SPS-kronikk nr. 2 - 2006
NY KUNNSKAP SKAPER NYE UTFORDRINGER
Professor Per Nortvedt, Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo/
Professor II, Senter for profesjonsstudier
For at profesjonene skal ivareta sitt samfunnsoppdrag og humanismen i sin utøvende virksomhet trengs en kontinuerlig og levende debatt om profesjonenes rolle og funksjon, skriver Per Nortvedt. [Foto: Cathrine Magelssen]
Medisinsk forskning og behandling er preget av forandringer som vil få stor betydning for både profesjoner og pasienter. Nye teknologiske muligheter i medisinen utfordrer ikke bare etablerte kunnskapsmonopol, det reiser også viktige profesjonsetiske spørsmål som bør drøftes.
Sprenging av profesjonsgrenser
Jeg var nylig på et tankevekkende foredrag med Professor Erik Fosse, leder for Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet. Fosse skisserte en rivende utvikling av medisinsk kunnskap som vil få stor betydning for profesjoner og pasienter i framtidens medisin og helsevesen. Nye metoder innen for eksempel datastyrt kikkhullsteknologi og robotteknologi fører til at røntgenleger og indremedisinere tar kirurgens plass. Sykepleiere utdannes til å ta seg av spesialiserte kirurgiske inngrep. Nye yrkesgrupper rykker inn. Matematikere, fysikere og ingeniører inntar en sentral plass i teamet rundt pasientene. Spesialisthelsetjenesten står overfor en kunnskapsmessig og industriell revolusjon som ikke bare vil skape nye og uante muligheter for spesialisert behandling av sykdom. Utviklingen av framtidens helsevesen vil også sprenge gamle profesjonsgrenser og kunnskapsmonopol. Når røntgenlegen blir behandler, må han også lære å prate med pasienter, gå visitt og vise pasienten en helhetlig omsorg. Når sykepleiere spesialiseres til å utføre kirurgiske inngrep overtar de også et ansvarsområde for behandling av sykdom som er fjernt fra de pleie og omsorgsfunksjoner yrket tradisjonelt er assosiert med.
Sykehuset - en produksjonsbedrift
Hvilke utfordringer reiser seg i lys av Fosses perspektiver? Vi ser at tradisjonelle sykehus i økende grad blir produksjonsbedrifter med et fokus på spesialisert høyteknologisk behandling av de sykeste, der resultatmålene i økende grad verdsettes ut fra økonomiske og inntjeningsmessige kriterier. Dette representerer en radikal forskyvning av helseprofesjonenes faglige og verdimessige mål. Sykehusene har historisk ikke bare hatt et behandleransvar overfor pasientene, men også et ansvar for ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov, pleie og omsorg. I dag er helhetlig pleie og omsorg med tid til kommunikasjon, samtale og ivaretakelse av sosial og psykisk støtte i møtet med den syke i stor grad blitt en salderingspost i sykehusene. Det er primærhelsetjenesten innenfor kommunene som i framtiden vil måtte overta en slik totalomsorg for det syke mennesket. Men dette er en kommunehelsetjeneste som ikke i tilstrekkelig grad er utrustet til å ta dette ansvaret, hverken personellmessig eller med hensyn til kvalifisert fagkompetanse. En stor utfordring for den moderne helsetjenesten vil derfor være å ivareta omsorgen for det syke mennesket innenfor en behandlingsvirkelighet som blir stadig mer oppsplittet og produksjonsorientert.
Svekkelse av kunnskapsmonopol
Profesjonene vil ikke forsvinne i framtidens helsevesen, men maktbastionene til de klassiske profesjonene vil brytes ned ved økende spesialisering og inntog av nye aktører innen behandling og sykdomsdiagnostikk. Det vil i økende grad komme krav om offentlig kontroll og innsyn, og krav til resultatsikkerhet vil skjerpes. Men ny kunnskap vil også vanskeliggjøre innsyn, fordi denne i tiltakende grad blir så spesialisert og fragmentert. Det er allerede nå en vanskelig oppgave å koordinere ulike instanser og behandlingsledd i helsetjenesten, mellom 1. og 2. linjetjenester og mellom offentlige og private aktører på markedet. Videre vil kunnskapen demokratiseres. Pasienter og pårørende vil stille krav om økt medbestemmelse, innflytelse og kontroll med kunnskapens anvendelse. Tiltakende rettighetsfesting, en opplyst og informert offentlighet vil virke i samme retning. En stor utfordring for moderne profesjoner vil derfor være svekkelse av kunnskapsmonopol og makt, gitt at dette er i brukere, pasienter og samfunnets interesse.
Debatt om profesjonenes rolle
Det vil også være en stor utfordring for profesjonene i framtiden å leve opp til en fundamental profesjonsetisk innsikt: Ny teknologi kan se og diagnostisere sykdom, men ikke med et blikk som er omtenksomt og vart for pasientens ve og vel. Teknologien er virksom i behandling av sykdom, men ikke med håndens varsomhet eller kommunikasjonens tillitskapende virkning. For at humanismen skal ivaretas i behandling av klienter, bruker og pasienter, trengs profesjoner som kan kombinere høy faglig og teknologisk kompetanse med medmenneskelighet og medfølelse. Profesjonenes samfunnsoppdrag må realiseres av fagutøvere som ikke bare har den nødvendige faglige innsikt, men også etisk dannelse og skjønn. For at profesjonene skal ivareta sitt samfunnsoppdrag og humanismen i sin utøvende virksomhet trengs en kontinuerlig og levende debatt om profesjonenes rolle og funksjon i det moderne samfunn. Profesjonene må stille både egen virksomhet, makt og samfunnsutviklingen under en våken og kontinuerlig gransking og kritikk.