Hjem / Enheter / Avdeling for sykepleierutdanning / For studenter / Mappevurdering / Studenterfaringer med bruk av mappe som lærings- og vurderingsform

Studenterfaringer med bruk av mappe som lærings- og vurderingsform

Innlegg på fagkritisk dag ved Høgskolen i Bergen - mars 2002 av Torill Aae, Renate N. Arntsen, Heidi C. M. Bratlie og Stine S. Hafnor, studenter ved Deltid-99, sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo

MAPPE

Vi på deltid-99 har valgt å definere mappe som: En mappe kan beskrives som en systematisk samling av arbeider og andre former for dokumenter som til sammen gir et bilde av en students utvikling og læring innenfor et vist område. En mappe kan altså inneholde alt fra besvarelser av studiekrav til egne og andres vurderinger av studentens teoretiske og praktiske arbeider/ ferdigheter. ( Taasen, et al, nr 3-2000, s. 42 ).

Hva kan mappen inneholde? Vi skiller mellom en privat og offentlig mappe (vurderingsmappen). Den offentlige mappen inneholder alle de studiekrav, responser og øvrige dokumentasjoner som inngår i vurderingen, eller som kan bli gjenstand for vurdering. I den private mappen (arbeidsmappen) kan det være ulike utkast av studiekravene samt egne notater, artikler etc.

Studiekravene våre har ulik fokus og sjanger, avhengig av hvilken kunnskap eller kompetanse som skal dokumentares. Arbeidet foregår både individuelt og i grupper. Eksempler på arbeidsformer: · De fleste studiekravene ber om faglige vurderinger og refleksjoner knyttet til et tema, en situasjon, en praksis · Arbeidsjournal, utarbeides i forhold til en tekst eller situasjon. · Protokoll over gruppesamtale, tekst eller situasjon · Kunnskapslogg, vurderinger, kommentarer til et kurs, modul, et tema · Prosesslogg, reflektere over tema, situasjon, kurs som går over tid, hvilke tanker underveis · Studentens læringsmål, setter opp mål hvert semester - i forhold til fokus og praksis · Selvvurdering, vurderer oss selv på slutten av semesteret, ser dette opp mål målene vi satt i begynnelsen, hva har vi klart/ ikke klart samt refleksjon ift. disse. · Respons til medstudent, gir ros og ris, konstruktiv kritikk til medstudenter. Ser at oppgavene kan løses på ulike måter. · Respons fra lærer/ sykepleier (ideer til sjanger er hentet fra Lindstöm, 1997 ).

Kriterier For å vurdere og kommentere studiekravene våre og medstudentenes oppgaver, bruker vi kriterier. Et sett med kriterier (22) ble utarbeidet i samarbeid med veilederne våre. Hvert studiekrav vurderes ift. 2-5 av disse kriteriene avhengig av hvilket fokus og sjanger de har. Det er også på denne måten veilederne / lærerne kan vurdere om studiekravene er bestått eller ikke. Det er fint å vite hva studiekravene blir vurdert etter, og vi ser da hva som forventes av oss, hva vi må ta med og hva som mangler. Vi lærer også å bruke ulike innfallsvinkler og bli kritiske til hva vi leser og hører.

Allmøte For å bestemme eksamensform og studiekrav, har klassen allmøte. Vi studentene har stor medbestemmelse i hva slags form eksamen skal være og hva som skal legges vekt på. På et allmøte er det flertallet som bestemmer, vi stemmer over ulike forslag. Dette gjelder både eksamen, hvordan praksis legges opp, studiekrav og hvilke kriterier som skal gjelde i de ulike studiekravene. Vi må følge rammeplanen for sykepleierutdanningen når det gjelder eksamensområder/innhold, men formen kan vi til en viss grad bestemme selv. Vi søkte avdelingsstyret for sykepleierutdanningen om lov til å endre eksamensform, noe vi fikk godkjent. Dette ble gjort høsten 1999. I tillegg har vi søkt, gjennom Høgskolen i Oslo, Utdanningsdepartementet om alternativ bruk av ekstern sensor, noe som ble innvilget. http://home.hio.no/pus/fag/prosjekt/evaluering/index.htm Vi har valgt å gå bort fra den tradisjonelle skoleeksamen, vi mener det er bedre å se en utvikling i læresituasjonen ved å bruke studiekravene og mappen vår. Underveis kan vi få tilbakemelding fra veileder, sykepleiere eller medstudenter slik at vi vet noenlunde hvor vi står og ligger an, hva som er bra og hva som kan forbedres.

HVORFOR MAPPEVURDERING

Evaluering - styrer læring Det er velkjent at det er eksamen som i stor grad styrer studentenes studieatferd. Den har til hensikt å teste våre kunnskaper ved studiets slutt og studenten vi da lett fokusere på å komme seg gjennom pensum. Mange satser på å pugge like før eksamen, det gjelder å stå. Det å lære stoffet kommer fort i annen rekke. Pugging gjør at man husker mye før eksamen, men så glemmer man det fort etterpå. Fokuset bør flytte seg fra undervisning til læring. Hvordan lærer man best?

Dagbladet mandag, 25 februar -02 om utdanning stod det: " Norske studenter er puggehester?, men glemmer fort" Det understreker bla. det som står ovenfor.

Høyere utdanning skal ikke bare kvalifisere profesjonelle fagmennesker og kompetente yrkesutøvere, men må også ha som mål å bidra til å utvikle selvstendige og innsiktsfulle mennesker. I dagens samfunn hvor det stadig stilles krav til endringer, økt mobilitet og internasjonalt samarbeid er kravet til samarbeidsevne, selvstendighet, tilpasning og fleksibilitet like stort som gode fagkunnskaper (St.meld. nr. 27 (2000-2001)).

Det var flere grunner til at vi ønsket oss en "ny" vurderingsform. Vi hadde en del tanker - forhåpninger før vi satte i gang med mappevurdering. Vi håpet at denne vurderingsformen ville være med på å bryte "eksamenspugget". Ønsket var at læring skulle komme i sentrum og at vi studenter ville bli mer bevist over vår egen læring. Med mappevurderingen håpet vi å stimulere til økt innsats og bedre læring. En annen tanke var at dette skulle bedre muligheten til å integrere teori og praksis.

Med mappesystemet produseres det som skal evalueres i læringsforløpet, noe som vi tror vil føre til jevnere studiearbeid. Studiekravene man produserer legger man også mer vekt på da de vil bli vurdert og ikke bare lagt til side. Mappevurdering er en god løsning for oss, da den gir rom for fleksibilitet og kan kombineres med slutteksamen eller erstatte den.

Å dokumentere det man gjør i en mappe gir mulighet å vise og å se sin egen utvikling. Bredden i kompetansen man har opparbeidet seg kan også komme til syne. Det er nemlig ikke bare produktene som skal dokumenteres, men også læringsprosessen og utviklingen.

STUDENTENES ERFARING MED MAPPEVURDERING

Så vidt vi vet er deltidsstudiet i sykepleie ved høgskolen den første høgskoleutdanning i Norge som gjennomfører mappevurdering som grunnlag for formell evaluering av studenter gjennom hele studiet." (Taasen m.fl. 2001)

Varianter av mappevurdering har lange tradisjoner innen høyere utdanning. Dette i form av prosjektoppgaver, semesteroppgaver og hovedoppgaver. Disse arbeidene har kun vært inne til godkjenning og arbeidet med dette har av mange studenter blitt sett på som ekstraarbeid.

Når vi startet opp dette studiet i 1999 ble vi presentert for noe som ble kalt et mappesystem. Hva var nå dette og hvordan skulle dette gå for seg? Det er ikke til å legge skjul på at det har oppstått en del frustrasjoner underveis knyttet til dette. Vi har ikke hatt så mye håndfast å jobbe etter, og vi har vel savnet at ting kunne vært litt mer "firkantet" enkelte ganger. Vi har hentet frem noen sitater fra medstudenter som setter ord på disse frustrasjonene:

  • "En annen ting som gjorde meg usikker i begynnelsen var at jeg opplevde at det ikke var noen faste rammer for studiet vårt. Jeg følte at studieopplegget var for diffust. Men jeg har nå, etter et år, fått tak på opplegget på studiet" (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd).
  • "...jeg hatt en del frustrasjon i forhold til studiet og det nye prosjektet vi er en del av, blant annet den nye eksamensformen. Til tross for disse frustrasjonene gleder jeg meg til å ta fatt på et nytt år." (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd)

Vi studentene ved deltidskullet 1999 har hatt stor medbestemmelsesrett i hvordan studieforløpet vårt har artet seg. Vi har fra første stund blitt tatt med i avgjørelser i forhold til utformingen av dette studiet. Studentene har sittet i prosjektgrupper og styringsgrupper. Dette har vi gjort sammen med en av våre veiledere og representanter fra den bydelen vi er knyttet til. I tillegg er allmøter vårt øverste organ der bestemmelser blir gjort. På allmøter tar vi stilling til eksamensform, tidspunkt for eksamen, organisering og tilrettelegging av undervisning osv. Vi har inntrykk av at de aller fleste av oss studenter sitter igjen med positive erfaringer i forhold til at vi har hatt stor medbestemmelse i avgjørelser knyttet til studiet. Følgende sitat illustrerer dette:

  • "Det har vært en positiv overraskelse at vi har så stor medbestemmelsesrett i avgjørelser som skal tas" (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd).
  • "Syntes det er flott at vi har hatt mulighet til å bestemme såpass mye omkring eksamen som vi har. Jeg føler at denne måten er en mer rettferdig måte å få vist hva vi kan og bli dømt deretter?" (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd).

Vi studenter har ulik bakgrunn, erfaring og kunnskap. Vi på deltid har lært å dra nytte av hverandres egenskaper i form av gruppearbeid og medstudentresponser. Det sistnevnte skal vi komme nærmere inn på senere. Vi har fra første stund hatt tilhørighet til en gruppe. Sammen med andre studenter har vi løst oppgaver som nå ligger i våre mapper. Dette arbeidet stiller krav til våre evner til å samarbeide med menneskene rundt oss. På denne måten har vi måtte lære å lytte til hverandre, stole på våre medstudenter og deres kunnskap, være kritisk og ta i mot kritikk og mye mer. Noen studenter har opplevd at det ikke alltid er så lett å jobbe i grupper, andre har veldig gode erfaringer med dette:

  • " Under arbeidet med gruppeoppgavene vi har utført og levert sammen har jeg måtte lære meg å stole på andres dømmekraft, noe jeg må innrømme at jeg har hatt store problemer med tidligere. Det tok lang tid å få gruppesamarbeidet til å fungere tilfredsstillende. Prosessen var lærerik og har gjort meg mer uredd for å hevde mine egne meninger, og også innse når det ikke er så viktig. Gruppesamarbeidet er "ingen dans på roser" (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd).
  • "Det å jobbe sammen mot et felles mål er inspirerende og det får en til å yte sitt beste" (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd).
  • "Ville jeg klare dette? Skrive oppgaver, formulere, lese, hadde jeg noe å bidra med? Redningen for meg ble gruppen. Den fungerte over all forventning og sammen klarte vi å løse de fleste problemer. En ideell måte å lære på, syntes jeg. Det å kunne diskutere med andre, få kommentarer, hjelp og oppmuntring på veien var til stor hjelp. Det var nyttig erfaring å tørre å kritisere andre for det de hadde gjort og å tåle kritikk for det man selv hadde gjort. Og sist men ikke minst, hjelp til å holde orden på hva som skulle skje når og hvor og hvordan, for med det nye prosjektet ble det stadig endringer, noe som virket veldig frustrerende" (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd).

Mappevurdering forutsetter at vi studenter tar ansvar for vår egen læring. Selvvurdering og medstudentresponser er derfor viktig elementer i mappa. Vi setter opp læringsmål før eller ved inngangen av et semester om hva vi har som målsetning i "fremtiden". Disse målene skal ved slutten av semesteret evalueres. Har vi oppnådd våre læringsmål, kunne vi gjort noe annerledes, hvilket utbytte har jeg fått av for eksempel en praksisperiode?? Dette får oss til å reflektere mer over vår egen læringssituasjon.

Vi nevnte også medstudentrespons. Vi studenter vurderer og evaluerer våre medstudenters skriftlige og praktiske arbeid altså studiekrav og også hele mappen. På denne måten har vi ikke bare ansvar for egen læring men også medstudenters læring. Vi synes det er vanskelig å gi medstudenter gode responser og tilbakemeldinger, men lærerikt. Til å begynne med følte vi oss ikke helt kompetente til denne oppgaven. På hvilket grunnlag skulle vi kunne gi en faglig tilbakemelding til en annen student? Følgende erfaringer er blitt gjort:

  • "Det å lese og kommentere andres studiekrav var nytt for meg og veldig nyttig. Jeg har på denne måten fått innsikt i medelevers arbeid og tolkinger av oppgaver og fått mange nye ideer. Jeg tro at jeg også har gitt noen" (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd).
  • "Vanskelig å ta kritikk i starten, kunne jeg stole på medstudenten var min tanke i starten- nå veldig positivt å få, positivt at en får andre synspunkter og nye innfallsvinkler som man kanskje ikke ellers ville ha fått, man kan få nye ideer, og ikke minst må man lære seg til å få kritikk" (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd).
  • "Dette opplevde jeg positivt; jeg fikk øvelse til å levere fra meg mine oppgaver til medstudenter. Dette hadde jeg sperrer for i utgangspunktet" (Deltidsstud. Kull-99. HiO. Spl.utd).

Den negative siden ved bruk av mappe har vært frustrasjonene, det var til å begynne med mye nytt og vi hadde som nevnt ikke noe håndfast å jobbe etter. Den positive siden har vært at vi har hatt stor medbestemmelsesrett og med dette har kunne ha innflytelse over egen læring. Vi har hatt mulighet til å lære av våre medstudenter i form av gruppesamarbeid og dratt nytte av hverandre i forhold til medstudentresponser. Videre mener vi at en vesentlig forskjell mellom oss med mappevurdering og studenter med tradisjonell eksamen, er at vi lærer å finne alternativ litteratur og hvor vi skal slå opp for å finne svar. Totalt sett mener vi mappevurdering er en god og motiverende læringsform.

LITTERATURLISTE

http://home.hio.no/pus/fag/prosjekt/evaluering/index.htm

Lindstöm, Lars. Portföljen som examinationsform Stockholm: HLS Förlag, Lärarhögskolan i Stockholm, Didaktikcentrum, 1997

St.meld.nr.27 (2000-2001 ), Gjør din plikt- Krev din rett, Kvalitetsreform av høyere utdanning.

Taasen, I., Jensen, K. T., Havnes, A. og Lauvås, P., Portefølje i sykepleierutdanning. UNIPED nr. 3-2000, s. 42

Oppdatert: 14. mars 2003
Redigert av: