Kommunikasjonsutfordringer i forhold til studenter med utenlandsk bakgrunn
Et stort mangfold
Studenter med utenlandsk bakgrunn representerer et stort mangfold. Antallet vil variere omkring i landet, men det øker de fleste steder. Her tenker vi først og fremst på studenter med etnisk minoritetsbakgrunn som er en del av den ordinære studentmassen. Men de internasjonale studentene som etter hvert kommer fra alle verdenshjørner, stiller også krav til vår evne til å kommunisere på tvers av kulturgrenser.
Se studentene som individer
Måten vi kommuniserer på, er avhengig av vårt bilde av de vi kommuniserer med. Vår koding og fortolkning av budskap påvirkes av våre normer, holdninger, rolle og kontekst. Derfor er det så viktig at vi ser studentene som individer i stedet for å tilskrive dem visse egenskaper påvirket av en stereotyp oppfatning av gruppen vi mener de tilhører, eller kategorisering ut fra hudfarge. At vi bygger på kunnskap i stedet for fordommer, og at vi er reflekterte nok til å kjenne vårt eget ståsted og forstå det når vi mangler kunnskap. Dette er viktige forutsetninger for tverrkulturell kommunikasjon.
Minoritetsstudenter
Studenter som er etterkommere av innvandrere eller som selv er født utenfor Norden, regnes statistisk sett som minoritetsstudenter. Det er åpenbart at disse kan være svært forskjellige. Både deres bakgrunn, familiesituasjon og deres levekår kan ha betydning for studiesituasjonen og kommunikasjonen med dem. De kan ha kommet til landet som voksne, innvandret som ungdom med delvis utenlandsk skolegang, eller vokst opp i Norge i familier med utenlandsk bakgrunn.
Migrasjonsgrunnen kan være ulik, noen er traumatiserte flyktninger mens andre er arbeidsmigranter eller gjenforent med familie. Også på tvers av etnisitet eller hjemland kan det være store forskjeller i bakgrunn og tradisjoner. Foreldrenes utdanningsnivå kan variere fra analfabeter til høyere utdanning. Sammenlignet med resten av befolkningen, har innbyggere med innvandrerbakgrunn lav inntekt i gjennomsnitt, dårligere boforhold og lavere sosial status. De unge stifter ofte familie tidligere enn det som er vanlig ellers i samfunnet.
Hva er felles for studenter med minoritetsbakgrunn?
Selv om disse studentene kan være svært forskjellige, kan de likevel ha noe felles:
- Røtter i andre land/kulturer
- Tospråklige
- Møter høyere terskler, må jobbe hardere
- Kan oppleve utestengning og diskriminering
- Forpliktelser overfor familien
- Opptatt av identitet (individuell – kollektivistisk selvoppfatning)
- Ofte dårlig økonomi
- Puritansk livsstil (spesielt jenter)
Asymmetrisk kommunikasjon
I all kommunikasjon er det to parter, og den ene parten i forholdet til studentene er de ansatte, eller oss selv. De ansatte har definisjonsmakt og forvalter regler og goder, og kompetansemakt innenfor utdanningen. Kommunikasjonen mellom ansatte og studenter er asymmetrisk, og maktfordelingen påvirker kommunikasjonen.
I forhold til minoritetsstudenter representerer de ansatte dessuten en dominant kultur. Dette kan medføre at det moraliseres mer. Slik er det i Norge! (og her er alt bra). Asymmetrien blir enda sterkere i forhold til studenter som er oppdratt til å respektere autoriteter.
Sosialt klima
Vi påvirkes av diskursene i offentligheten, og av toneangivende holdninger i egen institusjon. En generell stigmatisering av grupper i media og den sosiale kommunikasjonen i storsamfunnet kan bli en metakommunikasjon som påvirker alle parter. Det kreves en lokal innsats for å skape et inkluderende læringsmiljø med aksept for mangfold og annerledeshet. Bevisstgjøring, innhenting av kunnskap og en ekstra innsats kan forbedre kommunikasjonen med ulike studentgrupper og mellom studenter, både på individplanet og på gruppe- og institusjonsnivå.
Hva er avgjørende for god kommunikasjon?
”For i sannhet at kunne hjælpe en anden, må jeg forstå mer end han – men dog først og fremmest forstå det han forstår. Når jeg ikke gør det, hjælper min merviden ham slet ikke”. (Søren Kierkegaard, 1859).
”An egocentric attitude, the inability to see reality from the viewpoint of others, is the biggest communication barrier”. (Andreas Fuglesang, 1982. About understanding. Ideas and observations on cross-cultural communication. Uppsala, Dag Hammarskjøld Foundation).
I møte med minoritetsstudenter eller internasjonale studenter, tar vi gjerne våre systemer og ordninger for gitt. Vi glemmer at studentene kan ha forventninger eller oppfatninger basert på andre erfaringer enn våre.
Noen konkrete utfordringer
En god del av studentene er kommet til landet som voksne. Ved HiO gjelder dette for eksempel over tredjeparten av minoritetsstudentene, som i år utgjør totalt ca 1200 personer på Bachelornivå. Det gjelder naturligvis også de internasjonale studentene.
Det gjelder å ta utgangspunkt i studentens førforståelse for å komme videre med kommunikasjonen. Dette gjelder alle studenter, men det er enda viktigere i forhold til studenter med utenlandsk bakgrunn.
Noen av dem som er oppvokst i andre land kan være vant med en forhandlingskultur. De har kanskje ikke forstått at det offentlige systemet her er basert på regler i stedet for relasjoner. Det tar tid å forstå dette.
På den andre siden er mange studenter med utenlandsk bakgrunn oppdratt til å respektere autoriteter. De opplever det som respektløst å komme med motforestillinger overfor læreren, i forhold til læreboka, eller kreve noe for seg selv. De sier ikke fra om de ikke forstår. Dette taper de på i lengden, og det er viktig at disse blir sett og får hjelp til å lære seg nye strategier.
Vi er gjerne utydelige fordi vi ofte tar våre systemer og krav for gitt, så vi må lære oss å forklare spilleregler, forventninger, arbeidskrav og framgangsmåter tydelig. Det må også settes grenser, men da bør det gis en begrunnelse som studenten forstår. Som regel er det dessuten rom for større fleksibilitet fra vår side.
Vi kan komme i skade for å innta en forsvarsposisjon på vegne av en idealisert forestilling om det norske og våre ufeilbarlige systemer. Vi behøver ikke gjøre systemene til en personlig sak, vi skal bare forvalte reglene. Våre systemer eller undervisningsopplegg er ikke nødvendigvis de beste i verden.
Vår flerkulturelle kompetanse utfordres mer når kommunikasjonen ikke dreier seg om regler, men bygger på verdier. Men vi bør være forsiktige med å skylde på kultur, det kan misbrukes av begge parter. Noen felles verdier må uansett gjelde alle.
Det må brukes litt ekstra tid og ressurser på kommunikasjonen med studenter som ikke er kjent med kodene og systemene. Det er også viktig at tonen ikke er nedlatende eller moraliserende. Den non-verbale kommunikasjonen avslører våre holdninger og reaksjoner, ofte uten at vi er klar over det.
Språk kan være en barriere for noen. Kanskje blir det en større hindring enn nødvendig fordi lærere og andre kan bli mer opptatt av det formelle ved språket enn av det studenten ønsker å formidle. En må også ha vilje til å forstå, og kommunikasjon er mer enn språk.
Det er en tendens til at minoritetsstudenter automatisk kobles til språkproblemer. Det gir en uheldig stigmatisering. Internasjonale studenter er i en annen situasjon enn minoritetsstudentene. Men mange av dem må kommunisere med engelsk som fremmedspråk. Det stiller også en del krav til ansatte og medstudenter.
Vi kategoriserer gjerne studenter som minoriteter uten at det har noen hensikt, og dette påvirker kommunikasjonen på begge sider. Alle studenter ønsker i størst mulig grad å være alminnelige studenter og bli oppfattet som individer med sin egen personlighet. Det må bli alminnelig å være annerledes hvis målet er mangfold.
Noen studenter har spesielle behov og trenger ekstra støtte, men dette kan være felles for studenter uavhengig av etnisk bakgrunn. Behov som er spesielt relatert til minoritetsbakgrunn skal ikke oversees, men hensynet til slike behov bør ideelt sett inngå i ordinære tiltak og i all undervisning, informasjon og studentveiledning. Det kan likevel være nødvendig med en funksjon som overvåker at de spesielle behovene blir ivaretatt, og veileder de som skal sørge for en inkluderende praksis. For de internasjonale studentene finnes det som regel egne veiledere.
Det er påvist gjennom forskning at etnisk diskriminering er et generelt problem over alt i samfunnet, og vi må regne med at det også rammer en del av våre studenter. Dette har vi tatt opp i en egen artikkel.
Ida Marie Andersen
Til forsiden 2-2005