Master mellom hvitt og grønt
Kristin Berke og Martha Fodnes synes det nye masterstudiet er lærerikt. (Foto: Erik Stewart)
Det nye masterstudiet er et faglig møte mellom de hvite og de grønne fagene. Det finnes masterstudier i folkehelsevitenskap i Norge fra før, HiO-UMB-masterstudiet skiller seg imidlertid fra disse ved å legge vekt på ”de grønne elementene”. Studiet har 12 heltids- og 19 deltidsstudenter.
– Vi lærer om grunnleggende folkehelse, for eksempel ernæring og alkoholforbruk, altså på et samfunnsnivå, forklarer masterstudentene Martha Fodnes og Kristin Berke.
– Vi ser for eksempel på dagsaktuelle ting som dukker opp i mediene, for deretter å se på statistikk og drøfte tiltak som er blitt gjort. Jeg synes det er kjempespennende, sier Martha.
– Hvorfor begynte dere på masterstudiet?
– Selv kommer jeg fra sykepleierutdanningen, jeg ble ferdig i vår, forklarer Martha. – Jeg hadde lyst til å gjøre noe mer, og jeg syntes dette nye studiet hørtes interessant ut. Og jeg er veldig fornøyd til nå. Vi er bare 12 studenter på heltidsstudiet, noe som betyr at det er muligheter for å diskutere mye.
– Jeg har også sykepleierbakgrunn, men jeg har også gått på husdyrfag på UMB, sier Kristin. – Det var særlig grønn omsorg som interesserte meg ved det nye masterstudiet, ettersom det er et tilbud som ikke har eksistert tidligere.
– Studiet er voldsomt lærerikt og har flinke lærere som er veldig engasjerte og motiverte, sier de to. – Det er noe som smitter.
– Det er spennende å være med på det første kullet, legger Martha til.
– Hva slags jobbplaner har dere for etter masterstudiet?
– Jeg kunne tenke meg å jobbe med grønn omsorg, avslører Kristin. – Jeg er fremdeles litt usikker, svarer Martha.
På tvers
Stidieleder Mona Dahl er koordinator for masterstudiet.
– Åpningen av studiet i høst kom i stand etter rekordrask arbeid på tvers av fag, avdelinger og institusjoner, forteller studieleder og koordinator for masterstudiet Mona Dahl ved Avdeling for helsefag.
– Det nye masterstudiet er et faglig møte mellom de hvite og de grønne fagene i et folkehelseperspektiv, noe som er meget tidsriktig. Flere utdanninger, flere institutter og flere avdelinger ved begge utdanningsinstitusjonene har vært – og er – involvert.
I dag er studiet en samarbeidsmaster, men Dahl sier at det jobbes videre med å få det til å bli en felles master.
– Folkehelse er også et satsingsområde i forskningsprogrammet HOV, og vi i arbeidsgruppen og FOU-koordinatorer jobber nå tett på professor Espen Dahl ved HOV for å bygge opp forskning innen dette området og mot UMB.
Ny modul ved HF
– I år er det også startet opp en internasjonal folkehelsemodul ved Avdeling for helsefag, sier Mona Dahl. – Modulen International Public Health er en av fellesmodulene i avdeling helsefag. Samlet utfyller denne folkehelsesatsningen på både bachelor- og masternivå.
– En "bivirkning" av dette arbeidet har også vært en modul i vitenskapsteori og metode som leveres av HiO-miljøet, legger hun til. – Modulen er blitt en fellesmodul for flere masterprogram ved høgskolen, legger Dahl til og nevner masterstudiene i biomedisin og folkehelse, og på sikt kanskje også rehabilitering og psykisk helse. Ansvaret for modulen er forankret i både avdelingene HF, LU og SU og kjøres av henholdsvis professor Per Solvang, førstelektor Knut Løndal og professor Per Nerdrum.
Masterstudiets arbeidsgruppe ved HiO har bestått av Knut Løndal (LU), Hilde Eide (SU), Jorid Grimeland (HF) og Mona Dahl med koordinatoransvar ved HiO. Grete Patil ved UMB har vært leder for utvikling og iverksetting av masterstudiet og har hatt med seg en arbeidsgruppe fra UMB.
[Erik Stewart]