Ingeniørutdanningene under lupen
– Det er viktig at vi får til en god tone mellom de involverte partene i evalueringsarbeidet og at evalueringen oppleves som nyttig for de som evalueres. Det sa avdelingsdirektør ved Seksjon for kvalitetssystem i NOKUT, Jon Haakstad, da han ønsket velkommen til oppstartskonferanse for evalueringen av ingeniørutdanningene torsdag denne uka.
SAMMEN OM OPPDRAGET: Jon Haakstad i NOKUT var opptatt av samarbeidet mellom NOKUT og de enkelte ingeniørutdanningene.
Han presiserte også at gjennomgangen av ingeniørutdanningene er en evaluering på linje med den som allmennlærerutdanningene nylig har vært igjennom, og ikke en akkreditering i forhold til eksamensrett slik det var for sykepleierutdanningene.
Samhandling med FoU og arbeidsliv
Departementet lister i sitt oppdragsbrev til NOKUT opp en lang rekke punkter som skal inngå i evalueringen der nærmest alle sider ved det å drive ingeniørutdanning er nevnt. Det gjelder alt fra rekrutteringsarbeid, studentenes studieinnsats, oppfølging av studentene og gjennomstrømning, de ansattes kompetanse, til om utdanningen er forskningsbasert, relevant, og internasjonalt orientert.
Dermed er det ikke sagt at alt er like viktig. Departementet sier også at ”evalueringen skal ha samhandlingen mellom utdanning, FoU-virksomhet , og arbeidsliv som et overordnet perspektiv”.
I debatten mot slutten av konferansedagen ble det imidlertid påpekt fra salen at det er dårlig samsvar mellom departementets ønske om en sterkere FoU-satsing og gjeldende finansieringsmodell som ikke premierer FoU i noe særlig grad.
Mulighet for fokus og dialog
– Jeg ser fram til evalueringen fordi den vil sette ingeniørutdanningene i fokus og gi oss anledning til dialog med våre eiere, sier dekan Per Øystein Staff ved ingeniørutdannigen.
– I evalueringsprosessen er det viktig å ikke glemme at ingeniørutdanningene historisk har vært drevet fram av en kombinasjon av høgskolesatsing, regional industriutvikling og næringslivets behov. Tradisjonelt har ingeniørkunnskapen derfor vært en god kombinasjon av teori og erfaringsbasert kunnskap. Dette er en kombinasjon som er viktig å beholde også for framtiden og som jeg håper evalueringen vil adressere, kommenterer Staff.
Ikke tilfeldig
Målsetningen med evalueringen er i følge departementet å kartlegge dagens situasjon for å avgjøre på hvilke felter det trengs tiltak for å heve kvaliteten i utdanningene, og den skal gi grunnlag for å vurdere nåværende organisering av ingeniørutdanningene.
GODE GRUNNER: Gard Realf H. Nielsen fra KD mente det var behov for en evaluering av ingeniørutdanningene.
Førstekonsulent Gard Realf H. Nielsen fra Kunnskapsdepartementet (KD) opplyste om noe av bakteppet for hvorfor det nå er ingeniørutdanningene som står for tur.
– Vi er ferdig med gjennomgangen av allmennlærerutdanningene og sykepleierutdanningene og kan dermed gå videre til neste utdanning. Allikevel er det ikke helt tilfeldig at det er ingeniørutdanningene som ble valgt, sa han.
Nielsen fortalte om nedslående svar på spørsmålene i et brev KD i 2005 sendte til landets ingeniørutdanninger. Han oppsummerte svarene med at ingeniørutdanningene var karakterisert av mange små fagmiljøer, lav kapasitetsutnyttelse, lite ressurser til FoU, spesielt inne Bygg- og Maskin-miljøer. Utdanningene hadde heller ikke noen spesielle planer om endringer for å bedre situasjonen.
– Vi har også tall fra en undersøkelse av svensk ingeniørutdanning fra 2003 som viser lave studenttall, kun 40 prosent gjennomføring, svake faglige krav til matematikk, naturvitenskapelig og teknisk innhold i nye studieprogrammer, liten tid til FoU, og dårlig kontakt mellom institusjoner og arbeidsliv, sa Nielsen.
Motstridende hensyn
Per Olaf Aamodt fra NIFU STEP pekte i sitt innlegg på mange av dilemmaene ingeniørutdannerne står overfor og som nok vil dukke opp i arbeidet med evalueringen.
MANGE HENSYN: Per Olaf Aamodt ga eksempler på de mange og av og til motstridende hensyn som må tas i en ingeniørutdanning.
Han stilte spørsmålet om ingeniørene i arbeidsmarkedet blir skviset av på den ene siden teknikerne når det gjelder driftsoppgaver, og på den andre siden av sivilingeniørene når det gjelder utviklingsoppgaver. – Er det da slik at studiet verken er praktisk nok eller teoretisk nok, spurte han.
Han mente også at de som skal evaluere vil måtte se på dilemmaet mellom nasjonale behov innen ingeniørutdanning, kontra de enkelte lærestedenes frihet til å opprette og legge ned studier.
Han hadde også et tips med på veien til institusjonene som skal evalueres. – Pass på at dere ikke bruker så mye tid til datainnsamling at dere ikke får nok tid til gjøre egen vurderinger av data. Bruk eksisterende data der det går an, formante han.
Høgskolestudienes egenart
Aamodt advarte også mot å ha ”for akademiske briller” i evalueringen av utdanningene og at en måtte ha forståelse for institusjonenes og utdanningenes egenart. Også i debatten senere på dagen ble det advart mot å legge universitetsstandarder til grunn for å evaluere høgskoleutdanninger. Dette kunne dermed forstås som en indirekte kritikk av sammensetningen av det sakkyndige utvalget (se link nederst på siden).
Det ble hevdet at nettopp et for teoretisk orientert perspektiv hadde vært noe av problemet i de tidligere undersøkelsene av allmennlærerutdanningene og sykepleierutdanningene.
Besøk til høsten
Evalueringen begynner med en selvevalueringsprosess ved den enkelte institusjon nå i vår. Til høsten vil det bil gjennomført institusjonsbesøk. Våren 2008 vil være skriveperiode og gå med til ferdigstilling av rapporten. Sluttrapport skal overleveres departementet innen 1. juni 2008.
I alt skal 19 institusjoner evalueres.
[Narve Strand]
Les mer
- NOKUTs hovedside om evalueringen
- Sakkyndig komité
- Institusjoner som inngår i evalueringen
- Utdanninger som er med i evalueringen [ pdf ]
- Program for startkonferansen 1. februar
Leserkommentarer til artikkelen
Evaluer kvaliteten mht. "utdanningenes relevans og samhandling med arbeidsliv"
Mange utdanninger kan få en tendens til "å leve sitt eget liv" litt fjernt fra arbeidslivets realiteter. Det er nærliggende å tro det også om noen av oss på IU som prøver å uteksaminerer kyndige ingeniører for byggemarkedet, når det viser seg at det årlig begås 15 mrd. kroner feil både i bygge- og anleggsbransjen.
Forhåpentligvis vil NOKUT følge opp sin intensjon med å se på og koble sammen alle relevante forhold av viktighet for nødvendige utdannelseskvalitet, for derved å bidra til å redusere noen av de feilene som begås.
NOKUT vil kanskje medvirke til at også disse årsaksforhold blir belyst, som bidrar til at feil blir begått i dagens "tut og kjør" mentalitet.
Manglende etikk, mangelfulle bygningslover og forskrifter, manglende myndighetskontroll og -tiltak mot loverovertrederne.