Hva er flerkulturell kompetanse?
Får vi et flerkulturelt læringsmiljø hvis mennesker med ulik etnisk bakgrunn er samlet der? Ikke nødvendigvis. Forutsetningen er at disse menneskene har utviklet et fellesskap som er noe mer enn det hver enkelt representerer til sammen. Kulturforskjeller kan dessuten gå på tvers av etnisitet, og finnes også innenfor det som forenklet kalles norsk kultur. Enkeltmennesker er ikke flerkulturelle i seg selv, men de kan ha flerkulturell kompetanse.
Evne til selvrefleksjon er en viktig forutsetning for å utvikle flerkulturell kompetanse. Det handler også om kunnskap, og om holdninger. På gruppe- og institusjonsnivå kreves egne tiltak for å utvikle flerkulturelle læringsmiljø hvor studenter og ansatte har flerkulturell kompetanse.
Det er ingen selvfølge at migranter og deres etterkommere har større flerkulturell kompetanse enn innfødte nordmenn. Men omstilling til nye forhold og veksling mellom ulike koder kan bidra til den innsikt og de ferdigheter som kreves i et yrke hvor en skal opptre profesjonelt overfor mennesker som representerer et kulturelt mangfold. Derfor kan også utenlandsopphold og kunnskap innhentet på annen måte utenfra øke evnen til å håndtere dette mangfoldet. Å kunne forholde seg til mangfold på en fruktbar måte ut fra det situasjonen eller relasjonen krever uten å bli kulturrelativistisk, kan være en brukbar innfallsvinkel.
Begrepet flerkulturell kan være problematisk, fordi kultur kan ha forskjellig innhold i ulike sammenhenger. Internasjonalt brukes ofte begrepet mangfold (diversity). Det omfatter da både etnisitet, sosial bakgrunn, utdanning, alder, kjønn, legning, funksjonshemning, familiesituasjon osv. I noen sammenhenger må vi skille ut etnisitet, men det spørs om vi ikke gjør det også når det er lite fruktbart. I undervisningssammenheng kan det av og til være bedre å bruke begrepet ”utradisjonelle” studenter, som ikke er knyttet til etnisitet. På engelsk er det flere nyanser. Interkulturelt er for eksempel ikke helt det samme som multikulturelt. Utviklingen av flerkulturell kompetanse bør også omfatte refleksjon og bevisstgjøring om de begrepene vi bruker.
Noen svenske konsulenter som kaller seg ” Mångfald i arbetslivet ” har beskrevet veien til en ”mångfaldsorienterad organisation” i tre trinn: Første trinn er å ikke diskriminere, neste trinn er å verdsette mangfold, og tredje trinn er å håndtere mangfold som en langsiktig strategi (managing diversity). Ansvaret ligger både hos enkeltindivider og hos organisasjonen eller institusjonen. Den enkelte medarbeiders individuelle mangfold oppfattes også som en ressurs her. Det vi hos oss kaller flerkulturell kompetanse vil sannsynligvis gjennomsyre en slik organisasjon.
Ved Høgskolen i Oslo er det opprettet et eget prosjekt for å utvikle flerkulturell kompetanse blant ansatte: Kompetanseutviklingsprogram om mangfold og flerkulturelle spørsmål. Målet er å utvikle HiO til å bli et flerkulturelt studiested. Studenter og tilsatte skal lære å mestre samarbeid på tvers av kultur-grenser, og avdelinger og enheter skal kunne analysere egne utfordringer og utvikle tiltak på dette området.