1. november 2004

Innhold

1 Forord
2 Sammendrag
3 Bakgrunn
4 Tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved somatiske poliklinikker
5 Samlet vurdering
Vedlegg 1: Oversikt over gjennomførte tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved somatiske poliklinikker

Helsetilsynet i fylket skal føre tilsyn med alt helsevesen og alt helsepersonell i fylket og i tilknyting til tilsynet gi råd, veiledning og opplysinger, som medvirke til at befolkningens behov for helsetjenester blir dekket. Den overordnede målsettingen er å medvirke til trygge helsetjenester.

Tilsyn med virksomheter blir gjennomført for å se til at de har et styringssystem som sikrer at helsetjenestene blir planlagt, utført og vedlikeholdt i samsvar med krav i helselovgivningen, og at de fører kontroll med egen virksomhet slik at det kan forebygge svikt.

Helsetilsynene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag legger i denne rapporten frem en oppsummering og vurdering av funn etter tilsynet med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp, individuell be­hand­lingsfrist og fritt sykehus­valg ved kirurgiske poliklinikker, som ble gjennomført høsten 2004. Det er gjennomført tilsyn ved tre helseforetak i Helse Midt-Norge; Helse Nordmøre og Romsdal – Molde sjukehus, Helse Nord-Trøndelag HF – Sykehuset Namsos og St. Olavs Hospital HF.

Det ble gjennomført tilsvarende tilsyn i 2003, da ved Medisinske poliklinikker. I rapporten ser vi også på om det er forskjeller mellom tilsynet i 2003 og 2004.

Forhold som har vist seg å være gjennomgående, er løftet fram med tanke på at dette kan være av interesse for det videre arbeidet med utvikling av helsetjenestene i regionen.

1. november 2004

Helsetilsynene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har i 2004 gjennomført tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp, individuell be­hand­lingsfrist og fritt sykehusvalg ved kirurgiske poliklinikker. Det er til sammen utført tilsyn ved tre virksomheter. Rapportene er oversendt det enkelte foretak, med kopi til Helse Midt-Norge RHF.

Ved tilsynene er det til sammen avdekket syv avvik og gitt tre merknader. Oversikt over avvik og merknader er gitt i vedlegg.

Tilsynene ble gjennomført som systemrevisjoner. Det vil si at tilsynsmyndigheten fokuserte på hvorvidt det var systemer for å sikre at aktuelle lovkrav ble etterlevd.

Arbeidet med internkontroll var kommet lengre siden tilsynet innen samme område ved medi­sinske poliklinikker i 2003. Virksomhetene hadde eller var i ferd med å få på plass EQS. Gjennomgående viste det seg at internkon­troll­system var på plass ved St. Olavs Hospital HF, Kirurgisk avdeling, mens dette området var mangelfullt ved de tilsette virksomhetene innenfor Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus og Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Namsos. Et fungerende intern­kontroll­system vil kunne bidra til bedre å sikre forsvarlig helsetjeneste, sikre kunnskap om regelverk, sikre intern styring og sikre at pasienter får innfridd sine rettigheter.

For områdene vurdering og prioritering etter pasientrettighetsloven, ble det avdekket avvik i alle fylkene hva angår retten til vurdering innen 30 dager. Dette var i hovedsak på grunn av dårlige purrerutiner når det på bakgrunn av mangelfulle henvisninger var etterspurt tilleggs­dokumentasjon. Det ble også avdekket avvik i forhold til tilbakemelding til henvisende lege. Ut fra tilsynet med medisinske poliklinikker i 2003, ser vi at det ikke har skjedd noen endringer for disse to forholdene.

Ved St. Olavs Hospital HF, Kirurgisk poliklinikk, gastro­enterologisk og urologisk seksjoner, samt for plastikkirurgi ved Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus og Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Namsos,  ble det avdekket at disse i perioder ikke klarte å overholde egne priori­teringer. Flere av virksomhetene opplyste at de periodevis løste problemet med å etablere tilleggs­tjenester. Ved Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus og Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Namsos var det etablert stillinger som hadde i oppgave å sørge for at pasientene fikk et tilbud ved annet sykehus ved behov for innleggelse dersom ventetiden var lang/ de ikke klarte å overholde egne frister. Tilsvarende var ikke etablert for henvisninger til poliklinikken, selv om vente­listene var lange. Bare ved Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus var det etablert rutiner for informasjon om klageadgang.

Ved Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus var det etablert rutiner for individuell behandlingsfrist. Ved de to andre helseforetakene var det arbeid på gang for å få dette etablert. Det var ikke etablert rutiner for å informere pasientene om de nye rettighetene og klage­ad­gang i forhold til dette.

Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus og Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Namsos hadde etablert sy­stemer for informasjon om fritt sykehusvalg, slik at pasienter kunne utnytte muligheten til dette. Ved St. Olavs Hospital HF, kirurgisk poliklinikken er det et forbedringspotensiale på dette området.

I 2004 har helsetilsynene i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag gjennomført egeninitierte tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved kirurgiske poliklinikker.

I 2003 ble det gjennomført tilsvarende tilsyn med medisinske poliklinikker. Tilsynet har fokusert på hvordan helsetjenesten ivaretar pasient­rettig­heter som skal sikre pasienten tilgang på spesialisthelsetjenester.

Tilsynene er gjennomført som systemrevisjoner med felles opplegg for valg av tema og til­nær­mings­måte i hele regionen.

Systemrevisjon som tilsynsmetode innebærer å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonene omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved veri­fikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten til det enkelte helseforetak omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen. De samme begrepene benyttes i denne samlerapporten.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav.
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndighetene mener det er et forbedringspotensial.

Tilsynene i region Midt-Norge ble gjennomført med felles team fra de tre helsetilsynene. I tillegg var det observatører fra Statens helsetilsyn ved ett av tilsynene.

Tilsynet har rettet seg mot helseforetakene. Hvert enkelt helseforetak har mottatt rapport fra tilsyn med egen virksomhet. Disse er tilgjengelig på www.helsetilsynet.no. Helsetilsynet i fylkene har besluttet å presentere de samlede funnene ved dette tilsynet, samt gjøre en vurdering i forhold til tilsynene i 2003, i en felles rapport til det regionale helseforetaket.

Tilsynet omfattet 3 helseforetak med i alt tre poliklinikker, hvorav to seksjoner ved den ene poliklinikken. Det ble til sammen avdekket syv (7) avvik og gitt tre (3) merknader

Tilsynet hadde fokus på følgende temaer:

I. RETT TIL VURDERING

• om vurderingens innhold sikres ivaretatt i tråd med lovkravet
• om fristen på 30 dager sikres overholdt
• om rutinene sikrer raskere vurdering der hensynet til faglig forsvarlighet tilsier det
• om tilbakemelding til henvisende instans og pasient sikres ivaretatt i henhold til kravene

Pasientrettighetsloven § 2-2 innebærer at det stilles et minimumskrav til at pasienter som henvises til offentlig sykehus eller spesialistpoliklinikk,  får sin helsetilstand vurdert innen 30 virke­dager fra henvisningen er mottatt, uavhengig av prioriteringsgruppe eller andre hensyn. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, skal vurderingen skje raskere enn fristen på 30 dager. Det forutsetter at spesialisthelsetjenesten har et system som ivaretar at hen­visningene vurderes uten unødig forsinkelse, slik at pasientens rett til raskere under­søk­else/behandling blir innfridd. Sykehuset/poliklinikken må forsikre seg om at henvisningen er av en slik kvalitet at retten til vurdering kan innfris. Det er ikke adgang til å avskjære retten til vurdering innen 30 dager ved å returnere henvisninger som de mener er mangelfulle. Fristen skal overholdes, selv om det er nødvendig å innhente supplerende opplysninger, og spesialist­helsetjenesten mener disse burde ha foreligget ved den første oversendelsen.

Retten til vurdering gjelder uavhengig av kapasitet. Det regionale helseforetaket har ansvaret for å sikre at det totalt sett er tilstrekkelig kapasitet innen regionen til å ivareta retten til vur­dering. Pasienter som oppsøker spesialisthelsetjenesten i egen region kan følgelig ikke avvises med begrunnelsen at det ikke er kapasitet til å ivareta retten til vurdering.

Håndtering av henvisninger er ikke ens i regionen. Det er ulik praksis i forhold til å returnere mangelfulle henvisninger, og i den grad dette gjøres er det ikke rutiner for å purre på svar eller sørge for at første henvisning blir tatt frem slik at vurderingen skjer innen 30 virkedager.

Pasient og henvisende lege/fastlege skal umiddelbart etter vurderingen er foretatt, ha informa­sjon om resultatet av vurderingen. Det skal gis opplysninger om hva slags utredning/be­hand­ling som vil bli gitt og når dette vil skje. I virksomhetene fant vi at pasienten fikk tilbake­melding, mens henvisende lege/fastlege ikke ble orientert om vurderingen av henvisningen. Dette gir begrenset mulighet for henvisende lege/fastlege til å følge opp pasienten i vente­tiden.

II. RETT TIL NØDVENDIG HELSEHJELP

om sykehuset/helseforetaket sikrer at vilkårene for vurdering av rett til nødvendig helsehjelp er kjent og tatt i bruk av de personer som er gitt ansvar for å foreta slike vurderinger

• om sykehuset/helseforetaket sikrer at resultatet av vurderingen i hht pasient­rettighets­loven § 2-2 inneholder en vurdering av om det foreligger rett til nødvendig helsehjelp eller ikke
• om sykehuset/helseforetaket sikrer at pasienten gis en individuell behandlingsfrist
• om sykehuset/helseforetaket sikrer at pasienten gis informasjon om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og om klageadgang
• om sykehuset/helseforetaket sikrer at kravet til registrering av rettighetspasienter ivaretas

I henhold til pasientrettighetsloven § 2-1 og prioriteringsforskriften, vil de pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp – rettighetspasientene - stort sett være de pasienter som omfattes av prioriteringsgruppe I og II angitt i NOU 1997:18 Prioritering på ny (Lønning II-utvalget). Lønning II-utvalget forutsatte at det skulle etableres faggrupper som skulle utarbeide nær­mere kriterier for prioritering. Dette arbeidet har foreløpig kommet kort og det foreligger ikke noen felles priori­terings­kriterier på det kirurgiske området. Hvor grensen mellom rettig­hets­pasienter og pasienter uten slik rett går, er derfor i stor grad overlatt til det medisinsk faglige skjønn. Det er imidlertid avgjørende for pasientens ivaretakelse av egne interesser å få fast­slått om vedkommende har rett til nødvendig helsehjelp.

Rett til nødvendig helsehjelp er en rettighet på "nasjonalt nivå" som skal sikre lik rett på helse­­tjenester uavhengig av bosted. Ved vurderingen av om den henviste pasienten har rett til nød­­vendig helsehjelp kan det følgelig ikke tas hensyn til om virksomheten selv eller det regio­nale helseforetaket har kapasitet til å yte den nødvendige helsehjelpen. Det er etter pasient­rettighetsloven § 2-1 og prioriteringsforskriften § 3, kun kapasitetssvikt på nasjonalt nivå som kan gi grunnlag for avslag på rett til nødvendig helsehjelp av kapasitetshensyn.

Virksomhetene må ha rutiner for å sikre at pasienter, som har rett til nødvendig helsehjelp og som står på venteliste, får oppfylt sin rett innen den tid som anses faglig forsvarlig. Tilsynet viste at fagområdet ortopedi har kapasitetsproblemer, men klarer i de fleste tilfellene å over­holde egne prioriteringer. Selv om fagområdet plastikkirurgi ikke var spesifikt tema under tilsynet, kom det frem opplysninger som tyder på at det innenfor dette området er flere brudd på de frister som er satt.

Rettighetspasientene har fra 01.09.2004 iht lov om pasientrettigheter § 2-1 krav på å få fastsatt en individuell frist fra sykehusene for når man skal få oppfylt retten til behandling. Fristen skal fastsettes på bakgrunn av pasientens tilstand og i forhold til hva som anses å være medisinsk forsvarlig. Hvis fristen ikke overholdes, har det regionale helseforetaket plikt til å dekke kostnadene til behandling ved et annet sykehus. For øvrig vises det til Rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet 12/2004: Lov om pasientrettigheter. Med bakgrunn i dette har Helse Midt-Norge RHF i brev av 06.08.04 over­sendt til alle helseforetakene prosedyrer for behandling av henvisninger samt diverse brev­maler.

Bare ved Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus var individuell behandlingsfrist innført. De andre virksomhetene var i gang med et arbeid for å få på plass brevmaler mv. Ingen av disse hadde gjort midlertidige tiltak for å gi pasientene informasjon i henhold til nytt regelverk og klageadgang i forhold til dette. Ved de samme virksomhetene ble det heller ikke gitt informasjon til pasienten om retten til å klage etter ny ordning.

Dersom ikke virksomheten selv har kapasitet til å oppfylle retten til nødvendig helsehjelp i et konkret tilfelle, må sykehuset/helseforetaket/RHF ha rutiner for å skaffe tilbud om nødvendig  helsehjelp ved en annen virksomhet (jf priori­terings­­forskriften § 3 andre ledd);

• innen helseforetaket,
• ved et annet helseforetak i regionen,
• eller om nødvendig skaffe helsehjelp i en annen region, så sant det er kapasitet.

Det er ikke tilstrekkelig at helseforetaket/sykehuset viser til retten til valg av sykehus og overlater til pasienten selv å sikre videre helsehjelp.

III. RETT TIL FRITT VALG AV SYKEHUS

• om sykehuset/helseforetaket sikrer at registrering, oppdatering og rapportering av ventelistedata skjer etter gjeldende regelverk, slik at sykehuset/helseforetaket gjennom rapporteringen yter sin del til at pasienter kan ivareta sin rett til fritt sykehusvalg
• om sykehuset/helseforetaket har et system som sikrer pasienter informasjon om fritt sykehusvalg og ventetider ved sykehuset
• om sykehuset/helseforetaket sikrer at henvendelser om valg av sykehus håndteres i henhold til pasientrettighetlovens vilkår

Fritt sykehusvalg på landsbasis er en av flere rettigheter i pasientrettighetsloven kapittel 2 som skal sikre tilgangen til spesialisthelsetjenester. Formålet er økt medbestemmelse og lik tilgang til helsehjelp av god kvalitet, uavhengig av hvor en bor i landet. Samtidig skal fritt sykehus­valg bidra til en hensiktsmessig og god ressursutnyttelse av helsetjenesten.

Valg av sykehus kan skje på alle stadier av utrednings- og behandlingsforløpet. Problem- stillingen er derfor aktuell både ved henvisningen og etter at utredning og diagnostikk er foretatt. 

For at pasientene skal kunne ivareta sine rettigheter til fritt sykehusvalg, er de avhengige av at ventelister føres, at dataene som registreres har rett kvalitet, holdes oppdatert og rapporteres videre til avtalt tid.

Bruken av ventelister var ulik ved de tilsette helseforetakene. I stor grad fant helsetilsynene at vente­listene ikke ble brukt som styringsverktøy i forhold til planlegging og styring av tjenestene på poliklinikkene. For pasienter som skulle til innleggelse ble ventelister i langt større grad brukt til å søke pasienter over til andre sykehus når egen kapasitet var mangelfull.

Alle virksomhetene har eller er i ferd med å ta i bruk EQS. Det mangler fremdeles arbeid for å revidere gamle prosedyrer, sikre at det er overensstemmelse mellom papir- og dataversjon, samt implementering. St. Olavs Hospital HF, Kirurgisk avdeling hadde etablerte rutiner rundt avvikshåndtering. Ved de to andre virksomhetene var dette mangelfullt. 

For områdene vurdering og prioritering etter pasientrettighetsloven, ble det avdekket avvik hva angår retten til vurdering innen 30 dager og tilbakemelding til henvisende lege.

Det fremkom relativt store forskjeller i regionen når det gjelder ventetider på de reviderte områdene i somatiske poliklinikker. Innenfor generell kirurgi var det god kapasitet ved Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus og Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Namsos. Ved St. Olavs hospital var kapasiteten slik at de klarte å håndtere antallet henvisninger. For området ortopedi, som var en del av tilsynet ved Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus og Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Namsos, er det kapasitetsproblemer. De klarer likevel stort sett å over­holde egne frister. De tilsette virksomhetene opplyste at de periodevis løste problemet med lang ventetid med innleie eller fritidsprosjekt på ettermiddag-/kveldstid. Det var ikke tradisjon for å henvise pasienter til andre sykehus i eller utenfor regionen, selv om ventetiden var lang.

Under tilsynet ble tilsynsmyndigheten gjort opp­merksom på at for fag­området plastikkirurgi var det lange ventelister. Dette området ble ikke nærmere ettergått.

Ventelistene blir brukt aktivt i forbindelse med innleggelse i sykehus, mens for poliklinikken var det ikke rutiner for å ta i bruk andre sykehus.

Alle sykehusene var oppmerksom på endringer i pasientrettighetsloven fra 1.september 2004.  Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus hadde tatt i bruk prosedyre og brevmaler som Helse Midt-Norge RHF hadde oversendt. Ved de to andre virksomheten var arbeidet med nye brevmaler i gang, men helseforetakene oppfylte ikke kravene til individuell behand­lings­frist, jfr ny lov. Disse virksomhetene hadde ikke rutiner for å gi pasientene informa­sjon om det nye regelverket og klageadgang i henhold til dette.

Som det fremkommer under enkeltområdene er ikke funnene ved tilsvarende tilsyn ved medisinske poliklinikker i 2003 og årets tilsyn ved kirurgiske poliklinikker vesentlig forskjellig. Dette får helsetilsynene til å reflektere over hvordan virksomhetene benytter tilsynene i sitt interne forbedringsarbeide. Oversendelse av rapporter etter det enkelte tilsyn skjer til direktøren, ikke den tilsette enheten, ved foretaket. Tanken bak dette er tredelt:

• Helseforetakets ledelse skal ha en skriftlig tilbakemelding på hva tilsynsmyndigheten har avdekket ved foretakets enheter
• Den enhet som er blitt tilsett skal rette opp de avvik som evt. er gitt – og ledelsen skal ha mulighet til å følge med på forbedringsarbeidet
• Helseforetaket skal ha en mulighet til å se tilsynsrapporten i en større sammenheng for evt. å utbedre i andre enheter, som kanskje har den samme svikten.

Rapporten sendes også i kopi til Helse Midt-Norge RHF for at RHF’et igjen kan se regionen under ett, i den hensikt at ikke bare ett helseforetak, men alle, nyter godt av det forbedrings­arbeidet som finner sted.

Tilsynene i 2004 viser at foretakene i liten grad har nyttet tilsynene i 2003 til erfaringsoverføring og forbedring i andre avdelinger.

De pasientrettighetene som har vært tema for tilsynene i 2003 og 2004 gjelder også for andre avdelinger/helseforetak som helsetilsynene ikke har ført tilsyn med. Det er ønskelig at foretakene/RHF’et nytter tilsynene til erfaringsoverføring til andre avdelinger.

Tilsyn ved St. Olavs Hospital HF, Kirurgisk avdeling, Poliklinikken, gastroenterologisk og urologisk seksjon.

Tilsynet ble gjennomført 27. og 28. september 2004 og ga følgende funn:

1. Hvordan henviste pasienter sikres rett til vurdering innen fastsatte tidsfrister

Det ble avdekket ett avvik under dette punktet. Det ble ikke gitt merknader.

Avvik 1
Gastroenterologisk og urologisk seksjon har ikke system som sikrer oppfølging i de til­feller mangelfulle henvisninger returneres. Videre er det heller ikke system for at hen­visende lege får tilbakemelding når pasienten tildeles time på bakgrunn av henvisningen.

2. Hvordan pasienter som er vurdert å ha rett til nødvendig helsehjelp sikres dette, her­under om det sikres at pasienter får informasjon om avgjørelsen og om klage­adgangen

Det ble avdekket to avvik under dette punktet. Det ble ikke gitt merknader.

Avvik 2
Pasientene underrettes i hovedsak ikke om klageadgang

Avvik 3
Det foreligger ikke system for å innfri kravet til individuell behandlingsfrist.

3. Hvordan pasienter sikres rett til fritt sykehusvalg, herunder om det sikres registrering og oppdatering av ventelister samt at pasienter sikres informasjon om fritt sykehusvalg og ventetider ved sykehuset

Det ble ikke avdekket avvik under dette punktet. Det ble gitt en merknad.

Merknad 1
Poliklinikken har et forbedringspotensiale i informasjon om, og legge til rette for fritt sykehusvalg

Tilsyn ved Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Namsos, kirurgisk avdeling, poli­klinikken.

Tilsynet ble gjennomført 30. september 2004 og ga følgende funn:

1. Hvordan henviste pasienter sikres rett til vurdering innen fastsatte tidsfrister

Det ble avdekket ett avvik under dette punktet. Det ble ikke gitt noen merknader.

Avvik 1
Kirurgisk poliklinikk har ikke system som sikrer at kravene i pasientrettighetsloven § 2-2 blir ivaretatt.

2. Hvordan pasienter som er vurdert å ha rett til nødvendig helsehjelp sikres dette, herunder om det sikres at pasienter får informasjon om avgjørelsen og om klage­adgangen

Det ble avdekket to avvik på dette området. Det ble ikke gitt noen merknader.

Avvik 2
Pasientene underrettes ikke om klageadgang.

Avvik 3
Kravet om individuell behandlingsfrist blir ikke innfridd.

3. Hvordan pasienter sikres rett til fritt sykehusvalg, herunder om det sikres regi­strering og oppdatering av ventelister samt at pasienter sikres informasjon om fritt sykehusvalg og ventetider ved sykehuset

Det ble ikke avdekket avvik på dette området. Det ble gitt en merknader.

Merknad 1
Sykehuset har mangelfulle rutiner i forhold til å sikre at ventelistepasienter som videre­for­midles til annet behandlingssted har en helsemessig status som er egnet for vedkommende be­handlings­sted.

Tilsyn ved Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus, kirurgisk avdeling, poli­klinikken.

Tilsynet ble gjennomført 5. oktober 2004 og ga følgende funn:

1. Hvordan henviste pasienter sikres rett til vurdering innen fastsatte tidsfrister

Det ble avdekket ett avvik under dette punktet. Det ble ikke gitt noen merknader.

Avvik 1
Kirurgisk poliklinikk har ikke system som sikrer oppfølging og håndtering av hen­visninger i de tilfeller supplerende opplysninger innhentes skriftlig. Videre er det heller ikke system for at hen­visende lege får tilbakemelding vedrørende vurderingen av henvisningen.

2. Hvordan pasienter som er vurdert å ha rett til nødvendig helsehjelp sikres dette, herunder om det sikres at pasienter får informasjon om avgjørelsen og om klage­adgangen

Det ble ikkje avdekket avvik på dette området. Det ble gitt en merknad.

Merknad:
Det er mangelfulle rutiner for å sikre at pasienter innen subspesialiteten plastikkirurgi blir videre­for­midlet til annet behandlingssted ved kapasitetsproblemer.

3. Hvordan pasienter sikres rett til fritt sykehusvalg, herunder om det sikres regi­strering og oppdatering av ventelister samt at pasienter sikres informasjon om fritt sykehusvalg og ventetider ved sykehuset

Det ble ikke avdekket avvik eller gitt merknader på dette området.