Hvorfor trenger Norge førskole- og allmennlærere med minoritetsbakgrunn?
Av Sissel Østberg, dekan ved lærerutdanningen, Høgskolen i Oslo. (Foredrag for rådgivere 18.01.05)
Norge trenger førskolelærere og allmennlærere med mange typer kompetanse, blant annet: Faglig kompetanse, sosial kompetanse, endringskompetanse og flerkulturell kompetanse.
Dette ønsker vi å utvikle hos alle våre studenter, uansett etnisk tilhørighet, uavhengig av kjønn, religion, språk eller klassebakgrunn. Rent generelt vil det si at vi ønsker å rekruttere mange forskjellig typer elever fra videregående skole.
Når vi i dag har valgt å fokusere på elever med minoritetsbakgrunn er det ikke ut fra en type snillisme – det er ikke vi som skal hjelpe dem til en meningsfull utdannelse, men vi mener at denne gruppa av elever har spesielle forutsetninger for å dekke noen viktige kompetansebehov i barnehagen og i skolen.
I Oslo-skolen har mer enn 30% av elevene et annet morsmål enn norsk, og i barnehagene er det også en økende andel av elever med etnisk og/eller språklig minoritetsbakgrunn. Langt på vei dekkes disse elevenes behov på samme måte som behovene blant majoritetselevene, dvs. av den generelt dyktige førskole- eller allmennlærer. Det dreier seg om allmenne sosiale prosesser, om allmenne læringsprosesser. Noen vil derfor sikkert si: er det ikke da et blindspor å fokusere på en bestemt gruppe studenter? Spiller egentlig hudfarge, kulturbakgrunn og religion noen rolle?
Jeg skal prøve å forklare hvorfor vi ved Avdeling for lærerutdanning mener at skolen og barnehagen trenger lærere med minoritetsbakgrunn.
For det første mener vi at barnehagen og skolen i langt større grad enn idag bør gjenspeile befolkningssammensetningen. Hvorfor?
Barna trenger gode rollemodeller. De trenger å kunne identifisere seg med voksenpersoner også utenom familien, de trenger å føle at det er en sammenheng mellom barnehagen/skolens verden og hjemmeverdenene. Det dreier seg også om realkompetanse, om å språklige og kulturell kompetanse, om å bruke felles erfaringer i samhandling og læring, om å styrke den tospråklige kompetansen hos framtidige norske statsborgere.
Det dreier seg ikke minst om kommunikasjon; kommunikasjon mellom lærer og elev og mellom skole/barnehage og foreldrene.
4) Majoritetselevene og lærerne trenger å møte et kulturelt mangfold
Vi ønsker ikke en barnehage og en skole med bare kvinnelige lærere. Vi ønsker heller ikke en barnehage eller skole med bare hvite, norskspråklige lærere. Vi ønsker en kulturelt mangfoldig lærerstab og en likeverdig lærerstab, ikke et skisma mellom A og B lærere: de etnisk norske som har tatt fullverdig utdanning og tospråklige som er ufaglærte morsmålslærere eller timelærere som slenger innom av og til. Vi ønsker fullt kvalifiserte allmenn- og førskolelærere med minoritetsbakgrunn som underviser alle elevene eller er førskolelærer med ansvar for alle barna. Å få denne gruppa inn i barnehagen og skolen vil også tilføre kompetanse til majoritetsbarna og til deres foreldre.
Vi vet at det er mange skoleflinke elever med minoritetsbakgrunn. Mange av dem, og deres foreldre, er ambisiøse; de ønsker å studere, komme seg fram i verden. Medisinstudiene står ofte øverst på prioriteringslisten. Vi mener at dere rådgivere har en viktig oppgave i å spre kunnskap om både førskole- og allmennlærerutdanningen for denne gruppen av skoleflinke elever. Læreryrket har tradisjonelt liten status i mange av foreldrenes hjemland, særlig det å skulle arbeide med de små barna.
Da er det viktig å fremheve a) at norsk førskolelærerutdanning er et treårig bachelorstudium som kan bygges ut til en mastergrad. Vi tilbyr masterstudium i barnehagepedagogikk. Herfra er veien åpen til doktorgraden, som også vil bli mulig å ta på Høgskolen i Oslo . b) Allmennlærerutdanningen er fireårig, men vi tilbyr også en - og snart flere – mastergrader som man kan gå til direkte etter det tredje året (litt avhengig av hvilke fordypninger man har valgt) eller etter avsluttet allmennlærerutdanning.
I dag tilbyr vi masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning, og vi har søknad inne om å få starte masterstudium i grunnskoledidaktikk og i læring og IKT. Vår mastergrad i flerkulturell og internasjonal utdanning skulle være spesielt attraktiv for nettopp studenter med minoritetsbakgrunn. Avdeling for lærerutdanning ved HiO, har med andre ord lagt spesielt til rette for at det skal være attraktivt for studenter med minoritetsbakgrunn å ta sin utdanning her. Også på bachelornivået har vi både når det gjelder innhold og organisering lagt til rette for å profilere den flerkulturelle profilen og for å følge opp de minoritetsspråklige på en særskilt måte.
Jeg vil til slutt nevne tre tiltak som konkret viser hvordan vi arbeider med å gjøre våre to lærerutdanninger attraktive for studenter med minoritetsbakgrunn:
1.Spesielle kontaktlærere for minoritetsspråklige studenter. Kontaktlærerne har ansvar for en lite gruppe studenter som de skal følge opp både faglig og sosialt. Tilbakemeldingene fra studentene er meget gode.
2.Muligheter for å ta en praksisperiode eller et studieophold i utlandet, for eksempel i Pakistan eller Tyrkia.
3.Vi arbeider også i samarbeid med Universitet i Oslo med å utvikle tilbud i noen av minoritetsspråkene. Tanken er at dette kan tas som en valgfri del av lærerutdanningene.
Vi ønsker naturligvis alle studenter velkommen til våre to lærerutdanninger. Vi vil ha de kreative, de sosialt dyktige, de faglig engasjerte og flinke – både blant majoritets- og minoritetselevene. Men vi ønsker at dere spesielt skal motivere flere med minoritetsbakgrunn til å søke en av lærerutdanningene. Barnehagene og skolene trenger dem!