Hvorfor skal noen ha ubehandlet smerte?
– Det er viktig at jeg nå bruker funnene mine i undervisningen, sier Lis Ribu.
Tilfeldighetene førte Ribu fram til hennes doktorgrad som ble avlagt ved Universitetet i Bergen. Tilfeldig fordi hun trodde hun skulle jobbe med flerkulturelle problemstillinger da hun ble tilsatt ved Avdeling for sykepleierutdanning i 1996, men fikk sårundervisningen i stedet.
– Da jeg begynte å sjekke, var det skrevet og gjort veldig lite rundt tematikken sår og livskvalitet, begynner Lis Ribu. – Sammen med Ruth Haram og som også jobber ved sykepleierutdanningen, gikk jeg i gang med å kartlegge sykepleiernes kompetanse om emnet og pasientenes livskvalitet i Oslo kommune. Dette viste at det var liten kunnskap om emnet og mye smerte blant pasientene. For oss resulterte undersøkelsen blant annet i åtte artikler, og Haram ble førstelektor på arbeidet.
Selv gikk Ribu videre med diabetessårene. Pasienter med diabetes har vanskeligere for å bli kvitt sår på føttene. Samtidig har mange redusert følsomhet i føttene. Opptil 15 prosent av alle personer med diabetes vil utvikle diabetiske fotsår i løpet av livet. Av de som var med i Ribu sin undersøkelse, hadde bare 37 prosent sår som var helet etter ett år. 15 prosent hadde amputert tær, legger eller lår, 6 prosent var døde og 35 prosent hadde fortsatt sår.
– De som fremdeles hadde sår, hadde dårligere livskvalitet enn andre grupper de kan sammenliknes med, sier Ribu. – Selv om de har redusert følsomhet i føttene, rapporterer de likevel mye smerte som går utover den helsemessige livskvaliteten. Mange forventer smerte ved sår, men det skal ikke gjøre så vondt. Hadde de fått bedre smertelindring, kunne dette også ha bidratt til en bedre sårheling.
Fortvilet over situasjonen
I sin forskning har Ribu sett på helserelatert livskvalitet, og diabetespasientene som er med i studien, har vært behandlet ved poliklinikker. De har fylt ut livskvalitetsskjema i tillegg til vanlige kliniske undersøkelser. Av 127 personer over 25 år som ble inkludert ved baseline, har 99 personer deltatt gjennom hele studien. Pasientene hadde type 1- eller type 2 - diabetes, og hadde hatt diabetes i gjennomsnittlig 19 år.
– I min undersøkelse var det en høy svarprosent, og pasientene ga uttrykk for at det var godt at noen tok sårene og smerten på alvor. Mange var fortvilet over situasjonen. Mens bare 15 prosent fikk smertelindrende, var det 75 prosent som rapporterte at de hadde smerter og som de relaterte direkte til såret.
Ribu vil nå forske videre på sårpasienter, men også undervise i sår og diabetes i bachelorstudiet. Som nyslått førsteamanuensis vil hun i tillegg bli knyttet til masterstudiet.
– Det er viktig at jeg nå bruker funnene mine i undervisningen, sier Ribu. – Vi som tar doktorgrad har ansvar for at kompetansen vi har fått, blir ført videre til studentene og fagfeltet. Dette er en svært praktisk doktorgrad, som kan brukes rett inn i utdanningen.
Sykepleiernes hverdag
Mange synes sår og sårbehandling er et lite attraktivt arbeid. Mange grøsser med tanken. – Men det å behandle sår er virkeligheten for svært mange sykepleiere. Jeg mener at det i sykepleierforskningen er viktig å se på hva sykepleierne jobber med til daglig og hvordan deres hverdag kan bli bedre. Sykepleie er et praktisk yrke.
Både sykepleiere ute i klinikk og to masterstudenter går nå videre med sårarbeid og sårforskning, og studentene ved HiO får svært oppdatert undervisning om sår og livskvalitet.
– Det at bare 37 prosent av sårene har helet etter ett år og at dårlig helserelatert livskvalitet har sammenheng med dårlig sårprognose, understreker at det er behov for mer forskning på dette området, avslutter Lis Ribu, som for øvrig er kusinen til høgskolelektor Kirsten Ribu på Avdeling for ingeniørutdanning, dersom det du har lurt på slektsforholdet.
[Kari Aamli]
Les mer
Leserkommentarer til artikkelen
Gratulerer Lis!
Kjære kusine - jeg er imponert over deg - danseren ble doktor!
Mange gratulasjoner og blomster fra Kirsten