Hjem / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2007 / 03 / Migrasjon med ringvirkninger på Sri Lanka

Migrasjon med ringvirkninger på Sri Lanka

Migrasjon har ført til endret arbeidsfordeling mellom singalesiske kvinner og menn, viser høgskolelektor Berit Helene Vandsemb (SEFIA) i sin doktoravhandling.

Det er en av konklusjonene i Vandsembs forskning på singalesere som har flyttet fra det sørvestlige til det sørøstlige Sri Lanka.

Hun disputerte på NTNU 23. mars med avhandlingen ”Making a place and (re)constructing a life. The role of gender in spontaneous frontier migration to Tanamalwila, Sri Lanka”.

Opprinnelig var Tanamalwila-området et skogsområde med lite folk, men på slutten av 70-tallet begynte folk å flytte inn for å drive svijordbruk. Vandsemb var i området for første gang i 1985.

– Det var under dette feltarbeidet, som jeg gjorde i forbindelse med mitt hovedfag, at jeg oppdaget at nesten alle var flyttet inn hit, forklarer hun.

– Jeg fikk mulighet til å komme tilbake i 1989 for å gjøre en studie av denne migrasjonsprosessen. Senere har jeg vært tilbake mange ganger og det siste feltarbeidet ble gjennomført i 2004.

De som flyttet til området var fattige bønder som opprinnelig kom fra det sørvestlige Sri Lanka.

Berit Helene Vandsemb foran kart

Høgskolelektor Berit Helene Vandsemb har forsket på migrasjon i det sørvestlige Sri Lanka. (Foto: Erik Stewart, øvrige bilder: Berit Helene Vandsemb)

– Der var det små landeiendommer i tradisjonelle landsbyer, som på grunn av arvefordeling var blitt så små at det var vanskelig med levedyktig landbruk, forteller Vandsemb. – I tillegg var det store familier, høy arbeidsledighet og lite arbeid utenom jordbruket.

De med utdanning dro til byene, mens de som flyttet østover var unge menn og unge familier uten utdanning. Mange av dem ønsket å drive med jordbruk. Utfordringen var imidlertid at det tørre klimaet i Tanamalwila-området er annerledes enn det fuktige området migrantene kom fra. Fra å drive med risdyrking måtte migrantene begynne å dyrke vekster som bønner, erter, mais hirse, sesamfrø og chili.

Skog

Migrantene brente ned skogen og dyrket i aska. De bygde vakthytte i et tre for å vokte åkeren mot ville elefanter. Bildet er fra 1985.

Gardsbruk

Gardsbruk i 1990. Spredt bosetting.

Chena

Mann og kone deler arbeidet i svijordbruket. Bildet er fra 1991.

Nytt hus

Det gamle huset fra 1990 til venstre er utvidet med et nytt påbygg i 2004.

Fra jungel til jordbruk

Opprinnelig var Tanamalwila-området jungel og grunnen tilhørte staten.

– Det de første migrantene gjorde, var å bosette seg i jungelen og håpe på at de fikk bli der, sier Vandsemb.

De kom dit som jordokkupanter, og noen har flyttet en del rundt før de ble bofaste.
Migrantene som ble gikk etter hvert fra å være jordokkupanter til å få leieavtaler med staten. Imidlertid måtte de bevise at de var fastboende. Rundt 1990 startet Sri Lanka en regulering av eiendomsforholdene i området som resulterte i at jorden ble delt ut gratis til de som bodde der.

– Men staten hadde klausuler som innebar at migrantene ikke hadde rett til å selge eiendommene, noe som førte til en del misnøye.

Disse nybyggerne ser på sin migrasjon som et bidrag til utviklingen av et avsideliggende område og kvinnene har spilt en avgjørende rolle for deres etablering i det nye området.

community hall
Skole

I 2004 var bosettingen blitt en mer etablert landsby med et lite sentrum med forsamlingshus, skole, helseklinikk og tempel.

Spontan flytting

Migrasjonen til Tanamalwila var en spontan flytting som ikke ble oppmuntret eller støttet av myndighetene. Likevel økte migrasjonen.

– Migrasjonen økte ved at folk kjente noen som allerede var der. Slike sosiale nettverk har betydd mye. Men i dag er det få som flytter til området fordi det ikke lenger er ledig jord.

Det var blant annet svijordbruket som førte til en mer lik arbeidsfordeling mellom kjønnene.

– Familiene var gjerne unge kjernefamilier som var nødt til å dele arbeidsoppgavene mer. Kvinnene hadde fortsatt ansvar for husarbeid, men de ble aktive i arbeidet med jordbruket og har dermed fått en mye større arbeidsbyrde enn de hadde tidligere. Men noen menn har også fått flere arbeidsoppgaver i husholdningen, sier hun.

– Den endrede kjønnsmessige arbeidsdelingen ser ut til å ha ryddet vei for nye kjønnsrelasjoner og ”livelihood”-strategier hvor kvinner er mer aktive i beslutningstakingen om hvordan de skal oppfylle sine egne og husholdets behov, legger Vandsemb til.

Det som også preget samfunnet var at de kom fra forskjellige steder. I starten hadde ikke migrantene så mye kontakt med hverandre, særlig kvinnene ble isolerte. Bosettingen var spredt og naboene var langt unna.

I dag er det mer etablerte landsbyer i området som blant annet har ført til at migrantene har begynt å gifte seg med hverandre i landsbyen.

– Noen har fremdeles et sosialt nettverk der de har flyttet fra, i tillegg til stedet de har flyttet til. Men andre familier har lite nettverk også i den nye landsbyen, særlig de fattigste, sier hun.

De som har lyktes best er de som har klart å skaffe seg kreditt som har gjort at de har kunnet starte med alternative næringsveier til jordbruk. De som har klart seg dårligst er de som bare kan jobbe i jordbruket.

Gutter i døråpning

Bilde fra 1990.

– Det ser også ut til at de mest vellykkede migrantene er de som har en mer jevn kjønnsmessig arbeidsfordeling, forteller Vandsemb.

Politisk konflikt

En annen ting hun nevner er en politisk konflikt som førte til en rekke politiske drap i området da JVP gjorde opprør mot regjeringen i 1989. JVP er i dag et politisk parti som har ganske stor oppslutning blant disse migrantene. Andre liker ikke JVP og støtter moderate regjeringspartier. Dette har ført til sterkere politiske skillelinjer i de nye landsbyene etter hvert som migrantene har knyttet tettere kontakt med hverandre.

En annet politisk tema er at myndighetene siden 1950-tallet hatt en politikk for å kolonialisere den tørre sonen i det østlige Sri Lanka med tanke på en motvekt mot de tamilske områdene lenger øst. Bureisningen med singalesiske bønder medfører at området blir lettere å kontrollere enn hvis det fortsatt hadde vært et skogsområde.

– Selv om brenning av skog er ulovlig, gjorde myndighetene derfor bare halvhjertede forsøk på å stoppe det, forklarer Vandsemb. – Den spontane migrasjonen til Tanamalwila-området kan derfor sies å være i myndighetens interesse.

Ingen andre studier i området

Vandsemb håper at blant annet lokale myndigheter vil kunne dra nytte av forskningen. Dessuten har NORAD jobbet i området. De har blant annet finansiert en helseklinikk og gjort det mulig for folk å bygge hus ved hjelp av lån.

– Det er ikke gjort noen studier tidligere i dette området. I det hele tatt finnes det få studier av den spontane migrasjonen i Sri Lanka. Det var derfor spennende å dokumentere noe som ikke var blitt gjort før. Dette er en type migrasjon som har forekommet over hele verden, men mulighetene for denne type migrasjon blir stadig mindre, avslutter Berit Helene Vandsemb.

[Erik Stewart]

Leserkommentarer til artikkelen

Kunnskap i det å mestre flytting

Dette var intressant å lese. Denne type kunnskap kan brukes i andre områder på Moder Jord. For at en prosess av flytting fra et fysisk område til et helt nytt område skal lykkes, så er det avhengig av familiedannelse, samarbeid mellom mann og kvinne og med sosiale nettverk.

Med klimaendringer globalt vil grupper av mennesker måtte søke til nye områder for å skape seg nytt livsgrunnlag. I Norden flytter i dag mange unge til byene. Landsbygdene blir stående igjen med den eldre generasjon. Dersom Norden i større grad skal bidra i framtidig økologisk matproduksjon til egen befolkning vil lignende prosesser også være aktuelt i Skandinavia som kontinent.

Lyktte til videre i ditt arbeid.

Kari Skrautvol,
Førstelektor, avd. SU


Si din mening!