Essayskriving vår 2005
ESSAYSKRIVING
Timeplaner for:
Modulen Essayskriving er utarbeidet i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Høgskolen i Vestfold.
Essayskriving utgjør 15 studiepoeng, og kan brukes både som modul i tredje år i bachelorstudiet i journalistikk og som modul i det faglitterære forfatterstudiet. Dersom modulen skal inngå i det faglitterære forfatterstudiet er det en forutsetning at den felles innføringsmodulen Tekst, medier og kommunikasjon 1 er bestått.
Mål
Studentene skal
- tilegne seg kunnskap om ulike essayistiske skrivetradisjoner og skrivestrategier
- utvikle ferdigheter i essayskriving
- eksperimentere med og prøve ut ulike skrivemåter
Innhold
Essayets historie vil bli behandlet i lys av to tradisjoner, forbundet med navnene Michel de Montaigne og Francis Bacon. Essayets to hovedformer, det informale og det formale essayet, vil bli belyst ved eksempler fra norske, nordiske og internasjonale skrivetradisjoner. Essayets plass i norsk, nordisk og internasjonal sakprosalitteratur vil bli diskutert.
Det vil også bli arbeidet med sjangerdrøftinger og med avgrensninger mot sjangre som kåseri, petit, kommentar. Essayets problematiske plassering i feltet mellom sakprosa og fiksjon vil bli belyst. Endelig vil essayets rolle i norsk og nordisk offentlighet bli diskutert: Hvorfor skrive essays i 2003?
Organisering og arbeidsmåter
Studiet organiseres i tre helgesamlinger. Under samlingene vil det være både forelesninger og seminarer. Alle studentene legger fram egenproduserte tekster til diskusjon i grupper og deltar aktivt i diskusjonen av andres tekster. Mellom samlingene blir det gitt veiledning per e-post.
Det skal leveres tre skriftlige hjemmearbeider i denne modulen:
1) et essay om essayet som sjanger
2) et essay om eget faglitterært forfatterprosjekt eller om et fritt valgt emne
3) et refleksjonsnotat knyttet til arbeidet med de to første oppgavene og til pensum
Vurdering
Hver av de tre oppgavebesvarelsene inngår i en mappe. Alle tre enkeltbesvarelser må være bestått for at modulen skal være bestått. Innlegg i mappen sendes på e-post med vedlagt fil innen fastsatt frist. Alle mapper bedømmes av intern sensor. En femtedel av mappene vurderes også av ekstern sensor, som i tillegg evaluerer sensuren. Ekstern sensor deltar i arbeidet med fastsetting av kriterier for vurderingen. Vurderingsuttrykket er bestått / ikke bestått.
Pensum
Pensum består både av primærlitteratur, dvs. ulike typer essays, og sekundærlitteratur, dvs. essayteori og analyser av essays. Pensum i denne modulen må ikke overlappe pensum i andre moduler.
Nedenfor følger liste over anbefalt litteratur som kan inngå i pensum.
Primærlitteratur
Denne delen av pensum, ca 250 sider, bestemmes av studenten i samråd med faglærer. Vi foreslår at i alle fall noen klassiske essayister blir representert i pensum, først og fremst Michel de Montaigne og Francis Bacon. Andre kunne være Mary Woolstonecraft, Charles Lamb, Henry David Thoreau. Vi foreslår også noen norske klassikere som Holberg, Vinje, Garborg, Kjær. Ellers er det opp til den enkelte student å forfølge sine interesser og komme med forslag, blant annet når det gjelder den nyere essayistikken.
Sekundærlitteratur
Denne delen av pensum skal være på ca 750 sider. Studenten setter selv sammen sitt pensum i sekundærlitteratur etter råd fra faglærer. Vårt råd er at studenten velger rundt 750 sider av de nærmere 1000 sidene nedenfor. Hovedgrunnen er pedagogisk; studentene bør ha et tilnærmet felles grunnlag i faglitteraturen. Andre titler kan allikevel erstatte enkelttitler nedenfor, men dette må godkjennes av faglærer.
Liste over anbefalt litteratur som kan inngå i pensum
Bøker:
Essayet i Norge. 14 riss av en tradisjon.
Det Norske Samlaget. Oslo 1982. 250 s.
Grepstad, Ottar: Det litterære skattkammer.
Det Norske Samlaget, Oslo 1997. Kap. 5, 6, 7 og 13. 205 s.
Et nytt forsøk? Essayistikkseminar Sundvolden 28.-29.september 1996: seminarrapport.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening , Oslo 1997. 95 s.
Bech-Karlsen, Jo: Gode fagtekster. Essayskriving for begynnere. Universitetsforlaget, Oslo 2003. 185 s.
Artikler og enkeltkapitler:
(Materiale det er vanskelig å få tak i, vil å bli å finne i et eget kompendium.)
Adorno, Theodor W.: Essayet som form. Passage. Tidskrift for literatur og kritik 28/29. Aarhus 1998. 14 s.
Bull-Gundersen, Mia: Sentrale trekk ved essayet. Kritikkjournalen 1991.5 s.
Dahl, Per: Essayet som genre. Passage. op.cit. 5 s.
Grepstad, Ottar: Sakprosaens linjer. Norsk litteraturhistorie. Sakprosa b.II. Universitetsforlaget, Oslo 1998. 105 s.
Kvalsvik, Bjørn: Om essayet.
Per Arne Michelsen (red): Sjangeroppbrudd. Cappelen/LNU, Oslo 1993. 42 s.
Longum, Leif: Å skrive essayistisk. Egil Børre Johnsen (red): Tekstens mellommenn. Norsk sakprosa. Tredje bok. Universitetsforlaget, Oslo 1997. 12 s.
Sandersen, Vibeke: Essayet - oprør og tradition. Faglig-pædagogiske småskrifter om
dansk sprog. 5. Gyldendal, Kbh.. 1975. 11 s.
Stegane, Idar: Nynorsk essayistikk. Nytt norsk tidsskrift 1/1998. 12 s.
Sørbø, Jan Inge: Filosofiske essays i samtida. Norsk Litteraturhistorie. Sakprosa b. II. Universitetsforlaget, Oslo 1998. 12 s.
Essays om essays:
Lange, Per: Om Essayets Kunst. Sandersen, op.cit. 3 s.
Recchio, Thomas E: A Dialogic Approach to the Essay. Essays on the Essay. Ed. By Butrym, Alexander J. The University of Georgia Press. Athens and London 1989. 19 s.
Sanders, Scott Russel: The Singular First Person. Butrym, op.cit. 11 s.