INNHOLD

Rapporten er utarbeidet etter tilsynsbesøk i Lørenskog kommunes pleie- og omsorgstjeneste ved Dovre bolig- og servicesenter, Fjellhammer distrikt.

Formålet med tilsynsbesøket er å vurdere i hvilken grad virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav, samt å bevisstgjøre virksomheten på mulige forbedringstiltak.

Denne rapporten beskriver den informasjon som fylkeslegen fikk gjennom tilsynsbesøket. Tilsynet ble gjennomført med samtaler, observasjoner og verifikasjoner. Rapporten konkluderer med hvilke områder / forhold som ikke tilfredsstiller myndighetskrav. Det blir også gitt forslag til forbedringer på områder hvor det er fare for svikt.

Tilsynet omfattet blant annet undersøkelse om:

• Hvordan pasientene får dekket sine fysiske og psykososiale behov

a) Lovgrunnlaget:

• Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten

• Lov om helstejeneste i kommunene

• Kvalitetsforskriften

b) Virksomhetens egen dokumentasjon:

• Mål for virksomheten

• Organisasjonskart

• Årsrapport for 1999

• Div. informasjon om sentret

Dovre bolig- og servicesenter ble bygget for 20 år siden. Sentret består av 52 leiligheter i rekkehus og 34 leiligheter i en serviceblokk. Alle leilighetene er tilrettelagt for heldøgns omsorg og pleie, selv om standarden ikke er i henhold til dagens krav til omsorgsboliger. Det er ikke fast bemanning ved sentret, men det er alltid personell til stede der. Hjemmetjenesten i Dovre distrikt har sin base ved sentret. Personalet i Dovre distrikt er delt i tre team. To av teamene har ansvar for halve serviceblokka hver, og en del av distriktet.

I serviceblokka bor det nå gamle, pleietrengende mennesker. En del av dem trenger heldøgns pleie og tilsyn. Alle leiligheter har trygghetsalarm som er koblet til personalets telefoner. Alarmtelefoner utenfor Dovre er knyttet til Norsk folkehjelps sentral i Oslo. Dette er nødalarmer og skal benyttes ved akutt, alvorlig sykdom eller skade. I andre tilfelle må personalet kontaktes per telefon.

Sentret har egen kafeteria som serverer subsidiert mat. I underetasjen finnes en aktivitetsavdeling med ulike tilbud, samt frisørsalong og fotterapeut.

4. Gjennomføring

Oppsummering fra samtalen

I rekkehusene bor det flest eldre, men også noen yngre funksjonshemmede. De fleste har noe behov for hjelp. Et politisk utvalg tildeler plass i rekkehusene.

Inntaksteamet vedtar hvem som får plass i blokka. Det blir fattet vedtak om hjemmesykepleie og hjemmehjelp.

I årsrapporten for 1999 heter det at tjenestetilbudet er for lavt, spesielt på kveld, natt og helg.

Det er per i dag 5-6 personell på hele sentret på dagen, hvor av én skal være sykepleier. På ettermiddag er det 1-2. Det er faste nattevakter. Nattevakten går runder på hele sentret med tanke på brann og generell overvåking. Vedkommende foretar også besøk til dem som trenger det, enten ved avtalte besøk eller de blir tilkalt via telefon eller alarmtelefonen.

Hver beboer har skrevne pleiekort hvor det står beskrevet hva de trenger hjelp til.

Personalet mente at beboerne fikk tilstrekkelig væske, men at det er en stor utfordring å sørge for dette når beboerne ikke føler tørste. Personalet hjelper til med tilberedning av mat til dem som har behov for det. De fleste klarer å spise og drikke selv.

Mange bruker bleie. Indikasjon for bruk av bleie er inkontinens, og aldri for å spare personalet for arbeid, blir det hevdet. Det er faste toalettrunder for noen av beboerne. Det er en del urinveisinfeksjoner.

Personalet sier at flere beboere er tydelig deprimerte. Mange er isolerte i sine leiligheter og de ber om oppmerksomhet på mange forskjellige måter. Noen bruker alarmtelefonen for å få kontakt. Nettverk av familie og venner avhjelper isolasjon for noen. Det finnes noen aktiviteter. Røde Kors er på sentret en gang per uke. Enkelte har også besøkstjeneste. Det er få møteplasser for beboerne. Opprinnelig var det ikke bygget fellesrom. Det er vurdert om noen leiligheter skal bygges om til fellesrom, men ingen ting er foreløpig gjort.

Kommunen har lagt ned mye arbeid i utvikling av kvalitetssystemer/internkontrollsystemer. Det er laget en metodebok med aktuelle lover og forskrifter, og mange prosedyrebeskrivelser er utarbeidet. Vi fikk opplyst at det arbeides med avvikshåndtering. Det finnes prosedyrer for avvikshåndtering. Det blir opplyst at avviksmeldinger ikke er en del av hverdagen enda, men det jobbes med dette.

Kommunen har innført Profil dokumentasjonssystem. Dette arbeidet er i begynnerfasen, og det vil ta noe tid før systemet er innarbeidet som et arbeidsverktøy. I dag skrives det rapport på hver vakt på de beboerne det er "noe ekstra" med. Dagsrapporter skrives ut i papirform. Alle mente de hadde den nødvendige informasjonen for å gi tilfredsstillende pleie- og omsorg. Arbeidsverktøyet er pleiekortene som beskriver hvilke tiltak som skal utføres. De daglige, muntlige rapportene gis i henhold til det som står skrevet på pleiekortene.

Beboerne bruker sine primærleger. Beskjeder mellom lege og sykepleier blir ført i en bok. Opplysningene der blir ikke overført til beboernes journaler (kardex/profil). Medikamentforordninger skrives over fra beboerens resepter til et eget medisinark uten at dette signeres av sykepleier. Medikamentutdelingen skjer i forhold til dette medisinarket.

Det skrives vedtak for tildeling av tjenester. Soneleder utarbeider vedtakene. Selve vedtaket som sendes pasienten er ikke begrunnet. Det lages et eget notat til vedtaket som inneholder pasientopplysninger og vurdering av behov for pleie og omsorg. Dette notatet legges på vaktrommet slik at personalet kan lese det og makuleres når personalet har lest det. Det finnes system på hvordan og når evaluering av tjenestetilbudet skal foregå.

Vi besøkte to beboere. Begge var sterkt hjelpetrengende. Den ene hadde hjelpevergen sin på besøk. Denne beboeren sa hun ofte måtte legge seg kl. 1900 på kvelden og det syntes hun var for tidlig. Imidlertid sier personalet at beboeren ofte ønsker å legge seg ved 1700 – 1800 tiden og at de prøver å overtale henne til å sitte oppe lengre. Hun sa hun kunne stå opp når hun ville. Hun mente hun fikk godt fysisk stell. Hun hadde lite sosialt nettverk med mennesker på hennes egen alder, men benyttet aktivitetstilbud på sykehjemmet to ganger per uke. Hjelpevergen mente hun hadde et uverdig liv med hensyn til psykososiale behov.

Den andre beboeren mente hun fikk den hjelpen hun trengte og at hun hadde det godt. Gjennom samtalen kom det imidlertid fram at hukommelsen var betydelig svekket.

Begge fikk alle måltider servert i leiligheten sin.

Leilighetene var overfylt av møbler og hjelpemidler. Begge beboerne hadde sengene sine i stuen og brukte det lille soverommet til lager for hjelpemidler.

Hjemmetjenesten hadde sine kontorer der. Vi så på kardex og profil. Opplysninger om beboerne var marginale, rapportene var svært korte og overfladiske. I kardex var det ikke pleieplaner med opplysninger om pasientenes ressurser og problemer. Pleiekortene viste hva hvilke tiltak som skulle iverksettes.

Medisinarkene manglet signaturer.

Vi så vedtak om tildeling av tjenester på to beboere. Vedtakene inneholdt konkret hvilke tjenester beboerne skulle få.

Pleie- og omsorgstjenesten har et godt utgangspunkt for å sikre kvalitet i tjenesten med de systemer og prosedyrer som er på plass. Utfordringen personalet står overfor er å få en helhet og sammenheng mellom nivåene på systemene/prosedyrene. Det kan se ut som om prosedyrebeskrivelsene i metodeboka ikke gjenspeiles på individnivå i den enkeltes "plan" i kardex/profil.

Pasientopplysningene som gjøres i forbindelse med vedtakene ser heller ikke ut til å bli brukt aktivt i forbindelse med utforming av pleieplan/tiltak. Personalet på kveld og i helger som ikke kjenner pasientene så godt, er avhengig av skriftlig dokumentasjon. Det kan synes som dokumentasjonssystemet, slik det benyttes, ikke sikrer at pasientene får dekket sine grunnleggende behov.

I henhold til kvalitetsforskriftens § 3 skal kommunen etablere et system av prosedyrer som sikrer at pasientene både for tjenester til rett tid og at deres grunnleggende behov blir dekket.

• Fylkeslegen ber pleie- og omsorgstjenesten tilstrebe mer samordning av, og forpliktelse på sine prosedyrer/systemer. System for dokumentasjon må søke å sikre at pasientene får dekket sine grunnleggende behov.

Fylkeslegen har ikke noe grunnlag for å si at pasientene ikke får dekket sine grunnleggende fysiologiske behov. Det hevdes imidlertid fra personalets side at mange pasienter er deprimerte. Dovre bolig og servicesenter har få fellesrom hvor beboerne kan få impulser, nye sanseinntrykk, oppleve fellesskap og lignende. Fylkeslegen anser dette for å være en viktig forutsetning for god livskvalitet. Kvalitetsforskriften § 3 sier kommunen skal sørge for at pasientene får muligheter for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet.

• Fylkeslegen anmoder kommunen å legge forholdene til rette for bedre livskvalitet for beboerne ved Dovre. Vi anser at det er nødvendig å vurdere behovet for mer personell, samt egnete rom for fellesskap og aktiviteter.

Når sykepleierne ønsker å effektivisere medikamentutdelingen ved å føre forordninger på reseptene over på et eget ark som er felles for alle beboerne, kan dette defineres som en del av journalen. Kravet er at vedkommende som fører medikamentlisten signerer med tittel og kjennbar signatur. Lovgrunnlaget en støtter seg til ved journalføring, enten det gjøres av lege eller sykepleier, er journalforskriften. I § 6 om krav til journalføring heter det at det skal gå klart frem hvem som fører journalen. Pleie- og omsorgstjenesten har erkjent at endring på dette området er nødvendig.

• Fylkeslegen forventer at endringen på dette området er gjennomført.

Forvaltningslovens § 24 sier at enkeltvedtak skal begrunnes. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelse samtidig med at vedtaket treffes. Riktignok kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at den annen part vil være misfornøyd med vedtaket. Helsetilsynet uttaler i veileder for tilsyn med helsetjeneste for eldre, at systematiske mangler på faglig begrunnelse av vedtak må bli å anse som et avvik.

• Fylkeslegen ber kommunen følge forvaltningslovens krav ved saksbehandling av søknader.