Flere studenter med minoritetsbakgrunn
Illustrasjonsbilde: Ellen Lorentzen
Vel hundre personer som tar enkeltfag til bachelorgraden for tospråklige faglærere kommer i tillegg.
Minoritetsstudenter er her definert som studenter født i et land utenfor Norden, eller studenter med foreldre født i tilsvarende land. Denne registreringen av studenter med og uten utenlandsk bakgrunn er nødvendig for å kunne se om etniske minoriteter deltar i høyere utdanning på linje med majoriteten.
Vi får også opplysninger om studievalg og skjevfordeling ved ulike profesjonsutdanninger. Dette er viktig bakgrunnskunnskap som er nyttig for rekrutteringsarbeidet. Målet er at studentene ved HiO skal avspeile sammensetningen av befolkningen i høgskolens nærområde, og det er enda et stykke igjen før dette er oppnådd.
Samtidig må en være klar over at flere kriterier kan vise ulikheter og likheter på tvers av skillet mellom etniske minoriteter og majoriteten blant studenter. Det kan dreie seg om alder, kjønn, funksjonshemning, økonomi, familieforpliktelser med mer, eller gjennomføring, frafall, karakternivå og sysselsetting etter endt utdanning.
Noen av disse variablene kan undersøkes nærmere ut fra studentregisteret hvor utenlandsk bakgrunn er lagt inn. Andre variabler er ikke med i studentregisteret og må eventuelt undersøkes gjennom kvalitative undersøkelser. Uansett er det viktig at en ikke i alle sammenhenger bare ser etter forskjeller mellom studenter med henholdsvis minoritets- og majoritetsbakgrunn, selv om det er denne dimensjonen vi undersøker her.
Fordeling på utdanninger og studievalg
Andelen minoritetsstudenter avspeiler ikke nødvendigvis antallet, siden antall studieplasser varierer mye mellom utdanningene. Samme antall studenter vil derfor utgjøre forskjellig prosentandel ved små og store utdanninger. Andeler ved ulike studieprogram er vist grafisk nedenfor. Den store variasjonen i andeler viser forskjeller i studievalg mellom studenter med og uten minoritetsbakgrunn. Opptakskrav og hard konkurranse om opptak ved enkelte utdanninger kan også påvirke fordelingen.
Avdeling for ingeniørutdanning har flest studenter med minoritetsbakgrunn samlet, både i andel og antall. Totalt er det over tre hundre minoritetsstudenter ved avdelingen.
Avdelingene for henholdsvis sykepleierutdanning, helsefag, og økonomi, kommunal- og sosialfag har vel to hundre minoritetsstudenter hver.
Av alle enkeltutdanninger ved høgskolen, skiller sykepleierutdanningen seg ut med absolutt flest minoritetsstudenter. Andelen blir bare bortimot gjennomsnittlig fordi det er mange studenter der totalt. Dernest er det økonomi og administrasjon / revisjon som har størst antall. Dataingeniør kommer litt foran bioingeniør, reseptar og førskolelærerutdanning, som har omtrent like mange hver. Deretter kommer bygg- og elektroingeniør.
Det mest negative funnet er en liten nedgang fra forrige studieår ved allmennlærerutdanningen og journalistutdanningen. Det kan tenkes at karakterkrav ved allmennlærerutdanningen kan ha medvirket til en nedgang der. Ved journalistutdanningen er det relativt få studieplasser, hard konkurranse og få studenter med minoritetsbakgrunn. Ved faglærerutdanning i formgiving har det vært en økning, selv om det fortsatt dreier seg om ganske få minoritetsstudenter.
Fordelingen av minoritetsstudenter ved høgskolens utdanninger følger stort sett samme mønster som tidligere år, og små svingninger behøver ikke bety noe over tid. Men nettopp for allmennlærer- og journalistutdanningen er det ønskelig med en økning i både andel og antall minoritetsstudenter. Ved årets opptak er det innført en kvote på fem studenter med minoritetsbakgrunn for journalistutdanningen.
Minoritetsstudenter velger litt mindre tradisjonelt
Det er en tydelig forskjell på kjønnsfordelingen mellom minoritetsstudentene og de norskættede studentene. Blant de norskættede er ca 70 prosent kvinner, mens 60 prosent er kvinner blant minoritetsstudentene. Det er en større andel minoritetsjenter som tar en ingeniørutdanning. De sprer seg på flere program, mens norskættede jenter samler seg på kjemi. Men dette endrer ikke den sterke mannsdominansen ved ingeniørutdanningene. Minoritetsjenter velger også i noe større grad økonomi og administrasjon / revisjon enn sine norskættede medsøstre.
Dette betyr at det er 40 prosent menn blant minoritetsstudentene, og 30 prosent blant de norskættede studentene. Det gir særlig tydelig utslag ved sykepleierutdanningen, hvor det er 10 prosent flere gutter med minoritetsbakgrunn som velger sykepleie enn det er blant de norskættede. Det samme gjelder ved bioingeniør- og reseptarutdanningene. Ved førskolelærerutdanningen utgjør imidlertid kvinnene rundt 90 prosent uavhengig av bakgrunn. Ved allmennlærerutdanningen er det færre minoritetsstudenter enn ved førskolelærerutdanningen, men andelen gutter er litt høyere enn for majoriteten.
Faglærerutdanningen for tospråklige lærere
Dette er et nytt studieløp for morsmålslærere og tospråklige faglærere uten godkjent lærerutdanning, som åtte høgskoler samarbeider om. Studentene tar enkeltfag etter behov ved siden av en jobb i skolen for å få en bachelorgrad, som eventuelt kan påbygges til godkjent lærerutdanning. Ved HiO er det nå 71 studenter som tar pedagogikk og 45 studenter som tar samfunnsfag innenfor dette studieløpet. Disse er ikke inkludert i statistikken som omtales her.
Bra, men ujevnt ved masterstudiene
I alt 319 studenter på masternivå semesterregistrerte seg. Antall masterstudenter har økt totalt. Men antall minoritetsstudenter som tar en mastergrad har økt litt mer, slik at det også er en liten økning i deres andel, fra 16 til 18 prosent.
Det er flest ved masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning. Ved masterstudiet i nettverks- og systemadministrasjon har nesten halvparten minoritetsbakgrunn. Ved de andre mastergradsstudiene er det bare noen få ved hvert studium. I forhold til antall studieplasser er det påfallende få minoritetsstudenter ved masterstudiene i bibliotek- og informasjonsvitenskap og i sosialt arbeid.
Spørsmål til alle studenter
Alle studenter fikk spørsmål om de selv og deres foreldre er født i Norden. Alle måtte svare, men det var mulig å reservere seg. Bare 6 prosent av de registrerte ønsket ikke å gi noen opplysninger om norsk eller utenlandsk bakgrunn. De norskættede kunne ganske enkelt velge Ja som svaralternativ. Derfor kan vi isolere studenter med norskfødte foreldre som sammenligningsgrunnlag, i stedet for å referere til en majoritet som omfatter alle studenter. Det ble ikke stilt spørsmål om etnisitet eller landbakgrunn.
8296 studenter fra bachelorprogrammene semesterregistrerte seg. Faglærerutdanningen for tospråklige lærere og videreutdanninger er ikke inkludert her. De som hadde utenlandsk bakgrunn ble spurt om botid, for å finne ut hvor de har skolegangen sin fra. I gjennomsnitt er ca 38 prosent kommet til Norge som voksne, mens de som har hele eller deler av skolegangen sin fra Norge utgjør til sammen ca 62 prosent. Det er imidlertid en påfallende forskjell mellom utdanninger. Sykepleierutdanningen skiller seg ut med omtrent halvparten som er kommet til landet som voksne, mens dette gjelder under 30 prosent for minoritetsstudenter ved Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag. Ved de andre avdelingene er andelen ankommet som voksne nærmere gjennomsnittet.
Fordeling etter botid for studenter med minoritetsbakgrunn(bachelorstudenter)
|
Jeg er født i Norge, men foreldrene mine er født utenfor Norden |
24 % |
|
Jeg kom til Norge før jeg var ferdig med ungdomsskolen |
29 % |
|
Jeg kom til Norge etter ungdomsskolen og tok videregående her |
9 % |
|
Jeg kom til Norge som voksen |
38 % |
|
100 % |
Bachelorstudier - fordeling av minoritetsstudenter
 |
[ Ida Marie Andersen ]
Leserkommentarer til artikkelen
Autorisasjon
Avd. HF har også noen minoritetsspråklige studenter som tar sin autorisasjon i Norge ved HiO.
Slike studenter har allerede tatt hele eller deler av sin utdanning i hjemlandet og vil da være et relativt fast innslag ved de nevnte utdanningene. Så lenge dette er påkrevd av myndighetene og NOKUT.
Vi er på rett vei, men...
Takker for fin informasjon om en viktig side ved utviklingen av den flerkulturelle høgskolen. Stusser likevel på oppsummeringen som er gjort når det gjelder fordeling på utdanninger og studievalg: Her fokuseres det primært på det faktiske antallet studenter med minoritetsbakgrunn, heller enn på den relative andelen på et studium. Ut fra andel, er tallene skuffende lave for viktige profesjonsutdanninger for utviklingen av en flerkulturell velferdsstat. Tenker da særlig på lærerutdanningene, sykepleierutdanningen og flere av helsefagene.
Det virkelig gledelige i bildet er økningen på ingeniørfagene. Her har man tydeligvis lykkes med å bli attraktive studiemiljø for alle i årskullene, og i å holde på studentene. Ser fram til videre diskusjoner om hva vi kan gjøre bedre for at rekrutteringen til alle profesjonsutdanningene i større grad avspeiler det menneskelige og kulturelle mangfoldet som skal gi vekst og utvikling på alle arenaer i årene framover.
Andel og antall
Det har vært et poeng å få fram både andeler og antall, for det ene blir ufullstendig uten det andre. Andeler er også klart framstilt i den grafiske figuren. Jeg er helt enig i at det er mange utdanninger som har alt for få studenter med minoritetsbakgrunn, både i antall og andel, ut fra målet om å avspeile befolkningen i nærområdet til HiO. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at de studentene vi har blir ivaretatt og lykkes, slik at de kan bli gode rollemodeller for andre i sitt miljø. Derfor trenger vi også mer kunnskap gjennom systematiske undersøkelser blant minoritetsstudentene og om læringsmiljøet.
Mange steg i riktig retning
Flott av begge overstående perspektiver er med:
1. Antall minoritetesstudenter generelt
2. Antall studenter i et bestemt fag eller/utdanning
At karakterkravene er høynet er en interessant påstand som kan danne utgangspunkt for videre studier. Det kan være en av mange og sammensatte årsaker. En av dem er at læreyrket har lav status. En annen er at det er et område som er dominert av kvinner ( på godt og vondt). En annen årsak/eller del av en sammenheng er at læreutdanningen mangler en transnasjonal profilering, dvs at morsmål teller og kan studeres sammen med tospråkelig opplæring, at verdenshistorie er og kommer alltid til å være aktuell, at det legges opp til både felles og valgfrie fag. En annen årsak kan være at læreren i Norge på barneskolen har ansvar for alle fag, i sterk kontrast til land i Latinoamèrica ( Chile for å neven noen siden jeg er derfra) der lærere har profesjonsutdanninger med fordypning i bestemte fag, er del av fagforum og underviser i sitt fag på ulike klassetrinn. En klasse på 35 elever har 6 lærere. Alle med fordypning i faget de underviser.
Når vi nå har en antakelse om at karakterkrav kan være en av mange årsaker til det lave antall studenter med minoritetsbakgrunn på allmennlærerutdanning, gjelder det å satse fra forskole av på læringstartegier som gjør at minoritetsbarn i enda større grad kan få gode karakterer på skolen( i forskolen, i barneskolen, på videregående skole) . Per i dag vet vi, blant annet takket være studiet til Svendsen, at barn med filipinsk bakgrunn lykkes i skolen. Det samme gjør barn generelt som er vokst opp med bøker i hjemmet. Det er i tillegg eksempler på skoler der barn lykkes uansett: det gjelder Wahl skole og Tøyen skole. Mye pga systematisk jobbing og anvendelse av den kunnskapen som forkskning sier er det beste: morsmål og tospråkelig fagopplæring. I tillegg til dette handler det også om gode ralsjoner mellom lærere og elev. Med alt dette i mete mener jeg vi kan gjøre valg i dag som kan endre dette bildet i nærmeste år. Noen av tiltakene kan oppsummeres slik:
1 Gjøre det ataktivt for menn å søke
2 Ta med transnasjonale perspektiv i studiene
3 gi større mulighet til fordypning
4 Annerkjenn morsmål og tospråkelig opplæring som en kompetanse den flerkulturelle skole i Norge trenger og vil trenge i all overskuelig fremtid.
5 Gjør utdanningene kjent og annerkjent i samfunnet
6 Jobb systematisk for at barn med minoritetsbakgrunn lykkes i skolen på linje med minoritetetsbarn fra ressursterke familier.
7 Omstrukturèr skolen slik at det faglige blir mer vektlagt og lærere ikke skal stå alene med så mange oppgaver (faglige og sosiale)
Solidarsik hilsen fra JZ
Tiltak 8, 9 og 10...
8.Legge større vekt på Fagdidaktikk og på kritisk flerkulturell og interkulturell pedadogikk.
9. Finne frem til nye og dynamiske måter å lære på i flere læringsrenaer
10. Gi rom for mennesker som er flinke i områder som musikk, kunst, dans. Mestring på et område gir selvfølelse til å gå over på andre områder.
11 Tverrfaglighet
12 Lær å lære teknikker
13 Kosthold og livsglede ved å innføre varm lunch for alle ( barn og lærere )
14 lengre skoledag, men leksefri til gjengjeld.
15 samarbeid med kulturinstitusjoner for rabattordninger slik at barna får i lekse i å nyte livet og lære av det/glede seg over det etter en lang og lærerik skoledag.