Lærerutdanning og flerkulturell kompetanse
"Det er min vurdering at lærere og skoleledere mangler pedagogisk kompetanse om tospråklig opplæring", hevder Marit Gjervan i sin hovedfagsoppgave.
Utfordringer for lærerutdanningen
Kompetansebehov
Lærerutdanningene står overfor særlig store utfordringer. I den flerkulturelle skolen er det spesielle kompetansebehov. I sin hovedoppgave i Flerkulturell og utviklingsrettet utdanning ved HiO 2004, hevder Marit Gjervan at: ”Skolenes pedagogiske praksis er forankret i monokulturell pedagogisk teori. Dette preger i stor grad opplæringssituasjonen for elever med minoritetsbakgrunn”. Hennes problemstilling er: ”Hvilken pedagogisk kompetanse og hvilke kompetansebehov har lærere og skoleledere i flerkulturelle skoler med hensyn til opplæring for elever med minoritetsbakgrunn?”.
Gjervan sier: ”Det er min vurdering at lærere og skoleledere mangler pedagogisk kompetanse om tospråklig opplæring for elever med minoritetsbakgrunn”. Hennes undersøkelse viste blant annet at lærerne ved to grunnskoler med flerkulturell sammensetning av elever ikke hadde tro på at kunnskap om tospråklig opplæring og flerkulturell pedagogisk teori ville ha innvirkning på deres pedagogiske praksis. (Gjervan, M. Pedagogisk kompetanse og kompetansebehov i flerkulturelle grunnskoler. HiO- hovedfagsrapport 8/2004).
Et interkulturelt perspektiv
I en annen hovedfagsoppgave i Flerkulturell og internasjonal utdanning hevder forfatteren at flere faktorer motvirker likeverdige opplæringstilbud for etniske minoriteter. ”Elevens språk, kulturbakgrunn og oppvekstmiljø er nedvurdert i opplæringskonteksten og lærerne mangler formell flerkulturell kompetanse”. Konklusjonen er at det faglige innholdet i lærerutdanningen bør utvikles i et interkulturelt perspektiv, og en bør dessuten rekruttere lærerstudenter med minoritetsbakgrunn. (Duraturo, 2001, 91-92).
Nå er det gjort forsøk med innføring av et flerkulturelt perspektiv ved lærerutdanningene ved flere høgskoler, så en del av de nyutdannede lærerne vil kanskje være bedre rustet. Det arbeides også med tiltak for å rekruttere lærerstudenter med minoritetsbakgrunn flere steder, men antallet øker svært sakte.
Dagens lærere har imidlertid gårsdagens utdanning. Spørsmålet er da om lærerutdanningene også kan formidle forskning og påvirke praksisfeltet gjennom kontakten med praksisskoler og ved etter- og videreutdanning. Her må også NAFOs oppgaver og innsats overfor skolene nevnes.
Den felleskulturelle skolen
”Den felleskulturelle skolen. Pedagogisk arbeid med språklig og kulturelt mangfold” er tittelen på ei ny bok av An-Magritt Hauge, leder av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. ”Opplæringen skal gi identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse for alle elever i skolen. Det er dette som ligger i betegnelsen den felleskulturelle skolen. Vi skaper noe nytt og felles som inkluderer og bygger på mangfoldet i elevgruppa”. En skole er ikke flerkulturell fordi det er mange minoritetselever der, en slik oppfatning er gjerne problemorientert. En annen oppfatning av en flerkulturell skole er ressursorientert. Der endres innhold og organisering slik at alle elever blir del av et flerkulturelt fellesskap, skriver Hauge.
Lærerutdanningen er nøkkelen
Lærerutdanningen er nøkkelen til utviklingen av ”den felleskulturelle skolen”. Skolen er den viktigste arenaen for opplæring og sosialisering av barn og unge som etter hvert kan bli studenter, og senere undervisningspersonell ved utdanningsinstitusjonene. Prinsippene bak ”den felleskulturelle skolen” kan dessuten også gjelde læringsmiljøet i høyere utdanning. Vi må se utdanningssystemet i sammenheng!