Demokrati og tro på Habermas-seminar

De om lag 150 fremmøtte fikk høre tre forelesere, alle fra SPS, som fokuserte på henholdsvis demokratiske dyder, tro i det sekulariserte samfunn, og Habermas’ syn på den internasjonale orden.

I boka diskuterer Habermas blant annet hva som kreves av borgere som skal leve sammen i et pluralistisk samfunn og dermed vilkårene for en fungerende demokratisk rettsstat. Han stiller dette spørsmålet i forhold til religionens nye politiske betydning og drøfter dessuten sjansene for utviklingen av en kosmopolitisk ordning, en forfatning for verdenssamfunnet.

Demokrati, tro og konstitusjon

Seniorforsker Anders Molander ga i sin forelesning ”Offentlig fornuft og demokratiske dyder” en presentasjon av Habermas’ demokratioppfatning på bakgrunn av Kants idé om den offentlige bruken av fornuft. Han diskuterte hvilke krav denne oppfatning stiller til borgerne og tok opp forholdet mellom religiøse og sekulære borgere.

Professor Harald Grimen fokuserte på tro og religion med forelesningen ”Tro og viten i det sekulariserte samfunn”.

– Det mest interessante i Habermas’ diskusjon av religion er ideen om post-sekulære
samfunn. Men tilnærmingen hans til religion er noe snever, i og med at han først og fremst diskuterer religion som system av trosoppfattinger, og ikke som praksis eller som sosial organisasjon. Tanken hans om at religiøse oppfattinger må gjennom det han kaller "reddende oversettelse" er vanskelig å forstå. Hva er det en skal oversette fra, spør professor Grimen.

Temaet for professor Erik Oddvar Eriksens forelesning var ”Konstitusjon for et pluralistisk verdenssamfunn”.

– Habermas deler kosmopolittenes syn om at det er en presserende oppgave å temme den internasjonale orden gjennom utviklingen av folkeretten i retning av en overnasjonal forpliktende rettsorden. Det er imidlertid ikke snakk om en verdensstat eller en ubegrenset kosmopolitanisme. Verdensborgerne har ikke mye felles unntatt deres humanitet. Derfor gjør Habermas seg til talsmann for et flernivå styringssystem hvor nasjonalstatene inngår i regional sammenslutninger av modell av EU og et reformert FN som bygger på prinsippet om en verdensinnenrikspolitikk uten verdensregjering, sa professor Eriksen.

Banebrytende teoretiker

I november i år ble Jürgen Habermas tildelt Holbergs internasjonale minnepris. Prisen tildeles for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Fagkomiteen, bestående av internasjonalt anerkjente forskere, begrunnet årets tildeling slik: ”Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett (…). Habermas har på avgjørende vis bidratt til forståelsen av rasjonalitet, etikk, legitimitet, offentlig meningsutveksling, modernitet, det post-nasjonale samfunn og europeisk integrasjon”.

[Tekst og foto: Cathrine Magelssen]

Les mer

• Zwischen Naturalismus und Religion. Philosophische Aufsätze (Suhrkamp 2005)
• Senter for profesjonsstudier (SPS)
• Holbergprisen (Ludvig Holbergs Minnefond)
• Habermas' vitenskapelige produksjon (Dagbladet)
• Innleggene fra seminaret vil bli publisert som SPS arbeidsnotater om kort tid