INNHOLD

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte om rådene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

• Organisering og rutiner
• Kompetanse
• Samarbeid med foreldre/foresatte
• Samarbeid mellom deltjenester

Hensikten med tilsynet var, gjennom de valgte tema, å se på hvordan det helhetlige tjenestetilbudet for utsatte barn i alderen 0-6 år er i Rissa. Deltjenestenes isolerte tjenestetilbud har derfor ikke vært tilsynsmyndighetenes fokus i denne omgang.

Rissa kommune er organisert etter en to-nivå modell. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barnevern og helsestasjon er samlokalisert i en familieenhet. De enkelte deltjenester har retningslinjer for egen virksomhet. Rissa kommune har tilsatt en koordinator for å bedre og koordinere tjenestene til unge 13-20 år. Kommunen har ikke gitt overordnede føringer for arbeidet med utsatte barn i alderen 0-6 år.

Tilsynet har vist at kommunen har en utfordring når det gjelder å bedre samhandling/ko ordinering mellom deitjenestene. Gjennom intervju med medarbeidere i kommunen er det kommet frem ønske om retningslinjer/koordinering for samarbeid.

Kommunen har ingen systematisk kartlegging av omfanget av utsatte barn i alderen 0-6 år og hvilket behov for tjenester denne gruppen har samlet sett. Tilsynet har videre vist at kommunen i sine rapporteringsrutiner etterspør resultatområdene på økonomi, men i liten grad omfang av og kvalitet på tjenester for utsatte barn i alderen 0-6 år. Deitjenestene har hver for seg rutiner for forbedringsarbeid, men i mindre grad rutiner for forbedringsarbeid knyttet til samarbeid mellom etatene og i overordnet perspektiv (kommunen).

Tilsynet fikk inntrykk av at kompetansen i de ulike deitjenester som jobber med barn 0-6 år er god. Vi fikk beskrevet at det har vært gjennomført kurs hvor de ulike deltjenestene har vært samlet omkring felles tema. Gjennom intervju kom det frem at det i de kompetanseplaner som foreligger, ikke inneholder målsetting om skolering på tvers av deltjenestene. Gjennom intervju har det fremkommet ønske om mer kjennskap til hverandres kompetanse, fag- og myndighetsområder.

Tilsynet viser at kommunen og alle deltjenestene ivaretar medvirkning av barn og foreldre når det oppstår et hjelpebehov. Barnehagene har gjennomført brukerundersøkelser. Dette planlegges også for helsestasjon.

PPT, barnevern og helsestasjon tilbyr sammen råd og veiledning til barnehager ca to ganger pr år. Ut over dette er det ingen formelle møter hvor problemstillinger omkring utsatte barn 0- 6 år blir drøftet på systemnivå. Tilsynet viser at helsestasjonen har gode samarbeidsrutiner internt i forhold til helsetjenesten - både i egen kommune og ovenfor spesialisthelsetjenesten. Barnehagen jobber systematisk i forhold til tidlig registrering av språk. Helsestasjonen og bamehagen har et forbedringspotensial i forhold til tidlig å avdekke og iverksette tiltak når det gjelder samspill, adferd, psykiske og sosiale problemer. De ulike deltjenestene har en utfordring i å bruke hverandres kompetanse i forhold til arbeidet med utsatte barn 0-6 år. Tilsynet avdekket at noen av samarbeidspartene er usikre på hvordan barnevernstjenesten løser sine oppgaver.

Det ble ikke avdekket avvik under tilsynet. Det ble gitt fem merknader.

Merknad:

• Kommunen har et forbedringspotensial i å overvåke de forhold barn i alderen 0-6 år lever under
• Kommunen sikrer ikke i tilstrekkelig grad at alle barn under skolealder ifir likeverdig oppfølging
• Barnevernstjenesten sikrer ikke i tilstrekkelig grad at samarbeidspartnere er godt nok informert om tjenestens rutiner for mottak og behandling av saker
• Kommunen mangler plan for kompetanseutvikling i tverretatlig samarbeid
• Kommunen har et forbedringspotensial i forhold til systematisk samarbeid om utsatte barn i alderen 0 — 6 år.

Dato: 30.juni 2005

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Rissa kommune i perioden 23.3.2005 - 10.6.2005. Revisjonen omfattet Sosialtjenesten, Barneverntjenesten, PPT, helsestasjon og Barnehagesektoren. Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag for inneværende år.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere hvorledes virksomheten ivaretar ulike myndighetskrav gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt
• virksomheten driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt.

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og ved verifikasjoner. Verifikasjoner innebærer å sjekke om rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis, og om de fysiske forhold tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen.

• Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av myndighetenes krav
• Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndig hetene mener det er et forbedringspotensial.

Rissa kommune har 6 427 innbyggere. Kommunen er organisert i to administrative nivå — rådmann og utøvende enheter. De tilsette virksomhetene, barneverntjeneste, PPT, sosial tjeneste, helsestasjon inklusiv legetjenesten og barnehager er organisert med hver sin enhetsleder. Barneverntjenesten, PPT, og helsestasjon er samlokalisert i en familieenhet.

Virksomhetens egen dokumentaslon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

Se vedlegg 2

Korrespondanse mellom virksomheten og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag:

• Brev med varsel om tilsyn, datert 23.3.2005
• Brev fra Rissa kommune med vedlegg, datert 22.4.2005
• Brev med program for tilsynsdagen, datert 23.5.2005

Tilsynsmyndighetens forståelse av “utsatte barn
Definisjonen på “utsatte barn” er hentet fra “BØRNELINJEN - ledelsesgrunnlaget for Greve kommune i Danmark — fælles værdigrunnlag for arbej det med børn, unge og deres familier”. Dette tar utgangspunkt i at alle barn fra fødselen er kompetente. De er i stand til å sanse, lære, å gi uttrykk for behov og ressurser og er i stand til å samarbeide. Ikke alle barn Lar muligheten til å forbli kompetente. Disse barna får etter hvert behov for støtte, hjelp og ulike former for tiltak.

For utfyllende definisjon se vedlegg 3

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 23.03.2005

Formøte ble avholdt 10.05.2005

Åpningsmøte ble avholdt 09.06.2005

Intervjuer: 19 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner
Følgende verifikasjoner ble gjennomført:

• Fem helsekort hvor tiltak er iverksatt
• To helsekort hvor tiltak er under vurdering
• Fem mapper fra PPT, hvor alle har tiltak i samarbeid med andre
• Fire mapper fra barnevernet, der to har f vedtak om hjelpetiltak
• Seks mapper fra barnehage, hvor av fire har iverksatt tiltak i samarbeid med andre tjenester
• Internkontrollperm fra sosialtjenesten.

Sluttmøte ble avholdt 10.06.2005

Område 1: Organisering og rutiner

Tilsynet har ikke avdekket avvik på dette området

Merknad 1:
Kommunen har et forbedringspotensial i å overvåke de forhold barn i alderen 0-6 år lever under.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Kommunen har ingen systematisk kartlegging av omfanget av utsatte barn i alderen 0- 6 år og hvilket behov for tjenester denne gruppen har samlet sett
• Tilsynet viser at kommunen i sine rapporteringsrutiner i liten grad etterspør omfang og kvalitet på tjenester for utsatte barn i alderen 0-6 år
• Deltjenestene har hver for seg rutiner for forbedringsarbeid, men i mindre grad rutiner for forbedringsarbeid knyttet til samarbeid mellom etatene og i overordnet perspektiv (kommunen).

Merknad 2:
Kommunen sikrer ikke i tilstrekkelig grad at alle barn under skolealder får likeverdig oppfølging.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Det er ikke laget enhetlige rutiner for utsatte barn til bruk i alle barnehagene
• Kommunen har myndighetsansvar for alle barn i kommunen. Gjennom intervju kom det frem at privat barnehage ønsker å ta del i møter kommunen avholder med barne hager — på møter der regelverk og faglige tema tas opp.

Merknad 3:
Barnevernstjenesten sikrer ikke i tilstrekkelig grad at samarbeidspartnere er godt nok innfor mert om tjenestens rutiner for mottak og behandling av saker.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Gjennom intervju kom det fram opplysninger om at deitjenester i kommunen er usikre på hvorvidt bekymringsmeldinger til barnevemtjenesten blir tilstrekkelig dokumentert og fulgt opp

Område 2: Kompetanse

Tilsynet har ikke avdekket avvik på dette området

Merknad 1:
Kommunen mangler plan for kompetanseutvikling i tverretatlig samarbeid

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Gjennom intervju kom det fram at deltjenestene har egne kompetanseplaner, men i mindre grad planer på tvers av deltjenestene
• Mye av kompetansen bygger på lang erfaring — uten at dette er systematisert slik at nytilsatte på en enkel måte kan bli kjent med etatens rutiner
• Intervjuene viste at deltjenestene ønsker større kunnskap om hverandres kompetanse, fag- og myndighetsområder.

Område 3: Samarbeid med foreldre/foresatte

Tilsynet har ikke avdekket avvik eller gitt merknader på dette området

Område 4: Samarbeid mellom deltjenester

Tilsynet har ikke avdekket avvik på dette området

Merknad 1:
Kommunen har et forbedringspotensial i forhold til systematisk samarbeid om utsatte barn i alderen 0 — 6 år.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Intervjuene viste at kommunen har satset på samarbeid om unge fra 13 til 20 år. Det foreligger ikke tilsvarende føringer for aldersgruppen 0-6 år
• Av intervju og verifikasjon kom det frem at helsestasjonen samarbeider med andre helsetjenester, men i mindre grad har dokumentert samarbeid med andre kommunale tjenester for barn
• Det synes som om terskelen for å inngå samarbeid/henvise om somatisk sykdom og språkproblemer er lav. Terskelen for å ta opp problemer knyttet til samspill, adferd og psykiske/sosiale forhold (risikobarn) virker å være høyere
• Gjennom intervju kom det frem at sosialtjenesten har ønske om å delta mer aktivt i samarbeidsfora for barn og unge
• Under tilsynet kom det frem at deitjenester som melder saker til barnevernet, eller arbeider med barn hvor barnevernstjenesten er inne i bildet, savner tilbakemeldinger. Kommunen bør utvikle metoder for tilbakemeldinger fra barnevernstjenesten som ikke er i strid med rettssikkerheten til brukerne av tjenesten, men samtidig ivaretar sam arbeidende enheters behov for tilstrekkelig informasjon.

Oversikt over hvilke personer som deltok i åpnings- og/eller sluttmøte og/eller intervju.

Fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag deltok:
Revisjonsleder: seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold
Revisor: rådgiver/jurist Oda Reinfjord
Revisor: forebyggingsrådgiver Jorunn Lervik
Revisor: rådgiver Ragnhild Granskogen

• Overordnet målsetting
• Virksomhetsplaner 2005-06-08 Årsmeldinger 2004
• Internkontrollsystemet
• HMS-kalender for Fembøringen barnehage
• Organisasjonskart
• Lederavtale
• Adm. delegasjonsreglement
• Oversikt over barnehager
• Årsplaner for barnehagene
• Oversikt over antall bekymringsmeldinger for 2004 og 2005

Utsatte barn og unge (barn med særlige behov)

• Et barn hvis måte å være på bør få oss til å være bekymret og muligens handle
• Et barn hvis omgivelser/nettverk bør bekymre oss, og muligens få oss til å handle i relasjon til barnet
• Et barn som ikke alltid har tiltro til egen verdi, motstandskraft, åpenhet for å motta støtte eller har omgivelser som støtter når det er nødvendig
• Et barn med bruk for mer omsorg og støtte for å takle de belastninger de lever i, for at belastningen skal opphører og/eller behandling som ofte tar utgangspunkt i familien

Risikobarn

• Et barn som blir utsatt for enkelte forbigående belastninger
• Et barn som blir påvirket psykisk og/eller sosialt
• Et barn som endrer adferd, personlig eller i forhold til omgivelsene

Truede barn

• Et barn som har vært og er utsatt for en/flere belastninger gjennom lengre tid
• Et barn som er belastet psykisk eller sosialt
• Et barn som har endret adferd, med trivsels- og tilpasningsvansker til følge

Problembarn

• Et barn som tidlig og massivt har vært utsatt for en rekke belastninger og mangel på tilfredsstillelse av de grunnleggende behov
• Et barn som avviker psykisk og/eller sosialt
• Et barn som har avvikende adferd med permanente problemer Lf.t omgivelsene
• Et barn som har varige skader på person1ig1

• lov om barneverntjenester § 2-3 tredje ledd lov om barnehager § 10 andre ledd
• lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 14-1 andre leddjf. delegasjonsskriv fra Utdannings- og forskningsdepartementet 10.12.04 og Utdanningsdirektoratet 02.03 .05 lov om sosiale tjenester § 2-6
• lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2 og 3 og lov om helsetjenesten i kommunene § 6-3

Regelverk i forhold til tema under tilsynet:

• lov om barneverntjenester lov om barnehager
• lov om grunnskolen og den vidareg opplæringa lov om sosiale tjenester
• lov om helsetjenesten i kommunene lov om helsepersonell
• forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole
• forskrift om helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten forskrift om intemkontroll i sosial- og helsetjenesten
• forskrift om individuell plan for helselovgivningen og sosialtjenesteloven
• (lov om kommuner og fylkeskommuner forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskominuner forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner)