Profesjonsetikk
Arrangør: Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo
Tid: Mandag 29. januar –fredag 2. februar 2007
Sted: Høgskolen i Oslo, Pilestredet 46, 3. et.
Kursets målgruppe: Kurset er primært beregnet for doktorgradsstudenter, men er åpent også for andre interesserte. Undervisning vil bli gitt i hovedsak på norsk. Det vil bli tatt opp høyst 20 deltagere.
Kursavgift: Kursavgiften er kr. 3000,- for eksterne deltakere
Søknadsfrist: 27. november. Beskjed om opptak vil bli gitt senest 1. desember
Påmelding: Ved påmelding skriver du ca. en halv A4 side om din bakgrunn/utdannelse, hvilket PhD- program du evt. tilhører, og om prosjektet du arbeider med. Dette sendes som e-post til Gunda Ruud, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. E-post: Gunda.Ruud@hio.no , tlf. 22 45 35 67
Forelesere:
Professor Harald Grimen, Senter for Profesjonsstudier, Høgskolen iOslo.
Professor II Bjørn M. Hofmann. Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet iOslo
Professor Per Nortvedt, Seksjon for medisinsk etikk, UiO og Senter for Profesjonsstudier, HiO,
Dr. art, post.doc.-stipendiat Jens Erik Paulsen, UiO
Professor Arne Johan Vetlesen, Avd. for filosofi, UiO
Professor Svein Aage Christoffersen Teologisk fakultet, UiO,
* Vi tar forbehold om mulige forandringer i det oppsatte program.
Kursets innhold:
Kurset vil gi en innføring i og diskusjon av grunnlagsspørsmål i forståelse av profesjonsetikk og særlig dens spenning mellom samfunnsansvar og individuelt ansvar. Målsettinger er studentene skal ha kjennskap til sentrale etiske diskusjoner med relevans for profesjonsetikk.
Profesjonsetikk dreier seg om etiske problemer og dilemmaer som oppstår i, og som ofte må løses i profesjonell yrkesutøvelse. Et kjennetegn ved yrkesutøvelsen i mange av de fag som kalles profesjoner, er at den er klient-orientert og basert på en yrkesrolle. I profesjonell yrkesutøvelse samhandles det med personer og grupper som har roller som pasienter, klienter, brukere av tjenester og lignende. Slike personer har ofte bestemte krav og rettigheter overfor de profesjonelle. Samtidig er yrkesutøvelsen en funksjon av en bestemt faglig kvalifisert og samfunnsmessig definert rolle. Profesjonen har derfor særskilte forpliktelser overfor den individuelle klient og bruker samtidig som profesjonene skal forvalte samfunns og fordelingsinteresser for alle berørte parter. Dette reiser spørsmålet om makt, likebehandling, partiskhet og upartiskhet i profesjonsutøvelse.
Kurset vil være delt i tre deler.
I den første delen vil vi gå inn på forholdet mellom allmennmoral og yrkesrolle i utøvelse av og forståelse av profesjonsetikk. Men hva er egentlig profesjonsetikk? Er det en særegen form for anvendt etikk? Eller er det ikke noe spesielt som skiller profesjonsetikk fra for eksempel det som ellers ofte kalles allmennmoral? Her vil særlig profesjonsetikkens særtrekk i forhold til andre typer etikk bli utdypet.
Den andre delen vil vi se på hva som er profesjonsetikkens samfunnsmessige og etiske grunnlag. Er profesjonsetikken særlig styrt ut fra samfunnsansvar eller allmennmoral? Hvorvidt man forstår profesjonsetikken primært som en forvalter av et politisk samfunnsansvar eller en forpliktelse overfor den enkelte klient har konsekvenser for forståelse av profesjoner og profesjonenes stilling i det moderne samfunn. Dette er problemstillinger som er grunnleggende for vår forståelse av profesjonsetikkens spesielle vilkår og særegenheter. Svaret på disse problemstillingene vil også i noen grad være bestemmende for hvordan en vil løse ulike etiske problemstillinger i praktisk yrkesutøvelse, slik som spørsmål om ressursprioriteringer, lojalitetskrav og tillit, samt ulike former for paternalisme.
I den tredje delen vil en spesiell dimensjon ved profesjonell yrkesutøvelse bli diskutert, nemlig spørsmålet om anerkjennelse i relasjonene mellom profesjonelle yrkesutøvere og klienter.
Organisering og arbeidsmåter:
Undervisning vil bli gitt i form av forelesninger, og diskusjoner. Deltagernes prosjektbeskrivelser og kompendium over deler av pensum vil bli distribuert snarest etter opptak.
Litteratur merket med * kommer i eget kompendium
Vurdering: Deltagelse på kurset og godkjent gjennomføring av kursoppgaver gir fem (5) studiepoeng. For å få ti (10) studiepoeng må det i tillegg skrives et essay på 15 sider med dobbel linjeavstand. Essayet skal leveres senest 2 måneder etter at kurset er avsluttet.
Del I.
Hva er profesjonsetikk? Profesjonsetikk, allmennmoral og etisk teori
Mandag 29. januar
10.00 - 10.15: Velkommen og orientering
10.15 - 11.00: Profesjonsetikk; individ og rolle – et eget etisk perspektiv? Foreleser Per Nortvedt.
11.00 - 11.45: Profesjonsetikk, Dyd eller ferdighet? Samme foreleser.
11.45 - 12.45: Lunsj.
12.45 - 13.30: Diskusjon.
13.45 - 14.30: Autonomi, rettferdighet og lojalitet? Thomas Nagels perspektiver. Foreleser Harald Grimen.
14.45 - 15. 30: Samme tema
15. 45 - 16.30: Diskusjon
Middag kl. 17.00 (frivillig)
Litteratur:
*Blum, L.. (1991). Vocation, friendship and community: Limitations of the personal-impersonal framework. In Identity, character and morality (chapter 5).Cambridge: MIT Press.
*Fletcher, G. P. (1993). Loyalty: An essay on the morality of relationships (chapters 1 and 8). Oxford: University Press.
*Nagel, T. (1986). Ethics. In The view from nowhere (chapter 9). Oxford: University Press.
*Nortvedt, P. (2001). Profesjonell omsorg: Dyd eller ferdighet? I Omsorgens tvetydighet (kap. 2). Oslo: Gyldendal Akademisk forlag.
Ruyter, K. (2005). Dyder er ikke tilleggsgoder – en utfordring for profesjonsutdanningene. I S. Å. Christoffersen (red.), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Tirsdag 30. januar
09.15 - 10.00: Assosiative plikter og distributiv rettferdighet. Foreleser Jens Erik Paulsen.
10.15 - 11.00: Samme tema og foreleser.
11.00 - 11.45: Filosofiske kontroverser i synet på partisk og upartisk etikk – et profesjonsetisk perspektiv.
Foreleser Per Nortvedt.
11.45 - 12.45: Lunsj
12.45 - 13.30: Likebehandling og barmhjertighet. Foreleser Harald Grimen
13.45 - 14.30: Samme tema.
14.45 - 15.30: Diskusjon.
Litteratur:
*Blum, L.. (1981). Friendship, beneficence and impartiality. In Friendship, altruism and morality (chapter 3). London: Routledge & Kegan Paul.
*Goodin, R. (1985). Grounds of special responsibilities. In Protecting the vulnerable (chapter 3). Chicago: University of Chicago Press.
*Pogge, T. (2002). General introduction. In World poverty and human rights (chapter 1).London: Polity Press .
*Nussbaum, M. C. (1999). Equity and mercy. In Sex and social justice (chapter 6). Oxford: University Press.
*Scheffler, S. (2001). Individual responsibility in a global age. In Boundaries and allegiances (chapter 2) Oxford: University Press.
*Scheffler, S. (2001). Families, nations and strangers. In Boundaries and allegiances (chapter 3). Oxford: University Press.
*Singer, P. (2002). One community. In One world (chapter 5). New Haven: YaleUniversity Press.
*Williams, B. (1988). Consequentialism and integrity. In Consequentialism and its critics (Chapter 2). Oxford: University Press.
Del II
Individ og samfunn – Profesjonsetikkens grunnlag
Onsdag 31. januar
09.15 - 10. 00: Profesjonsetikk og samfunnsansvar. Det nærhetsetiske misstaket. Foreleser Harald Grimen
10. 15 -11.00: Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Er det et mistak? Foreleser Per Nortvedt
11.15 - 11.45: Profesjonsetikken er ingen etikk! Foreleser Bjørn Hofmann
11.45 - 12.45: Lunsj.
12.45 - 13.30: Profesjonsetikken grunnlag v/ Svein Aage Christoffersen UiO.
13.30 - 15.00: Diskusjon.
Litteratur:
*Nortvedt, P. (2003). Levinas, justice and health care. Medicine Health Care and Philosophy,5(3), 25-34.
Profesjonsetikkens grunnlag. Debatt. (2005-2006). Ti innlegg. http://www.hio.no/enheter/senter_for_profesjonsstudier_sps/profesjonsetisk_nettverk/debatt
(40 sider som utskrift).
Christoffersen, S. Å.. (2005). Profesjonsetikk (kap 1 og 3). Oslo: Universitetsforlaget
Del III.
Anerkjennelsens dimensjon.
Torsdag 1. februar
09.15 - 10.00: Anerkjennelse på basis av likhet og på basis av forskjell. Foreleser Harald Grimen.
10.15 - 11.00: Samme tema.
11.15 - 11.45: Diskusjon
11.45 - 12.45: Lunsj
12.45 - 13.30: Tre former for anerkjennelse. Foreleser Harald Grimen.
13.45 - 14.30: Samme tema
14.45 - 15.30: Diskusjon.
Litteratur:
*Honneth, A. (2003). Mellan Aristoteles och Kant? I A.. Honneth Erkännande:praktiskt-filosofiska studier (kap. 2). Göteborg: Daidalos.
*Taylor, C. (1992). The politics of recognition In A. Gutman (Ed.), Multiculturalism and the politics of recognition (pp. 25-73). Princeton: PrincetonUniversity Press.
Person og anerkjennelse
Fredag 2. februar
09.15 - 13.00:
Etikk mellom erkjennelse og anerkjennelse: Habermas og Levinas - to verdener? Foreleser A. J. Vetlesen.
Nærhetsetikk, et viktig etisk perspektiv, eller metafysisk non-sense? Foreleser Per Nortvedt.
Nærhetsetikk og rettferdighet. Foreleser kommer senere.
13.15 - 14.00: Avslutning av kurset.
Litteratur:
*Vetlesen, A.. J. (2003). Habermas og Levinas: I hver sin verden? I Menneskeverd og ondskap (sid. 91-113).Oslo: Gyldendal Akademisk forlag.