Profesjonsutvikling i møte med flerkulturelle barndommer
Ann Merete Otterstad leder ARENA-nettverket.
– Det er svært viktig at folk fra ulike utdanninger og profesjoner møtes for å dele erfaringer og kunnskap om barn og familier i et flerkulturelt samfunn, forteller Ann Merete Otterstad.
Otterstad er ansvarlig leder for ARENA, et nettverk med basis i førskolelærerutdanningen ved HiO. Med ønske om å utvide nettverket inviterte ARENA fredag til konferanse. Flerkulturelle perspektiver og utfordringer innen sykepleie, sosionom - og førskolelærerutdannnig ble presentert ved Jonas Debesay, Aslaug A. Becher, Karin Fajersson og Marianne Rugkåsa. Ved å synliggjøre innhold om flerkulturelt arbeid innenfor de ulike profesjonsutdannningene på HiO, åpnes det opp for diskusjoner slik at muligheter for å utvikle dette arbeidet på tvers nå er i gang.
– Vi er overbevist om at vi trenger et møtested der mangfoldige perspektiver fra mange utdanninger og profesjoner diskuteres for å videreutvikle profesjonsutdanningene på dette området. Vi skal diskutere hva flerkulturelle barndommer innebærer, og hvordan vår forståelse av dette kan påvirke utdanningene. Det er samtidig viktig for oss å vite hva praksisfeltene er opptatt av, og hvilke utfordringer de står overfor. Sammen skal vi arbeide videre med å utvikle kunnskap om barn, forteller Otterstad.
 Åse Marie Osmundsen, Stipendiat ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ,UiO, holdt foredrag om barndom i senmoderniteten. |
 Fagfolk ved HiO delte erfaringer med representanter fra andre høgskoler og ulike praksisfelt under konferansen. |
Dekoloniserende perspektiver
Otterstad tok i sitt innlegg utgangspunkt i hva som står på spill når det etniske adresseres og utheves. Hun har sett nærmere på hvordan det etniske blir omtalt, framstilt, iscenesatt, representert eller konstruert ut fra profesjonelle yrkeserfaringer og forskning.
Marianne Rugkåsa, stipendiat ved SAM, snakket om sosialarbeideres kunnskapssyn og behov knyttet til etnisitet og barnevern.
– Dekolonialisering som muligheter handler om å nå målsettingen om et mer likeverdig og inkluderende samfunn for alle. Jeg er opptatt av hvordan betingelser som makt, etiske perspektiver, variasjoner, ambivalens, dilemmaer og konflikter kan tilføre og begrense de flerkulturelle kunnskapsfeltene både innenfor utdanningene og i yrkesfeltene, sier Otterstad.
Viktige såkornmidler
For ARENA- prosjektet har såkornmidlene vært av stor betydning både for FoU- arbeid, nettverksbygging, seminarvirksomhet og for å skape møteplasser. Konferansen ble finansiert gjennom KLOK-midler. Målet er å sette flerkultur og mangfold på dagsorden i de barnefaglige profesjonene.
Tidkrevende nettverksbygging
Otterstad forteller at det tar tid å bygge nettverk på tvers av avdeling og utdanning.
– Vi som jobber innenfor det barnefaglige og flerkulturelle feltet ser verdien og nytten av å inngå i et faglig og forskningsmessig samarbeid med kollegaer utover egen avdeling. I første fase har vi vært opptatt av å initiere FoU på det flerkulturelle feltet på tvers av utdanningene. Vi har samlet studenter, lærere og fagpersoner på tvers av profesjonene med en målsetning om å sikte inn mot en felles forskningsplattform. Vår erfaring er at det tar tid å overskride enkeltpersoners og faglige utdanningsmiljøers faglige ståsted, sier Otterstad.
Klar storbyprofil
ARENA vil i framtiden fokusere spesielt på flerkulturelle utfordringer i storbyen, ut fra et barnehagefaglig og profesjonsorientert utgangspunkt.
[Wenche Bakkebråten Rasen - foto: Veronica Jardine)
Les mer
Leserkommentarer til artikkelen
Et interessant og inspirerende konferanse
Komfernse var veldig interessant og dermed faglig inspirerende.
Det var mulig å komme med spørsmål etter foredragene, slev om jeg også benyttet mulighten til å også gi noen konstruktive kommentarer til ettertanke og refleksjon hos meg selv og de andre deltakerne.
Når det gjelder tanken om at Arena skal fokusere på det flerkulturelle i storbyen, vil jeg gjerne be om at det revurderes med tanke på at hvert individ i Norge er flerkulturelt ( dvs påvirket av mange kulturer. Bare tenk på den tyske, danske, svenske, pakistanske, indiske, latin-amerikanske, amerikanske påvirkningen vi har om vi starter med å analysere våre sko, tekstiler, matvarer, filmer, tv-programmet, norsk språk osv). En bviisthet om dette betyr at flerkulturelle temaer er aktuelle for hele landet, også i mindre støk og kanskje spesielt i mindre strøk nettopp fordi man lettere tror at man ikke er flerkulturell og at det flerkulturelle er noe som finnes i såkalte getthoer i Oslo. Følger man en slik logikk kan man reflektere også om hva det vil si å selv bo i en gettho med bare hvite mennesker. Å åpne opp for flere kriterier enn hudfarge vil selvfølgelig kunne åpne opp for at det ikke er så homogent likevel. Refleksjoner som dukker opp vil være nyttige overalt i vår samtid og bør være en sentral del av vår dannelse ( jf. artikler som tar opp dannelse, men ikke nevner det flerkulturelle i mennesket generelt)