StudData-variabelen 1-2005

Jeg tror grunnen til at så mange sykepleiere ville valgt et annet utdannelsessted hvis de skulle ta utdannelsen på nytt, handler om akademiseringen som har vært i utdannelsen. Gjennom praksis får sykepleierstudenter et godt innblikk i hva slags type kunnskaper og ferdigheter som kreves, og det blir frustrerende når man da opplever at skolen legger vekt på helt andre ting.
For eksempel er det i utdanninga på høgskolen satt av 14 uker til to større akademsike øvelser. Den ene er gruppeoppgave med bruk av kvalitativ metode, den andre en individuell oppgave basert på litteraturstudie (hovedoppgave). Å jobbe med dette kan i og for seg være interessant nok, men det har begrenset relevans i forhold til hverdagen som sykepleier.
Samtidig som mye tid i studiet har blitt satt av til oppgaveskrivning og bruk av den kvasi-vitenskapelige sykepleieteorien, har sykdomsrelaterte faktakunnskaper blitt nedprioritert.
Tallene kan kanskje tale for seg når det sies at på HIO var gjennomsnittskarakteren i individuell fordypningsoppgave sist det ble avholdt var B, mens gjennomsnittskaraktereren i sykdomslære var D.
Jeg tror at faget trenger å legge mer vekt på å øve opp gode kunnskaper og praktiske ferdigheter hos studentene, og la de spesielt interesserte fordype seg i sykepleielitteratur og forskning ved institutt for sykepleievitenskap!

"En tredje mulighet kan være at sykepleierutdanningen i særlig grad sliter med forholdet mellom den praktiske og teoretiske delen av utdanningen"

--- her tror jeg mye av forklaringen ligger, og det er her man bør ta utgangspunkt når man skal følge opp undersøkelsen

Det er mye som kan sies om sykepleieutdanning. Noen punkter er allerede berørt i foregående innlegg. Som lærer har jeg undervist og veiledet i teoretiske tema om sykepleie og har derfor arbeidet med disse spørsmålene gjennom mange år.
Jeg tror det må forskes videre langs flere spor. Her antydes noen:
1.Det er knyttet sterke forventninger om hva sykepleie er og dermed hva en tror (forventer) en sykepleier skal gjøre. Forventninger om dette har sykepleierstudenten allerede før de begynner utdanningen. Derfor er det en sterk forventning til hva en skal lære og ikke lære (og måten det bør skje på). Denne holdningen forsterkes av andre, blant annet sykepleiere studentene møter i praksisstudiene.
2.Utdanningen forsøker å problematisere sider ved sykepleien, i den hensikt å (bl.a.) bidra til selvstendig yrkesutøvelse. Dette er svært problematisk i sykepleien, hvis denne kritikken er på tvers av den alminnelige oppfatningen.
3.Det ligger lite insitament, til selvstendighet i fagforståelse og fagutøvelse, i den alminnelig forventningen til hva sykepleie er og til hva sykepleiere gjør. Denne forventningen støttes på ulike måter, når studenten kommer ut i praksis. Her "premieres" tradisjonelle dyder knyttet til sykepleiens yrkesutøvelse.
4.Utdanningenes ambisjon om å hjelpe studentene til en klar, fagkritisk, selvstendig innstilling til egen (og andres) yrkesutøvelse, har ikke gjennomslagskraft nok og utdanningen blir derfor ikke oppfattet som særlig troverdig fra studenter eller praksisfeltets side.
5.Kritisk holdning til en yrkesutøvelse som det er knyttet så mange normative elementer til, er vanskelig, fordi det berører (igjen) manges personlige forventninger til hva en ønsker å realisere som sykepleier og til deres personlige (og faglige) identitet.
6.En utdanning som ikke møter eksterne forventninger knyttet til yrkesfeltets opplevde virkelighet, har et gedigent forklaringsproblem (i å skulle nyansere fagfeltets virkelighetsoppfatning). Dette lykkes utdanningen med, i liten grad, av ovennevnte grunner.
Det kan sies mye mer. Jeg håper SPS fortsetter utforskningen av dette. Jeg ønsker for vår del, at HiO/SU kan (fortsette å) være en god utdanning for sykepleiere.
Det er en stor faglig utfordring å gi et godt utgangspunkt for praktisk yrkesutøvelse. Men det forutsetter at manges forventninger av hvordan det best kan skje, må utfordres, slik at det kan bli bedre sammenfall mellom mål og "virkemidler".
Vi kan begynne å snakke om de skjulte forventninger - det er grunnleggende for all problemløsning. Da er det mulig å få bedre samsvar mellom ønsket en hadde om å bli sykepleier og det å kunne si at utdanningen ga et godt utgangspunkt for å utøve sykepleie.

En fjerde forklaringsmulighet er at studentene eksponeres for ulike fagsyn i løpet av utdanningen. Kritisk holning til faget er en del av utdanningen. Spørsmålet er imidlertid om spriken i fagsynet blir så stor at studentene opplever at deler av staben ikke kan stille seg bak den fagplanen man underviser etter. Dette kommer i tillegg til at praksisfeltet reiser spørsmål om utdanningen. Sykepleieforbundet har tidvis vært åpent kritisk til utdanningen. Kanskje er den skjulte delen av fagplanen en svært kritisk holdning til egen utdanning. En ny problemstilling kan da bli å undersøke de ansattes holdning til den fagplanen de underviser etter.