SCIENCE WRITING/FORSKNINGSFORMIDLING
Modulen ”Science writing/forskningsformidling” er en av de fire modulene i Fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo. Modulen utgjør 15 studiepoeng og kan også brukes i tredje år i bachelorstudiet i journalistikk.
Mål
Studentene skal
· tilegne seg en innsikt i hvordan vitenskapelig kunnskap kan virke i samfunnet,
· etablere en kritisk tilnærming til forskning og få en forståelse av det usikre i den vitenskapelige kunnskapen
· kunne anvende vitenskapsbasert kunnskap i faglitterær produksjon rettet inn mot en kunnskapsrik og interessert offentlighet.
Innhold
· Vitenskapelige tekster som genre.
· Forholdet mellom den opprinnelige presentasjonen av forskningsresultatene og de vitenskapelige innsiktene og noen ”avledede” genre som tidskriftartikkelen, kronikken, debattboken som bruker/formidler disse resultatene og innsiktene.
· Tap av mening gjennom popularisering, og endring av form når presentasjonen beveger seg inn i en annen offentlighet enn den opprinnelige.
· Relasjonen forsker/popularisator.
· Kildekritikk på nettbasert informasjon og på statistisk materiale.
Organisering og arbeidsmåter
Studiet organiseres i tre helgesamlinger i Oslo i løpet av ett semester. Under samlingene vil det være både forelesninger og gruppearbeid. Alle studentene legger fram egenproduserte tekster til diskusjon i grupper og deltar aktivt i diskusjonen av andres tekster. Mellom samlingene blir det gitt veiledning pr. e-post, evt. på telefon.
Det skal leveres tre skriftlige hjemmearbeider i denne modulen:
1) En tidsskriftartikkel beregnet på et almenkulturelt eller et populærvitenskapelig tidsskrift. Den kan for eksempel være en fremstilling av resultatene av et forskningsprosjekt, en fremstilling av en forskningstradisjon / et forskningsfelt eller en redegjørelse for en problematikk, gjerne omstridt, med bruk av forskningsresultater fra ulike kilder.
2) En kronikk som faller innenfor samme definisjon som den i oppgave 1), men altså av et langt mindre omfang.
3) Et refleksjonsnotat som analyserer og vurderer eget arbeid med hjemmearbeidene, bl.a. med utgangspunkt i relevante deler av pensum.
Vurdering
Hver av de tre oppgavebesvarelsene inngår i en mappe. Alle tre enkeltbesvarelser må være bestått for at modulen skal være bestått. Innleggene i mappen sendes på e-post med vedlagt fil innen en felles frist etter siste samling. Alle mapper bedømmes av intern sensor. En femtedel av mappene vurderes også av ekstern sensor, som i tillegg evaluerer sensuren. Ekstern sensor deltar i arbeidet med fastsetting av kriterier for vurderingen. Vurderingsuttrykket er bestått / ikke bestått.