Etnisk diskriminering i høyere utdanning
Målrettet utvikling av flerkulturell kompetanse kan forebygge diskriminering. Men det er også behov for egne tiltak for å oppdage og stoppe diskrimineringen.
Kartlegging av tiltak
Senter mot etnisk diskriminering (SMED) har sendt et spørreskjema til utdanningsinstitusjonene for å kartlegge tiltak mot etnisk diskriminering. Dette gir en viktig påminnelse om hva som burde gjøres.
Følgende spørsmål er stilt:
- Har deres institusjon erfaringer med hensyn til spørsmål om etnisk diskriminering?
- Har deres institusjon skriftlige føringer i forhold til etnisk diskriminering? (Retningslinjer, policy dokument, tiltak nevnt i styringsdokument, annet)
- Omfatter disse føringene forhold knytet til ansatte så vel som studenter?
- Flere utdanningsinstitusjoner har erklært seg selv for rasismefrie- eller diskrimineringsfrie soner. Gjelder dette også deres institusjon?
- Har deres institusjon et kontor eller en kontaktperson som håndterer klager om etnisk diskriminering?
- Hvordan ville deres institusjon gå frem dersom en student eller en ansatt fremla klage om etnisk diskriminering?
- Har deres institusjon igangsatt tiltak for å forebygge etnisk diskriminering?
- Jobber deres institusjon aktivt med å rekruttere flere studenter med etnisk minoritetsbakgrunn?
- Jobber deres institusjon aktivt med å rekruttere flere med etnisk minoritetsbakgrunn til akademiske stillinger?
Åpenlys eller skjult diskriminering
Den viktigste oppgaven å begynne med, er å diskutere hva etnisk diskriminering kan dreie seg om, og sette opp noen kriterier for dette. Åpenlys diskriminering på grunnlag av etnisk minoritetsbakgrunn forekommer sannsynligvis sjelden. Indirekte, skjult eller ubevisst diskriminering kan forekomme oftere. Likeverdig behandling er et viktig stikkord. Det kan av og til bety særtiltak for å kompensere for ulike forutsetninger eller underrepresentasjon.
Enkelte undersøkelser har vist at minoritetsstudenter utestenges fra kollokviegrupper, blir oversett eller møter forventninger basert på fordommer. Mye tyder på at disse studentene er ekstra utsatte for ubehagelige ytringer eller fordomsfull behandling når de er ute i praksis som hører med til en profesjonsutdanning. Det kan være nyttig å undersøke hvordan studentene selv opplever sin studiehverdag. Etnisk diskriminering foregår ofte skjult for den som ikke rammes. Signalene oppfattes ofte bare av de involverte.
Opplevd eller påstått diskriminering
Hva er faktisk diskriminering, og hva oppleves eller fortolkes som diskriminering? Noen har opplevd så mye trakassering og diskriminering at de er blitt overfølsomme, og kanskje fortolker for mye som diskriminering eller rasisme. Utydelighet om regler og systemer kan skape usikkerhet og feiltolkninger, særlig for dem som er kommet til landet som voksne. Det tar tid å forstå systemer som er basert på regler og mindre på relasjoner.
Opplevd diskriminering som er ubegrunnet kan muligens delvis forebygges gjennom større tydelighet og ekstra tid til veiledning. På den andre siden kan en ikke se bort fra at enkelte studenter eller søkere kan bruke beskyldninger om rasisme og diskriminering som et middel til å oppnå noe, eller som en forklaring på et nederlag. Uansett er det viktig for alle parter at saksbehandleren eller læreren forstår hva det kan dreie seg om og er i stand til å håndtere dette på en saklig måte.
Undersøkelser og handlingsplan
UDI har utgitt to rapporter om rasisme og diskriminering i Norge, og Regjeringen har lagt fram "Handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002-2006". Disse dokumentene viser hva som kan regnes som etnisk diskriminering, og hvilke mottiltak det arbeides med. Her må også utdanningsinstitusjonene ta sin del av ansvaret, både ved å kvalifisere studentene til å arbeide i et flerkulturelt samfunnn, og ved å kvalitetssikre læringsmiljøet ut fra en likeverdig ikke-diskriminerende praksis.
Etnisk diskriminering på dagsorden
Hvordan vet vi om det foregår etnisk diskriminering, og i hvilket omfang og på hvilken måte? Hvordan kan dette forebygges? Kanskje er det like viktig å ha en klageinstans for diskriminering som for eksamenskarakterer? Å sette temaet på dagsorden kan i seg selv virke bevisstgjørende, og dermed forebyggende.
Ny diskrimineringslov er nylig vedtatt. Et nytt Likestillings- og diskrimineringsombud skal arbeide med likestilling og diskriminering i forhold til kjønn, etnisitet og religion. SMED skal nedlegges og deres virksomhet vil inngå i den nye ombudsfunksjonen. Dette skal iverksettes fra 1. januar 2006.
Ida Marie Andersen
Til forsiden 2-2005