Sport, kropp og fritid
I slutten av oktober og begynnelsen av november vil professor Rune Slagstad holde fire åpne forelesninger over temaet sport, kropp og fritid. Tour de France og den meningsløse sporten er blant temaene som vil bli belyst.
De fire dobbeltforelesningene vil ha følgende titler (se tid og sted nederst på siden):
- Da Jotunheimen ble (frilufts)dannet
- Den disiplinerte kroppen
- The Northern Playground: fjellsport, idrettssport, ekstremsport
- Tilskuer og deltaker. Om Tour de France, TV-fotball og den meningsløse sporten
Da Jotunheimen ble (frilufts)dannet
Tour de France og den meningsløse sporten er blant temaene som vil bli belyst på Rune Slagstads forelesningsrekke om sport, kropp og fritid.
- Den første forelesningen din har tittelen ”Da Jotunheimen ble (frilufts)dannet”. Forklar litt nærmere hva du legger i denne tittelen.
- De to studentene Keilhau og Boecks vandring inn i Jotunheimen i 1820 er blitt kalt Jotunheimens ”oppdagere”. Nå ble selvfølgelig ikke Jotunheimen ”oppdaget” i 1820. Fjellet var på den tiden befolket av gjetere, driftekarer og slåttefolk, bebygd med støler, koier, buer og felæger, og utbygd ved et nett av ferdselsårer, stier og tråkk. Det skulle gå nesten 50 år fra Jotunheimen ble oppdaget av ”den civiliserede verden” til turborgerskapet tok den i besittelse. Fjellnaturen var åpnet opp og blitt en del av den nasjonale identitet; de ville, ugjestmilde fjell var blitt en fjellheim – en jotunheim. I løpet av de tre siste tiår av 1800-tallet ble Jotunheimen vandrerturismens nasjonale dannelseslandskap. I 1868 ble Den Norske Turistforening stiftet; den markerte en ny måte å være i naturen på: landskapet som et vandringsrom, forklarer professor Slagstad.
”Hele folket i form”
- Din andre forelesning dreier seg om ”Den disiplinerte kroppen”...
- I 1861 ble Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug etablert; den innvarslet et nytt syn på kroppen: den disiplinerte utfoldelse gjennom kroppsbeherskelse. Moderniseringens tilspissning i norsk kontekst i tiårene omkring 1900 kan fra én synsvinkel sett studeres gjennom gymnastikkfaget og dets disiplineringsdiskurs: forming av individet gjennom disiplinering. Den gymnastiske modell var den svenske linjegymnastikk, utviklet av to generasjoner Ling. Hjalmar Ling systematiserte og formaliserte sin far Per Lings gymnastikk - sønnen satte faren i system. Ling ble en svensk eksportartikkel, ikke bare til Norge.
Den idrettslige disiplineringsdiskursens viktigste norske institusjon var Den gymnastiske Centralskole, opprettet i 1870. Jeg følger gymnastikkfagets utvikling via Statens Gymnastikskole i 1915 frem til Norges Idrettshøgskole i 1968. Via Ling-gymnastikken ble det etablert en disiplineringskontinuitet fra den førmoderne militarisme til den moderne industrialisme.
Fra slutten av 1800-tallet ble det militært forankrede disiplineringsprosjekt i skandinavisk sammenheng utfordret av et hygienisk disiplineringsprosjekt, og idrettsoffiserenes hegemoni ble gradvis avløst av legenes hygieniske. Helge Løvland og Carl Schiøtz utga sammen Idrettsboken for norske gutter (1925). Løvland & Schiøtz, den ene militær og OL-mester i 10-kamp 1920, den andre medisiner, ”Oslo-frokosten” i egen person, symboliserte en fredelig overgang fra militært til medisinsk idrettshegemoni. Idretten var midlet til å gi ungdommen ”helse og kraft” – idrett i betydningen friluftsliv og bevegelse. Den samlende parole for idrettsbevegelsen fra mellomkrigstiden og gjennom arbeiderpartistatens epoke var ”Hele folket i form”, med Rolf Hofmo som idrettens fremste nasjonale strateg.
Fra fornøyelse til ekstremsport
- Men hva så med konkurransesporten?
- Denne hadde sitt utspring i England. Den engelske sporten kom til Norge i to bølger. Den første, fra 1830-tallet, var den engelske sporten i dens aristokratiske variant: gleden og fornøyelsen ved kroppslig utfoldelse i fri mark. Den andre, fra 1880-tallet, var det borgerlige samfunns konkurransesport, idrettssporten. Den innvarslet et nytt fenomen: en målrettet kroppslig utfoldelse innen en normativt regulert romlig og tidsmessig ramme – en stadionidrett, kan en si. I en mellomstilling mellom disse to står klatresporten, som ved engelsk mellomkomst ga en forsterkning av noe som forsåvidt var underveis blant norske vandrere. Denne har fått én fortsettelse i ekstremsporten, som så å si søker å ta naturen sportslig tilbake.
Fra deltaker til tilskuer
- Overskriften på den fjerde forelesningen er ”Tilskuer og deltaker”. Er det en polemikk mot Hans Skjervheims klassiske formulering om ”Deltakar og tilskodar”?
- Det kan du for så vidt si, idet perspektivet forskyves fra idrettens karakter av deltakelse til postmoderne tilskuer-fenomen. Jeg analyserer to fenomener. Det ene er fotball, som på slutten av 1800-tallet var et engelsk produkt inn i det moderne. Hundre år senere gikk England foran i fotballens transformasjon til et postmoderne TV-spektakkel. Det andre er Tour de France, som er interessant i tre henseender. For det første var Tour de France en tidlig foregripelse av det som etter hvert skulle bli et systematisk trekk ved sporten, nemlig dens sammenfiltring med det mediale og det økonomiske. For det andre sportens dopingdilemma. Sporten er ikke minst et fenomen som søker det grensebrytende (høyere, raskere, lengre), det spektakulære. Forbudet mot doping kolliderer nettopp med denne fundamentale idé ved sporten. For det tredje var Tour de France fra begynnelsen av et medialt spektakkel, et karakteristisk trekk ved den postmoderne samfunnstilstand: et ekspanderende innslag av fenomener som er skapt av og for TV, avslutter professor Rune Slagstad.
[Tekst og foto: Cathrine Magelssen]
Alle forelesningene vil bli holdt i Pilestredet 48, rom P173 (1. etasje). Kart (P48) . Forelesningene er åpne for alle. Påmelding er ikke nødvendig.
Rune Slagstad er professor i profesjonenes historie og teori ved Høgskolen i Oslo.