Kvalifisering ut i felten
Mangler opplæringsprogram
Bør ansvaret for praksisopplæringen overføres til yrkesfeltet?, spurte professor Lars Inge Terum under sitt innlegg på Utdanningsforbundets lærerutdanningskonferanse i januar.
[Foto: Erik Stewart]
Yrkesfeltet må ta et klarere institusjonelt ansvar for kvalifiseringen av lærere og førskolelærere – både for praksisopplæringen og for den senere viderekvalifiseringen i yrkesfeltet, var Terums budskap i sitt innlegg på konferansen. Han refererte til StudData materiale fra 2003 som bl.a. viser at nyutdannede allmennlærere er den gruppen som i minst grad blir møtt med egne opplæringsprogram og veiledning når de entrer yrkeslivet.
Mange nyutdannede opplever et ”praksissjokk” i sitt møte med yrkesfeltet. Her må yrkesfeltet ta ansvar, mente Terum.
- Det har vært mye snakk om praksissjokket, og da knyttet til kritikk og mangler ved utdanningen. Kanskje praksissjokket også kan forstås i lys av den måte yrkesfeltet tar imot de nyutdannede på?, spurte Terum i sitt innlegg på konferansen.
Terum understreket at dataene refererer til situasjonen i 2003. Nye programmer rettet mot nyutdannede lærere kan ha endret på dette.
- Om ikke lenge vil StudData fra 2006 avklare i hvilken grad så er tilfellet, sa Terum.
Etter- og videreutdanning står sentralt i den kontinuerlige kvalifiseringen av lærere og førskolelærere i yrkeslivet. Terum oppfordret skoleierne til å ta større ansvar for kompetanseutviklingen.
- I dag er kvalifisering i for stor grad den enkeltes ansvar. Det holder ikke bare å stimulere den enkelte til å ta etter- og videreutdanning. Barnehage og grunnskole må i større grad gjøres til lærende organisasjoner – også for de ansatte. Lærere og førskolelærere er den viktigste ressursen i barnehage og grunnskole. Det har skoleeiere i for liten grad erkjent i praksis. Kvalifisering er også et institusjonelt ansvar, sa Terum.
Forståelsen av kunnskap
Terum etterlyste videre mer forskning av lærerarbeidet, og hva som er kritiske betingelser for å mestre denne type arbeid. Flere studier kan tyde på at lærerarbeid særlig knyttes til emosjonell støtte og relasjonskompetanse, mens fagkunnskap og metodiske ferdigheter blir tillagt mindre vekt.
- Er dette et spørsmål om enten/eller, der det ene må gå på bekostning av det andre? Hvordan kan det da ha seg at sykepleiere vektlegger både fagkunnskap og relasjonskompetanse i utdanningen?, spurte Terum retorisk.
Han undrer seg over hvorfor fagkunnskap oppfattes som mindre viktig i lærerarbeid enn i sykepleie.
- Det må undersøkes nærmere hvorfor studentene etter flere år på allmennlærerutdanningen i mindre grad mener at fagkunnskap er viktig i lærerarbeidet, enn da de startet utdanningen. Dette kan ikke bare handle om studentenes holdning til yrket, det må også knyttes til de krav til fagkunnskap som utdanningen stiller, avsluttet Terum.
[Cathrine Magelssen]
Les mer:
- Yrkesfeltet må bli ein kvalifiseringsarena (Utdanningsforbundet.no)