårørende, selv om enkelte har høyere forventninger enn det sykehjemmet kan innfri.
• Det blir skrevet kontrakter med pasientene (de som kan) og deres pårørende, der en del forventninger blir avklart.
• Tilsynslegen har 22 timer per uke ved sykehjemmet. Det ble opplyst at ulike sider ved tilsynslegeordningen ikke fungerte hensiktsmessig, bl.a tilgjengelighet.

Bemanning og turnus ved avd. 3:

• Det er 6.6 stillingshjemler (st.hj.) for sykepleiere, hvor av 2.19 er besatt og 0.5 st.hj. er sykemeldt.
• Det er 15.06 st.hj. for hjelpepleiere, hvor av 1 st.hj. brukes som sykevikar.
• Det har vært 25-30% langtidssykemeldt de siste 6 månedene. Avdelingssykepleier mener årsaken til sykefraværet er tungt og slitsomt arbeid.
• Pleiefaktor (pleier per pasient, eksklusiv avd. leder) er 0.62.
• Bemanning på dagvakt: 6-7-8, av og til var de bare 5.
• Bemanning på aftenvakt: 4 + "stuevakten" til kl 1930.
• Bemanning på natten: 1 + en hjelpepleier som går mellom tre avdelinger, + en sykepleier på hele sykehjemmet.

I helgene er det budsjettert for 7 på dagvakt og 4 på aftenvakt.

Avdelingssykepleier mener bemanningen burde være: 8 på alle dagvakter, 5 på aftenvakter og 2 på natten i tillegg til sykepleier på "huset".

Befaring

Vi besøkte avdeling 3. Avdelingen er bygget som tre fløyer med 12, 10 og 10 pasienter i hver fløy. I kryssningen mellom fløyene lå personalrommet og et stort spise/oppholdsrom for pasientene. En liten del av rommet, med plass for 5-6 pasienter, kan deles av til TV-rom, ellers var det ikke mulig å dele oppholdsrommet til ulik bruk/funksjoner.

Ved vårt besøkt satt pasientene og spiste middag, flere av personalet matet pasientene. Det var ro og orden rundt måltidet.

Korridorer og oppholdsrom virket lite hjemlig med preg av institusjon. Privatenhetene var OK i størrelse. De rommene vi så, hadde lite private møbler. I kontrakten ble det avtalt om pasientene ønsket å ha med egne møbler, og mange har bare tatt med en kommode eller liknende.

Vi så eksempel av gerix. Det ble opplyst at de hadde lite nytte av denne informasjon, for opplysningene var for ensidig beskrivelse av fysiske behov. Det ga feil bilde av pleietyngden.

Kardex ble brukt som system for sykepleiedokumentasjon. Noen pasienter hadde pleieplaner, men de fleste hadde bare skrevne rapporter i forhold til aktuelle symptomer/hendelser. Det ble opplyst at de ikke hadde tid til utforming og oppfølging av pleieplaner. De hadde imidlertid fått noe inspirasjon fra sykepleierstudenter til å utvikle pleieplanarbeidet.

Farmasøytisk tilsynsrapport:

Rapporten var fra tilsyn i mai 1999. Det er planlagt farmasøytisk tilsyn i april 2000.

Fylkeslegen har merket seg de forbedringsforslag som anbefales i rapporten fra 1999. Vi støtter disse og ber om å få tilsendt ny rapport når den foreligger.

Det heter i målsetting at Vilberg helsetun skal være et tilbud for de mest hjelpetrengende eldre og uføre med behov for kontinuerlig behandling, pleie og tilsyn på sykehjemsnivå. For å nå dette målet, må visse forutsetninger være til stede. Helsetunet har engasjerte ledere som søker å utvikle tjenesten. Personalet strekker seg langt for å gi pasientene best mulig omsorg og pleie, men det store sykefraværet kan tyde på at belastningen er foruroligende stor. Det blir imidlertid opplyst at det er gjort maksimalt for å dekke vakanser/sykemeldinger.

Ut fra de opplysningene vi fikk, anser fylkeslegen at pasientene ikke er sikret nødvendig pleie- og omsorg. Det mest tydelige tegn på dette, er at pasienter må bli liggende på grunn av lite bemanning. Man må anta at de mest grunnleggende fysiologiske behovene blir prioritert fra personalets side. Når det er svikt på dette området, blir heller ikke de psykososiale og miljømessige tiltak prioritert. I sykehjemsforskriftens § 3-2, pkt.d, heter det: "Boformen skal ha tilknyttet det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboerne nødvendig omsorg og bistand". Kvalitetsforskriften §3 konkretiserer hva nødvendig omsorg og bistand omfatter.

Det finnes ikke standard for pleiefaktor i sykehjem, verken i lov eller forskrift. Imidlertid ligger en allment brukt norm på ca. 0.70, og enkelte kommuner i Akershus har som mål å komme over 0.80. Pleiefaktor er imidlertid bare en parameter som kan indikere en sammenheng mellom pasientantall og kvalitet, og må brukes som sådan.

Det ble opplyst at det ikke er tid til pleieplanskriving, dvs de fleste pasientene har ikke skriftlig, målrettet og planlagt sykepleie. Ved bruk av mange vikarer øker behovet for pleieplaner og skriftlige rutiner. Kvalitetsforskriften stiller krav om prosedyrer for å sikre at pasientene får dekket sine grunnleggende behov. Det ble opplyst at kvalitetssystem er under utarbeidelse. Fylkeslegen anbefaler at dette arbeidet får høy prioritet.

Fylkeslegen ber kommunen å vurdere øking av den totale bemanningen ved sykehjemmet, samt organisering/bruk av personalet, slik at beboerne/pasientene blir sikret nødvendig omsorg og pleie.

Avvik: Fylkeslegen anser at det er svikt i henhold til kvalitetsforskriften § 3, spesielt stjernepunktene 7, 9 og 10:

• følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødig sengeopphold
• muligheter for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet
• tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter både ute og inne

Oslo, 27.04.00