Varsleren – helt eller skurk?
Fokuset var rettet mot fagpolitiske, etiske og yrkesrettslige perspektiver.
Reidun Førde fra Den norske lægeforening og professor i medisinsk etikk holdt det første innlegget med fokus på varlingsproblematikken i helsevesenet og erfaringer fra legenes ståsted. Hun stilte spørsmålene, Hva er varsling – hva er problemet og hvem er problemet? Etter å ha gjort en nærmere presisering av selvet begrepet varsling og varsler tok hun for seg tre prominente saker i medisin, hvorav to fra Norge i nyere tid (Bærum-saken og Saugstad-saken med utgangspunkt i boken til Jon Hustad ”Varsleren”).
 Fra venstre: Harald Grimen (SPS/Profesjonsetisk nettverk), Reidun Førde (Den norske lægeforening), Marit Skivenes (Fafo/Universitet i Bergen) og Vigdis Ekeberg (Etikkprogrammet/Avd. for filosofi, Universitetet i Oslo) deltok på Forskningsdagene med seminaret Varsleren – helt eller skurk? |
Rene motiver?
Førde skilte skarpt mellom varsling og rapportering av uheldige hendelser. Hun gikk gjennom noen kjennetegn på varsling, hva det innebærer og hva en varsler risikerer. Varsleren risikerer mye, særlig hvis han eller hun står alene. Stilt slutt stilte hun spørsmål om alle varslere har rene motiver og hvorvidt varsleren har krav på vern.
Lojalitet versus moralitet
Neste innleder, Vigdis Ekeberg fra Etikkprogrammet og Avdeling for filosofi, UiO, tok for seg de etiske perspektivene på varsling. Hennes utgangspunkt er at varsling var en klart normativ virksomhet med høyverdige motiver. En varsler har til hensikt å ta opp uverdige, umoralske forhold som det ikke er klima i en bedriftskultur for å ta opp. Varsleren hever stemmen i organisasjonen på vegne av samfunnet, og tar opp tema som mobbing, økonomisk utroskap, forurensning og så videre.
Hun mente også at lovverk som beskytter varsleren kanskje ikke har så stor funksjon fordi det alltid vil være skjulte sanksjonsmåter som rettes inn mot personen. Varsleren krysser grensen mellom lojalitet og moralitet. Det vi trenger er åpne bedriftskulturer der lojalitet og moralitet spiller på lag. Organisasjoner prøver ofte å holde moralsk kompleksitet ute, mens varsleren bringer stemmen fra samfunnet inn i organisasjonen.
Feil bilde i media
Tredje innleder var Marit Skivenes fra Fafo og Universitetet i Bergen. Hun har nettopp publisert en bok om varsling sammen med Sissel Trygstad. I foredraget refererte hun fra en større undersøkelse om varsling. Et viktig resultat i denne undersøkelsen er at det bildet av reaksjonene på varsling som har blitt tegnet i massemediene, kanskje ikke stemmer helt. Situasjonen i norsk arbeidsliv er mer nyansert enn man kan få inntrykk av i pressen.
Skivenes’ undersøkelse viser at reaksjonene på varsling er mindre harde enn det bildet media tegner. I mange tilfeller møtes varsling med positive reaksjoner. Undersøkelsen viser imidlertid også at reaksjonene på varsling er sterkt avhengige av hvem det varsles til og hvilke områder varsling gjelder. Varsling til media er det som straffes hardest, mens varsling til ledere og overordnede straffes mindre hardt. Og varsling om forhold ved arbeidsmiljøet straffes hardere enn andre temaer.
Kultur for diskusjon
I overkant av 50 personer fra høgskoler, universitet, brukerorganisasjoner, pasientombud og andre deltok på seminaret. Diskusjonen dreide seg mye om innspill i forhold til varslingsbegrepet, avgresning og definisjoner. Det ble framhevet at varsleren trenger beskyttelse og helst aldri bør stå alene. Fagkritikk og kultur for diskusjon og kritikk må inn i fag og organisasjoner. Det ble framhevet at kulturer med sterk konkurransementalitet hemmer varsling, men også at bildet ikke bare er negativt med hensyn til positive kulturer og holdninger i organisasjoner.
[Tekst: Per Nortvedt og Harald Grimen - Foto: Hege Fagerheim]
Leserkommentarer til artikkelen
Gjør varsleren til en helt!
Logisk sett burde vel en varsler oftest fremkomme som en helt, for de fleste av oss vil vel unngå å bli uthengt som en utidig ulveskriker eller en person med irriterende tilbøyeligheter overfor sine kolleger? Mao. ligger det vel en selvjustis i det å være en varsler?
Allikevel, dessverre, er det for mange tilfeller både i norsk bedriftsliv, FOU og "akademia" der varsleren blir uthengt som skurk både av sine egne og miljøet rundt, med den følge at varsleren til slutt står ribbet tilbake med spøsmålet: Var det verd det?
Kanskje arbeidsgiverne, med inspirasjon fra myndighetene, heller skulle innarbeide en bedriftskultur der varslerne ble "belønnet"?
Så fikk en kanskje færre skandaler, eksempelvis som i vannverksetaten på Romerike, Siemens "kreative" fakturering, Radiumhospitalet og UMB's oppdiktede forskningsresultater og Oslo kommunes manglende oversikt med egne tiltak, (kfr, Undervisningsbygg-saken). For ikke å snakke om slurvet, snusket og feilene i byggebransjen på 15 mrd. årlig (kfr., medieoppslaget nylig) som for en stor del videreføres til oss brukere som økte anskaffelses- og bokostnader!
Forresten, akkurat i UMB-saken er Forskerforbundet kommet i noe uheldig lys ved tilsynelatende å gi skinn av å virke beskyttende over den som har forbrudt seg, flg. mediaoppslagene. (Istedenfor å berømme varslerne?)
Interesseorganisasjoner, fagforbund og akademiske organisasjoner burde vel også innarbeide bedre rutiner som gjør det mindre risikofylt å være varsler for uetiske forhold i på eget arbeidssted?
Forskerforbundets rolle
Hans J. Berge er i sin kommentar innom Forskerforbundets rolle i UMB-saken. For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at som følge av presseoppslag i bl.a. Dagsavisen og Aftenposten, har Forskerforbundet sendt en redegjørelse til pressen om den rolle en fagforening har i slike saker, og hvilket ansvar som også hviler på arbeidsgiver og virksomhet, se
http://www.forskerforbundet.no/templates/Page.aspx?id=17870
Lojal
Lojalitet er viktig, knel for administrasjonen!
Massmediepolicy för Stockholms stad
”Det är en självklar rättighet för alla anställda i Stockholms stad att få kontakte och uttala sig för massmedierna. Yttrandefriheten och meddelarfriheten tilhör grunnstenarna i den svenska demokratin. Etterforskningar av anställdas kontakter med massmedier får inte förekomma”. (Massmediepolicy för Stockholms stad – 1994).