HiO bør bli profesjonsuniversitet
Nå skal det straks og i rettferdighetens navn nevnes at det langt fra bare var framtidsperspektivet, som ble vektlagt hos de to talerne. Lilleengens innledningsforedrag oppsummerte på mange måter den avtroppende rektorens år ved sjefsstolen for Norges største statlige høgskole, mens Slagstad på grundig vis plasserte HiO i en historisk sammenheng før han rettet blikket opp og fram og kom med sin konklusjon.
Stor grad av konsensus
Men Lilleengen var altså først ute. Han oppsummerte sine år i rektorstolen som spennende år med formidabel vekst.
– Men også en periode med både vekst- og endringssmerter, sa han.
 Rektor Per Lilleengen åpnet fagdagen med å se framover og røpet mange spennende visjoner da han skisserte HiOs framtid. |
– Men det har vært en stor grad av konsensus om hvordan HiO har utviklet seg i denne perioden. Vi har hatt et godt styre, som har foretatt kloke og strategiske valg, mente Lilleengen, som likevel pekte på det han mente var åpenbare utfordringer i tiden som kommer. – Vi har et stort grunnfjell ved HiO. 36 bachelorstudier, og en kjempestor lærerutdanning. Spørsmålet er om grunnfjellet har blitt for stort, sa Lilleengen, og fikk salen til å spisse ører. – HiO må prioritere kraftigere framover enn det jeg har gjort. I dag er det for dårlig balanse mellom bachelor og master. Antallet mastergrader må opp, sa Lilleengen, samtidig som han problematiserte doktorgradsspørsmålet. I dag har HiO én doktorgrad. NOKUT krever fire for å gi universitetsstatus. |
Om et år skal Stjernøutvalget komme med en anbefaling i forhold til hva som skal kreves i framtida.
– Kanskje blir konklusjonen at én doktorgrad er nok. Eller omvendt: at man må opp i åtte. Personlig tror jeg at de kanskje bør lande på det første. I såfall kan HiO konsentrere seg om å fortsette sin mastersatsing, sa Lilleengen.
Storuniversitet i Osloregionen?
Samtidig skisserte han flere mulige framtidige organiseringsmodeller, der han spesielt trakk fra University of California som en mulig løsning for universiteter og høgskoler i Osloregionen.
 Fagdagen i år trakk til seg svært mange interesserte publikummere. |
– Jeg har snakket med rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og rektor ved Høgskolen i Akershus om dette. Man kan kanskje tenke seg en lignende, sentralisert modell der UMB, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Oslo inngår et forpliktende nettverkssamarbeid, sa Lilleengen.
– Det har også vært uformell kontakt med Universitetet i Oslo for å vurdere om man burde drøfte regionen under ett, la han til.
Lilleengen påpekte at det er viktig å styrke HiOs faglige profil gjennom en sterkere mastersatsing - og avvente våren 2009 når Stortingsmeldingen som følger av Stjernø-utvalget blir behandlet.
HiO som kunnskapens hus
Fagdagens hovedtaler var professor Rune Slagstad, som er tilsatt ved Senter profesjonsstudier for å arbeide med profesjonenes historie og teori. Forelesningen hans hadde tittelen "HiO som kunnskapens hus", og Slagstad tok lytterne med på en spennende profesjonshistorisk tidsreise. Den utviklet seg etterhvert til et skråblikk på en mulig fremtid, der flere av universitetsfagene, som jus, odontologi og pedagogikk, finner sin rettmessige plass som profesjonsutdanninger på en høgskole.
 Bør HiO overta flere av UiOs profesjonsutdanninger? Og blir vi da så store at vi rett og slett kan flytte til Blindern, så kan UiO overta Bislett? Rune Slagstad lekte seg med tanken. |
– Og da blir HiO så store at vi må flytte til Blindern, mens UiO kan flytte ned til Bislett, konkluderte Slagstad, til lattermild respons fra salen. Men det var altså konklusjonen. Før dette var Slagstad innom både Hernes og hans reformering av høgre utdanning og Mjøsutvalget - hans egendefinerte to faser med reformdebatterende innlegg omkring høyere utdanning. Slagstad har argumentert sterkt for en institusjonell funksjonsdeling mellom universitet og høgskoler. Da skal det ikke være tilfeldig hvilke fag og disipliner som havner hvor, men Slagstad pekte på flere eksempler på at det faktisk er det som er tilfelle i dag. Ikke minst fikk vi historien om hvordan tannlegeprofesjonen har utviklet seg fra å være et rent håndverksyrke, til å bli et skolefag, så en høgskoleutdanning, til å bli et embetsstudium og vitenskapelig disiplin - odontologien. |
– Hvorfor dette har skjedd med noen yrker, og ikke med andre, som for eksempel lærer og sykepleier, er resultatet av en vilkårlig prosess, mente Slagstad, som viste til en lignende utvikling for agronomyrket.
Hva med forskningen?
Hvilken rolle forskningen skal spille i profesjonsutdanningene var også et viktig poeng for Slagstad.
– Profesjonsutdanningens kjerneverdi er kjennetegnet ved at den er systematisk innrettet mot ulike yrkesfelt, nærhet til praksis og til klient- og pasientbehov, sa Slagstad, og referte til Steinar Stjernøs beskrivelse av forholdet mellom teori og praksis som noe som skal bearbeides og ikke elimineres.
Slagstad spurte:
– Hvilken rolle skal forskningen spille i profesjonsutdanningene? Hva slags forskning skal man satse på? Er løsningen universitetenes disiplinsentrerte forskning eller forsknings- og utredningsinstituttenes problembaserte forskning? Eller burde forskningen i langt større grad profesjonsorienteres?
– Det er adskillig FoU-virksomhet ved høgskolene, men det er utføres forbausende i liten grad forskning av den profesjon en tilhører - enten det nå er sykepleie, lærerutdanning eller fysioterapi - av profesjonens historie, dens kvalifiseringsstrategier, spesifikke trekk ved yrkesutøvelsen, om profesjonene som kollektive aktører, etc, mente Slagstad.
– HiO bør bli et profesjonsuniversitet
Slagstad mente at den største kunnskapspolitiske utfordringen i framtida vil ligge innenfor disiplinbasert grunnforskning og profesjonsrelatert forskning. Og hva er konsekvensen av dette?
– Oslo bør ha to universiteter. Det ene bør være landets ene, disiplinbaserte elite-universitet. Det andre universitetet bør bli et profesjonsuniversitet, som bør ha HiO og deler av UiO som fundament, konkluderte Slagstad.
Så var kanskje forslaget om at UiO og HiO skal bytte campus ikke fullt så spøkefullt likevel. Men rett og slett både praktisk og historisk bare rett og riktig.
(Du finner hele Slagstads forelesning som nedlastbar pdf-fil nederst i denne saken).
Tid for takkeforedrag
|
Det er tradisjon at vinnerne av fjorårets FoU-pris holder takkeforedrag under neste års fagdag. Og ettersom FoU-prisen for 2005 ble delt mellom førsteamanuensis Berit Bae fra Avdeling for lærerutdanning og professor Harald Grimen fra Senter for profesjonsstudier, fikk begge tid til å snakke om det de ville. Og det var to svært ulike foredrag som avsluttet fagdagen. Bae har drevet sin forskning i nær kontakt med praksisfeltet - nærmere bestemt barnehager. Og hun kom med kostelige eksempler på kommunikasjon, eller manglende sådan, mellom barn og voksne i barnehager. – Jeg har forsket på dette i tredve år, så det er blitt mange eksempler etterhvert, sa Bae, som på tindrende klart vis greide å vise hvordan den teoretiske tilnærmingen hennes, har gitt uendelig mange muligher til å tolke samme eksempel igjen og igjen. |
 Førsteamanuensis Berit Bae kom med flere eksempler på kommunikasjon, eller manglende sådan, mellom barn og voksne i barnehagen. |
– Jeg har nok en helt annen innfallsvinkel til forskning enn deg, Slagstad, sa Bae - og nikket til sin kollega på første rad.
Men selv om Baes foredrag handlet om alt fra gulrotskjæring og hoppende fireåringer, begge kostelige eksempler på små øyeblikk av samspill mellom ansatte i barnehager og de barna de skal jobbe med, plasserte hun seg trygt i en teoretisk sammenheng.
– Det er viktig å jobbe med begreper. For meg er "selvavgrensing" og "selvrefleksjon" de mest sentrale, sa Bae, og ga nye eksempler på hvordan disse også er viktige for barn og voksne i en barnehagekontekst.
Problematiserte kirkeasyl
|
Professor Harald Grimen stilte spørsmålet om det finnes et sekulært forsvar for kirkeasyl, i sitt takkeforedrag. Han har nylig skrevet en pamflett om dette, og brukte fagdagen til å argumentere grundig for sitt syn i en kontroversiell debatt og praksis som fikk aktualitet i Norge på 1990-tallet. Men tradisjonen med kirkeasyl er flere tusen år gammel, og har sitt utspring i en tid da blodhevn var utbredt. Det er nevnt i Det gamle testamente, og Grimen viste til hvordan norske biskoper brukte fjerde mosebok som kilde da de sendte ut en rettledning til kirkene om hvordan de skulle forholde seg til kirkeasylanter. – Men jeg tror ikke biskopene hadde lest Det gamle testamentet godt nok, sa Grimen, til salens store fornøyelse. |
 Professor Harald Grimen valgte å problematisere kirkeasyl som fenomen i sin takkeforelesning. |
Rettssikkerhet
Grimen mente at individer også i dag trenger en mulighet for beskyttelse hvis man ikke får en tradisjonell rettergang, at man utsettes for en urimelig rettergang, hvis man blir uskyldig dømt eller dømt etter urimelige lover eller rettspraksis.
Prinsippet om rettssikkerhet ble Grimens argument for at kirkeasyl har sin sekulære begrunnelse, til tross for at asylets opprinnelse er av eldre dato og av årsaker som heldigvis ikke er vanlige i dag.
Så var en særdeles vellykket fagdag over. Det er et år til neste gang, men som Rune Slagstad minnet om etter sitt forslag om å bytte campus med UiO:
– Jeg hadde inntrykk av at forslaget kom litt brått på Blindern-ledelsen - den måtte tenke seg litt om. I mellomtiden bør det nok arrangeres atskillige fagdager her ved HiO - langt flere enn én i året.
[ Tekst: Hege Fagerheim, foto: Erik Stewart ]
Les mer
- Slagstads forelesning "HiO som kunnskapens hus" (pdf)
- HiOs utfordringer mot 2015 (SPS-seminar 7. mars)
Leserkommentarer til artikkelen
Skjønnheten og udyret
Fin fagdag!
Så noen kritiske merknader på vei mot SPS’ tillyste seminar den 7/3.
Jeg syntes det var en lettelse da dekan Sissel Østerberg før jul la fram innstillingen fra utvalget-med-så-langt-og-vanskelig-navn-at-det-ikke-kan-gjengis. Innstillingen gjaldt HiOs framtid. Hun la spesielt vekt på den store samstemmigheten: Det gjelder ikke om navnet, men om gavnet. Det er profilen for HiO’s eksisterende og nye mastergrader som nå må finne sitt tekstlige og praktiske uttrykk. Slagstads innlegg må sees som revers av dette. Han gjør institusjonstype til hovedsak.
Slagstad skiller mellom disiplinorientert eliteforskning og annen forskning. Skal det forstås slik at eliten skal til UiO? Eller tenker han seg flere eliter? Hvilke? Men langt viktigere er det å snu dette på hodet: Forskning allminneliggjøres. Doktorgraden er profesjonens opptakskrav mens artikkelproduksjon og seminarinnlegg er profesjonens utøvelse. Dette skyldes fire gjensidig forsterkende forhold: massifisering av høyere utdanning de siste 50 åra, globalisering, digitalisering og raskere sosio-teknologisk omslagstakt.
Det er opplagt kognitive, emosjonelle og mellomenneskelige prosesser i forskningen som ikke lar seg rutinisere. Men forbløffende mye av det karakteristiske, - som å finne hva andre har sagt, finne og lage gode formuleringer på norsk eller engelsk, innhente data, sammenstille, massere og analysere data og så presentere -, kan uten videre alminneliggjøres. Det er naturligvis stor motstand fra forskerne mot å trimme forskerutdanning ved hjelp av informsjonsteknologi på denne måten, - mot statens famlende forsøk. Men bare vent!
Forskningsformidling er i krise. Det skyldes forskningsprofesjonens eget behov for mekanisme til å skille eliten fra almuen. Den uttrykker seg som superprofitt i det forlags-akademiske kompleks. Først betaler HiO slik at vi kan leve og levere. Så betaler institusjonen – mer og mer! – for å få artiklene tilbake. Eller en kan delta på en konferanse der billetten koster 2-4 tusen kroner for å få henge opp en skarve poster. Jeg deltok nylig med to papere på en slik (med enkeltbillett!). Det var hyggelig og lærerikt med innlagt jordskjelv og strømstans. Så satt det da 8-10 stykker av de vel 2000 deltakerne og hørte på. Det var ikke likere med de andre. Men enn så lenge betaler det seg,- om jeg ikke er feilinformert 60.000 per paper. Paperne er forøvrig skrevet i forlengelsen av et praktisk rettet FoU-arbeid som har berørt og medført praktisk læring for omlag 800 individer fra de fleste utdanningsnivåer i fire land. Men *det* er jo ikke formidling?
Jeg prøver å holde meg med en hovedregel: Walk the talk. Er det slik at profesjonsforskerne forsker på seg sjøl? Spør de om hvordan deres egen kunnskapsforståelse oppstår og begrunnes? Om det de gjør faktisk forbedrer livet til menneskene? Jeg tror det. Men det hindrer meg ikke i å slutte et allerede langt innlegg med en lite malice:
Samfunnsvitere er riddere på jakt etter både skjønnhet og udyr. De store kullene fra 70-tallet roterer mellom statlig utdanning, halvstatlige institutter og fagbevegelsens høyre (FAFO) og venstre (DeFacto) benkerad. Dette er deres delte historie. Men hvor skal de nye store kullene fra årtusenskiftet ta veien?
Selv er jeg sosiolog.
Mer andvent forskning i fremtiden
Ser for meg at mer av forskningen kan komme flere enn forskeren selv til gode. Hundrevis av verk støver ned i magasiner....
For å kunne oppnå et slikt mål må det dannes et infrastruktur på de stedene profesjonene henter sine informanter fra ( skoler og andre institusjoner). For det andre må deler av forskningen kunne formidles i et språk som mennesker utenfor forskningsmiljøet forstår. For det tredje må det taes mer hensyn til overgangen mellom tekst og konkret hanling(operasjonalisering) over tid ( her blir behovet for en infrastruktur med kontaktpersoner viktig)
Kan lærere med masterstudier i ulike profesjonstudier være del av en mulig infrastruktur innad i institusjonene? Kan fremtidige doktorgrader foregå i institusjonene( desentralisering)? Jeg har ikke ett svar på dette, men lufter på kreativ måte spørsmålene og mulighetene.
Du HADDE flere fraser!
bra ! På en kreativ måte!!!
Til Hanne
Kan tolke utsagent på to måter:
1. Du tillatter deg å være i en subjekt posisjon og gi meg ros/la være å gi meg ros om du ønsker.
2. Du mener det er bra at jeg skriver og at det er bra jeg har flere fraser
3. At det er bra at der er kreativt vet jeg ikke hvordan jeg skal tolke...
Hvorfor gidder jeg å skrive disse frasene da? Fordi presisering kan ha noe for seg da det er vasnkelig å forstå intenjonen i det du skriver. På en annen side kan dette være en konsekvens av vår tid med korte meldinger( sms språk) Mer om konsekvensene av dette håper jeg forskere ved HIO kan finne mer ut av.
Uansett hva som måtte menes med dien fraser Hanne, enten det er på godt elelr på vondt synes jeg det er mer interessant om du forholder deg til selvet artikkelen, argumenter( både mine og teksten sine) På forhånd tusen takk.
Det er ingenting som heter anvendt forskning
Jeg er i stor grad enig med Helge. Hele diskusjonen er litt suspekt. Hvorfor er "elitisme" en dårlig egenskap? Skal man ikke prøve å være så gode som mulig? Vil noen gå inn for å være annenrangs? (Jeg var veldig glad da UK fjernet den kunstige forskjellen mellom polytechnic og universitet - det er apartheid tenkning).
Jeg mistenker at det dreier seg om en klønet formulering for å ikke tråkke UiO på tærne, men det er dårlig strategi å spille dum eller antiintellektuell. Selv synes jeg at det er en fornærmelse å si at jeg ikke får lov til å være en del av eliten -- at jeg skal være vanlig "folkelig".
Det finnes ikke anvendt og grunnforskning. Det er bare forskning. Det er tiden etter oppdagelser som avgjør hvorvidt er anvendbare eller ikke. Ofte tar det lang tid. Profesjonsforskning - forskning om hva en profesjon er? Det kan ikke være noe som alle på høgskolen skal drive med. Det er også innholdsløst å hevde at forskning skal være relatert til yrker. Forskning kan skape nye yrker. Forskning er et yrke. Det er yrker innenfor det meste. Det skal alle disse rollene for å få et samfunn til å gå rundt.
Hvis en vil ha strategisk fokus på et område som berører ykrer så forsøker man å stimulere til interesse innenfor det. Forskning dreir seg om å tenke sidelengs -- å komme seg rundt problemer, ikke ved å se kun i en retning -- bestemt av noen med en agenda.
Lærere berikes av å forske, forskning berikes av undervisning, men fordi de oppfylle ulike behov i de ansatte, ikke fordi de nødvendigvis er faglig beslektet. Happy campers.
Samtidig
1.Det kan drives god forskning selv om forskningen ikke er elitistisk
2. At noe er bra beror ikke nødvendigvis på at det er en elite som står bak
3. Hvis forskningen har som mål endringer i praksis innenfor en bestemt felt, la oss si sykehus, skole o.l forstår jeg dette som anvendt forskning. Artikkelen mener at det er dette HIO vil fortsette å gjøre og bli enda bedre på.
4. At mål søkes oppnåes ved å etterstrebe bestemte idealer fra sentralt hold betyr ikke automatisk at resulatatet er negativt.
Ja, forskning
Godt poeng at det ikke står eliter bak. Eliter er skummelt, kan føre til kvalitet.
Et par svar
"At mål søkes oppnåes ved å etterstrebe bestemte idealer fra sentralt hold betyr ikke automatisk at resulatatet er negativt."
Da kaller jeg det fusk, ikke forskning. Du kan ikke bestemme hva du skal finne ut -- det fungerer ikke slik. Men du mente kanskje at sentrale ledere skal bestemme hva forskere skal være interessert i. Det kaller jeg urealistisk. Forskere er (av natur) ikke god hunder som vil hoppe gjennom ringer for sin master ;-) Vi går etter utfordringer ikke oppdrag.
"elite er skummelt"
Det er en fordom som innbiller seg at eliten er på et eller annet vis usympatisk. Kanskje eliten er det som redder planeten, som ga deg datamaskinen og TV, mobiltelefonen...litt uhøflig å snakke stygt om dem.
Fusk?
Har man ikke på forhånd etiske regler å følge og mennesker blir skadelidende ser jeg betenkelighter ved å hevde at alt går, at alt er lov innenfor forskning.
Jeg mener absolutt ikke at resultater skal være gitt på forhånd, men visse steg sikrer en viss grad av overenstemmelse ved det felleskapet forskere er en del av, for eksempel å henvise til kilder, ikke formidle andres resultat som eget osv.
Når det gjelder takkenmlighet overfor hvem som opfant telefonen, o.l er det slik jeg ser det viktig å være bevisst de prosessene som førte til nye oppdagelser: I denne prosessen er det folk fra hele verden, ikke minst afrikanere ( for mer info om dette kontakt: African Youth) Samtidig er det å vite hvem som oppfant hva viktig å vite hvem som har videreutviklet det, der er det igjen mennesker fra hele verden.
Når det gjelder hva som skal bestemmes fra sentralt hold forstår jeg det slik at artikkelen åpner opp for drøftelse om spørsmålet?
Takk
Du har rett, Jacqueline - det må være etiske regler, men de kommer fra allmennheten ikke fra sentral styring.
Dette er jo en inkarnasjon av det klassiske argumentet om autoritær styring. Noen mener at det er umulig for et samfunn å fungere uten en sentral styring. (Husk Monty Python: "No, no, you must think for yourselves!" .. "Yes, yes! We must think for ourselves!") Andre mener at de klarer seg helt fint uten. De fleste samfunn organiserer seg hierarkisk fordi folk flest liker å bli fortalt hva som er rett og galt gjennom lover og enkle regler så de slipper å tenke så mye selv fra gang til gang. Personlig mener jeg at regler bør aldri være en unnskyldning for å ikke tenke. Noen få presser verden frem ved å utfordre hva som tas for gitt av andre. Det kan være en fin linje mellom (etiske) retningslinjer og unødvendig kontroll. Disse er spørsmål som samfunn i sin helhet er nødt til å avgjøre -- ikke bare ledere eller forskere alene.
Når du nevner Afrika så var det i vest Afrika at et av de få ikke-hierarkiske sivilasjoner levde i sin tid, rundt Niger husker jeg rett. Ingen sentral styring i de hele tatt. Det er flere måter å drepe en katt på (som det heter).
Du bør ikke ha så mye tiltro til styring -- det er spenningen som drar oss frem of tilbake mellom ulike ideer som søker frem til nye løsninger, aldri satsinger eller fokusområder. Det er min erfaring som forsker. (I HIO sammenheng er "ledelse" og "styring" ofte forvekslet - der finnes det en semantisk forskjell som du kan fundere på.)
Hyggelig å diskutere med deg.
Enig i mye av det du skriver
Hei Mark. Hyggelig å diskutere med deg også. Jeg er enig i mye av det du skriver. Jeg har fundert på begrepene styring og ledelse og ser den semantiske distinksjonen. Samtidig undrer jeg meg om man i det hele tatt skal anse styring og ledelse som gjendidig utelukkende, En ledelse har styringsoppgaver for eksempel. Spørsmålet blir da (?) Hva slags ledelse OG styring er den beste i en forskningsorientert organisasjon? Satser på at HIO ledelse, forskere og andre kan ta opp dette spørsmålet.
Interessant det eksempelet du trekker fra Vest Afrika. Jeg lurer på følgende: ble godene delt demokratisk uavhengig av status?
Alt godt
Jacqueline
* Egalite *
Du kan lese selv om sivilsasjonen som ble oppdaget ved Jenne-jeno i Niger deltaen (modern navn Jenne). Der var det ingen arkaologiske tegn til hierarkisk oppbygging i sammfunnet - et svært egalitarisk samfunn som Frankrike kan bare drømme om.
Og det blir interessant å se hva HIO gjør ut av sine ambisjoner for "profesjoner" og FoU -- med de ordene de velger å bruke - men les interssante poeng fra Ragnar Audunson i morgenbladet osv.
Nå ruller vi vel over HIO-nytt horisonten.
M
ok
ok. Takk for begge henvisinger. Jeg skal lese dem.
Nå har jeg kanskje en viktig henvisning hvis jeg skulle komme over en lærer som på eurosentrisk vis underviser bare om Den franske revolusjonen i klasser der barn har foreldre fra ulike verdensdeler. Nevner jeg et afrikansk eksempel i tillegg blir det mer interkulturelt og likeverdig.
Fortsett med din kritiske røst. Interessant å diskutere med deg.
Alt godt
Jacqueline