Studieplan - Historisk perspektiv på journalistrollen. (15 studiepoeng)
Studieplan
Historisk perspektiv på journalistrollen. Fra partimakt til markedsmakt.
INNLEDNING
"Historisk perspektiv på journalistrollen - fra partilojalitet til markedsmakt" er et 20 studiepoengkurs som går over ett semester. Studiet er ledd i masterprogrammet i journalistikk som er et samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Det kan inngå som ett av de fire obligatoriske masterkursene i journalistikk. Studiet er også åpent for studenter som tar mastergraden i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Det kan dessuten tas som et videreutdanningskurs av andre interesserte.
Studiet er poenggivende for alle som gjennomfører og består eksamen.
MÅLGRUPPE
Studiet vil egne seg spesielt for studenter og journalister som er interessert i å fordype seg i tema knyttet til journalistenes profesjonsrolle. Det har et profesjonssosiologisk og historisk perspektiv.
OPPTAKSKRAV OG KURSPÅMELDING
Studiet er åpent for studenter som tar hovedfag/mastergrad i journalistikk. Det er også åpent for studenter som tar hovedfag/mastergrad i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Studenter med fullført kandidatutstudium eller tilsvarende i journalistikk kan bruke modulen som en del av bachelorgraden, men da kan modulen ikke brukes i mastergraden for disse studentene.
Andre interesserte kan tas opp etter søknad til Avdeling JBI. Søkerne må kunne dokumentere høgere utdanning tilsvarende minimum høgskolekandidatutdanning eller tilsvarende.
Bachelorkompetanse i journalistikk eller medievitenskap er en fordel, men ikke noe absolutt krav.
MÅL
Studiet skal stimulere til kritisk journalistikk og debatt om ulike sider ved journalistrollen slik den har vokst fram over tid. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan:
- analysere journalistrollen på et profesjonsosiologisk grunnlag
- analysere framveksten av journalistrollen i et historisk perspektiv med vekt på å forstå overgangen fra en politisk definert journalistrolle til en markedstilpasset journalistrolle
- skaffe seg innsikt i hvilke journalistfaglige og sosiologiske forhold som har bidratt til
å forme journalistrollen over tid. Av slike forhold kan nevnes, fagorganisering, yrkesetikk, utdannelse teknologiske forhold og kjønnsforhold
- analysere problemstillinger knyttet til eierskapskontroll og markedsmakt
Studiets hovedfokus er på den historiske utviklingen av journalistrollen. Sentralt i analysen vil være om journalistyrket er en profesjon i den profesjonssosiologiske betydningen av ordet og hvilke grenseoppganger som kan foretas til andre yrker som informasjonsbransjen og underholdningsindustrien. Den såkalte journalismedebatten vil også danne et kritisk bakteppe for å forstå utviklingen av en moderne journalistrolle.
INNHOLD
Det vil bli satt søkelys på den historiske utviklingen av journalistorganisasjoner fra en løs laugsorganisering til moderne fagorganisasjoner Av temaene som vil bli belyst er presseetikkens plass i utviklingen av journalistrollen, og hvordan vilkårene for ytringsfrihet og pressefrihet har vært med på å definere rammebetingelsene for utøvelse av journalistikken Gjennom forelesninger og pensum vil det også bli lagt vekt på å drøfte alternative syn på journalistrollen og de teknologiske og politiske rammebetingelsene for utøvelse av journalistyrket. En annen sentral problemstilling vil være betydningen av overgangen fra å være et mannsdominert yrke til å bli et yrke der 40 prosent av yrkesutøverne er kvinner. Hvilken betydning har denne overgangen hatt for yrkesutøvelse og journalistikkens innhold? Det blir også reist spørsmål ved hvorfor så få innvandrere og ande generasjons nordmenn er representert blant journalistene.
Videre vil det bli lagt vekt på ulike historiske rammebetingelser som direkte og indirekte kan sette begrensninger på den journalistiske yrkesutøvelse. I partipolitikkenes periode kan politiske bånd og politisk lojalitet være eksempler på slik begrensning. I våre dager vil eiermakt og mulige konflikter mellom eiernes markedstilpasning og profittmotiv på den ene siden og journalistisk frihet og uavhengighet på den andre siden være eksempler som vil belyst.
ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER
Studiet er delt inn i ti forelesninger fordelt på tre helgesamlinger (fredager og lørdager). Samlingene vil være en kombinasjon av forelesning og pensumseminar med bidrag fra kursdeltakerne. Deltakerne skriver en semesteroppgave i tilknytning til kurset og presenterer sine forslag til semesteroppgaven i pensumseminaret. Inntil to studenter kan løse semesteroppgaven sammen. Karakteren blir lik for de to som skriver sammen. Semesteroppgaven bør ha et omfang på rundt 20 sider. Når to jobber sammen bør omfanget være på rundt 30 sider.
VURDERING
Semesteroppgaven har status som eksamen. Den vurderes med gradert bokstavkarakterskala der A er beste og E dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Ekstern sensor vurderer alle oppgavene sammen med intern sensor.
KURSLEDELSE
Rune Ottosen er professor i journalistikk ved Journalistutdanningen - Høgskolen i Oslo