Retningslinjer for oppgaveskriving
A. Organisering av oppgaven
1. Innholdsfortegnelse
Dette er en oversikt over oppgaven. Innholdsfortegnelsen skal svare til overskriftene i oppgaven og viser oppgavens disposisjon, kapittelinndeling og sidenummerering. Dersom det er forord og vedlegg, skal det fremkomme i innholdsfortegnelsen.
2. Tekst
Teksten omfatter:
- Innledning. Presentasjon av stoffet med dets avgrensning. Kan være første kapittel. Utdypning av oppgavens tittel med en presisering av hvilke problemstillinger som belyses, ev. også med begrunnelse. Presentasjon og definisjoner av sentrale begreper som benyttes i oppgavebesvarelsen.
- Selve tekstmaterialet, inndelt under overskrifter, ved bruk av stil 1, 2 og 3. (se Formelle krav).
- Konklusjon. Avrunding og oppsummering av oppgaven. Bør ikke være lang.
3. Referanser
- Litteraturliste
- Vedlegg som tabeller, oversikter o.l.
B. Formelle krav
1. Innlevering
Innlevering skal skje innen den tidsfrist som er fastsatt av høgskolen.
2. Omfang
Oppgavebesvarelsenes omfang skal holdes innenfor de gitte bestemmelsene i retningslinjer for den enkelte oppgave. Antall ord som er bruk i oppgavebesvarelsen må være innenfor +/- 20% av det som er oppgitt for den enkelte oppgave.
Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg inngår som tillegg til oppgavens omfang. (Disse kommer således i tillegg til det oppgitte antall ord.)
C. Oppgavetekniske forhold
Følgende retningslinjer for oppgavetekniske forhold er veiledende. Andre anerkjente retningslinjer kan også brukes. Studenten må være konsekvent i forhold til den fremstillingsmåten som velges.
1. Marg og skriveflater
|
Papirformat: |
A4 |
|
Typografi: |
«New Times Roman», skriftstørrelse 12 |
|
Marger: |
2,5 cm til venstre, 2,5 cm til høyre, 3 cm øverst (toppmarg) og 2,5 cm nederst på arket |
|
Linjeavstand: |
1,5 |
2. Forside
Forsiden skal angi oppgavens tittel og problemstilling. Tittelen skal være kort og dekkende for innholdet. Undertittel kan brukes i tillegg for å presisere emnet nærmere. Kull, type oppgave, dato, navn og/eller kandidatnummer, antall ord og veileders navn skal fremgå på forsiden.
3. Nummerering av sidene
Sidetall blir skrevet øverst på arket og midt på siden. Nummerering starter ved første kapittel. Forord, innholdsfortegnelse og vedlegg skal ikke ha sidenummer.
4. Rangering av overskrifter
For at innholdet ikke skal bli for oppstykket, blir det anbefalt at studenten ikke deler opp mer enn til fjerde rang. Forskjellen mellom rangeringen er at det i de tre første skal være dobbel linjeavstand mellom overskriften og teksten, i den fjerde begynner teksten på samme linje som overskriften. Overskriftene plasseres ut til venstre marg og ordnes på følgende måte.
Overskrifter på hovedkapittel (første rang)
Denne overskriften blir skrevet med store bokstaver og uten punktum etter. Den blir nummerert med en desimal (eks. 1.0, 2.0 osv)
Eks.: 4.0 SYKEPLEIERFUNKSJONEN
Hvert hovedkapittel starter på ny side og har en toppmarg på ca. 5 cm.
Overskrifter på kapitler av andre rang
Overskrifter på kapitler av andre rang blir skrevet med små bokstaver og punktum etter. Den blir nummerert med en desimal (eks: 4.1, 4.2, 4.3 osv.).
Eks: 4.1 Den indirekte sykepleierfunksjonen.
Overskrifter på kapitler av tredje rang
Dersom studenten trenger overskrifter av tredje rang blir den skrevet med små bokstaver og punktum etter, nummerert med to desimaler (eks: 4.1.1, 4.1.2, 4.1.3 osv.) og understreket.
Overskrifter på kapitler av fjerde rang
Overskrifter på kapitler av fjerde rang blir skrevet med små bokstaver og nummerert med tre desimaler (eks: 4.1.1.1, 4.1.1.2, 4.1.1.3 osv.).
Denne type overskrift blir sjelden brukt i mindre oppgaver.
5. Henvisninger og referanser
Det forventes at studenten henviser til primærkilder der det er mulig. Unngå gjengivelse av lange utdrag og artikler (korte sitater er bedre). Gi heller en vurdering av den litteraturen som er nødvendig for å besvare oppgaven.
I teksten
Kildene refereres fortløpende i teksten, det brukes etternavn og årstall og evt. sidehenvisning. Eksempler: Hansen (1997) sier at.... og Det hevdes at ... (Hansen, 1997).
Når det er sitat angis dette etter sitatet (Hansen, 1997, s. 10). Det settes ikke punktum før parantesen selv om setningen slutter der.
Flere forfattere. Dersom det er flere forfattere som er kilden skal alle etternavn nevnes første gang kilden nevnes. Eksempel: (Jalowiec, Murhpy, og Powers, 1984) deretter (om kilden benyttes igjen) settes (Jalowiec et al, 1984). Dersom det er mer enn seks forfattere, settes første etternavn inn fulgt av et al. Eksempel: Olsen et al (1997).
Flere kilder til samme saksforhold. Dersom det er flere referanser som nevnes som kilder til ett saksforhold, settes de alfabetisk og skilles ad med et semikolon. Eksempel: (Mead, 1964; Olsen, 1984).
Flere referanser til samme forfatter. Dersom det refereres til flere kilder av samme forfatter samtidig, settes disse i kronologisk rekkefølge og skilles med komma. Eksempel: (Martinsen, 1984, 1989, 1996).
Flere referanser til samme forfatter med samme utgiverår. Dersom det er flere referanser samme år for samme forfatter markeres dette med små bokstaver. Eksempel: (Martinsen, 1989a, 1989b). De føres også slik i litteraturlisten.
Kilden er en artikkel/kapittel i en bok. Kilden er den som har skrevet artikkelen/kapitlet og angis derfor med sitt etternavn og årstall for bokutgivelsen.
Kilden er muntlig. Bruk av muntlige kilder avtales med veileder.
Sitat. Direkte sitat på mer enn 40 ord settes med 5 anslag innrykk, enkel linjeavstand og uten anførselstegn. Sitat på 40 ord eller mindre settes i anførselstegn og skrives i fortløpende tekst. Sitat etterfølges av etternavn, årstall og sidehenvisning i parentes.
I referanse- og litteraturlisten
I en referanseliste, som gjerne benyttes på mindre oppgaver, skal bare stå de forfattere som er referert i oppgaven. En litteraturliste benyttes gjerne i større oppgaver og inkluderer all litteratur som er benyttet i forbindelse med oppgaven uansett om de er referert i teksten. Det følgende gjelder for begge typer lister.
Referansene skrives alfabetisk. Når en forfatter har flere referanser, settes først de(n) som en er eneforfatter på, deretter de hvor det er flere. Flere referanser til en forfatter starter med eldste publikasjon, deretter følger kronologisk de neste.
Formatet for skriving av referanser er som følger:
For bøker. Etternavn etterfulgt av komma, initial(er) for fornavn, etterfulgt av punktum; årstall i parentes; tittelen kursiveres, etterfulgt av punktum; utgiversted etterfulgt av kolon og navn på utgiver, etterfulgt av punktum. Alle forfattere skal stå oppført (også når det er mer enn seks!), disse atskilles med et komma. For bøker som har redaktør(er) angis dette rett etter navn(ene) og før årstall.
Eksempel:
Natvig, S. (1997). Sykepleieetikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Olsen, M. og Madsen, P. (1991). Spør i veg! Oslo: Tull forlag.
Olsen, M., Hansen, K. og Madsen, P. (red.). (1992). Spørreboka. Oslo: Tull forlag.
For artikler i tidskrift. Samme regler gjelder som for bøker med hensyn til henvisning til forfatter(e). Etter årstall følger tittelen på artikkelen, avsluttet med punktum. Tidskriftet skrives med store forbokstaver og kursiveres, etterfulgt av komma. Dersom det bare angis årgang skal denne kursiveres. Dersom det angis både årgang og nummer, skal årgang ikke kursiveres og nummer være i parentes. I begge tilfelle etterfølges angivelsen av komma, deretter sidetall for der artikkelen begynner, så bindestrek og deretter sidetall der artikkelen slutter dvs. inkludert artikkelens referanser.
Eksempler:
Kramer, M. (1969). Role models, role conceptions, and role deprivation. Nursing Research, 19, 428-438.
Alternativt:
Kramer, M. (1969). Role models, role conceptions, and role deprivation. Nursing Research, 19 (4), 428-438.
For artikler i bok. Dersom kilden er et kapittel eller artikkel i en bok, refereres først forfatteren og artikkelens tittel som i eksemplene over. Deretter skrives I: etterfulgt av redaktøren(e)s navn hvor fornavns initial(er) settes foran etternavn, de føres opp i den rekkefølge de står på boka, etterfulgt av (Red.) med punktum etter, deretter settes bokas tittel i kursiv etterfulgt av et anslag og s. og sidetallshenvisning, dvs. de sidene som artikkelen/kapitlet omfatter settes i parentes. Utgiversted og utgiver settes som i eksemplene over.
Eksempel:
Olsen, M. (1997). Jeg liker å leke. I: M. Olsen, K. Hansen og P. Madsen (red.). Spørreboka (s. 13-15). Oslo: Tull forlag.
Vevsider: Det bør ikke henvises til elektroniske kilder så lenge det finnes trykte utgaver. Grunnen til dette er at enkelte av disse kildene kan være ”flyktige”; sider kan bli flyttet eller forsvinne helt. Opplysninger om når du besøkte eller lastet ned kilden tas med.
Eksempel:
Norges astma- og allergiforbund. (17. oktober 2003). Jonas varmemaske. Hentet 25. februar 2005 fra http://www.naaf.no/aktuelt/aktuelt.jsp?id=393
For muntlige kilder. Bruk av muntlige kilder i skriftlige oppgaver inkl. hovedoppgave skal avklares med veileder. I eksamensoppgaver inkl. semesteroppgaver skal det ikke refereres til muntlige kilder.
For ikke-publiserte kilder. Kilden angis som i eksemplene over. Etter tittel og punktum, skrives arbeidssted, etterfulgt av Upublisert materiale, etterfulgt av punktum.
Eksempel:
Fagermoen, M.S. (1997). Forskning i sykepleierutdanningen - en oversikt. Oslo: Institutt for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo. Upublisert materiale.
Vedlegg
Stoff som ikke er nødvendig for oppgavens innhold, men som belyser tema, kan tas med som vedlegg. Oppgaven må da vise til vedleggene. Vedlegg nummereres (vedlegg 1, vedlegg 2 osv.) og plasseres bak i oppgaven.